En uke med helt jævlige bivirkninger der jeg har pressa meg igjennom dagene i håp om at det vil gå over, ei uke med traumer og trusler sendt på telefonen, ett kaos og ett virvar og nå avslutter vi uka med litt covid?😳
Nå forstår jeg hvorfor jeg har hatt så vondt i hodet, hvorfor jeg ikke klarer å bevege på skulderen og har sinnsyke smerter i nakken, jeg trodde det hele handlet om medisinene. Jeg var igang med å skrive ett innlegg om hvor vondt jeg har i hele kroppen i dag da Sebastian sendte melding om at han har mistet smakssansen.😳
Som alltid tar jeg en test just in case og regnet ikke med at denne ville slå ut men hele to tester lyser opp. Vi har sluppet unna hele denne tiden og har nesten trodd at vi er immun.
Jeg har heldigvis holdt avstand til folk siden vi har hatt influensa (trodde vi) i hus og jeg har følt meg elendig, jeg har tatt forhåndsregler og brukt håndsprit på jobb.
Kanskje jeg nå faktisk på ekte lar meg selv få lov å være sjuk og slappe av litt? 😂
Eg har strekt den strikken så langt og pressa meg igjennom veka som har gått og har overhode ikkje hatt det bra inni meg 😕 Eg har nekta å legge meg ned, nekta å la angsten kontrollere kva eg skal gjere men no kjenne eg at kroppen og haude trenge noken daga til og hente seg inn igjen.❤️
I går va eg på “Møteplassen” og snakka om juleferinga og tanka rundt denne, eg som har snakka foran hundre menneske på ei stor scene blei skikkelig nærvøs! det va settinga, det va so nært, det va så privat. Julefeiringa og meg som pårørande.❤️
Meg som ei lita jente og med en pappa som drakk, misbruket som skjedde då eg va 5år og alle skuffelsane som eg forbinde jula med. Eg trur eg har overkompensert, eg trur eg har dekt meg sjøl med jul for å late som om eg lika den, innerst inne grua eg meg.💔
Det e so mange traumer som kjem sigande og snikande når jula nærma seg, eg trur det e på tide og ta tak i det istandenfor å gjøyme det i å overøse seg med julepynt, julegave og kos. Det ligge so masse under der, ting vi ikkje snakka om og bekymringa som alltid vil ligge der fordi vi e pårørande.💔
Alt ditta kom opp i går, det blei klart for meg kor mykje eg har opplevd.
Heldigvis har eg foreldre som lar meg fortelle historiane, dei lar meg formidle på tross av at historia handla om dei og, dei lar meg dele og bli ferdig fordi dei veit at det e en viktig del av å leve ett rusfritt liv.
Så lenge mi historie kan vekke noken tanka vil eg fortelle den, om den kan sette lys på viktige problemstillinga har eg gjort mitt og visst eg kan bare hjelpe en person så har alt bare vært verdt det.
Tilbakemeldingane i går var overveldande, det va so masse å ta innover seg og eg e kjempeglad for at eg igjennomførte det på tross av at nervane tok meg.❤️
I dag skal eg til psykolog og har avlyst dei andre tinga eg tenkte å bruke fredagen på, eg innsåg i går at eg e ingen overmenneske og må slutte å behandle meg sjøl som ett. Eg må rekke å ta innover meg ting og ikkje bare springe vidare til neste prosjekt som venta.
Ønska dokke en fin start på fredagen kjære lesere, tusen takk for at dokke e her for meg. ❤️
I dag har jeg strekt strikken altfor langt, jeg bare kjenner det på meg.😳
16 timer sammenhengende har jeg holdt det gående, med influensa, med bivirkninger rasende i kroppen og nesten ingen matinntak så kjenner jeg at min grense er nådd og at jeg NÅ må legge meg langflat og bli liggende en stund.
Jeg har vært velsignet siden desember 2019, jeg har fått lov å leve livet uten angsten. Uten denne indre demonen jeg alltid har hatt. Den har vært en del av meg siden jeg var ett lite barn og jeg merker hvor redd jeg blir hver gang jeg bare kjenner en anmerkning av den, jeg vil ikke tilbake i den.❤️
Medisinene jeg prøver ut har angst som en kjent birvikning, en av de mest vanlige og i går var en slik dag der akkurat den bivirkningen var intenst tilstede.
Jeg merker hvor skjør jeg blir og jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg klarte å gå med dette før, som en naturlig del av meg, hver eneste dag, året rundt.
At angst er så vanvittig fysisk, at man får fysisk vondt i kroppen visste jeg ikke før jeg fikk pause ifra angsten over lang tid for så og kjenne litt på den igjen. Før var jeg jo vant med spenningene i kroppen, man blir vant med mye rart over tid.
