Jeg har en munn bare en mor kan være glad i, og munnen min bærer preg av både tannlegeskrekken som holdt meg unna tannlegen i ett tiår og amfetaminen som jeg peisa i meg uten å tenke konsekvenser. Jeg gikk faktisk med konstant tannverk i ett år før jeg måtte på hastetime hos en tannlege som ikke såg annen utvei en å trekke 4 jeksler på en gang, fordi tilstanden var så ille.
Munnen min bærer fortsatt preg av narkotikabruken min, og jeg har gått til tannlegen i 12år nå for å fikse gammel skade, og har fortsatt to rotfyllinger til før jeg er ferdig med dette eviglange prosjektet. Først nå ser jeg enden i tunellen, først og fremst fordi jeg ikke vender meg og snur når jeg kommer til den siste døren inn til tannlegen, og klarer å følge opp timene jeg har uten å måtte ta masse beroligende før jeg klarer å sette meg i stolen.
Dette skal tannlegen min ha en stor del av æren for, og hun har faktisk klart å fjerne denne angsten jeg hadde for tannleger, hun vet når hun skal slutte og når jeg virkelig mener alvor med hylene mine, hun forstår at tannsteinmaskinen hennes aldri skal inni min munn og at alt skal gjøres manuelt! Hun forstår også situasjoner som i dag, der jeg verker i ryggen at hun prioriterer andre ting en rotfylling som tar 2 timer.
Å bli møtt med forståelse for skrekken og å bli respektert i stolen er viktige ting når tannlegeskrekken skal bort, for tennene blir ikke bedre av å unngå disse timene, og in the end så går det faktisk bare utover meg selv, og tannpinen går faktisk ikke over uten en time der, det har jeg prøvd i såå mange år og få meg selv til å tro motsatt. 
Jeg kan herved kunngjøre at min tannlegeskrekk faktisk er over, jeg har blitt voksen og flykter ikke lenger ifra det som gir meg angst, jeg trosser angsten hver gang jeg føler den, og lar den ikke gro seg stor og jeg forer ikke min egen angst ved å unngå farene som er der ute. Jeg tenker at når jeg bruker denne tøffe kjærligheten mot meg selv, så gagner det meg best i lengden, og livet er for kort til å gå rundt og være redd for ting som i hovedsak ikke er farlige. Og selvom jeg har en hovedtanke om at tannleger liker å pine andre mennesker, så er min tannlege ganske så ok! 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
