Etter 12 og en halv time reise for 2 og en halv times samvær verker hele kroppen ifra tærne og oppi topplokket! vi har vært vitne til 3 biler utfor veien og de jævligste og glatteste veiene jeg noengang har sett! det er ett under at vi har komt oss hjem og godt er det for nå er jeg totalt utslitt. Jeg kan si med sikkerhet at neste gang tar vi båten uansett hva! en slik reise som dette tas ikke igjen og jeg har lært min lekse.
Hadde barna blitt flyttet verden rundt så hadde jeg reist etter anytime, så det hele er bare verdt alt så lenge jeg får sett dem og tilbringt litt tid sammen med dem. Jeg er inponert over min kjære som har smeltet inni gjengen på naturlig vis og han inponerer stadig! nå blir det sannelig godt og bare legge seg under dyna og la verden passere forbi for nå orker jeg rett og slett ikke mer. Disse dagene tar virkelig på og nå føles det faktisk ut som hendene mine holder på og falle rett av!
Denne kjelleren har jeg vært i så mange før og jeg vet at i morgen føles alt så mye bedre og at disse møtene med barna bare er oppbyggende for tilfriskningen videre! jeg har vært igjennom denne ettertiden etter samvær så mange ganger at jeg vet akkurat hva som skjer hver eneste gang og i kveld syns jeg bare synd på meg selv 😉 Jeg blogger heller mere når formen er bedre! takk for støtten folkens og takk for alle delinger! masse kjærlighet sendes!
Samværet med barna bestod av en lang gåtur sammen og grilling på åpent bål i ei koselig turhytte i nydelige omgivelser ❤️
Alltid før har jeg reist hjem med en tanke om å forandre hele livet mitt og kutte rusen og nå tenker jeg bare på at jeg skal tilbake til det trygge og normale livet mitt hjemme. Jeg har for første gang på så mange år noe og dra tilbake til og det føles godt.
Tiden sammen med dem går alltid altfor fort! Men det er gøy og finne på slike ting sammen med dem på tross av bitkulden som er ute ❤️ Jeg ser allerede frem til neste gang ❤️ Heldigvis har jeg Sebben med meg ellers hadde jeg satt meg ned og latt tårene renne som alltid. Blir en lang reise hjemover med såpeglatte veier men det hele er bare verdt det!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
Det var en gang barna faktisk var det eneste som holdt meg i live og eneste jeg hadde og leve for. Det var en gang jeg var helt avhengig av at barnevernet betalte båtbiletter til meg slik at jeg kom meg på disse samværene. Det var en gang jeg måtte sove rusen av meg noen dager før disse samværene og mange ganger jeg har slitt for og i det hele tatt komme meg på besøkene til de viktigste i verden.
Jeg føler jeg har vært igjennom en krig både med meg selv og systemet, jeg har kjent på bitterheten og hatet og har gått mange tusen runder med meg selv om samværene har vært mer ødeleggende enn oppbyggende men jeg har aldri gitt opp.
I mange år har jeg tatt ferjen tilbake etter samvær og kastet meg i alkoholen og druknet mange sorger for en stund, det har virkelig ikke alltid vært så enkelt som nå når jeg har ett liv og dra tilbake til.
Ofte har jeg kjent på at jeg har mistet barna mine og har hatet meg selv i mange år, jeg har tenkt på alt jeg har gått glipp av og når barna begynte og falle til ro i hjemmene sine følte jeg at dem drev ifra meg og alt vi hadde sammen. Jeg innser hvor heldig jeg har vært med både familiene og barna mine som fortsatt har ett bånd til meg. Ikke alle er så heldige.
Det kjæreste en mor har er barna og det finnes ikke noe normalt i å leve uten dem når du først har fått dem, det er tross alt jeg som har bært dem og elsket dem siden den positive graviditetstesten.
Denne gangen drar jeg i min egen bil og har med meg min kjære som ikke bare liker meg i gode perioder og i gledens øyeblikk, han er her også i disse vanskelige situasjonene. Denne gangen er jeg ikke aleine og jeg drar hjem etterpå til livet mitt som jeg har bygd opp helt selv, for meg selv og barna mine som alltid har vært disse to menneskene det har vært verdt og kjempe for.
Jeg tror ingen her i verden kan forstå hva som skjer i mitt indre akkurat nå, foruten dem som faktisk lever som mor på avstand ❤️
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
I dag er den store dagen her som jeg har talt ned til og vært skikkelig nærvøs for! ❤️ det er disse dagene man ikke klarer å beskrive med ord og følelsene er all over the place! jeg tenker tilbake på hvor små dem var de første gangene jeg reiste på besøk til dem i fosterhjemmene og tenker på hvor langt vi har komt. Barna mine er ikke små lenger og dem har andre interesser og er på andre steder i livet, vi har kommet så langt alle 3 men har fortsatt dette båndet ingen kan ta ifra oss, vi er mor og to barn og blod er tykkere enn vann.
