Jeg lukker øynene og håper at du skal forsvinne, jeg holder meg fast i underlaget. Jeg vet jeg er sterkere enn deg denne gangen men det gjør meg ikke mindre livredd for deg, det er du som har hatt makten i alle disse årene, det er du som lager reglene som gjør at jeg trekker meg unna hele verden, det er du som har kontrollen.

Jeg glemmer alt når du banker på døren og melder din ankomst. Alt som er bygd opp forsvinner idet du griper tak i kroppen min, jeg er svak som faen når det gjelder deg. Ved hver eneste lyd er det som kniver som går igjennom kroppen, jeg som aldri er redd noe, helt til du er i nærheten av meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ofte sier man at rusen har ødelagt alt, jeg vil våge og påstå noe annet.

At man har bygd seg opp over lang tid, har fått ett stabilt og godt liv, at man gjør alt man bare har kunnet drømme om før.

Ingenting av det hjelper når panikken sprer seg i alle celler i kroppen og man mister kontrollen over seg selv, man hater at man lever i en ødelagt kropp, man hater tankene og man hater at man ikke lenger kan ruse bort smerten. Ofte tenker man at det er bedre og dø enn og leve med angsten, denne angsten mange mener man bare kan riste av seg, skjerpe seg og ta seg sammen.

Jeg har klart og føde to barn, jeg har kuttet sprøyta etter nesten 2år med daglig bruk, jeg har kuttet alkoholen etter 18år med heftig misbruk, jeg har komt meg på beina etter store nederlag de fleste ville lagt seg ned for, men denne angsten klarer jeg ikke og riste av meg.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg tenker at om alle hadde tatt på seg ett frivillig verv eller bidratt med det dem kunne i samfunnet så hadde verden blitt ett bedre sted og være. Bidra med det man kan, gjøre ting for hverandre og hjelpe til der det trengs. Legg merke til “med det man kan”. 

Vi alle er forskjellige og har ulike utgangspunkt, vi har ulike midler og mange har så vidt som dem greier seg med selv, men ett smil koster faktisk ikke en eneste krone og kan faktisk forandre en dårlig dag for ett menneske som virkelig trenger det. Jeg tenker at ofte glemmer vi å vise omtanke for dem rundt oss, dem vi ikke kjenner så godt og vi er kjapt ute med den dømmende hammeren våres når det først gjelder, jeg vet hvordan det er å sitte og bli dømt.

Jeg har bestemt meg for og gjøre noe positivt med denne livsstilsendringen min og rusfriheten min, jeg har skaffet meg sertifikat og en bil og den skal brukes til positive ting for den lille plassen jeg bor på. Ofte flere ganger i uka kjører jeg rundt ferske bakevarer til mennesker jeg vet trenger en liten oppmerksomhet. Dette er mitt lille bidrag til og gjøre verden til ett bedre sted og være på, litt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Om du tror at du som ett menneske ikke kan utgjøre noen forskjell, tenk deg da og sove i ett rom med EN mygg.” mitt livsmotto og det som driver meg fremover. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Noen ganger kjenner jeg meg ikke igjen i min egen diagnose men noen ganger klaffer det hele og jeg ser hele mønstret foran meg, det forklarer meg så vanvittig mye uten at jeg bruker min egen diagnose som en unnskyldning for noe som helst. Den stemmer og jeg føler meg veldig kompleks til tider. 

Før kunne jeg ikke fatte mine egne reaksjoner, jeg klarte ikke og forstå hvorfor jeg ble sittende å kaste etter pusten og falle i fullstendig panikkangstanfall av småting jeg aldri hadde reagert på. Jeg husker første gangen da en venn av meg rev i buksen min slik at den revnet, jeg ble sittende med anfall i en time og ingen forsto noe som helst.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mine reaksjoner virker overdrevne, som når noen forandrer personligheten sin rundt meg og jeg sitter med mine egne katastrofetanker og tenker disse tankene helt ut, det kverner i hodet mitt og hver eneste gang noen gjør en brå bevegelse gjør jeg meg klar til krig, kroppen reagerer fordi jeg har gått igjennom så mye fysisk vold og ingen andre kan forstå meg, foruten dem som opplever det samme. 

