Det er lørdags morgen og jeg sitter i sofaen i kjent positur, kaffen står klar på bordet og jeg føler meg så priviligert som får lov og leve uten kaoset livet bestod av før. Nå har man en viss kontroll på det, selvom det gjør mer vondt og kjennes altfor ekte ut når det først skjer noe så er jeg klar i hodet til og både kontrollere det og faktisk gjøre noe med det.

Den siste tiden har mamma blitt hasteinnlagt på sykehus der vi faktisk ikke visste om hun ville overleve, min kjære har vært dårlig en periode og det har ført til kaos i tilværelsen og ikke ha krykka mi, pappa har hatt en periode med drikking som resulterte i at han nå ligger på sykehus med knekt kne og venter på operasjon, det er liksom ikke rart at det føles for mye akkurat nå men det er ingenting som har noe med min rusfrihet og gjøre, det er følelser og ingen har dødd av følelser før.

Å stå i disse følelsene når det eneste du har lært igjennom 18år er og flykte i rusen har vært den største utfordringen, jeg har måttet lære meg nye veier og teknikker og jeg skal love at det ikke er like enkelt som det høres ut, vi er vanedyr, vi har våres mønstre og innarbeida reaksjonsmønster, og bryte disse har vært ett helvete på jord men jeg sitter her og har snart vært rusfri i 1år og 5mnd.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den siste tiden har jeg også måttet stå i situasjoner der mennesker har kritisert bloggen fordi jeg skriver om min far, jeg har over en lengre periode mottat småstikk om at jeg deler for mye og at jeg utleverer andre. Det tar litt på motivasjonen når man er nede ifra før og jeg merker at gleden over og skrive blir borte. Vi har valgt og dele livet våres slik det er, alle i våres lille familie på 4 er helt inneforstått med hva denne bloggen betyr og hvor mange som leser historien våres.

Jeg føler ikke for og forklare meg, jeg har rett og slett alt på det tørre. Jeg har brukt hele livet til og forklare meg så hvorfor føler jeg dette behovet? 

Den eneste plattformen jeg bruker er Facebook, men også der kommer kritikken fordi jeg deler. Jeg har aldri blogget før og trodde at Facebook var en soleklar delingsplattform, og jeg kjenner at motivasjonen bare synker etterhvert som stikkene kommer. 

Jeg har gjort dette helt siden jeg valgte rusfriheten, det er dette jeg har gjort for og få ut alle følelsene og delt det som har skjedd i livet mitt, jeg kan nå gå tilbake og se utviklingen min og det er ganske så rått og kunne. Min motivasjon har alltid vært og hjelpe andre i samme situasjon, det VET jeg at jeg gjør med denne lille bloggen min. Kommentarer og stikk burde ikke komme imellom, men når man ligger nede så er man mer sårbar for kritikken.

Ønsker dere en fantastisk lørdag alle sammen! denne helgen skjer det spennende ting og store forberedelser til 17.mai! følg med om dere vil se planene mine bli satt ut i liv. Masse kjærlighet til dere.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Tacofredag er overhode ingen tradisjon her i huset men akkurat i dag slet vi begge to med både matlysten og fantasien! da passer dette utmerket og passer til alle med ulik smak! 

Etter denne uka var det greit og enkelt og mekke sammen og det ble veldig godt! anbefales på det varmeste. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg veier ordene mine og sier ikke det som det er lenger, jeg føler det er flaut og hele tiden slite med noe og alltid føle denne sorgen i hjertet mitt, jeg har så lyst og være positiv og spre glede men kroppen føles tung og det føles ut som jeg er midt inne i en sorg ikke en gang jeg selv forstår noe av, det er rett og slett tungt og være meg og så forferdelig flaut og ennå være trist som faen! jeg som har alt rundt meg og det livet jeg bare har kunnet drømme om i så mange år. 

Jeg kjenner at jeg er konstant på gråten og det føles ut som noen har dødd og bare jeg har fått det med meg, jeg føler ingen i denne verden kan forstå og dermed lukker jeg det inne for og ikke ta plass. Denne plassen jeg ikke har vært redd for og ta før og jeg kjenner at jeg sakte men sikkert går tilbake til den jeg var før åpenheten og ærligheten. 