Jeg reiser som ett friskt menneske med hodet på riktig plass, jeg føler jeg har mye mer og gi dem som rusfri og føler vi kan ha dypere samtaler med mer mening enn før, jeg føler disse timene går så fort og når man ikke får denne fysiske kontakten så gjør det noe med samværet, jeg gleder meg til jeg omsider kan få lov og klemme barna mine igjen.
I dag reiser jeg ikke aleine og har med meg min kjære på samværene! det er noe nytt da bare foreldrene mine har fått være med og møte barna før. Vi skal gifte oss og at han får lov og være med er en bekreftelse på at jeg blir tatt på alvor, og at dem ser at jeg har endret meg og mener det denne gangen. Jeg har ikke ønsket og ha med andre før og har ikke vært på riktig plass før nå så det er godt og ha med seg en støttespiller til turen hjemover igjen, for nedturen er alltid ett faktum.
Jeg har gjort dette i så mange år nå, men blir aldri vant med denne følelsen i magen, av både nerver og spenning som brer seg utover kroppen i flere døgn i forkant, og når jeg møter dem løsner bare alt, for noen få timer får jeg lov og ta en del i livet deres, høre hva som er nytt ifra sist og lære mine egne barn og kjenne, det finnes ikke noe normalt med denne situasjonen men vi har klart og lage oss en rutine på dette og er trygge på hverandre, jeg gleder meg så stort ❤️
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
Flere ganger i uka kjører jeg rundt på mine terapiturer og finner både motivasjon og inspirasjon i naturen! jeg har sagt flere ganger at uten bilen hadde rusfriheten blitt vanskeligere og desidert tommere. Jeg kjenner på freden i sjelen når jeg ser noe vakkert og har startet som en liten hobbyfotograf! her er noen av bildene jeg har snappet 🙂
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
Den siste tiden har jeg blitt smertelig klar over presset jeg selv legger på meg når det kommer til prestasjoner og mål jeg setter meg, disse tingene som egentlig ikke betyr noe for noen andre en meg selv, og jeg blir rett og slett syk av det.
Jeg er konstant utslitt uten å ha gjort noe, jeg er nede i stemningsleie hele veien og jeg pleier aldri å være slik til vanlig, jeg føler ingenting verken glede eller sorg, jeg blir bare helt flat og jeg er obs på dette tegnet og kjenner det igjen. Jeg mister fullstendig matlysten og blir dårlig hver eneste dag i mangel på næring og en gang stopper denne sirkelen.
Jeg må ta grep om mine egne tanker og målsetninger, jeg må rett og slett gå inni meg selv og finne ut hva som er viktigst for meg, ellers ser jeg veggen der fremme. Det er ubehagelig og se den komme, det er trist og ikke føle gleden over disse tingene som gir meg så mye ellers og jeg får dårlig samvittighet ovenfor alle rundt meg når jeg går i denne tåken jeg har gått i så mange ganger før. Jeg er livredd for å ikke lykkes med de tingene jeg gjør og som jeg legger tiden min i men da kan jeg ikke gjøre mitt beste i alt og legge sjelen min i alt jeg gjør. Jeg må rett og slett gjøre det som er viktigst for meg og min egen helse og si nei til de tingene jeg føler jeg ikke kan legge sjelen min i 100%, jeg må bli flinkere til å prioritere disse hjertesakene mine og gi slipp på annet som bare tar energi og ikke gir meg igjen det jeg behøver.
Det er ikke bare positivt og være bevisst seg selv når man ser disse fallgruvene jeg alltid har hoppet rett nedi uten og tenke meg om. Nå ser jeg dem før de er foran meg og kan velge veien videre selv. Jeg er livredd for å ikke lykkes men ingen lykkes i alt en gjør og presset jeg legger på meg selv er mer ødeleggende enn oppbyggende. Jeg må ta grep om livet.
Det er helg igjen og jeg må ærlig innrømme at jeg har sovet på sofaen siden jeg kjørte min kjære på jobb! uka har tatt det beste utav meg og nå lader jeg opp til morgendagen og alle følelsene som ligger i disse samværene. Jeg gleder meg og gruer meg på samme tid og er nærvøs som alltid.
