I dag har vi «ordnet opp» i mye og har faktisk komt en vei i møte med systemet, alt føles så mye lettere når man blir møtt av noen som faktisk lytter! Jeg håper det nå ordner seg og at hvitevarer er på plass snart. Å være i en leilighet uten muligheter for og lage seg mat, sove eller vaske klær er faktisk ikke mulig og ikke riktig. Nei det er faktisk ikke lovlig en gang.
Nå er det 12 dager siden innflytting, 12 dager siden alt skulle være klart men vi står på samme nivået ennå. Heldigvis høres det ut som dem jobber med saken men som dere sikkert forstår har dette vært frustrerende og altoppslukende.
Jeg er SÅ klar for denne uka! jeg har lagt på lading, jeg har hentet meg innigjen og er superoppladet til og virkelig gjøre det jeg kan denne uka. Så mange ting vil skje, og jeg er KLAR!
Det føles helt vanvittig og være uthvilt på en mandag, det er en av disse tingene det tar tid og venne seg til i denne rusfrie tilværelsen. ❤️
Dagen i dag starter med og renne ned dørene på nav, tannlegetime og styremøte så dette kan bli en spennende dag ❤️
Det er ikke ofte jeg er så «på», på en helt vanlig mandag 😁 så i dag blir en bra bloggedag ❤️ Gleder meg til og dele også denne dagen sammen med dere 🌹
På slike kvelder som dette tenker jeg at jeg ikke ville byttet ut dette livet med rusen uansett hva jeg hadde fått. Aldri ville jeg byttet denne roen og freden som ligger over livet mitt med uroen og kaoset rusen ga meg, jeg dør heller enn og gå tilbake til livet jeg hadde før.
Rusen er byttet ut med moreller og chips, laaangt sunnere og bedre for hodet.
Vet dere? ting smaker tilogmed bedre nå som rusfri! aldri før har jeg spist så mye ulike frukter og smakt så mange forskjellige typer oster, ALT smaker ekstremt mye! som en orgasme i munnen.
Uansett hvor mange millioner penger jeg hadde fått hadde jeg aldri byttet ut slike søndager, der leiligheten er ryddet, maten står i ovnen og man sitter godt plassert i sofaen foran tv’en. Besøket har komt og nå skal den siste fridagen før kaoset starter i morgen nytes til det fulle!
Min mann kan! lasagne
Fytti rakkeren så heldig jeg er, så jævla flax jeg har hatt! veien har vært lang men sammen med dere har den vært langt lettere og gå. Tusen takk for at dere besøker denne bloggen, heier meg fremover og bryr dere, dere betyr vanvittig mye for meg.
I dag må jeg si jeg ble «tatt litt på sengen» og jeg likte ikke helt hva jeg så. Det er søndag og to butikker åpne i nær omkrets og begge var utsolgt for Red Bull 😳 panikken jeg følte idet jeg glemte alt annet vi måtte handle lignet panikken jeg før følte for alkoholen, dette higet i kroppen etter og skaffe seg det man er avhengig av.
Jeg ser galskapen når jeg vurderer og kjøre Måløy-Bryggja-Måløy for og skaffe meg en liten Red Bull og akter og faktisk stå imot presset.
Det er en kjent sak at vi rusavhengige bytter rusen med andre ting og dermed viktigere er det at man er obs på alle slike deilige farer. Jeg hadde bare ikke trodd at jeg igjen ville føle på denne redselen i kroppen når man innser at man ikke får tak i det man trenger.
Det er søndag i heimen og jeg har sovnet på sofaen iallefall 10 ganger iløpet av dagen, vi har lagt og slumret i hele dag og det har vært den mest behagelige dagen på lenge. Det er ikke ofte jeg har roen over meg til og gjøre slike ting, så dette bare nyter jeg! slike dager trenger man innimellom.
Hverdagen kommer snart nok, dagene suser forbi og uka som kommer er fullpakket med både reise til Bergen, massevis av møter og å hjelpe noen som har flyttet til Måløy med og komme istand. Denne uka skal bli bedre enn forrige, det har jeg bestemt meg for!
Klokken er snart 18 på kvelden så det er nok på tide og komme seg opp og bort ifra tv’en som suser i bakgrunnen, få gjort noen ting så man er klar for og legge seg igjen. hehe. Jeg håper dere har hatt en mer produktiv dag enn jeg har og at dere nyter denne søndagen før uka slår til igjen! masse kjærlighet ifra meg til dere!
Denne “begivenheten” har jeg prøvd og holde på avstand til rett før det skjer, jeg både gruer og gleder meg til og få det overstått og merker at hver gang jeg nevner ordet operasjon så vrenger det seg inni meg. På torsdag kjører jeg til Haukeland sykehus og skal ta denne kontrollen og få alle disse svarene jeg har ventet så lenge på.
Denne timen har sikkert blitt utsatt 15 ganger på grunn av pandemien som har herjet verden men nå må jeg bare få gjort dette, det har blitt utsatt for lenge og det er faktisk grenser for hvor lenge man makter og gå slik. Jeg både gruer og gleder meg!
Planen er og operere ut disse 2 platene og 9 skruene jeg går med i ryggen, få dem bort og trene meg opp på beina igjen og forhåpentligvis tilbake til normalen. Å brekke ryggen rett av er ingenting og anbefale, dette har vært en lang og smertefull prosess!
