Nå sitter jeg altså på Haukeland sykehus og har bommet på timen, som alltid. Det er så typisk meg at det faktisk er helt utrolig de gangene det ikke skjer, nå er det bare ekstra ventetid og enda mer litt tid til og gruble. Luften gikk litt utav meg idet jeg innså at jeg var altfor tidlig ute, så oppgira jeg hadde prøvd og få meg selv, og så klar for og få dette overstått. Denne ventetiden…. 

Det positive i det hele er at jeg som regel aldri kommer for seint til noe.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I dag er tankene mine helt rabiate oppi hodet, tankene mine går tilbake til da jeg var her sist, smertene, alle menneskene som virvlet rundt meg, tilstanden jeg var i og traumene jeg sliter med i ettertid. Det var de jævligste døgnene i mitt liv.

Jeg tenker også selvsagt positive tanker, som hvor langt jeg har kommet og hvor mye denne ulykken faktisk forandret livet mitt, det er forunderlig at en så alvorlig ulykke skulle skje og endre så mye, på bare noen øyeblikk. Tilfeldigheter har ført meg hit jeg er i dag.

Uten denne oppvåkningen jeg fikk hadde jeg ikke vært her i dag, det vet jeg med sikkerhet og det har alle leger fortalt meg i ettertid. Uten denne ulykken hadde jeg fortsatt og ruse meg like intenst som da jeg sluttet, jeg hadde ikke ett eneste håp igjen i kroppen min, ikke ett eneste lys der fremme og overhode ingenting og leve for lenger, og det mener jeg helt alvorlig.

Dette er ikke noe jeg sier for og dramatisere situasjonen, men den 18.desember 2019 var jeg ingenting, hadde ingenting og ønsket ingenting lenger. Jeg pleier og si at håpet er det siste som forlater mennesket, ja jeg har faktisk sittet med en kreftsyk på den siste dagen og håpet var der fortsatt, men den 18.desember 2019 hadde jeg mistet det håpet vi mennesker har med oss til det siste, det var borte og det var jeg også. 

Så da sitter jeg altså her på det samme stedet jeg var etter at jeg knakk ryggen rett av, det er her jeg opererte for første gang i mitt liv og det var her jeg fikk livet i gave. Det var også her jeg ikke maktet og leve med rusen lenger, det var her jeg valgte livet og det var her det stoppet og startet på nytt.

Livet er forunderlig. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share