De triste og dårlige beskjedene hagler inn, det virker faktisk ikke til og ha en ende og det eneste vi kan gjøre er og fokusere på disse små positive tingene. Jeg begynner og få færre og færre ting som holder meg sammen kjenner jeg men er glad for at jeg er sta og at jeg aldri gir meg så lenge grunnlaget fortsatt er der under meg.

Jeg må samle mot og styrke nå, jeg skal nemlig reise på mandag og være borte hele uken på kurs i Bergen. Dette er ett kurs jeg egentlig gleder meg masse til og ser frem til og ta til meg all læring og nye opplevelser, jeg håper bare at jeg klarer og riste av meg alt hjemme på reisen. 

Det hjelper og ha masse mennesker i ryggen, disse jeg vet jeg kan ringe om det blir for mye, jeg er rik på mennesker for første gang i mitt liv og det føles godt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De elektriske lysene blafrer i stuen her og vi har vært ute og levert ut to hele kasser fulle i bakevarer! det er fredag og vi begge prøver så godt vi kan og slippe ned skuldrene, slippe alle tankene og bare være oss.

Hjertet mitt er tungt i kveld men disse små positive tingene er noe jeg klamrer meg fast i, jeg vet det blir bedre, jeg bare vet det.

Jeg ønsker dere alle en fredelig og god natt <3  En dag av gangen.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag meldte behovet for og ha noe ukomplisert og drive med seg og jeg startet og male kjøkkenet, for 2år siden pusset vi opp hele kjøkkenet og forandret det fullstendig og nå var det på tide og legge ett strøk med maling for og dekke merkene som har komt etterhvert.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her er innlegget om oppussingen av kjøkkenet 🙂 https://monicavederhus.blogg.no/vi-har-pusset-opp-leiligheten-helt-selv-36898846.html

Mange fortalte meg at jeg ville angre på fargevalget da vi pusset opp, men jeg har faktisk ikke angret ett sekund! jeg er veldig fornøgd med det nye kjøkkenet og gulvet som jeg bare elsker. 

Når ting rundt en er litt kaos føles det godt og bare gjøre noe som er enkelt og noe man kan drukne seg litt i og for meg har oppussing og endringer i hjemmet gitt meg mye. Og når man ser resultatene ønsker man bare å gjøre mer og mer av slike ting. Oppussing er kjempegøy!

Nå gleder jeg meg til og ta helg etter en kaotisk uke! jeg gleder meg til og pusle her i leiligheten min sammen med min kjære som har fri i helgene. Nå skal helgen bare nytes med maling av kjøkken og ekstra god tid. 

Legg gjerne igjen ett spor med hva dere syns! Ha en god helg alle sammen <3 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er fredag og bare noen få timer til de offentlige kontorene stenger og tar helg. Jeg har brukt flere timer i dag også på og få tak i nav, sitte på venterommet og prøve og finne svar på hva vi skal gjøre. I 16 dager har vi jobbet på spreng for ingen nytte.

Det er ikke lov etter loven og sette noen i en kommunal leilighet uten muligheter til og lage mat og leve. På tross av dette har ingenting blitt gjort på tross av at det er 5 uker siden søknad ble sendt og alt skulle være klart når innflyttingen skjedde, altså for 16 dager siden. 

Det er ikke slik at vi bor på ett stort sted der presset er stort på nav og at dem rett og slett ikke når rundt til alle brukerene sine, det bor litt over 3000 mennesker her. Det finnes faktisk ingen unnskyldninger for denne situasjonen dette mennesket har blitt satt i, det har folk ifra systemet selv sagt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er typen til og skryte av systemet som har gjort masse bra for mange mennesker, jeg skryter uhemmet hver eneste gang dem hjelper noen men i denne situasjonen så har dem faktisk sviktet på det groveste og jeg tenker det ikke er slik man skal behandle mennesker med ufordringer ifra før.

Å stå utenfor og se på en slik situasjon når jeg vet regler som gjelder for akkurat dette tilfellet så kjenner jeg på maktesløsheten! jeg prøver så godt som jeg kan og hjelpe med det jeg kan men det er faktisk ikke min jobb og gjøre det nav er pliktige til og gjøre. 

Ville dere bodd her i 16 dager uten muligheter for og lage

mat, vaske klær, sove skikkelig eller leve? 

Jeg skal prøve og holde meg positiv igjennom helgen, gjøre mitt ytterste for denne personen og invitere han på middager og oppmuntrende ord, det er faktisk det eneste vi kan gjøre nå en fredags ettermiddag og ingenting har skjedd. Del gjerne og spre dette, denne måten og bli behandlet på, denne uretten og dette dårlige menneskesynet. Takk for at du deler. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dagens gladnyhet: mammaentilmichelle/Anna Rasmussen er tilbake som blogger! Jeg er litt treg og vet hun har blogget i flere dager nå men jeg får unnskylde meg med at dette hodet har vært igjennom en del 😁

Velkommen tilbake kjære Anna! Jeg digger deg!

