Vi søker nytt hjem

Om nettene kommer tankene man klarer og holde på avstand når livet skaper støy, alt man klarer og ikke tenke på kommer frem når mørket faller på og man blir aleine. Jeg har ikke sovet i natt foruten noen timer på sofaen her, tankekjøret gjør at kroppen er sliten og hodet er tomt. 

Jeg skal love dere at det fristet med både røyk og øl i går men boksen med antabus stod klar til nok en runde, man skal jo bli satt på mange prøver her i livet og i går føler jeg at jeg ble satt på den største. Jeg vet nå at dette huset er åpent for alle, uansett tilstand og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Det er ikke til og stikke under en stol at jeg må lage meg andre fremtidsplaner sammen med min kjære  og at problemet ikke ligger hos oss med problemene, det ligger faktisk hos dem som slapp inn mennesker i rus i går.

Før alt gikk til helvetet i går.

 

Jeg klapper både meg selv, pappa og Sebastian på skulderen i dag.

I dag vet jeg ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre, alt er bare tomt. Dette blir en tung dag og svelge.

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

På noen sekunder kan alt forandre seg, alt kan bli borte og en slurk kan endre alt.

Det er stille i huset og så langt har ingen av oss 3 rusavhengige i dette huset sprukket, men innerst inne tenker jeg at det var poenget med hele scenen i kveld. Innerst inne vet jeg at poenget med det hele var å få oss utpå. Jeg bryr meg egentlig ikke hva noen mener om min utlevering av familien i kveld, jeg måtte for og ikke sprekke selv eller ødelegge hele huset her. 

 

 

Dette begynte som en fantastisk kveld! vi har jobbet på i hele dag og ryddet opp etter oppussingen denne helgen, vi var på bensinstasjonen og kjøpte mat og skulle ta det helt piano! jeg pappa og Sebben var på kjøretur og jeg hadde en fotoshoot som jeg gledet meg til og dele med dere. Så fort kan livet endre seg. 

Før alt bare ble helt feil

 

Når vi tre kom hjem forstod vi ingenting, i stua satt mamma sammen med flere som drakk øl i vant stil, jeg ble faktisk så satt ut at jeg gikk inn men som dere forstår var det ikke snakk om mange minuttene før jeg måtte gå igjen. 

 

 

Forholdet mellom meg og mamma blir nok aldri det samme, hun har ikke drukket siden jeg var 3år gammel så det er ikke det som er problemet. Problemet er at vi 3 rusavhengige blir tilsidesatt og overhode ikke respektert idet mennesker kommer inni våres omgivelser og drikker og fester, uten at det blir sagt ifra fordi vi må jo ta hensyn. 

 

Alt er endret for alltid, jeg har sett noen ting helt klart.

 

 

En grunnregel er brutt her i kveld, en regel om at i dette huset skal det ikke være rus. Denne viktige regelen som gjør oss trygge, denne regelen som vi må ha rundt oss for og klare oss. Vi har ingen problemer med og se folk drikke, vi er gjerne med på en fest! men vi ønsker ikke å ha det her hjemme på vårt territorium. 

 

 

Jeg høres sikkert veldig selvopptatt ut, ja frelst og som om jeg føler jeg er bedre enn andre. At jeg ser ned på mennesker som ruser seg, og at jeg har blitt høy på min egen rusfrihet. Jeg vil bare avkrefte det med det samme, det har INGENTING med det og gjøre. 

 

I kveld ble hjertet mitt knust i fillebiter og jeg husker ikke sist jeg var så sint. Jeg har ikke vært så rasende siden jeg rusa meg og da hadde jeg i det minste rusen og roe meg ned på. Jeg ble sviktet i kveld, som jeg har blitt hele livet, jeg har bare ikke sett det med edrue øyner før nå. . . dette sviket kommer jeg ikke til og glemme, fortiden gjør meg ikke bitter men disse tingene som blir gjort mot meg akkurat nå kan jeg levelig se for meg kan gjøre meg bitter over tid. 

 

 

Det er på tide og tenke nytt, på tide og tenke på mitt og Sebastian sitt beste. Når kvelden i kveld kunne skje, så kan vi bare vente på neste gang. Det er som en vond sirkel som bare går og går men denne gangen tenker jeg ikke å bare stå og se på den store lastebilen komme imot uten og gjøre noe, denne gangen lar jeg ingenting ødelegge noe. Det betyr faktisk ingenting hvem du er, om du er vennen min, familien min eller mammaen min. Uten rusfriheten så er jeg død, så jeg må bare sette den først.

