Bokstavelig talt skremte denne tanken meg såpass at jeg fikk fullstendig panikk! Tanken om å kunne leve ett rusfritt liv og fullverdig liv var en fjern tanke jeg aldri vurderte, og jeg husker hvor sint jeg ble på både ruskuratorer og folk ifra systemet når dem mente at alkoholen var ett problem! Jeg klarte ikke å fatte hvordan i alle dager disse menneskene kunne sitte å si noe slikt, for jeg hadde fullstendig kontroll når det kom til rusen. Jeg hadde tross alt kuttet sprøyta! Og der ligger poenget! 

Jeg ser noe som går igjen overalt når det kommer til diskusjoner og holdninger iblandt folket! Og hos meg selv følte jeg meg rusfri den gangen jeg kuttet narkotika, og begynte å drikke isteden, for min rus var ikke alkoholen, det var sprøyta og narkotika jeg slet med og måtte kutte. Jeg vurderte aldri at jeg var en rusmisbruker fordi jeg hadde klart å kuttet narkotika, alkoholen var jo lovlig vare og alle drakk jo normalt. Jeg kunne klare å kontrollere alkoholen, jeg ønsket å lære meg å drikke slik som alle andre såg ut å håndtere, lite visste jeg hvor dum og naiv og blind jeg var for min egen rus. Rusen gjør deg blind, og når du kutter ut narkotikaen, prøver hjernen å lure deg, samme som når du kutter alkoholen og starter med medisiner som beroligende, du bare forflytter rusen og innser ikke at det er like ille før det har gått helt over styr også med den nye rusen din.

Jeg har vært en mester på å lure meg selv! Og det er kort tid siden jeg klarte å innrømme for meg selv at jeg er en narkoman, det ligger litt lengre inne for meg enn å være alkoholiker, fordi jeg har mange alkoholikere rundt meg og kjenner det gamet, men veldig få virkelige narkomane. Det er så mye tabu rundt akkurat dette, og det har tatt meg enorm lang tid og innse at jeg rett og slett er en rusmisbruker, det betyr at all rus er rus for meg, og jeg er avhengig helt uavhengig av hvilken type rus det er snakk om. Jeg faller som en flue for alt som stimulerer hjernen min, og nå er min store oppgave og finne sunne rusmidler i form av naturen, trening, sosial omgang med andre mennesker og å vokse som menneske, ett rusfritt ett. 

Den mest skremmende tanken jeg kunne tenke før var denne tanken om å leve fullstendig rusfritt, hvordan i alle dager skulle jeg klare dette? Og den dagen Eysteinn kom inni livet mitt og introduserte meg for rusettervernet, og jeg sa ja til å bli leder for en selvhjelpsgruppe selv kjente jeg panikken i kroppen! Jeg skalv som ett aspelauv når jeg innsåg ansvaret jeg hadde sagt ja til, helt uten å tenke meg om. Jeg innsåg at jeg hadde gitt en lovnad om rusfrihet, og hvordan i huleste skulle jeg klare dette? Jeg hadde jo aldri klart dette før! Jeg må si jeg ikke var så høy i hatten når jeg oppdaget at jeg ubevisst hadde brent alle mine broer, og gjort det fysisk umulig for meg selv og gå tilbake til stimulansen jeg har vært avhengig av hele livet mitt, jeg måtte lære alt på nytt, og måtte innse at jeg måtte forandre hele meg for å bli møtt som jeg ønsket i denne nye verdenen..

Etterhvert som tiden gikk oppdaget jeg livsgnisten i meg, og rusen i disse småtingene som skjedde i hverdagen, jeg startet på lappen og endret mange ting rundt meg, jeg gjor ting som jeg aldri i mine villeste  fantasier hadde trodd jeg kunne klare, eller få lov til å gjøre. Plutselig ga disse tingene mer mening en rusen ga meg, og jeg oppdaget en fred i meg selv. Jeg ville tro at det rusfrie livet ville skape stor kaos og forvirring, og mange ganger har jeg opplevd ting som har satt meg helt ut, men i bunn og grunn finnes det en indre fred i alt jeg gjør, og jeg får roen på meg til å gjøre fantastiske ting også for andre mennesker. Denne rusfrie tilværelsen som skulle bli så ensom, og jeg ville sitte her aleine, har gitt meg så mange bekjentskaper og ekte vennskap jeg aldri hadde fått med livsstilen jeg hadde før. Plutselig oppdaget jeg tilliten til mennesker som aldri har hatt det for meg før, det ble viktig! Tilliten som jeg aldri har higet etter ble plutselig noe jeg ikke ønsket å miste, og jeg startet å oppleve ekte kjærlighet for menneskene rundt meg, ikke slik overfladisk som når du spør noen om hvordan dem har det, og egentlig ikke bryr deg, men genuint bli opptatt av andre. Plutselig fikk jeg tanker om at dette faktisk er mulig og gjennomføre, dette rusfrie livet som skremte dritten av meg før, har blitt det viktigste jeg noensinne har følt.

Den gangen klarte jeg ikke å forestille meg ett rusfritt liv, og nå klarer jeg ikke tanken på å gå tilbake, og det skal mye til for at jeg skal endre synet på akkurat dette. Jeg er bevisst på hvor kort veien kan bli tilbake, jeg kjenner farene før dem kommer, og gjør alt jeg kan hver eneste dag for å nyte denne tilværelsen, denne drømmen jeg alltid har hatt om ett normalt liv, men aldri trodd jeg ville oppleve. Å leve rusfritt er skummelt som bare det! Man klarer ikke å forestille seg livet uten rusen, men man får oppleve ting rusen aldri ville kunnet gi deg, og rusfriheten gir deg mot og styrke du aldri trodde du hadde i deg. Jeg anbefaler denne veien til alle, men ingen har sluttet å ruse seg på grunn av at noen andre har sagt dem må det, man må finne ønsket i seg selv, gjøre det for seg selv, og kjempe som faen for det man tror på! In the end er det hele verdt det <3 jeg lover.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share