I morgen blir skjebnen bestemt – Ingen vei tilbake

I morgen skal jeg kjøre 888km Måløy-Bergen-Måløy og skal på time på Haukeland sykehus med ryggen. Jeg skal møte legen som opererte meg den gangen og det blir spennende og høre hva planen fremover er. Jeg vet at operasjonen er i nærheten da jeg skal fjerne to plater og 9 skruer som har holdt ryggen sammen og jeg må si at dette vil endre hele livet mitt fremover og det store målet er og bli smertefri etter ulykken. 

Jeg har snakket med legen i telefonen og da kunne han fortelle at han ikke klarte og fatte hvordan jeg hadde klart og skade meg så alvorlig helt selv, han mente at slike skader var skader man så i alvorlige ulykker, som kollisjoner eller lignende. Det skal bli bra og snakke med disse menneskene som jeg faktisk ikke husker igjen, for jeg kan love dere at jeg var slått ut av morfin den tiden jeg ble liggende i Bergen.

I morgen avgjøres min skjebne, det blir bestemt hva som skal skje fremover og hva jeg har og forholde meg til. Hvem vet? kansje jeg kan se en jobb i fremtiden og at livet faktisk for alvor kan gå tilbake til normalen? en normal uten rus og smerter? 

Jeg har så mange drømmer, ting jeg ønsker og gjøre og det eneste som stopper meg er ryggen, jeg gleder meg til og slippe og bli minnet på denne ulykken hver eneste dag og jeg gleder meg til og få svarene jeg trenger i morgen. På samme tid er jeg kjempenærvøs og håper jeg får sove i natt.

I slike stunder er jeg veldig glad for at jeg startet denne bloggen og fikk heiagjengen min som jeg hører i mitt indre når jeg sliter, bokstaveligtalt så tenker jeg på alle dere som sitter og leser innleggene mine når jeg kjenner at det butter skikkelig imot, dere gir meg en vanvittig motivasjon og inspirasjon til og kjempe videre! tusen takk!


Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nav for friske og oppegående mennesker med livet på stell

Fullstendig tom innvendig og har gitt opp for lenge siden, det er som om jeg ikke har en eneste kraft igjen i kroppen til og kjempe. Når man har gitt sitt alt, gjort alt man kan gjøre så er det faktisk grenser for hvor lenge man holder ut motstanden.

For første gang siden jeg sluttet med rusen kjenner jeg meg slått, beseiret om en vil. Og det handler ikke om meg selv og min egen situasjon en gang! Det føles surt og føle på denne følelsen på grunn av noe så simpelt som Nav.

Akkurat nå føler jeg med hver og enkelt av dem som må forholde seg til dette systemet. Man skal være bra frisk og oppegående for og kunne være naver i Norge gitt!

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nav-frustrasjonen går i taket i dag! ikke rart at mennesker får problemer.

I 14 dager har jeg jobbet på spreng for og hjelpe ett menneske som akkurat har flyttet til lille Måløy med og komme seg på plass og inni systemet som skal hjelpe. Vi har gjort ALT vi kan for at ting skal gå bra denne gangen men føler at vi stanger hodet i veggen gjentatte ganger etterhvert som dagene bare går. Dette mennesket sitter i en leilighet han har fått med kommunen, det finnes INGENTING i leiligheten og han har faktisk ingen muligheter til og verken lage seg mat, sove eller vaske klær. Han har fått en tom leilighet med strøm og thats it! 

Jeg er så forbannet skuffet over systemet som har ansvar for mennesker i kriser og som blir møtt med stygge kommentarer, nedlatende tone i telefonen og vage svar! jeg blir for skuffet over å jobbe så knallhardt for mennesker som ønsker seg ut av rusen og som blir stoppet av slike dumme feil som kunne vært unngått så enkelt og greit!

Det er 14 dager siden alt skulle være klart! det er ikke en gang LOV og bo i en tom leilighet, nav er pliktig til og skaffe hotelovernatting eller ett alternativ om dem ikke klarer og fikse det mest nødvendige.

De eneste svarene vi har fått iløpet av disse 14 dagene er at dem prøver og purre på, avlyste timer og frekke kommentarer i telefonen, er det rart at man gir opp? 