I dag er angsten borte, heldigvis. Fordi jeg holder meg aktiv, ikke sitter aleine og ikke dyrker den. Jeg kjenner hvor vanvittig takknemlig jeg er for å slippe å ha angst som en del av livet lenger.❤️
Det føles ut som å ha sluppet utav ett fengsel man har laga seg selv. ❤️ Ett liv med angst er begrensende og den fanger deg, den er altoppslukende og den hindrer deg i å være deg. Den siste uka har bare gjort meg så fantastisk takknemlig over at jeg faktisk har fått denne “Gavepakken” som jeg kaller den slik at jeg har kunnet gå igjennom denne prosessen uten å være hemmet av denne lidelsen som alltid har vært en del av meg. En “Gavepakke” med vanvittig masse flaks, tilfeldigheter og medgang som har hjulpet meg på veien.⭐️
Fordi jeg har fått lov å leve uten angsten har jeg klart å utvikle meg og finne meg selv, med angst i tillegg ville det blitt mye vanskeligere å bli rusfri og skape seg det livet jeg faktisk har klart.
❤️
Først når jeg valgte å kjenne på årsakene bak klarte jeg å gjøre noe med angsten. Det er jeg glad for i dag, nå når jeg får en smaksprøve, en liten peek på det som var konstant før. Det er liksom ingenting jeg ønsker meg tilbake til og selvom jeg er redd når det står på for at det vil vare og ikke gå over vet jeg at den nå bare er midlertidig.❤️
Angst eller ei, tingene som skal gjøres må gjøres uansett. Når man først tilrettelegger og muliggjør angsten blir den verre, man legitimerer den slik at den får vokse.
Derfor valgte jeg å ikke avlyse og trekke meg ifra å holde innlegget i kveld, derfor valgte jeg å gå på jobb i dag og ikke gjøre som jeg pleide før, jeg velger å ikke avlyse livet og heller bare stå i det og vite innerst inne i meg selv at det faktisk går over.
Det er ikke rent tilfeldig at jeg poster dette innlegget akkurat nå, jeg har nemlig fortsatt problemer med min Google Analytics og leserne mine begynner ikke å telle før klokka 9 på morran!. Nå har jeg satt en ekspert på saken og håper at dette gnagsåret snart kan få fred, sjela mi rister når jeg tenker på det.😂
I dag har jeg ett oppdrag som jeg er spent på! jeg skal nemlig holde ett innlegg på “Møteplassen” som er 👇
helsefremmande dialog mellom pårørande og fagfolk innan psykisk helse/rus
Kveldens tema er “Julefeiring” og jeg kjenner at dette er ett tema jeg kunne snakket om i flere timer. Jeg har mye på hjertet men har bare 3-5 minutter på meg så den store utfordringen er å fatte seg i korthet og få frem de viktigste elementene.😁
Dette er noe jeg brenner for nå når jeg selv har komt meg utav rusen men også fordi jeg selv er pårørende til en pappa og har hatt mine opplevelser når det kommer til jul og denne rollen.❤️
Jula har aldri vært noe jeg har gledet meg til, jeg kan huske denne spenningen i magen når jeg var helt liten men den forsvant etterhvert som erfaringene mine ble at de store forventningene alltid ville bli knust. ❤️
Jula setter store lyskastere på de områdene der vi ikke føler at vi strekker til, om vi føler oss litt mislykka eller kjenner på ensomhet så får denne høytiden dette ekstra frem på en måte.❤️
Jeg håper at dette går bra og at jeg har hodet med meg. Men først jobb! dette kjenner jeg blir en lang dag, kryss det dere har for meg. 🤞😬🫶
Jeg kjenner at bivirkningene sliter og river i meg, men jeg kan ikke avlyse livet bare fordi formen er elendig og jeg har tross alt gått igjennom noe som var langt verre med forrige runde. Dette blir blåbær om man sammenligner det.
Den følelsen når man nesten er fremme på styremøte og innser at en del av det er julemiddag og jeg har tatt på joggedress 😂 surrehue.no
Den verste skallebanken jeg har opplevd, en angst som ligger på lur og prøver å rote med hodet mitt og akutte heteslag er oppsummeringen.
Jeg kan ikke tillate meg selv å tenke negative tanker, jeg MÅ tvinge meg selv til å tro på dette, jeg kan ikke gi meg etter 3 dager…..❤️
Nordfjordeid du er vakker! ❤️
I forrige innlegg snakket jeg om ambiøse mål! ikke bare når det gjelder mine egne frykter men også for morgendagen, jeg skal nemlig på jobb først for så og holde ett innlegg på “Møteplassen”. Jeg har prøvd å jobbe litt med teksten og håper så inderlig på og få sove i natt slik at jeg er klar for en lang lang lang dag i morra. Jeg innrømmer det selv, jeg driver rovdrift.