Det er faktisk helt sykt og si at dette er det beste som har skjedd meg, å brekke ryggen åpnet øynene mine og var starten på at jeg omsider kunne begynne og leve igjen, å brekke ryggen ga meg livsgnisten tilbake! dette av alle ting i hele verden reddet livet mitt og er grunnen til at jeg sitter her sprell levende, uten denne ulykken hadde jeg vært nok ett tall til disse grusomme statistikkene over dødstall i rusmiljøet.
Torsdag blir skjebnen min bestemt og jeg kjenner at det blir godt og få dette bort og slippe og bli minnet på denne dagen hver eneste dag i form av smerter og ubehag, jeg både gruer og gleder meg til og få dette unnagjort. 18.desember 2019
Nå blogger jeg liggende i sengen med en god bok foran meg, vi har laget hjemmelaget pizza og har besøk i kveld. En fin avslutning på en dårlig lørdag i heimen ❤️
Jeg gleder meg til morgendagen som jeg er helt sikker på blir en bedre dag ❤️ Jeg bare kjenner det på meg at jeg fikk dosen med negative tanker i dag og at det i morgen vil være lettere og være meg 😁
Håper dere har hatt en finfin lørdag ❤️ Tusen takk for støtten og styrken dere gir meg ❤️ Uten dere hadde det vært tungt og være meg 🌹
Regulering av følelser er en av utfordringene vi rusavhengige møter på veien ut av rusen og inni dette “normale” livet og noen ganger kunne jeg ønsket jeg ikke var så “skadet” som jeg er.
Er jeg glad så er jeg euforisk glad og på grensen til “galskapglad” , er jeg trist så er jeg så forbannet trist at jeg føler at hele livet er over. Jeg regner med det ligger en diagnose på også dette i fremtiden men jeg regner med at dette er noe man bare må leve med. Jeg er ett følelsesmenneske uten sidestykke, og OVERHODE ikke vant med og føle noe som helst.
I dag har jeg prøvd mitt ytterste og holde meg positiv og gjøre positive ting jeg vet gleder meg ellers, men innvendig føles jeg død. Helt fullstendig flat som en pannekake og kjempetrist, ja jeg er nedi den berømte kjelleren og merker at uka har tatt det beste utav meg. Uansett hva jeg gjør så føles det helt meningsløst og det eneste jeg har lyst til er og gråte. Det skal neimen ikke være lett og oppleve ekte følelser for første gang på 18år.
Forskjellen på nå og tidligere er at jeg aksepterer dette som en dårlig dag, dem kommer innimellom slagene og at jeg ikke skal legge noe mer i den enn dette.
I dag skinner solen ute, jeg har fått gjort masse ting av betydning men som føles fullstendig uten mening akkurat i dag, jeg har prøvd mitt ytterste for og gjøre denne lørdagen fin men jeg føler meg rett og slett trist som faen og det føles rett og slett befriende og si det høyt!
Det er ett helvete og ha kuttet rusen på slike dager, man har ikke lenger den pausen rusen er, man kan ikke finne på flere unnskyldninger for og ruse seg og vet det heller ikke ville fikset noe som helst inni meg. Det er ett helvete og ha kuttet rusen, men det er fortsatt verdt det i morgen!
Oppi alt det negative som har skjedd den siste uka har jeg fått ferdig gangen nede! I går tok jeg siste strøket på de hvite listene og har allerede mange prosjekt på gang i hodet 😁
Før var hele gangen slik 😁
Vi har kjøpt ett gammelt hus og det positive med det er at det skal så lite til for og se forandringer 😁 og man går aldri tom for «prosjekter»! Videre skal jeg male og lage til kjellerstue nede i den store kjelleren våres, dette blir ett stort prosjekt og noe som vil gagne alle, som ett sosialt rom!
Sannelig er det lørdag igjen og denne uken har sust forbi! som dere har forstått på denne bloggen har temperaturen vært høy og jeg har jobbet på spreng for og hjelpe noen som akkurat har flyttet til Måløy med og komme i stand. Noen må gjøre det når dem som faktisk skulle ha gjort det svikter og det føles som og stange hodet i veggen gjentatte ganger.
Nå har vi i det minste fikset kokeplate og elektrisk stekepanne, slik at det faktisk er mulig og lage seg mat, en midlertidig seng, sofa og tv. Uten disse tingene hadde disse 10 dagene vært grusomme i en fullstendig tom leilighet uten alt det nødvendige vi trenger for og leve ett fullverdig liv. Det gnager i meg.
Jeg grøsser bokstaveligtalt når jeg tenker på hva som hadde skjedd om dette mennesket ikke hadde hatt mennesker rundt seg som bryr seg, fullstendig etterlatt til seg selv i en fullstendig tom leilighet. For det første er det faktisk ikke lov og plassere noen i en leilighet det ikke er mulig og lage seg mat i, det er ikke lov etter loven og gjøre det på denne måten, for det andre er det menneskelige aspektet noe jeg ikke klarer og forstå.
Det er lørdags morgen og jeg sitter i min egen leilighet og har alt jeg trenger, jeg kan lage meg mat, sove godt og gjøre alle disse tingene man gjør iløpet av en dag i hjemmet og jeg tenker på hvor store forskjeller det er mellom oss.
Jeg krysser alt jeg har for at alt ordner seg idet kontorene åpner på mandag, men jeg har gått med dette håpet i 10 dager så det begynner og falme litt. Vi satser på at helgen blir bra på tross av alt! for meg vil det aldri være godt nok at jeg selv har det bra, når det finnes så mange der ute som sliter.
