Jeg vil bare ha dette sagt en gang for alle, jeg er den første til og trekke frem gode ting og løsninger systemet gjør for oss som sliter med livet, jeg skryter dem oppi skyene hver eneste gang jeg får muligheten men føler også jeg må ha rett til og ytre meg når kronen blir snudd.

Systemet og nav har hjulpet meg mange ganger når jeg selv har stått i store kriser, men jeg mener også at når dem gjør slett arbeide har vi som brukere faktisk lov og ytre oss.

«Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som i rammer dig selv!»

Hele livet har jeg holdt munn, spist i meg urettferdighet og bare kostet ting under teppet og latt være og ytre meg, det tenker jeg og slutte med herved og kommer til og fronte det jeg tror på, det jeg brenner for og de menneskene jeg bryr meg om. Ser jeg urett så velger jeg og benytte meg av de kanaler jeg har, disse portalene og talerørene jeg har skapt meg selv til og bruke ytringsfriheten min.

Det som har skjedd i denne saken er så langt ifra rettferdig og faktisk kunne dette fått store konsekvenser. Om dette mennesket ikke hadde hatt oss og mange mennesker rundt seg så vet jeg faktisk ikke hva man skulle gjort og jeg tenker med gru på alle andre i samme situasjon.

Jeg ser på dette som konstruktiv kritikk og jeg håper flest mulig leser og deler, ett system som ikke virker når det virkelig gjelder må faktisk forandres på og det skjer ikke om alle bare tier still og er snill pike. Jeg har tross alt vært i dette systemet i mange år, jeg har litt erfaring. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Klokken er over 15.00 en fredags ettermiddag, uka er omsider ferdig og alle går hjem ifra jobb, alle de livsnødvendige kontorene stenger for helgen og tankene mine går til alle disse som må dra seg igjennom helgen uten noe som helst. Dem som må finne motivasjon til og klare seg over helgen. Jeg er veldig glad for at jeg slipper og renne ned disse offentlige kontorene for og få hjelp til det mest nødvendige.

Jeg kjenner følelsen av og ikke ha ei krone, ikke kunne skaffe seg de mest elementære tingene og dermed er jeg ufattelig takknemlig for at jeg slipper og leve ifra hånd til munn lenger, jeg kjenner på hele meg hvor glad jeg er for at jeg slipper men det vil ikke si at jeg ikke tenker og brenner for disse som faktisk ikke får den hjelpen dem trenger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uka har gått med til og sitte i telefonen, renne ned kontorene til Nav og i dag måtte jeg huke tak i en saksbehandler innimellom slagene hennes og fikk til svar at ingen kunne gjøre noe med saken i dag. En fredags morgen. 

Vi har gjort vårt beste helt siden torsdags foremiddag i forrige uke! vi har ringt, møtt opp og mast for og få fortgang i denne saken men ennå sitter en person nå i en tom leilighet uten mulighet til og lage seg en gang en middag. Hvor er logikken? hvor er medfølelsen? har dem som har dette ansvaret en god følelse i magen når dem går hjem til livene sine? når dem vet at noen sitter uten en dritt igjennom hele helgen som jeg lover dere er langt lengre enn vi noen gang kan forestille oss! 

Jeg er rasende her jeg sitter, jeg er faktisk så frustrert at jeg ikke har maktet og sette meg ned og skrive dette før nå, jeg klarer ikke å sette meg inni hvordan det går an og behandle mennesker på denne måten. Dette er på ingen måte en hatblogg imot systemet, snarere tvert imot! systemet gjør en vanvittig flott jobb men når dem ikke gjør jobben sin så nekter jeg og holde munn. 

Det er faktisk ikke rart at det er så vanskelig og komme seg utav rusen når man blir stoppet på alle kanter og blir behandlet som ett tall i en statestikk, uten medfølelse, uten respekt og med ett vanvittig dårlig menneskesyn. 

Dette blir en riktig god helg! 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

God morgen kjære lesere! <3

I dag har jeg hatt en usedvanlig lang morgen her i sofaen og har duppet av flere ganger, jeg er heldig på den måten at jeg faktisk kan gjøre slike ting innimellom. Det er nok av stress ellers i hverdagen, så nå bare nyter jeg dette.