Hjertet mitt er knust i fillebiter og jeg klarer ikke og forklare det på andre måter, det føles så tomt inni meg og jeg har bare lyst og legge meg under dyna og forsvinne, jeg er så skuffet og vet faktisk ikke mine arme råd. Pappas situasjon spiser meg opp innvendig og jeg kjenner at jeg mister meg selv bit for bit. 

Denne situasjonen er helt ny for meg, jeg får med meg alt som skjer denne gangen. Jeg har rusa meg og ikke vært en pårørende og nå er jeg det i alt jeg gjør, jeg er en medavhengig og det gjør så sinnsykt vondt. 

Jeg krysser alt jeg har for at denne situasjonen vil ordne seg, at ting vil falle på plass etterhvert, men akkurat nå føles alt helt meningsløst og jeg ser faktisk ingen løsning heller. Takk for at jeg får lettet hjertet mitt selvom det sitter veldig veldig langt inne i dag. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Planene for 17.mai er klare og i dette nye livet feirer vi alt som feires kan! ❤️ Isteden for og fylle kjøleskapet med alkohol er det innkjøp av mat og planlegging som gjelder! Vi skal feire dagen med grilling hos tanten min og har i dag kjøpt inn maten sammen med henne.

I år skal vi være med i kortesjen og jeg har planlagt lenge hvordan jeg kan bidra til og gjøre dette til en god dag på tross av avstand og regler. Dette kommer selvsagt på bloggen! jeg har lagt ned en del jobb i dette så håper alt går etter planen.

Når man kutter rusen og miljøet så klarer man ikke og se for seg disse dagene med feiring uten alkoholen, det er så fjernt når disse dagene alltid har handlet om drikking og morro og nå stå uten men jeg skal love dere at jeg aldri har hatt det så gøy før! å ikke drikke nå er like normalt som det var og drikke før og vi mennesker er virkelig vanedyr som klarer og lære nye kunster igjennom hele livet. 

Alle disse markeringsdagene ønsker jeg og gjøre noe spesielt utav og starte nye tradisjoner sammen med min kjære, jeg ønsker og bryte mønsterene og vanene våres og gjøre hver eneste dag til en fin reise som vi kan se tilbake på når vi blir gamle og fortsatt rusfrie sammen.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er helg igjen og ukene suser forbi uten at man klarer helt og henge med! denne uken har jeg bare fått gjort disse tingene jeg absolutt har måttet og alt annet har havnet bakerst i rekken, noen uker er bare slik og man må ta det som det er, jeg lengter etter enklere tider og vet dem kommer snart. 

Jeg er demotivert og veldig klar over det, det er liksom grenser for hvor mye motgang man orker før luften går utav ballongen. Jeg har snakket med pappa som mener at rusen ikke er ett problem og det viser meg bare at avstanden er viktig for meg selv, for min egen helse og rusfrihet må avstanden bare forbli der den er og det er vondt og se at noen ikke klarer og ta innover seg det helt tydelige som alle andre ser. 

Man skriker høyt om at man ikke skal bruke krefter på ting man ikke kan forandre og man er flink til akkurat dette i gode perioder, men når det kommer til mine nærmeste er det vanskelig som faen. Oppgitt og sliten av hele situasjonen. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg føler jeg har gitt mitt alt, mitt bokstavelige alt har jeg ytt for og klare og stable denne familien på beina og gi fred til foreldrene mine, nå er det ikke lenger opp til meg og det eneste jeg kan fokusere på er og gi min mor den beste alderdommen hun kan få. Hun fortjener det etter dette livet jeg og pappa har gitt henne og jeg føler vi begge har ødelagt livet hennes, rett og slett. 

Det eneste jeg er helt sikker på er at jeg ikke skal ruse meg i dag, at jeg skal ta en dag av gangen og være den beste utgaven av meg selv, at jeg skal sette andre før meg selv og at jeg skal klare og nå målene jeg setter meg for akkurat i dag. Vi har ingen kontroll på morgendagen, alt kan skje men akkurat i dag er det vi som sitter med makten. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I mange kommentarfelt blir slike som meg betegnet som mordere som kaldblodig dreper sine egne barn, vi må ikke glemme menneskene bak og hvor vanvittig tøff denne avgjørelsen er. Jeg tror faktisk ingen som ikke har vært igjennom det selv kan sette seg inni det som skjer i hodet når en står ovenfor valget om en skal beholde barnet i magen eller ta det bort.

