Livredd for og ikke lykkes

Den siste tiden har jeg blitt smertelig klar over presset jeg selv legger på meg når det kommer til prestasjoner og mål jeg setter meg, disse tingene som egentlig ikke betyr noe for noen andre en meg selv, og jeg blir rett og slett syk av det.

Jeg er konstant utslitt uten å ha gjort noe, jeg er nede i stemningsleie hele veien og jeg pleier aldri å være slik til vanlig, jeg føler ingenting verken glede eller sorg, jeg blir bare helt flat og jeg er obs på dette tegnet og kjenner det igjen. Jeg mister fullstendig matlysten og blir dårlig hver eneste dag i mangel på næring og en gang stopper denne sirkelen. 

Jeg må ta grep om mine egne tanker og målsetninger, jeg må rett og slett gå inni meg selv og finne ut hva som er viktigst for meg, ellers ser jeg veggen der fremme. Det er ubehagelig og se den komme, det er trist og ikke føle gleden over disse tingene som gir meg så mye ellers og jeg får dårlig samvittighet ovenfor alle rundt meg når jeg går i denne tåken jeg har gått i så mange ganger før.
Jeg er livredd for å ikke lykkes med de tingene jeg gjør og som jeg legger tiden min i men da kan jeg ikke gjøre mitt beste i alt og legge sjelen min i alt jeg gjør. Jeg må rett og slett gjøre det som er viktigst for meg og min egen helse og si nei til de tingene jeg føler jeg ikke kan legge sjelen min i 100%, jeg må bli flinkere til å prioritere disse hjertesakene mine og gi slipp på annet som bare tar energi og ikke gir meg igjen det jeg behøver.

 

Det er ikke bare positivt og være bevisst seg selv når man ser disse fallgruvene jeg alltid har hoppet rett nedi uten og tenke meg om. Nå ser jeg dem før de er foran meg og kan velge veien videre selv. Jeg er livredd for å ikke lykkes men ingen lykkes i alt en gjør og presset jeg legger på meg selv er mer ødeleggende enn oppbyggende. Jeg må ta grep om livet.

 

2 kommentarer
    1. Ta vare på deg sjølv, hugs: det viktigaste først, edruskapet. For meg var det den første tida veldig viktig å vere klar over mine begrensingar, at eg i grunnen hadde meir enn nok med å bearbeide fortida og vere med i fellesskapet. Ikkje rusje inn i alt mulig for å halde meg i aktivitet. At eg ikkje skapte kaos for meg sjølv og gikk inn sjølvmedlidenheit, kjente på meir skam, skuldkjense osv, enn kva som var nødvendig. Søvn og kvile var og er framleis veldig viktig for meg. Lukke til, finn lyset og krafta i deg og ver også positiv egoist 🙂 Mvh Linda

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg