I kveld klarte jeg og gråte etter mange uker uten og felle en tåre, det er som om hele sjelen renser seg og noe gjør at man kommer seg videre. Når man ikke klarer og føle noe som helst og man kjenner at man er på gråten konstant uten og klare og gråte kjennes det ut som ett sinnsykt press på en konstant, endelig er dette presset bort og jeg føler meg lettere på ett vis.

Det er blitt helt klart for meg at pappa aldri kommer til og innse problemene sine eller stå for det som har skjedd, jeg innser hvor mye hjelp vi som familie vil trenge om vi skal holde sammen videre og det er helt vanvittig tøft og se noen i fornektelse for det innlysende. Jeg har vært der før så lenge, jeg vet akkurat hvordan det føles og jeg føler sorg på hans vegner for når man ikke ser at man har problemet så kan man faktisk heller ikke gjøre noe med det.

Det er så godt og vite at min kjære har fri i morgen, at vi har hele dagen sammen og at jeg slipper og sitte her aleine med tankene lenger. Jeg trekker meg unna når jeg har det vondt og liker best og sitte aleine men jeg ser også hvor feil det blir i lengden. Selv så åpen som jeg er så er jeg faktisk livredd for og slippe folk innpå meg, angsten for mennesker er ganske så tydelig i disse periodene. 

I kveld lager vi oss en fin kveld! min kjære lager biff og jeg prøver og roe ned kroppen etter en lang dag med mange inntrykk. Jeg ønsker dere en fantastisk kveld videre kjære lesere <3 uten dere, ingen meg.

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share