 

 

Jeg gikk rett i skapet og fant frem denne boksen. Det handler ikke om at jeg har tenkt og sprekke, men den eliminerer den muligheten for akkurat nå.

 

Ps: Man kan ikke kalle seg venner når man kommer full på besøk når man vet at noen har slutta  og drikke… …. 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi søker nytt hjem

Det er party i underetasjen og jeg fatter ikke at jeg er så sjokkert som jeg er… det er jo slik det er hvert år og den store årsaken til at jeg hater julen mest av alt i verden. Jula minner meg om brutte løfter og bringer meg tilbake til og være totalt maktesløs, maktesløs og utav stand til og være nok for mine foreldre. Jula har aldri vært tid for kos, det har vært tid for alkoholen, de høye stemmene og den ubehagelige latteren man bare får når man er ruset. For ikke og snakke om kranglingen! det var den eneste tradisjonen i vårt hjem! 

Jeg er en 33år gammel dame, men akkurat nå føler jeg meg som den 5åringen jeg en gang var, traumene river og sliter i meg og jeg er livredd for hva som kommer som neste…. Uforutsigbarheten, denne mangelen av kontroll. 

Jeg har sagt ifra denne gangen og svaret var ganske så klart… Man kan ikke kaste ut folk, jeg må jo forstå at jeg ikke kan kreve det. Mamma må jo ta hensyn til dem, men hvor i helvetet er hensynet til meg? jeg som har kjempet i 690 dager for og komme meg på beina igjen etter 18år med rusmisbruk. 

Jeg har gjort alt for og beskytte hjemmet mitt, unngått og tatt mennesker inn i aktiv rus, avslått alle innkommende så lenge jeg vet at det handler om fylleprat, jeg har tatt alle forhåndsregler for og beskytte mitt liv men det er alltid og vil alltid være noe som ikke fungerer her. Jeg vet jeg utleverer, jeg vet at jeg ikke burde skrive om mammaen min, men å være pårørende er det jævligste jeg noengang har opplevd. Jeg føler meg uviktig, at jeg ikke betyr en dritt for dem jeg burde bety alt for og nå er jeg fullstendig aleine! Mamma drikker ikke selv, det har hun aldri gjort men en muliggjører er hun. 

Hele nettet her florerer av støtteerklæringer til meg, mennesker som sier at jeg betyr så mye, at andre er glad i meg og at det jeg gjør er så jævla viktig. Men så betyr det ingenting for dem få det burde bety alt for. 

 

Problemene vokser rundt meg, vi må finne oss ett nytt sted og bo, jeg har innvistert alt jeg eier og har i dette hjemmet men nå er jeg tvunget til og forlate det fordi hensynet til andre rusmisbrukere står høyere enn meg og mine meninger. DA føler man seg liten her i verden!

Jeg er forbannet, såret til de grader at jeg ikke har mer å gi….. Jeg har så jævli lyst og bare gi opp og gjøre det jeg pleier og gjøre, men så er det noe som holder meg igjen…. 

 

 

Jeg er faktisk så sint at jeg ikke orker og finne ett pent bilde og dele en gang…. det raser inni meg.

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Den usminka sannheten

Det er søndag og ellers ville jeg sminket meg og ryddet før jeg hadde våget og poste noe. På tross av at jeg skriker høyt om at jeg ikke bryr meg om andres meninger så gjør jeg det innerst inne. Sist gang jeg postet ett bilde av kaoset ble jeg kalt psykisk syk, uhygienisk og ekkel..  nett-trollene har gjort noe med meg og ubevisst justerer jeg meg selv og jeg liker det ikke.

Dette er ett lite oppgjør med meg selv, akkurat slik ser det ut her hjemme nå og det er ikke første gang det ser slik ut, uten at vi har vært midt i oppussing. Dere skulle bare sett leiligheten da den var den lokale drikkebula! Da var det uhygienisk da! 😂

 

Nei vi må slutte og være så opptatt av hva andre mener og syns om oss. Jeg merker selv hvor ukomfortabel jeg har blitt i egen kropp av og poste bilder av meg selv hver eneste dag. Jeg merker at jeg tenker over vekten min konstant og er livredd for at spiseforstyrrelser igjen skal bosette seg i livet mitt.

Noen ganger må vi faktisk lære oss og bare gi litt mer faen ❤️

Jobbehelg i heimen gir fantastiske resultater!

 

Radioen står på full guffe og stua er full i rot! Det eneste rotet jeg godtar i mitt stille indre 😂 så lenge ting går fremover så godtar jeg alt!

