Brutaliteten nivået og hyppigheten av marerittene mine stiger i takt med hvor stresset jeg er på dagtid, i natt har jeg sprukket mange ganger og som alltid sitter jeg igjen med denne hangoveren. I marerittene driver usikkerheten rundt om jeg har sprukket eller ikke, jeg planlegger i hodet hva jeg skal gjøre og hva jeg skal si til dem rundt meg, det er helt sykt når det pågår.

I natt hadde jeg bursdag og sprakk på selve dagen, tankene om hva jeg skulle gjøre med selvhjelpsgruppa, hva jeg skulle si til alle disse som har gitt meg ansvar og hele senarioet gikk igjennom hodet mitt, det er så virkelig at jeg våkner og hiver etter pusten. 

Marerittene er en del av denne prosessen og jeg godtar dem for det dem er, men det er rart og se hvordan stresset mitt også påvirker drømmeland. Denne prosessen kommer til og ta lengre tid enn jeg forestilte meg, jeg har så vidt begynt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I starten tok jeg disse drømmene som ett hint på at jeg aldri kom til og klare dette, at kroppen min ønsket meg tilbake til rusen som igjen førte til dårlig samvittighet, jeg er smartere nå og tar disse som ett tegn på hva jeg ikke ønsker meg tilbake til og en påminnelse på hvor stressende det er og være falsk mot alle rundt en, der rusen er det eneste som betyr noe. 

Nå skal jeg prøve og riste av meg disse drømmene, nyte kaffen og starte dag nummer 608 som rusfri om det så bare er i våken tilstand.

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share