Vi har ennå ikke hørt noe ifra nav. Jeg skrev innlegg om dette i går, hvor vanskelig det er for meg og hjelpe andre når det er systemet som setter stopper for det praktiske. I dag er det 1 uke og 1 dag siden noen flyttet inni en helt tom leilighet, uten mulighet til lage seg mat, vaske klær eller noe og sove i. Hadde det ikke vært for at andre mennesker trådde til hadde dette mennesket faktisk stått uten noe som helst. Jeg skammer meg over systemet våres. innlegget er nedenfor:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

https://monicavederhus.blogg.no/navgnag.html

Tankene mine vandrer tilbake til da jeg satt i samme situasjon og var avhengig av at systemet rundt meg fungerte, jeg husker jeg kunne ha utbetalingsdager på fredager og ble lovet gull og grønne skoger men da Nav stengte for dagen var kontoen like tom som før på dagen. Jeg kunne gå hele helgen uten penger til noe som helst, imens dem på Nav dro hjem til fulle kjøleskap og levde livene sine videre uten en eneste tanke på disse dem faktisk sviker igjennom helgene. 

Dette er snakk om mennesker av kjøtt og blod, ikke bare tall i statistikkene. Hjertet mitt blør når jeg tenker på disse håpløse situasjonene og jeg håper at noen leser dette og tenker seg godt om. Når man tar på seg en jobb er det viktig og huske ansvaret som følger med, om man jobber med mennesker med utfordringer tenker jeg det er ekstra viktig og vise forståelse for at brutte avtaler er vondt og at man faktisk manner seg skikkelig opp bare for og dukke opp på kontorene der. 

Dagen i dag startet med ett lite hjertesukk ifra meg, jeg er ikke ute etter og ta noen men ute etter og åpne noen øyner og få litt fremgang i ett system som svikter slike som oss. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg tenker at når noen ønsker og ta tak i livene sine og forandre seg og faktisk ønsker og bli en resurs i samfunnet så burde nav tatt dem imot med åpne armer og gjort alt i sin makt for og fikse det slik at dette ble mulig! aner dere hvor mye det koster og ha en som sliter med rusen i samfunnet? hvor mange penger man hadde spart på og faktisk hjulpet dem ut? 

Så mange ganger har jeg følt at de snarere tvert imot motarbeider og gjør det umulig og holde seg positiv i prosessen mot og bli rusfri. Nå snakker jeg ikke om min egen sak, jeg har komt meg frem på egenhånd uten hjelp ifra Nav.

Det er forferdelig vanskelig for meg og hjelpe mennesker på denne tunge veien når det blir stukket kjepper i hjulene av systemet som egentlig skal hjelpe. Det er frustrerende og se noen ønske endring så hardt, men som blir stoppet av praktiske problemer og småting som burde blitt fikset på dagen. Det skal så ufattelig lite til og velte lasset for slike som oss.

Jeg ønsker meg mer medmenneskelighet, forståelse og respekt i systemet, jeg ønsker mennesker som virkelig oppriktig ønsker og hjelpe andre i en håpløs situasjon. Nav mottar mennesker i ulike livskriser, dette ansvaret dem faktisk har burde bli tatt på ytterst alvor, jeg vet hvordan det er og kjempe for og få de mest elementære tingene, jeg vet hvordan det er og bare være en som sliter imøte med ett kaldt system.

Noen flyttet hit på torsdag for en uke siden, leiligheten stod klar men ikke en eneste møbel eller de helt nødvendige tingene som en ovn til og lage mat i er nå kommet frem, OM det ikke hadde vært for at dette mennesket faktisk har oss og lene seg på hadde det vært fullstendig krise. Det eneste man får beskjed om er at folk er syke der og ikke på jobb, men det er faktisk ikke disse menneskene sitt problem. 