I kveld har jeg vært på styremøte og vært på julemiddag med noen i “flokken min”, det var godt å møte dem igjen. Som alltid veldig veldig koselig og jeg klarte faktisk å rive meg litt løs ifra det som foregår inni meg. Ett deilig avbrekk! ❤️
Nå må jeg hjem til en mann som tror han ligger for døden 😂 telefonen er nedringt om bønn etter Paracet. 😂
Da vi skulle planlegge bryllupet vårt skulle det i utgangspunktet bli ett storslått bryllup med absolutt alle vi kjenner, vi skulle virkelig gjøre det skikkelig når vi først skulle gifte oss. 😁
Det hele endte opp med at jeg ble kvalm hver gang jeg tenkte på bryllupet våres og bare grua meg til det hele, jeg ble helt satt ut av nerver og grua meg skikkelig til å fortelle Sebastian dette.
Reaksjonen hans når jeg fortalte han om dette var helt episk! 😂 en lettere mann skal man lete lenge etter og han hadde vært like stressa som meg, ingen av oss våget og skuffe den andre.
Det gikk så langt at begge overhode ikke hadde det bra med oss selv, hele stemningen oss imellom var intens, når trykket letta idet jeg sa at jeg ikke ønsket med dette store bryllupet visste jeg i hjertet at jeg hadde tatt riktig avgjørelse, alt ble bare bedre etter dette og planleggingen gikk som en lek! ❤️ akkurat som det er ment å være.
Bryllupet vårt ble lite og intimt, den fineste dagen i mitt liv foruten når barna ble født ❤️ Tross influensaen som slo til rett før kunne dagen ikke blitt mer perfekt og vi kommer til å huske det for resten av våres liv. HELT magisk! 🫶
SÅ…😳
Bryllupsreisen, denne man skal glede seg til og planlegge ned i minste detalj.
Denne reisen man virkelig ser frem til og som man ikke kan vente på! 😕 den bryllupsreisa som jeg bare gruer meg så vanvittig til og som bare får meg til å bli kvalm i magen 🤯. Hver gang jeg har tenkt på dette har jeg hatt lyst å kaste opp men jeg har ikke våget og si det høyt. 😬
Jeg har flyskrekk og har lova Sebastian å bli med til Thailand. Altså meeeget amisiøst av meg med tanke på at flyturen til Oslo på en time er mer en nok.😂
Det er ikke slik at jeg lar mine frykter stå imellom og det at jeg er redd gjør at jeg unngår ting, bevares! jeg har tenkt å hoppe i fallskjerm, ta zipline og utfordre ALLE disse fryktene mine 😀. Misforstå meg rett! jeg har sett nok av mennesker som lar sine frykter påvirke hva dem kan gjøre og til slutt begrenset dem i stor grad, jeg tenker ikke å bli en av dem.
Men 12 timer i fly? 😳 trenger man virkelig å vise styrken sin ved å utsette seg selv for tortur?🫢
Jeg har gått og gnagd på dette lenge, igjen redd for å skuffe min bedre halvdel men tenkte på opplevelsen ifra sist når jeg lot det gå altfor lang tid før jeg åpnet opp.
Jeg valgte å være ærlig med han og stå i fare for å skuffe han, han har snakket om Thailand så lenge jeg har vært sammen med han, han har nemlig morfaren sin der og familie.❤️
Reaksjonen jeg fikk var slående og jeg angrer på at jeg har gått og grua meg til denne alvorspraten så lenge, han sa at han har tenkt den samme tanken, at dette var litt for ambisiøst og at vi gjerne kan reise ett annet sted i verden som er kortere flytur til.😳🫢😂
Gaaah… så har jeg gått i mitt eget hode og gjort dette SÅ stort, jeg har gått igjennom senarioet i hodet, jeg på vei inni flyet hysterisk med tanken på at jeg skal være der i 12 timer 😆
Igjen har jeg erfart at det er bedre å si ting høyt istedenfor å la ting vokse inni deg, istedenfor å gå og bære på bekymringer aleine betyr ett ekteskap at man faktisk alltid vil være to om ting. ❤️
Jeg håper at jeg lærer til neste gang noe dukker opp.
Budskapet er at man må lette på trykket, man må lufte ut ellers blir det ganske så råte til slutt! 😁
Du ba om en offentlig unnskyldning og her kommer den.
Vi har hatt en pågående feide oss imellom og begge har skrevet ting vi ikke burde.