Det er snakk om mennesker dette her, ekte mennesker som har nok kaos ifra før som bare får enda mer hodebry, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen! det er faktisk ikke rart at mennesker sprekker og går tilbake til hverdagen med rus, det er faktisk mye enklere når ALT skal gjøres så vanvittig vanskelig. Jeg er dypt skuffet over systemet som så mange faktisk er avhengige av fungerer! 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ifra fullstendig anonym til og bli offentlig og uredd

Dagsplanen var og starte på forberedelsene til de to foredragene jeg skal holde i nærmeste fremtid nå siden det begynner og haste. Det har endt opp med ryddet og vasket leilighet og masse grubling og blogging til dere! jeg er en ekspert på og utsette ting, men lar meg overhode ikke bli overveldet av den grunn.

 

I dag har jeg blogget om noen av grunnene til at noen ender i rusen, hva samfunnet rundt kan gjøre og hva som faktisk har funket for meg. Jeg har blogget om en barndom i rusen, volden og brutaliteten som faktisk er i ett rusmiljø og velger egentlig og ikke pakke ting inn for dere. 

https://monicavederhus.blogg.no/takk-for-at-du-sa-meg-kjaerlighet-er-grenser-aerlighet-og-ansvar.html

https://monicavederhus.blogg.no/hvorfor-blir-man-rusavhengig-og-hva-kan-samfunnet-rundt-gjore.html

Vakre Kannesteinen

Ganske mange tanker har gått igjennom hodet iløpet av dagen og jeg tror jeg har bestemt meg for hva som skal være foredragets røde tråd! disse menneskene som har sett meg, lyttet til meg og trodd på meg, jeg ønsker og ta opp alle disse tingene som førte til at jeg kuttet rusen og alle midler jeg har brukt for og ikke falle tilbake. 

 

Åpenheten vil være en sentral rolle i dette foredraget for man kommer faktisk ikke utenom det, åpenheten har reddet meg ifra fengselet jeg har bygd opp rundt meg selv hele livet og hjulpet meg tilbake til dette “normale” livet jeg alltid har drømt om. 

Min kjære prøver og få ut hengerfestet som står bom fast.

Jeg håper dere vil være med oss på denne reisen av ett liv, i både medgang og motgang! jeg håper dere får noe positivt utav denne bloggen og deler den med dem dere kan. Uten dere ingen meg. Dette har vært en flott dag! gleder meg til og ta fatt på morgendagen sammen med dere. 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

-Takk for at du så meg – kjærlighet er grenser, ærlighet og ansvar.

Jeg ble sett den gangen sjefen min ba meg sykemelde meg til jeg hadde fått styr på meg selv og kontrollen tilbake, jeg ble ikke sett av alle dem som prøvde og dekke over mitt misbruk og muliggjøre det. 

 

Jeg ble sett den gangen venninna mi fortalte at hun måtte kutte meg ut om jeg rusa meg, med tanke på barna hennes. Jeg ble ikke sett av alle andre rundt oss den gangen jeg levde med aktiv rus i hjemmet, eller de gangene jeg var på fester sammen med drita fulle mennesker, og bare 3år gammel. 

 

 

Jeg ble sett av legen da hun beint frem sa at jeg ville dø om jeg fortsatte og drikke når jeg kom ut, jeg ble ikke sett av alle disse som jeg hadde samtaler med men som overhode ikke nådde frem. Disse som dullet med stakkars meg som var rusavhengig.

 

Jeg ble sett av alle disse menneskene som tok avstand ifra meg da jeg var i aktiv rus, jeg ble ikke sett av alle disse som hjalp meg med penger eller lot meg drite meg fullstendig ut uten og gripe inn. 

 

Å bli sett handler om og bli satt til ansvar for egne handlinger, det handler om at noen våger og være fullstendig ærlig med deg, dette er ekte kjærlighet, dette er å bry seg, dette er og redde ett sykt menneske ifra og bli sykere.

Å bli sett på ekte er en helt vesentlig ting for oss mennesker for og klare og endre livene våres, man klarer seg ikke uten disse menneskene som faktisk ser deg for den du er. Ingen har godt av og bli sydd puter under armene av, ingen trenger noen som dekker over og gjør det mulig og fortsette, man trenger mennesker som tar avstand men som du vet er der når du er klar til og ta grep om livet igjen. 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Brutal vold, 4 voldtekter, antastet som barn, født inni rusen – Hvorfor ikke bli rusavhengig selv?

God morgen kjære lesere! 

I dag sitter jeg og prøver og finne materiale til ett foredrag jeg skal holde på to ulike steder iløpet av de neste to månedene, det er vanskelig og plukke ut det andre ønsker og høre om og jeg må ta ett dypdykk inni materien i historien min, det er vondt. 