Jeg prøvde og ringe Nav sitt sentralbord og kom til en dame som ikke en gang forstod meg, hun forstod ikke norsk. Hun nektet og sette meg over til det lokale navkontoret og vi får ikke svar igjennom melding på nettsiden deres. Hva gjør man egentlig da? det finnes liksom grenser for hvor mange ganger man orker og strekke ut hånden for og få hjelpen, selv for meg som står utenfor og ser på urettferdigheten.

Jeg er virkelig bekymret for fremtiden om slike ting skal sette stoppere for slike som oss som faktisk prøver, jeg er på ekte skikkelig lei meg og tenker at vi har en lang vei og gå som samfunn for og faktisk klare og hjelpe mennesker som ønsker seg ut av rusen. En LANG vei og gå.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

På dag 610 som rusfri kjenner jeg ikke angsten så pågående lenger, den har landet litt og jeg klarer og håndtere den bedre. Jeg tar bokstaveligtalt en dag av gangen og satser på at tingene faller på plass etterhvert. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hver eneste dag prøver jeg og gjøre byggende ting for meg selv men også for andre. I dag har jeg malt gulvet nede, jeg har samlet inn massevis av ting jeg har fått gratis og levert det til en som ble veldig glad! jeg er virkelig heldig som har mennesker som gir meg ting, slik at jeg kan være en julenisse i august.

Hver eneste dag teller, det er nå livet skjer og nå suser jeg avgårde til nok en selvhjelpsgruppe og jeg gleder meg! senere skal jeg male ferdig gulvet og fullføre nok en ting jeg har satt på vent 🙂 vi blogges!

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det som er så fint med gamle hus er at det skal så lite til for og se forandringene når man legger ned arbeid, det som også er fint er at dette er ett livsprosjekt og det virker som man aldri går tom for ting og gjøre. På mange måter er det likheter mellom denne oppussingen og rusfriheten, ting tar tid!

I dag har jeg fortsatt på gangen nede og har malt halve gulvet, jeg har malt veggene ifra før så dette er slike småting som står igjen og kan gnage ett menneske som meg, jeg liker ikke halvferdige ting! 

Noen ganger må man se på bilder ifra før man startet for og bli fornøgd med seg selv, noen ganger ser man ikke de store forandringene så jeg er glad jeg deler dette prosjektet med dere og selv kan gå tilbake og se.

Den siste tiden har vært en påkjenning så og stupe ned i slike prosjekter og bruke kroppen fysisk er den beste medisinen når psyken spiller en ett puss. Jeg er veldig glad for at jeg har dette huset og kan distrahere meg selv på tunge dager, spesielt i dag satt jeg ekstra pris på dette.

Jeg er fortsatt rusfri og motivert for fortsettelsen, livet blir langt ifra kjedelig! i dag har jeg vært rusfri i 610 dager og med tanke på at jeg har ruset bort 18år er jeg veldig fornøgd med meg selv. Det er langt ifra enkelt men slike småting som dette gjør hverdagen rik på så mange måter.

Jeg gleder meg til og dele denne oppussingen med dere! det gir en stor motivasjon og kunne dele fremgangen, det skal dere vite <3 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

God morgen kjære alle sammen ❤️

Det er ikke ofte jeg er så kjapp på morran som i dag, jeg våknet faktisk før klokka og oppdaget at jeg hadde glemt og stille den. Jeg har en innebygget klokke i meg selv når jeg har noe viktig på gang 😁

I dag skal jeg være med på nav og prøve og fikse og styre litt, dette er noe av det kjekkeste jeg vet når det kommer til «jobben» min 😁

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Senere skal jeg starte på alle prosjektene hjemme og få malt en del som har bare blitt med planene til nå 😁 hele dagen er planlagt til og bli en god dag ❤️ Det skal jeg sannelig sørge for at den blir og jeg håper dere gjør det samme ❤️

Stor torsdagsklem ifra meg ❤️

Tidlig i dag bestemte jeg meg for og endre denne onde sirkelen, gjøre det beste utav dagen og prøve og gjøre den bra, jeg føler jeg har mestret denne oppgaven og har faktisk ikke hatt det så verst i dag. Jeg tenker at om jeg gjør mitt beste kan ingen kreve noe mer, ikke en gang jeg selv kan kreve noe mer enn at jeg gjør mitt beste. 