Egentlig burde jeg sett på dette som ekstra konkurranse men vi er i helt ulike eliter og ikke har jeg tenkt og prøve og strekke meg etter slike lesertall 😁❤️ 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg gleder meg til og følge deg videre.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

God morgen kjære lesere! jeg håper dere har hatt en god natt og at dere har mange spennende planer for helgen.

I går fikk jeg en nedtur da jeg kjørte helt til Bergen på en real bomtur. Planen var og ha en trippeltime når jeg først kjørte så langt, jeg skulle få time for operasjon og en plan for veien videre. Det eneste jeg gikk derfra med var skuffelse i magen og mange mange timer med engstelse forgjeves.

Jeg har også hjulpet noen som akkurat har flyttet hit med og komme på plass og inni systemet. Det ble søkt til nav 3 uker før han kom hit og ble lovet gull og grønne skoger, han sitter fortsatt uten hvitevarer, uten mulighet til og lage mat eller vaske klær. Det er 16 dager siden innflytting, mange lovnader om fortgang og INGENTING som har skjedd. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hadde jeg tatt innover meg alt dette kunne jeg bare gitt opp, jeg starter dagen med blanke ark og legger bort alt som har skjedd, alt jeg ikke kan forandre legger jeg ikke energien i og prøver og gjøre det beste jeg kan med dagen jeg har foran meg i dag.

Etter 16 timer i bil i går kjenner jeg at jeg er sliten mentalt men i dag er en ny dag og nye avtaler som må gjennomføres. Det er fredag og snart helg og jeg ville nødig ødelagt den med negative tanker og dra med meg uka som har gått inni den, det slipper jeg nå når jeg har fått lettet hjertet mitt.

Ønsker dere en fantastisk start på denne deilige fredagen! så blogges vi snart igjen.  

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg ikke tatt ett eneste bilde etter at vi kjørte  tidenes bomtur og har kjørt og styra på i hele 16 timer! 😳 jeg pleier og dra frem camera hver eneste gang jeg ser noe vakkert men i dag er mobilen tom og det føles også jeg. Misforstå meg rett, jeg har også sett masse vakkert i dag men slettes ikke i slag til og en gang anstrenge meg og motivere meg selv til og dokumentere dagen i bilder. 

Det er ikke meningen og klage og være negativ, men den siste tiden føler jeg at jeg daglig har fått en rett på trynet og har innsett at dette er en periode av det slaget som skal sette oss litt på prøve. Is i magen og fokuset rett fremover for det er dit vi skal. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Oppi det hele ser jeg humoren i hele dagen, alt tullet, jeg som kom to timer for tidlig, nesten frontmotfront kollisjon med en trailer og godt humør i bilen. Vi er glad vi lever! 

Med overskriften mener jeg at om man får motstand over tid og alt skjer på samme gang så gjør faktisk ikke disse slagene noe særlig vondt lenger, man blir faktisk litt likegyldig og gir litt f… Man kan faktisk ikke ta innover seg alt det negative og må faktisk bare fokusere på det positive, ellers kan man faktisk bare gi opp med en gang. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er så skuffet at jeg faktisk ikke har ord lenger, så mye som jeg har mannet meg opp til dette og så er det bare en undersøkelse jeg kunne gjort nærmere hjemmet 😞

Legen var ikke der og det var ikke satt opp noen andre undersøkelser og ingen svar på når jeg faktisk kan operere ut metallet jeg går med i ryggen. Selv det og ligge i maskinen var vondt.

Den eneste beskjeden jeg fikk var at det var blitt satt opp ny time om en uke men jeg skal love at det blir siste gang jeg tar denne turen uten og vite sikkert. Dette var tidenes bomtur!

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

   Nå sitter jeg altså på Haukeland sykehus og har bommet på timen, som alltid. Det er så typisk meg at det faktisk er helt utrolig de gangene det ikke skjer, nå er det bare ekstra ventetid og enda mer litt tid til og gruble. Luften gikk litt utav meg idet jeg innså at jeg var altfor tidlig ute, så oppgira jeg hadde prøvd og få meg selv, og så klar for og få dette overstått. Denne ventetiden…. 

Det positive i det hele er at jeg som regel aldri kommer for seint til noe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er tankene mine helt rabiate oppi hodet, tankene mine går tilbake til da jeg var her sist, smertene, alle menneskene som virvlet rundt meg, tilstanden jeg var i og traumene jeg sliter med i ettertid. Det var de jævligste døgnene i mitt liv.