Jeg har helt siden jeg fikk sønnen min i 2007 trodd at jeg ikke kunne bli gravid da jeg etter en voldtekt fikk beskjed om at det var funnet rifter i livmoren min, jeg gikk i denne tro helt til for noen år siden da jeg plutselig fikk en positiv graviditetstest. Jeg var i en helt jævlig situasjon der jeg var i ett voldelig forhold og var nedtynget i rus og problemer.

Jeg hadde ikke en gang klart og holde meg rusfri i 9mnd og langt ifra klart og tatt imot ett barn og tatt vare på det slik situasjonen var, jeg var livredd! Jeg var mor til to i fosterhjem og så for meg fremtiden med tvangsplassering av barnet mitt og den samme runden med barnevernet jeg hadde opplevd mange år før. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg var 15år oppdaget jeg at jeg ventet barn, jeg var ikke redd og var klar for og gjøre alt for barnet mitt, jeg tok ansvaret men nå som voksen ble jeg livredd da jeg oppdaget at det faktisk vokste ett barn i magen min. Som mor til to tenkte jeg ikke på det som en celleklump men en faktisk baby og det tyngste men mest rette valget jeg noengang har tatt i aktiv rus var og ta abort, jeg tok dette valget for barnets beste og har aldri angret siden.

Å ta dette valget når man har to barn ifra før er det sykeste jeg noensinne har gjort, men jeg har vært sikker hele veien, helt ifra jeg fikk vite om det. På sykehuset når jeg tok aborten satt med barnet mitt i den ene hånden på toalettet der, selv da var jeg helt sikker på at jeg aldri kunne gitt dette barnet det livet det fortjente. 

Jeg håper virkelig at vi tenker oss om når vi tar denne debatten for i hvert enkelt tilfelle så er det en skjebne ingen vet noenting om.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har vi vært på sanden med en kamerat og hunden hans og vært aktive ute! hvorfor sitte inne når alt håp er ute? 

Akkurat nå gjør jeg alt for og holde tankene på avstand og er så glad for at jeg nå har muligheten til og kjøre rundt til disse stedene og få luftet hodet litt, det gjør noe med en!

Jeg har tatt mitt første bad men ingen dukkert ennå, det var ISKALDT med det samme men med klær på går alt an. Gripe mulighetene vil jeg kalle dette når man bare hopper uti dette iskalde vannet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På slike dager tenker jeg på hvor langt vi har kommet i denne livsstilsendringen, vi har kuttet rusen begge to, vi er sammen aktive som aldri før og jobber for og bedre helsen våres hver eneste dag, vi sitter ikke lenger og grubler over om vi orker og komme oss ut og gjøre noe, vi bare gjør det. 

Ryggen setter begrensninger men den stopper meg ikke i og gjøre disse tingene jeg elsker, det er jeg selv som setter grensene og målet er en dag og være frisk nok til og bestige en fjelltopp. Jeg lengter etter målet mitt og skal gjøre alt i min makt for og klare det.

Ruskutt er bare starten, det er da arbeidet begynner og man må forandre alle aspektene i livet rundt en for og klare og stå i dette valget, det fysiske er viktig for meg og min trivsel, denne reisen blir spennende! og jeg håper dere vil være med meg videre <3

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er torsdag og min kjære har en fridag! det føles ut som det er helg og jeg er glad for at jeg slipper og være her hjemme aleine, tankene får flagre fritt når det er stille rundt meg. Det føles ut som jeg lever i ett vakuum denne gangen også, som alltid når jeg kjenner meg ekstremt presset, det føles rett og slett ikke ut som jeg klarer og ta innover meg alt som skjer.

Livet har vist meg en ting! du får ikke mer en du klarer og håndtere, jeg tror at man får motgang i porsjoner og over tid slik at man skal klare og komme seg igjennom, man får ikke så mye i gangen at man bukker under. Tanken på hva som ville skjedd om pappa ble skadet, mamma på sykehus med skyhøyt blodtrykk og at min kjære var syk på en og samme gang.