Da jeg var med på Metalheads against bullying sitt snapchatprosjekt var fokuset mobbing! jeg har aldri snakket med noen om dette og har skjøvet det foran meg, jeg har rett og slett fortrengt hvor jævlig det var. Flere dager før jeg skulle “på” så begynte prosessen og mange minner som jeg rett og slett hadde glemt kom opp igjen. Jeg har hele tiden bagatellisert mobbingen i mitt eget hode, men nå som voksen innser jeg hvor alvorlig dette var og hvordan dette har påvirket meg igjennom resten av livet, det har rett og slett preget meg mer en jeg ville innrømme og nå bearbeider jeg ikke bare fortiden med rus og helvetet der, men også starten på livet og mobbingen igjennom hele skolen. Jeg har mange tanker og massevis og arbeide med for å både bli ett bedre menneske men også forstå hvordan det kunne gå så galt som det har gjort. Dette prosjektet ble mer en jeg trodde og har endret prosessen min, rett og slett.
Jeg har jo snakket om denne selvransakelsen ifra helvetet man må gå igjennom når man velger ett rusfritt liv, iallefall jeg måtte det. Det tar enormt med krefter og når det står på så er psyken helt utslitt, jeg tror man vokser på dette og det er derfor jeg utsetter meg for alle disse spøkelsene ifra fortiden fordi jeg vet at jeg psykisk må gjøre noe annerledes en før. Jeg har alltid bare fortrengt ting og trodd de var ute av verden, helt til dem har blitt kastet på meg og ødelagt alt igjen, det akter jeg å aldri la skje igjen. Jeg jobber aktivt hver eneste dag og i dag er jeg veldig sliten og sofaen er faktisk min beste venn!
Og jeg som trodde at dette rusfrie livet ville bli så kjedelig og ensomt! det ble noe helt annet en det jeg trodde og glad er jeg for det. I livet mitt har jeg ikke plass til å kjede meg og ingen plass til rusen lenger, etterhvert så blir det en vane og ikke ruse seg som den gangen da vanen var å ruse seg, vi er vanedyr vi mennesker og nå er vanene mine og nyte dette livet til det fulle og ta med meg alt jeg lærer og faktisk klarer å huske i mer enn en dag!
Det er fredag folkens! og i morgen suser vi avgårde til verdens beste barn!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
I forkant av disse samværene så bygger det seg opp noe i kroppen som er vanskelig og beskrive med ord, kroppen forbereder seg så hardt at når dagen for samværene kommer så er jeg som regel allerede utslitt. Vi har gjort dette i mange år nå men blir aldri vant med dette og man skal vell regelrett ikke bli vant med en slik situasjon heller.
I morgen hiver vi løst og kjører strake veien til barna mine, og det er en slags mestringsfølelse at jeg nå kan kjøre dit selv og ikke lenger er avhengig av biletter til båten som jeg har fått med barnevernet, nå klarer jeg meg selv på en måte og kommer meg dit på egenhånd, man må ta til seg alt positivt. Det er også første gang jeg tar med meg noen, foruten foreldrene mine på disse samværene og det føles godt at også min kjære får bli kjent med disse to som jeg er så uendelig stolt over!
Samværene handler om å bli kjent med barna mine, finne ut mest mulig og lære dem og kjenne, man suger til seg alt man kan på disse små 3 timene man får og prøver å være fullstendig tilstede igjennom det hele. Desverre så er man så bevisst på nedturen som kommer etterpå at man tar seg selv i og se på klokka og jeg har ikke tallet på hvor mange ganger jeg har hatt dårlig sanvittighet for det. Det hjelper meg faktisk og lese andres historier der jeg kan kjenne meg igjen, fordi mange av følelsene forstår jeg ikke selv.
Situasjonen er surrealistisk men vi har gjort dette i så mange år og har blitt drevne på dette, vi har rutinene inne og vet hva som skal skje til hvilken tid og alt er så organisert. Det er vanskelig å bli kjent med sine egne barn under slike omstendigheter men vi har funnet våres måte og gjøre dette på. Jeg bare gleder meg så stort til å endelig få lov og møte dem igjen, og må si at under korona kan starten og slutten på samværene bli ganske så kleine når alle er vant med å klemme både når vi ses og skal ta farvel, man vet liksom ikke hva en skal gjøre isteden for og å ikke få lov og klemme barna sine har vært det tyngste med denne perioden under pandemien. Jeg er derimot heldigere enn mange andre som bokstavelig talt mister barna sine og kontakten, og er takknemlig for at jeg har to barn som vet hvor dem har meg og hvor glad jeg er i dem.
Nå skal jeg prøve og finne roen og holde nervene i sjakk mens jeg finner frem varme klær til turen vi skal på i morgen! vi skal være ute i griseværet og gå tur men hva sier dem om det? det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær? 😉
Takk for alle delinger folkens! <3 på grunn av dere når jeg ut!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
Jeg er fullstendig tom i hodet etter å ha vært våken siden grytidlig, vært hos psykolog og vært på den nyoppstarta gruppa en times tid unna her jeg bor. Jeg klina til med en time med Jørgen og traumeterapi for så og selvransake meg på gruppe i tillegg og merker at det var dobbelt dose for i dag. Jeg blir stadig bedre kjent med meg selv som rusfri på både godt og vondt.
I dag snakket jeg og Jørgen om dette vanvittige presset jeg legger på meg selv og det jeg skal prestere og jeg innser at jeg må sette på håndbrekken og virkelig vurdere hvor jeg vil legge kreftene mine, jeg sa til han at om jeg hadde vært på førsteplass på alle lister i hele verden hadde det heller ikke vært godt nok, og at jeg aldri er fornøgd med min egen prestasjon. Jeg ødelegger meg selv med lister og meninger om hvor godt alt skal gjøres og setter så høye krav at selv en verdensmester ikke hadde klart og holdt tritt, jeg selvsaboterer meg selv ved å gjøre det umulig og lykkes og må skjerpe meg før jeg går på en skikkelig smell og første tiltak er at jeg bare har blogget en eneste gang i dag, og det er første gang.
Kvalitet før kvantitet? ja det tror jeg er løsningen og faktisk så bør jeg heller ikke være så opptatt av statestikker, for jeg er helt sikker på at jeg ikke ville vært fornøgd om jeg var på førsteplass her heller! så de neste dagene skal jeg fokusere mer målrettet og på meg selv! rett og slett!
Nå gleder jeg meg virkelig til å bare legge meg under dyna og sovne for kvelden og jeg gleder meg til helgen da jeg skal til barna mine igjen <3 motivasjonen ligger der foran meg og jeg starter snart og teller timer til jeg kan sette meg i bilen og bare kjøre dit til verdens beste i verden. Ha en super kveld kjære lesere! dere er fantastiske!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
Denne uken har livet og hverdagen startet igjen etter jul og jeg merker at både kropp og sinn ikke er vant med dette aktivitetsnivået da vi bare har vært her hjemme syk over så lang tid, det går fort i svingene og jeg gleder meg til at dette omsider igjen er normalen. I dag blir en spennende dag på flere måter og jeg gleder meg til og ta fatt på denne torsdagen! 🙂
Snart skal jeg til psykolog og fortsette denne traumebehandlingen jeg har tatt tak i, og jeg ser frem til disse timene. Det er ikke lenge siden jeg sa at jeg ikke maktet og leve slik lenger, da jeg ble kastet inni traumene mine bare av en telefonsamtale eller at jeg såg ett menneske på gata, jeg mente det da jeg sa det og det har blitt mye bedre etter at jeg startet behandling. Her en dag fikk jeg en telefonsamtale som omhandlet dette mennesket som trigger alle traumene mine uten å gå i kjelleren eller få panikkanfall. Jeg har kommet langt men akter ikke å la noen traumer plutselig slå meg ut igjen og ønsker å være forberedt. Etter ett langt liv med undertrykking av følelser og reaksjoner er jeg omsider klar til å ta tak i disse mørke og vanskelige tingene.
Det er litt merkelig og si at man gleder seg til disse timene da jeg har skydd all hjelp og systemet så lenge jeg kan huske, men nå bruker jeg det aktivt sammen med selvhjelpsgrupper og andre teknikker slik at jeg en dag skal bli frisk av dette også.
I kveld skal jeg for første gang på den nyoppstartet gruppa våres på en klinikk! jeg var syk på første møte og måtte avstå og tok dette med tungt hjerte siden det første møtet alltid setter standaren for hvordan gruppen blir, men jeg ser frem til å kunne delta i dag og kjenner det godt i magen. Jeg har virkelig troen på disse gruppene og syns det er så viktig at alle vet at dem har noe å gå til, noen og søke til og noen som alltid har ryggen din om du tar steget og velger ett rusfritt liv, jeg ble selv “reddet” ifra ensomheten og denne følelsen av å stå aleine med ett valg om å leve rusfritt, så jeg vet hvordan dette føles, jeg ønsker å gjøre en forskjell og tenker dette er en god start!
Jeg får være med på så mange spennende ting og får brukt min erfaring i alle oppgavene, jeg får være kreativ og jeg elsker det! aldri før har det vært en fordel og ha ett turbulent liv bak seg med erfaringer ifra alle områder, før nå når jeg kan bruke det til å hjelpe andre. Kunnskapen vi som har vært der selv innehar er viktig og bør utnyttes mer enn den gjør i dag og jeg håper vi i fremtiden ser både flere erfaringskonsulenter og mer mennesker med egenerfaring på institusjoner og hjelpetiltak!
Nå skal jeg roe litt ned før timen min og forberede meg mentalt, vi blogges folkens <3 takk for delinger og engasjement! dere er unike <3
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
