Jeg har vært velsignet siden desember 2019, jeg har fått lov å leve livet uten angsten. Uten denne indre demonen jeg alltid har hatt. Den har vært en del av meg siden jeg var ett lite barn og jeg merker hvor redd jeg blir hver gang jeg bare kjenner en anmerkning av den, jeg vil ikke tilbake i den.❤️

Medisinene jeg prøver ut har angst som en kjent birvikning, en av de mest vanlige og i går var en slik dag der akkurat den bivirkningen var intenst tilstede.

Jeg merker hvor skjør jeg blir og jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg klarte å gå med dette før, som en naturlig del av meg, hver eneste dag, året rundt.

At angst er så vanvittig fysisk, at man får fysisk vondt i kroppen visste jeg ikke før jeg fikk pause ifra angsten over lang tid for så og kjenne litt på den igjen. Før var jeg jo vant med spenningene i kroppen, man blir vant med mye rart over tid. 

I dag er angsten borte, heldigvis. Fordi jeg holder meg aktiv, ikke sitter aleine og ikke dyrker den. Jeg kjenner hvor vanvittig takknemlig jeg er for å slippe å ha angst som en del av livet lenger.❤️

Det føles ut som å ha sluppet utav ett fengsel man har laga seg selv. ❤️ Ett liv med angst er begrensende og den fanger deg, den er altoppslukende og den hindrer deg i å være deg. Den siste uka har bare gjort meg så fantastisk takknemlig over at jeg faktisk har fått denne “Gavepakken” som jeg kaller den slik at jeg har kunnet gå igjennom denne prosessen uten å være hemmet av denne lidelsen som alltid har vært en del av meg. En “Gavepakke” med vanvittig masse flaks, tilfeldigheter og medgang som har hjulpet meg på veien.⭐️

Fordi jeg har fått lov å leve uten angsten har jeg klart å utvikle meg og finne meg selv, med angst i tillegg ville det blitt mye vanskeligere å bli rusfri og skape seg det livet jeg faktisk har klart.

❤️

Først når jeg valgte å kjenne på årsakene bak klarte jeg å gjøre noe med angsten. Det er jeg glad for i dag, nå når jeg får en smaksprøve, en liten peek på det som var konstant før. Det er liksom ingenting jeg ønsker meg tilbake til og selvom jeg er redd når det står på for at det vil vare og ikke gå over vet jeg at den nå bare er midlertidig.❤️

Angst eller ei, tingene som skal gjøres må gjøres uansett. Når man først tilrettelegger og muliggjør angsten blir den verre, man legitimerer den slik at den får vokse.

Derfor valgte jeg å ikke avlyse og trekke meg ifra å holde innlegget i kveld, derfor valgte jeg å gå på jobb i dag og ikke gjøre som jeg pleide før, jeg velger å ikke avlyse livet og heller bare stå i det og vite innerst inne i meg selv at det faktisk går over.

Det er den beste medisin for min angst. ❤️

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share