Å ta en dag av gangen har virkelig fått en helt ny betydning for meg, nå vet jeg hva det handler om og noen ganger er det faktisk det eneste alternativet. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tilbakefallet rundt angsten som jeg faktisk har vært fri siden 18.desember 2019 viser meg at jeg alltid må være bevisst, vite hvor jeg kommer ifra og ta tingene ifra fortiden på alvor. Når man har levd livet jeg har levd vil det alltid dukke opp spøkelser ifra fortiden, det vil alltid komme ting til overflaten man ikke hadde forventet og en må faktisk være klar til og ta imot både positive og negative ting. 

For og være helt ærlig føles det faktisk godt at angsten ikke har noe med rusfriheten min og gjøre, jeg har ikke en eneste gang tenkt tanken på å ruse meg denne gangen og jeg ser på dette som ett stort steg i riktig retning. Rusen ville vært min soleklare første tanke, jeg har kommet lengre enn jeg trodde. 

Nå gleder jeg meg til og legge meg i kveld med en god følelse i magen, jeg prøver og plukke ut disse gode tingene som har skjedd iløpet av dagen og glemme disse vonde dumme. Jeg håper dere alle gjør det samme. Tusen takk for støtten folkens, masse kjærlighet til dere! 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Nå håper jeg virkelig at jeg får kontroll på angsten som har herjet i kroppen i noen dager, for nå trenger jeg virkelig og holde fokuset og tungen rett i munnen! fremover kommer det til og smelle rundt meg og massevis av oppdrag venter!

I dag ble det klart at jeg skal være med på ett kurs i Bergen i samarbeid med Selvhjelp Norge! jeg skal tilbringe hele 4 dager i Bergen by der kost og losji blir betalt. Dette kommer til og bli meget lærerikt og jeg gleder meg til og ta bloggen med meg på tur!

Ikke bare skal jeg til Bergen på kurs, jeg skal faktisk ned allerede neste uke på kontroll på Haukeland og få svarene jeg behøver ang ryggen. Jeg krysser alt jeg har på at jeg nå får operere ut disse to platene og disse 9 skruene som gir smerter jeg på merkelige vis har blitt vant med. 

Fremover skal jeg holde flere foredrag og virkelig gå utav min egen komfortsone! med min sosiale angst og redsel for og snakke i forsamlinger får jeg bare gøtse på og satse på at motet mitt holder meg gående! 

Jeg visste allerede før sommeren at denne høsten og vinteren kommer til og bli hektisk og spennende for meg! det er så mange terskler og gå over og så mange grenser jeg må sprenge for meg selv, slik utvikler jeg meg som menneske. 

Drømmen er og kunne bruke erfaringene som er dyrekjøpte for meg selv til og hjelpe andre, og det tror jeg at alle disse tingene jeg skal være med på kommer til og bidra til! 

Drit i angsten og kjør på!

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I natt bestemte jeg meg for og ikke leve en eneste dag som den siste uka, der angsten begrenser meg og isolerer meg mer og mer.

Så i dag tidlig tok jeg meg en ekstra lang dusj og suste på butikken og kjøpte brød. I dag bestemte jeg meg for og lage frokost til meg selv (noe jeg aldri ellers gjør), bare for og måtte gå på butikken og handle først. Å starte dagen med og presse seg til og gå dit man vet angsten er størst er den beste medisinen for slike som meg. 

Denne dagen kunne blitt som alle de andre, dårlige dager der kroppen går i helspenn men nå er jeg faktisk klar til og gå til tannlegetimen min. Jeg hadde mest trolig avlyst, hadde jeg ikke gjort alle disse forberedelsene før i dag, men nå kaster jeg meg i det og gir blaffen i angsten som sitter plassert godt i magen. Livet med angsten er jeg vant med, men ikke faen om den skal få ødelegge noe som helst denne gangen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den eneste måten og bli kvitt den på er faktisk og konfrontere den, og det føler jeg at jeg har gjort i dag.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share