 Å få diagnose i voksen alder ga meg en fred inni meg, jeg fikk en forklaring på hvorfor kroppen min reagerer som den gjør, hvorfor anfallene har vært en del av hverdagen min og det har lært meg hvordan jeg skal klare og stoppe disse, diagnosen har ført til at jeg har klart og håndtere mine egne anfall og unngå at dem oppstår. Alt ligger i hodet.

Hver eneste gang jeg har vært uten angsten og anfallene over en lengre periode føler jeg at jeg “friskmelder” meg selv på en måte, oppi mitt eget hode tror jeg at jeg har blitt frisk igjen. Skuffelsen jeg føler er vanskelig og forklare dere, men jeg føler at jeg svikter når angsten plutselig kommer tilbake og jeg tar meg selv i å glemme hvor slitsom den er imellomtiden når jeg har hatt pause ifra den en stund. 

Det gjør noe med en når selv det og gå på butikken blir for mye, når man må sette seg i bilen igjen fordi man kjenner at panikken kommer. Når man tar seg selv i å sitte der og gjøre pusteteknikker, plutselig helt uten forvarsel blir man rammet igjen og igjen og igjen. 

Å ha en diagnose føles rart når man aldri har hatt en slik før, den kan forklare deg mye men aldri betegne deg som menneske, du er ikke diagnosen din, du lever med den, den er en del av deg men skal ikke stoppe deg i å nå målene dine eller bestige disse milepælene du har for livet ditt.

Jeg er morsom, jeg er modig, jeg er en mor, jeg er en kjæreste, jeg er en datter, jeg er snill, jeg er kreativ, jeg har PTSD, jeg er ikke PTSD. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag er jeg ganske så fornøgd med meg selv! Ja jeg er faktisk mektig imponert over mine evner til og finne løsninger! en knekt rygg fører til at de fleste oppgaver blir umulige og jeg kan bare glemme og bære noe av tyngde, så i dag har jeg satt to mann i arbeide her hjemme hos meg og har fått flyttet alt jeg planla og få bort!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kjelleren som jeg skal lage til en kjellerstue i er nå tømt for det som ikke skal være der og tingene i leiligheten som skulle ned er godt plassert ute. VELDIG fornøgd med dagens innsats! tusen takk gutta fra Kalkutta for hjelpen og latteren jeg fikk av slitet jeg lot dere gå igjennom. Jeg vet jeg er ond men jeg mener det alltid godt.

For og si det slik så har jeg mange prosjekter på gang så jeg tror ingen blir arbeidsledig rundt meg om dem ønsker og gjøre en innsats. Der jeg kommer til kort selv vet jeg å finne løsninger! 

Prosjektene bare fortsetter her hjemme og nye dukker opp, det er viktig og holde seg aktiv og føle seg nyttig på tross begrensningene man lever med. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Brutaliteten nivået og hyppigheten av marerittene mine stiger i takt med hvor stresset jeg er på dagtid, i natt har jeg sprukket mange ganger og som alltid sitter jeg igjen med denne hangoveren. I marerittene driver usikkerheten rundt om jeg har sprukket eller ikke, jeg planlegger i hodet hva jeg skal gjøre og hva jeg skal si til dem rundt meg, det er helt sykt når det pågår.

I natt hadde jeg bursdag og sprakk på selve dagen, tankene om hva jeg skulle gjøre med selvhjelpsgruppa, hva jeg skulle si til alle disse som har gitt meg ansvar og hele senarioet gikk igjennom hodet mitt, det er så virkelig at jeg våkner og hiver etter pusten. 

Marerittene er en del av denne prosessen og jeg godtar dem for det dem er, men det er rart og se hvordan stresset mitt også påvirker drømmeland. Denne prosessen kommer til og ta lengre tid enn jeg forestilte meg, jeg har så vidt begynt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I starten tok jeg disse drømmene som ett hint på at jeg aldri kom til og klare dette, at kroppen min ønsket meg tilbake til rusen som igjen førte til dårlig samvittighet, jeg er smartere nå og tar disse som ett tegn på hva jeg ikke ønsker meg tilbake til og en påminnelse på hvor stressende det er og være falsk mot alle rundt en, der rusen er det eneste som betyr noe. 

