Jeg veier ordene mine og sier ikke det som det er lenger, jeg føler det er flaut og hele tiden slite med noe og alltid føle denne sorgen i hjertet mitt, jeg har så lyst og være positiv og spre glede men kroppen føles tung og det føles ut som jeg er midt inne i en sorg ikke en gang jeg selv forstår noe av, det er rett og slett tungt og være meg og så forferdelig flaut og ennå være trist som faen! jeg som har alt rundt meg og det livet jeg bare har kunnet drømme om i så mange år.
Jeg kjenner at jeg er konstant på gråten og det føles ut som noen har dødd og bare jeg har fått det med meg, jeg føler ingen i denne verden kan forstå og dermed lukker jeg det inne for og ikke ta plass. Denne plassen jeg ikke har vært redd for og ta før og jeg kjenner at jeg sakte men sikkert går tilbake til den jeg var før åpenheten og ærligheten.
Hjertet mitt er knust i fillebiter og jeg klarer ikke og forklare det på andre måter, det føles så tomt inni meg og jeg har bare lyst og legge meg under dyna og forsvinne, jeg er så skuffet og vet faktisk ikke mine arme råd. Pappas situasjon spiser meg opp innvendig og jeg kjenner at jeg mister meg selv bit for bit.
Denne situasjonen er helt ny for meg, jeg får med meg alt som skjer denne gangen. Jeg har rusa meg og ikke vært en pårørende og nå er jeg det i alt jeg gjør, jeg er en medavhengig og det gjør så sinnsykt vondt.
Jeg krysser alt jeg har for at denne situasjonen vil ordne seg, at ting vil falle på plass etterhvert, men akkurat nå føles alt helt meningsløst og jeg ser faktisk ingen løsning heller. Takk for at jeg får lettet hjertet mitt selvom det sitter veldig veldig langt inne i dag.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Vonde og ekte ord <3 Jeg hadde satt på noe skikkelig god 1990-2000 musikk, og rocket det ut på stuegulvet 😀
Bruker bilen til og få ut en del av agget, ingenting gjør meg mer rolig en å kjøre bil
Så godt <3
Du snakker ikke bare for deg selv vet du. Du snakker for alle dem som har en liknende historie og som ikke kan/orker å være åpen om det. Det er mange som har nytte av bloggen din – og som heier på deg❤️ Det er ikke rart at det tar på deg. Det forstår jeg godt. Så ta vare på deg selv også, sørg for å få gode pauser (gjerne utendørs) og fortsett å stå i det. Jeg heier på deg – og jeg vet at jeg ikke er alene om det❤️
<3 <3 <3