Det som har preget meg mest og som preger meg ennå er den brutale volden, de 4 voldtektene jeg har opplevd både av mennesker jeg ikke visste hvem var, men også min beste venn og kjæresten min. Livet mitt startet med at jeg ble tatt på av en voksen mann da jeg var 5år gammel, og slike opplevelser er noe som går igjen og igjen og igjen.

Tilliten min til andre mennesker er veldig sårbar og den kan bli tatt tilbake iløpet av sekunder, den er skjør av en grunn.

Jeg vokste opp i rusen og på den lokale puben her i lille Måløy, jeg var med på festlighetene og har ikke ett eneste minne av min egen far som edru før jeg selv ble voksen og startet og eksperimentere med rusen. Mange lurer på hvorfor man starter og ruse seg men når jeg går igjennom historien min med en oppvekst i rusen, grov mobbing igjennom hele skolegangen og angsten jeg fikk etter og ha blitt antastet som barn så ville det vært rart for meg om jeg ikke ble rusavhengig. Jeg hadde virkelig alle odds imot meg.

 

Tingene jeg har opplevd igjennom livet er ting andre ville blitt fullstendig knust av men jeg har satt opp en maske, blitt hard og har ikke lenger tatt innover meg hva som har skjedd med meg. Jeg husker at jeg ble slått i ansiktet med all kraft og svarte tilbake med og smile, det var min forsvarsmekanisme, det eneste jeg hadde som jeg visste ville fungere. Mennesker i miljøet gråter aldri, det er ett svakhetstegn.

Det er så mange ting som har gjort meg til den jeg er i dag, det er så mange ting som har formet meg og ting som fortsatt gir meg traumer som sikkert vil prege meg resten av livet. Men jeg lurer på hva jeg burde plukke frem og ha med i ett foredrag?  hva er det egentlig andre har lyst og vite?

Som dere skjønner så har jeg en enorm ryggsekk på ryggen fullt i minner og opplevelser som de fleste andre slipper og oppleve, heldigvis. Rollene mine er så mange som både pårørende til en rusavhengig, selv rusavhengig, mor til to barn i fosterhjem, forlovede, datter, en del av rusettervernet, lederen for en etterverngruppe, blogger, medmenneske, venn. Rollene er plutselig så mange etter at jeg valgte og kutte rusen.

Uansett hvordan dette foredraget blir skal jeg gjøre mitt beste som alltid, jeg skal prøve og ta mennesker med inn i materien og kansje forstå hvorfor det kan gå så galt, for etter at jeg selv tok ett dypdykk så innser jeg at jeg aldri ruset meg for og være stygg med noen, jeg ruset meg ikke for oppmerksomhet eller fordi jeg ønsket det, jeg ruset meg for og slippe smertene som bare ble større og større. 

Kom gjerne med tips om hva dere hadde ønsket og fått høre mer om, om dere satt i salen :)!

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Bare legge seg inn på hotell i natt? Sjekk ut dette vakre hotellet.

Jeg har lyst og skrive at slik er hverdagen min i sus og dus og luksus på ulike hoteller hver eneste natt 😁 det er langt ifra sannheten men jeg har aldri vært så mye på hotel som etter jeg ble med i Rusettervernet ❤️ I dag for styremøte!

Mest fristende er det og sende en melding hjem om at jeg blir her i noen dager 😂 men regner ikke med at min kjære hadde gått med på den. Hverdagen kaller hjemme og jeg har masse og gjøre denne uka, så nå lader jeg opp med en kaffe før møtet blir satt og alvoret setter inn.. neida 😁

Dagens visdom: Det handler ikke om hvor du er men hvem du har rundt deg ❤️

«Sjokkstart» på uka!!!

Jeg har holdt det gående siden kl9 da jeg satt klar på NAV-kontoret for og i det hele tatt nå frem med denne saken vi har arbeidet med den siste tiden.

Så hadde vi møte på Nordfjordeid med rusklinikken der og jeg fikk se når en lar-pasient fikk den måntlige dosen med larmedisiner. Jeg har mye og lære!

Innimellom det hele har jeg vært til tannlegen og skal nå kjøre 226km på styremøte for Rusettervernet! ❤️ Jeg har kastet i meg mat i bilen og dagen har sust avgårde og nå kjenner jeg at det er bra at kvelden snart er her, jeg gleder meg til og komme hjem men har følt meg riktig nyttig i dag ❤️😁

Først styremøte med en finfin gjeng! Jeg gleder meg alltid like mye til og se dem igjen ❤️