Hvorfor blir man rusavhengig og hva kan samfunnet rundt gjøre?

      Hvorfor blir man rusavhengig?

Det finnes like mange veier inn i rusen som ut og akkurat dette er veldig individuelt, jeg har hørt så mange ulike historier om hvordan helt vanlige mennesker har falt for rusens fristende behag. Veldig mange har en bakenforliggende psykisk lidelse og prøver og dempe det med rusen, mange blir skadet og hektet på smertestillende medisiner utdelt av legen, mange kommer ifra en traumatisk oppvekst og mange har den eneste forklaringen at dem søkte spenningen rusen ga dem.

 

Noen mennesker blir hektet momentant (genetisk) og noen kan ruse seg normalt over mange mange år før det til slutt går over styr, noen kan ruse seg og ha rusproblemer hele livet uten at en gang de nærmeste vet om det. Det finnes ufattelig mange skjulte rusavhengige i samfunnet våres og koster samfunnet våres ufattelig mye penger.

Jeg håper at våres åpenhet faktisk fører til at det blir enklere for noen der ute.

Å si at man er rusavhengig åpent er noe som fortsatt bærer med seg så mye tabu og man blir møtt med holdninger som hører hjemme på 1800-tallet, mange vet ikke en gang hvordan en rusavhengig ser ut og ser for seg gamle slitne alkoholikere på en bar med en øl foran seg, jeg ler hver gang når jeg ser sjokket i ansiktet på mennesker når jeg forteller at jeg selv er en alkoholiker. 

Jeg ønsker meg ett mer forståelsesfullt samfunn og mer inkludering av også dem som har falt utenfor.

Hver tiende til femte nordmann vil få en rusrelatert lidelse iløpet av livet anslår folkehelseinstituttet. Det betyr at alle der ute kjenner en rusavhengig, det betyr at hver eneste menneske som lever her faktisk er en pårørende, det er på tide at vi fjerner skammen, fjerner denne regelen om at alt skal holdes innenfor husets fire vegger, det er på tide at vi gjør noe med det, snakker mer om det og forbereder de unge på disse farene som ligger der. 

Jeg har fått være med på radio! og få lov og snakke om disse tingene jeg brenner for har endret hele livet mitt. Endelig har jeg en stemme.

Jeg er en rusavhengig, jeg har selvmedisinert meg selv med rusen fordi jeg har skammet meg og ikke maktet og slippe noen inn fordi samfunnet rundt oss mener at vi skal holde ting for oss selv. Jeg har trodd at alt bare var min egen feil, at jeg ikke hadde noen verdi men nå har jeg funnet verdien i og dele åpent om tingene vi skal holde for oss selv. 

Jeg er veldig klar over at alle ikke kan rope like høyt som meg, dele åpent på en blogg alle kan lese, men samfunnet rundt oss kan faktisk bidra til og gjøre det enklere og være en rusavhengig og på vei tilbake til det “Normale” livet. Det ønsker jeg og bidra med, med denne bloggen. 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg