En gang for ikke så lenge siden klarte jeg ikke å forestille meg ett liv uten alkohol og narko, jeg klarte ikke å fatte hvordan man kunne føle glede uten, hvordan man kunne le uten eller rett og slett takle livet uten, hvordan tar man helg uten? hvordan klarer man liksom å sitte hjemme en hel helg når alle er der ute og fester? hvordan har man sex uten å være rusa? hvordan har man en samtale med noen uten å være påvirket? hvordan kommer man seg på butikken uten noen øl innabords? hva gjør man med alle timene i døgnet og hva gjør man om man kjeder seg? For en liten stund siden var det helt utenkelig å kunne føle uten.
Jeg trodde oppriktig at livet ville være over om jeg måtte slutte og ruse meg.
Dette berømte tunnelsynet, der man ser bare det man ønsker og se, der alt annet bare blir visket ut og fokuset er rettet på ett avgrenset område, man går glipp av det hele bildet.
Når jeg sier dette så sier jeg det med fullstendig oppriktighet, jeg har aldri brydd meg om noen andre en meg selv. I rusen var det bare meg og den, jeg hadde ikke plass til noen andre og selv ikke min egen mor ofret jeg en eneste tanke. Det var fjernt å tenke på disse menneskene som gråt på andres vegner, disse som ble rørt av tv-programmer og disse som bar følelsene utenpå. Jeg følte aldri noe.
Jeg innser hvor hardt skallet mitt har blitt etter 18år i rusen, jeg bygde det opp rundt meg for og verne om meg selv, det var forsvarsmekanismen som slo inn. Dette skallet som har blitt skrelt av meg litt etter litt jo mer trygg jeg har blitt som Monica, den rusfrie.
Nå tar jeg meg selv i å gråte av glede, på vegne av andre og rett som det er av ett tv-program. Jeg tar meg selv i å føle euforisk glede, eller bunnløs sorg, jeg tar meg selv i å fly i taket av engasjement eller raseri over urettferdighet, jeg tar meg selv i å føle! for første gang i mitt liv føler jeg, på ekte, hardt og vilt! men jeg føler! uten rusen føler jeg.
Og så var det alle disse fryktene da, disse tingene som skremte meg når jeg tenkte på ett liv uten rusen, bestevennen min som var det eneste jeg visste fungerte, det funket for meg og jeg var riktig god på det, ja faktisk det eneste jeg var skikkelig god på! Jeg sier ikke at alt blir bra og at alt plutselig blir enkelt uten rusen, overhode ikke men litt etter litt faller ting på plass, litt etter litt så kommer gleden tilbake, man tar seg selv i å le på ekte helt uten rusen, man tar seg selv i å gå en dag uten å tenke på og drikke eller å ruse seg, man går en helg uten å ofre alle disse som er ute og fester en tanke, en dag av gangen får en større og større mening.
En dag av gangen handler ikke om at vi som har slutta og ruse oss går på hvite knoker og teller dagene, det handler om alle disse tingene vi mestrer for hver eneste dag som går, alle disse følelsene vi igjen får lov og føle på uten rusen og alle disse tingene vi klarer og gjøre som rusfrie mennesker, det kan være så enkelt som å gå i postkassa og hente post, ta lappen, bli forelsket eller gråte for første gang uten å være påvirket.
En dag av gangen handler om at hver eneste dag tar jeg ett valg om å ikke ruse meg i dag, hver eneste dag velger jeg hvem jeg ønsker og være, jeg kan alltid gå tilbake til den jeg var, men jeg velger hver eneste dag og fortsette den veien jeg er på fordi jeg har klart og bygd meg opp, skapt meg så mange ting jeg mister om jeg går tilbake, og det er faktisk ikke verdt det lenger.
Jeg har nå ett valg, og jeg velger og være åpen ærlig og rusfri på grunn av alt jeg har fått som er tusen ganger bedre en det rusen noensinne kunne gitt meg. Litt etter litt og en dag av gangen blir det enklere ❤️
En dag av gangen har blitt 954 dager, en dag av gangen har blitt en livsstil og ett levesett. Det er i dag like fjernt å se for seg å gå tilbake til rusen som det var den gang å se for seg ett liv uten. Kan jeg, kan alle 🌹
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