Jeg har de siste dagene oppdaget at det hele aldri har handlet om deg eller noe du har sagt men gamle ting som ble trigget.
Jeg burde tenkt meg om, jeg burde ha tenkt over hvorfor jeg ble så trigget istedenfor å reagert med å kalle deg en mobber, det finnes ingen unnskyldninger for å kalle noen noe så alvorlig.
Nå prøver jeg ikke å bortforklare mine dumme valg av ord, jeg står for det jeg har gjort, sagt og skrevet om deg og tar det hele og fulle ansvaret for det men jeg har funnet ut at når jeg følte at du påla meg egenskaper jeg ikke kjente meg igjen i så rørte du ved noe som jeg har opplevd før med noen andre, jeg følte meg urettferdig behandlet og reagerte i affekt.
Jeg tok rett og slett alt du skrev i verste mening og jeg har brukt en del tid på og finne utav hvorfor det ble som det ble, jeg er ellers ikke slik at jeg fyrer meg opp på denne måten og det beklager jeg. 🌹
Hele mitt liv har alle snakket om meg som om dem kjenner meg og jeg har aldri hatt muligheten til å heve min egen stemme og gjort noe med det. Jeg beklager for at det gikk utover deg som jeg ikke en gang kjenner.🌹
Jeg fikk helt sjokk når jeg våkna i 1-tiden i natt og hadde sove ett par timer!😳
At det hadde gått så enkelt og greit å sovne, etter mange dager med drakamp for å sovne inn settes slike ting ekstra pris på! 🫶 første gang på lenge jeg faktisk har sovnet og ikke fått det med meg. DEILIG!⚡️
Jeg våknet søkkvåt, jeg har våknet veldig mange ganger iløpet av natta men om dette er de eneste bivirkningene så velger jeg dem alle dager i uka! Ekstrem hodepine og heteslag er bare kos liksom i forhold til de andre møkkagreiene jeg prøvde ut.😂
Jeg skal ikke Jinxe dette med å si at det går supert etter bare to dager, men jeg har en riktig god følelse!🤞
Planene for dagen er at jeg skal på styremøte på Skei og har noen ærender før jeg reiser, egentlig skal jeg bare bruke denne uka til og la kroppen reagere som kroppen reagerer og ta hensyn når jeg kjenner at det er nok.❤️
Jeg har ett innlegg til “Møteplassen” jeg skal skrive og ett foredrag som jeg skal holde for jobben så det blir spennende og se hvordan det er å sette seg ned og konsentrere seg på disse medisinene, dette blir ildprøven!😁
SÅ til overskrifta!😂
Min kjære snille gode Sebastian har fått influensa og ligger langflat i senga, hadde det ikke vært for at leiligheten våres er veldig liten så hadde han fått en bjelle så han kunne ringt på meg når han trenger noe 😂. Jeg har stelt godt med han og vært med vann og paracet for som alle vet så blir menna skikkelig sjuke, sånn helt på ekte.❤️
Jeg er glad jeg fikk sove litt i natt, jeg trenger sikkert kreftene igjennom dagen som sykepleier 😂. Alle går rundt og er småsjuke for tiden, det er den tida på året men vi skal nok få det til å gå opp denne onsdagen også. ❤️
Paracet og ett smil vil ta meg igjennom denne onsdagen 😁
Han som klarer å holde ut med dette surrehuet (meg😂), han som er fullstendig rolig i de mest kaotiske situasjoner, han man lener seg på når det butter skikkelig imot.
Han som har vekket tilliten i ei jente som ikke stolte på noe som helst i denne verden, ikke en gang seg selv. Han som kom inni livet mitt og endret alt, snudde alt opp ned og han som sådde det første frøet som fikk meg til å ønske meg ett ekte liv.
Han som ikke ga bare seg selv til meg men som også ga meg en hel familie som jeg elsker ❤️ jeg har aldri hatt en ekte familie ❤️
Han som fikk meg til å gifte meg, jeg som aldri i verden skulle inngå noe ekteskap til noen, han som får meg til å le så jeg får vondt i magen og som skremmer meg slik at jeg nesten får hjerteinfarkt.
Det er flest hverdager og det er på hverdager vi har det best, du gjør hverdager spennende og gøy! ❤️ tusen takk for at du er min beste venn, at du ville bli ektemannen min, for at du elsket meg på det svakeste svake og så noe i meg som jeg ikke klarte å se selv.
Du har endret verden for meg, du har fått meg til å tro på meg selv og støtter meg i de mest patetiske forslag og planer, du er der… alltid.
Hver gang jeg ser på deg tenker jeg på hvor dumt det er at vi ikke møtte hverandre før, jeg tror verden hadde sett litt annerledes ut.