Jeg tenker også selvsagt positive tanker, som hvor langt jeg har kommet og hvor mye denne ulykken faktisk forandret livet mitt, det er forunderlig at en så alvorlig ulykke skulle skje og endre så mye, på bare noen øyeblikk. Tilfeldigheter har ført meg hit jeg er i dag.

Uten denne oppvåkningen jeg fikk hadde jeg ikke vært her i dag, det vet jeg med sikkerhet og det har alle leger fortalt meg i ettertid. Uten denne ulykken hadde jeg fortsatt og ruse meg like intenst som da jeg sluttet, jeg hadde ikke ett eneste håp igjen i kroppen min, ikke ett eneste lys der fremme og overhode ingenting og leve for lenger, og det mener jeg helt alvorlig.

Dette er ikke noe jeg sier for og dramatisere situasjonen, men den 18.desember 2019 var jeg ingenting, hadde ingenting og ønsket ingenting lenger. Jeg pleier og si at håpet er det siste som forlater mennesket, ja jeg har faktisk sittet med en kreftsyk på den siste dagen og håpet var der fortsatt, men den 18.desember 2019 hadde jeg mistet det håpet vi mennesker har med oss til det siste, det var borte og det var jeg også. 

Så da sitter jeg altså her på det samme stedet jeg var etter at jeg knakk ryggen rett av, det er her jeg opererte for første gang i mitt liv og det var her jeg fikk livet i gave. Det var også her jeg ikke maktet og leve med rusen lenger, det var her jeg valgte livet og det var her det stoppet og startet på nytt.

Livet er forunderlig. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når man har 6 timer kjørevei til en avtale man gruer seg til får man god tid til og la tankene kverne og jeg kjenner at for hver eneste mil blir nervene bare mer og mer tynnslitte 😀

Jeg gruer meg til at noen skal ta på ryggen, jeg gruer meg til og få timen til operasjon og jeg gruer meg rett og slett til det hele. Jeg har gledet meg til og få dette overstått men har utsatt det i ett helt år og har klart og holde tankene på avstand, nå står jeg rett foran det og er livredd.

Den eneste operasjonen jeg har hatt er når jeg fikk inn disse platene og da ba jeg på mine knær om og få den, etter 3 dager stiv i en seng med knekt rygg. Aldri hadde jeg trodd jeg måtte igjennom noe slikt men veien til rusfrihet var lengre for meg denne gangen. 💔

Klart vet jeg at alt vil gå fint men akkurat nå vrenger magen seg og jeg er ikke alltid like tøff som jeg gir meg ut som og være 😀 kryss fingrene for meg i dag og send meg gode vibber ❤️

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Eller blir man da automatisk oppfattet som en som overdriver situasjonen? en dramaqueen og en som søker oppmerksomhet? for jeg er ofte redd for og dø, men våger ikke og si det høyt.

Faktisk mange ganger den siste tiden har jeg kjent underlige smerter i brystet og tenkt tanken på at jeg faktisk kan dø ung, denne dødsangsten er noe jeg har kjent på den siste tiden men ikke våget og fortelle noen, fordi jeg er redd for og ta den plassen det ville tatt og si noe slikt høyt.

Man snakker ikke om døden og dem som gjør det blir oppfattet som litt underlige.  Døden er noe alle tenker på men aldri snakker om og det skaper ett ubehag bare av og skrive dette. Det er ikke sikkert at jeg en gang vil poste dette innlegget men det var litt godt og få det sagt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dødsangst fikk jeg allerede som 5år, etter at jeg ble tatt på som liten og i voksenlivet har jeg vært livredd for og dø av rusen og tenkt igjennom senarioet mange ganger når noen forteller barna mine at jeg er borte.

Jeg har vært livredd for og dø av rusen og bare bli nok ett tall i disse elendige statestikkene, eller disse kommentarene som ” det er ikke rart med den livsstilen hun hadde”.

Nå derimot er jeg redd for døden på en annen måte, på en mer ekte og rå måte for tenk og gå glipp av dette livet her? 

I alle stadier i livet har jeg alltid vært redd for døden og paradoksalt har jeg prøvd og avsluttet det flere ganger, døden er noe vi ikke vet noenting om, den er  uforutsigbar men for alt i verden våger vi ikke og si at vi er redde for og dø for og slippe og ta den plassen en slik samtale ville tatt?

Tenk om vi hadde vært litt tøffere og faktisk tatt den samtalen? tenk om den du tar denne samtalen med sitter og tenker de samme tankene? 

Nå tror jeg ikke at jeg selv er tøff nok til og ta denne samtalen, ikke ennå men jeg har iallefall skrevet det høyt og tydelig her. Jeg har alltid vært redd for døden, på ulike måter og ulike nivå, det vil jeg nok alltid også være men og dele det føltes lettere enn og bære med meg disse tankene videre.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share