Livet vil alltid gå opp og ned, det kommer alltid til og skje ting som river i grunnmuren min og jeg kan likesågodt bli vant med det først som sist, livet er en karusell og det er bare og lære seg hvordan man klarer og holde seg fast når det stormer som verst. Enten går det bra eller så går det over. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hver eneste dag som rusfri ser jeg på som en bonus og noe jeg har jobbet for, jeg har klart og komme til ett punkt der en sprekk faktisk ikke hadde løst noe som helst, hver eneste gang jeg står ovenfor motgangen spør jeg meg selv om en øl ville løst problemet, svaret er alltid det samme.

Istedenfor og fokusere på alt rundt meg bør hovedoppgaven min i livet være førsteprioritet, min rusfrihet er den største oppgaven jeg jobber med hver eneste dag, så lenge jeg er rusfri så er denne oppgaven fullført. Ingenting kan ødelegge akkurat denne, det er noe jeg virkelig står for denne gangen og alle vet hvor sta jeg er 😉 

Ønsker dere en fantastisk torsdag! om dere får error når dere prøver og kommentere bloggen min, kan dere ikke ta screenshot og sende til meg? 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I kveld klarte jeg og gråte etter mange uker uten og felle en tåre, det er som om hele sjelen renser seg og noe gjør at man kommer seg videre. Når man ikke klarer og føle noe som helst og man kjenner at man er på gråten konstant uten og klare og gråte kjennes det ut som ett sinnsykt press på en konstant, endelig er dette presset bort og jeg føler meg lettere på ett vis.

Det er blitt helt klart for meg at pappa aldri kommer til og innse problemene sine eller stå for det som har skjedd, jeg innser hvor mye hjelp vi som familie vil trenge om vi skal holde sammen videre og det er helt vanvittig tøft og se noen i fornektelse for det innlysende. Jeg har vært der før så lenge, jeg vet akkurat hvordan det føles og jeg føler sorg på hans vegner for når man ikke ser at man har problemet så kan man faktisk heller ikke gjøre noe med det.

Det er så godt og vite at min kjære har fri i morgen, at vi har hele dagen sammen og at jeg slipper og sitte her aleine med tankene lenger. Jeg trekker meg unna når jeg har det vondt og liker best og sitte aleine men jeg ser også hvor feil det blir i lengden. Selv så åpen som jeg er så er jeg faktisk livredd for og slippe folk innpå meg, angsten for mennesker er ganske så tydelig i disse periodene. 

I kveld lager vi oss en fin kveld! min kjære lager biff og jeg prøver og roe ned kroppen etter en lang dag med mange inntrykk. Jeg ønsker dere en fantastisk kveld videre kjære lesere <3 uten dere, ingen meg.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg prøver virkelig og komme igjennom dagene men jeg er overhode ikke meg selv, jeg er nedstemt og tung i kroppen og det føles ut som jeg har en ekte kjærlighetssorg. Jeg kjenner på en enorm tomhet og at jeg er på gråten konstant men som alltid når jeg virkelig har det ille så klarer jeg ikke og felle en eneste tåre, det føles ut som en del av meg er borte og det er vanskelig og være den engasjerte og positive personen jeg innerst inne er.

Hjertet mitt er på ekte knust og jeg føler at ingen andre i denne verden kan forstå akkurat denne situasjonen og hvor tøft det er nå og ta avstand når det eneste jeg ønsker og gjøre er og oppsøke pappa på sykehuset, gjøre alt jeg kan for han og bare ta på meg denne rollen som medavhengig igjen, den føles trygg på en syk måte fordi jeg er så vant med å spille den. 

Pappa får ikke operere kneet sitt før de åpne sårene har grodd, han skadet seg skikkelig med andre ord og jeg er glad for at jeg selv ikke gikk ned og hjalp han den kvelden, psyken min ville ikke tålt den smellen en gang til og det føles ut som den ene dårlige nyheten kommer etter den andre, det blir for mye rett og slett og jeg drømmer meg bare til disse dagene der alt er ok! jeg trenger en pause og er glad for at jeg har gruppe i kveld, den første etter dette med pappa virkelig toppet seg, og denne gruppa skal jeg virkelig benytte meg av denne uken.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg gleder meg til min kjære kommer hjem, jeg merker på ensomheten men har heller ikke gjort noe for og være sosial, jeg bruker og bure meg inne i disse periodene og det er akkurat det jeg gjør akkurat nå. 

En ekte hjertesorg er det jeg kjenner på nå, noe er forandret i forholdet mellom meg og pappa og det er helt nødvendig men veldig veldig vondt. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share