Nå skal jeg prøve og riste av meg disse drømmene, nyte kaffen og starte dag nummer 608 som rusfri om det så bare er i våken tilstand.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ååååååå…

Svetten spruter og skjellsordene fyker igjennom rommet, jeg sitter på gulvet og skrur sammen ett møbel og kjenner hvor forløsende denne følelsen er!

ENDELIG har jeg noe håndfast jeg kan være sint på! jeg kjenner hvordan jeg bruker alle mine krefter og blir skikkelig forbannet og sliten , av en grunn denne gangen.

For dere som har fulgt med vet at jeg har hatt noen dårlige dager, ja jeg har hatt 3 drittdager på rad der angsten virkelig har fått herjet ifra seg. Jeg har egentlig ikke visst hva jeg skulle gjøre og føler at jeg har gått i runding i flere dager.

Endelig føler jeg at angsten har roet seg og lite ante jeg at ett møbel ifra Europris ville være løsningen på dette helvetet som har herjet i kroppen.

Det er vondt og frustrerende når man ikke vet hvorfor man plutselig er sint på hele verden, det er mye lettere og være sint på dette møbelet som var ett vanvittig komplisert prosjekt og få sammen. (jeg hadde egentlig tenkt og bruke ett langt styggere vokabular).

Jeg takker alle høyere makter for at denne runden er over, at jeg nå kan sette meg ned og senke skuldrene mine uten at trykket inni meg bare bobler mer og mer over. Nå smiler jeg for første gang på mange dager, på ekte denne gangen. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag er virkelig DEN dagen der jeg går innpå butikken for og hjelpe pappa og handle men må bare avbryte og sette meg i bilen og vente, jeg er ikke meg selv og det føles overhode ikke bra.

Helgen startet med at jeg drømte om barna mine hele natten noe som påvirker meg også når jeg er våken. Jeg prøvde og ta meg en lang dusj og riste av meg drømmene ifra natten og da oppdaget jeg en kul i armhulen.

Jeg er veldig klar over at dette bare er en hoven kjertel og den er nesten borte nå men jeg har gjort inngrep for og fjerne slike ting før. For og forklare min egen reaksjon legger jeg ved innlegget om da jeg fikk kreftbomben rett i fanget.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

    https://monicavederhus.blogg.no/skulle-ta-aborten-og-fikk-kreftbombe-pa-36941012.html

Denne helgen som skulle bli så bra ble bare ett sanasurium av negative følelser og angst som jeg ikke har kjent på siden jeg ble rusfri. Selv i dag går jeg med tunge skuldre og alt føles så slitsomt, til vanlig er jeg ett positivt menneske som gjør det beste utav ting men når angsten herjer mister jeg kraften min. 

Ordtak som «dagen i dag er den første i resten av ditt liv» og «ta en dag av gangen» hjelper lite akkurat nå, når hele kroppen og hodet er fullt i traumer og jeg er aktivert som aldri før. Jeg kjenner på at jeg er skuffet over at traumene kommer tilbake men endelig har jeg en diagnose som jeg forstår og som gjør at jeg vet at det er lys i tunnelen der fremme.

Livet kommer alltid til og gå opp og nedover, hele livet er en berg og dalbane så det er bare og holde seg fast, alt kommer til og løse seg i enden men noen ganger hjelper det faktisk bare lette skuldrene sine og si akkurat hva man føler. Det virker vanskeligere og formulere seg når det eneste man har lyst til er og gråte, men de ordene som kommer ut letter på trykket til en viss grad uansett. Takk for at dere lytter <3 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Denne helgen har overhode ikke vært bra for noen av oss

Og når begge to har det dårlig er det vanskelig og dra hverandre opp som vi pleier. Jeg håper så inderlig at denne uken blir bedre.

Det er vanskelig og sette seg ned og skrive om de dårlige periodene, det sitter langt inne hos meg og det er som om noe lukkes fullstendig, det snurper seg igjen og jeg blir den samme som før jeg startet og dele livet mitt på åpen blogg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi er to mennesker med bagasje som prøver og få til livet sammen, dårlige dager er en selvfølge og jeg prøver og ikke legge noe mer i dem enn at det er dårlige dager som går over. 

Angsten har sust igjennom kroppen ukontrollert siden fredag og jeg har prøvd og unngå panikkangstanfall, det bra i det hele er at jeg har klart og unngått det verste så terapien og bearbeidingen har funket. 

Nå starter vi med nye ark og tar fatt på denne mandagen og prøver og gjøre den best mulig, som alltid. La den bli bedre enn helgen, vær så snill. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har lovd og være ærlig her inne på bloggen, også når ting ikke er så greit, som i kveld når jeg kjenner på at angsten har herjet i kroppen i to dager uten stopp begynner og bli ganske så plagsom.

Jeg er sliten og kjenner at jeg hele tiden balanserer for og ikke få ett skikkelig panikkangstanfall, jeg har nemlig vært uten disse anfallene i lengre tid og ønsker meg ikke tilbake til da slike anfall var en del av hverdagen. 

Nå som jeg har vært uten angsten i så lang tid klarer jeg ikke og fatte at jeg maktet og leve med dette hver eneste dag, og jeg forstår selv godt hvorfor rusen ble en enkel løsning. Hadde jeg ikke visst bedre hadde dette også blitt løsningen denne gangen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Oppi det hele prøver jeg og tenke positivt for denne helgen har vært helt ræva, jeg prøver og tenke at i morgen starter en ny uke og jeg krysser alt jeg har for at formen blir bedre! 

Til vanlig klarer jeg og si “Fuck angst” men når det står på er det vanskelig og være så tøff som jeg ofte er i munnen og faktisk så er jeg ikke så tøff som jeg ofte virker som heller…. ikke når angsten herjer og spiser meg opp innvendig. 

En ny fin dag i morgen, ikke sant? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ofte har jeg uttalt at søndager rett og slett er drittdager, kjedelige, lange drittdager der man overhode ikke har noe som helst og gjøre. Jeg trekker det tilbake og spiser ordene mine, søndager er den deiligste dagen i uka og en dag jeg setter ufattelig pris på! 

Søndager da jeg drakk var tortur! ølsalget var stengt og vi fattet overhode ikke hvorfor det var søndagsåpne butikker når dem ikke en gang solgte øl (jeg ser galskapen nå), men søndager har alltid vært den kjedeligste i uka, den man bare piner seg igjennom.

Nå derimot er det beste jeg vet er å våkne tidlig en søndagsmorgen, lage meg kaffe og sette meg ned og bare nyte stillheten.

Det er lite biler ute og vi bor rett ved en trafikkert vei, også der er det stille på søndags morran.

Jeg elsker og veksle mellom og sitte her og gå og pusle i leiligheten, gjøre en ting av gangen og bare la roen ta meg dit den ønsker, plutselig sitter jeg i en ryddet leilighet uten og en gang ha anstrengt meg. 

Lange sene frokoster er noe man ikke rekker i ukedagene men på søndagene har vi roet ned i helgen og kan spise i ro og mak, det er noe fredelig over søndagene.

Jeg er rett og slett litt forelsket i disse søndagene der man kan gjøre alle disse tingene man ikke rekker i en hektisk hverdag, jeg nyter dem til det fulle og lar meg selv ta en pause, jeg kjenner denne freden jeg behøver, jeg kjenner pulsen senker seg og at man puster lettere. Det er for alvor helg i heimen, før man tar fatt på en ny hektisk uke i dette nye livet våres.

Jeg gleder meg til og ta fatt på uken som ligger foran oss, jeg gleder meg til og jobbe enda hardere, gjøre enda større ting og falle enda mer på plass i dette nye livet vi bygger oss. Denne uka skal vi gjøre bra! 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share