Innimellom slagene har vi hatt min beste venninne her med to tantebarn ❤️ De klemmene de barna gir er de beste i verden ❤️

Denne bloggen flyter over med akkurat det jeg bedriver dagene med og akkurat nå handler alt om disse vinduene!  Håper dere har hatt en amazing lørdag så langt! ❤️ Fortsett og dele ❤️

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Slik føles det og være fanget i aktiv rus! mitt mest ærligste innlegg på lenge. Del folkens!

Hver eneste lørdag kjenner jeg på den samme følelsen og tenker de samme tankene, jeg får en realitychek og ser virkelig endringene i livene våres. Jeg vet ikke hvorfor det akkurat er helgene som viser meg forskjellene, for jeg drakk uansett hvilken dag det var i uka og så aldri på kalenderen når jeg startet en 3-ukers, men på lørdager og søndager merker jeg hva som har skjedd ekstra godt. 

Denne lørdagen er stua mi  forvandlet til en byggeplass og det flyter rundt meg, men inni meg føler jeg en fred. På lørdags morgener får jeg som regel være i fred i noen timer etter at jeg har våknet, min kjære ligger som regel ett par timer ekstra og jeg kjenner hva disse timene gjør med meg. Fyllesjuke er bytta ut med livet! den er bytta ut med å bruke noen timer på og ta innover seg disse store fantastiske tingene som skjer i livet og bearbeide at jeg aldri mer trenger og gå tilbake til kaoset jeg legger bak meg. Håper jeg. 

 

Dette bildet tar meg tilbake til hvor ille det var den gangen. Etter 2år som sprøytenarkoman.

Standard før : Våkne opp i en seng som ikke var min, gjerne utpisset og skamfull over å igjen ha pisset i en annens seng. Fomle seg til og åpne øynene og prøve og finne ut hvor jeg er i verden. Skallebank utav en annen verden, skjelvende hender og på jakt igjen, etter bare noen sekunder i våken tilstand starter jakten.  Man skulle trodd man fikk nok drikke kvelden før, men jakten starter idet hodet begynner og arbeide igjen, man får aldri nok og uansett hvilken tilstand man våkner i så er det dette higet som aldri stopper. Drikke bort gårsdagen og drikke for og glemme morgendagen, drikke for og klare og face egne handlinger, drikke for og feire at hunden min har bursdag (hunden jeg aldri har hatt). 

 

Det jeg savner minst når jeg sitter her i stua mi på en lørdags morgen og planlegger dagen min er dette higet, denne jakten og denne følelsen av og aldri ha nok. Man er ett dyr under aktiv rus, man tenker bare på en ting og man gjør det samme igjen og igjen og igjen, dag ut og dag inn…..

 

På mange måter tror jeg at jeg følte at dette var kult også. At jeg var en del av ett narkotikamiljø på bygda var kult. Jeg følte meg unormal alle andre steder, men i miljøet ble jeg tatt imot med åpne armer. Jeg fikk en rolle i ett lite samfunn, respekt og anerkjennelse. Jeg søkte bare ett fellesskap og fant det i rusen.

 

Livet er for kort folkens…. Jeg har ikke mer tid til og kaste bort på rusen som bare tar livet av folkene jeg er så glad i, jeg har ikke tid til og være ett menneske lenger som hele tiden tenker på at jeg en dag skal klare og slutte og drikke! jeg er så lei av og tenke den samme tanken hele tiden! og det er derfor jeg nå har kuttet også røyken. Jeg MAKTER ikke og være det mennesket lenger, som hele tiden planlegger å gjøre endringer i livet men som ikke gjør det alikevel! det er poenget, det er motivasjonen min og det er dette som driver meg fremover. Fordi vi mennesker klarer og gjøre endringer bare vi blir forbanna nok, bare vi finner den gnisten og blir lei akkurat nok til og klare det!

 

Jeg har aldri møtt staere, mer viljesterke folk som i rusen! vi klarer akkurat det vi vil, vi er overlevere! problemet er jo bare at all fokuset vårt er på feil plass og om noen hjelper oss og flytte dette til en mer positiv ting så kommer vi til og være like fokuserte på dette som på og ødelegge oss i rusen. Vi trenger jo bare noen som hjelper oss til og flytte det fokuset, dra frem styrkene våres isteden for de dårlige egenskapene vi viser i rus. 

 

Slik føles det og være fanget i aktiv rus, slik føles det når kroppen går på autopilot og rusen er den eneste løsningen. Alle disse tingene må endres når man omsider får nok og våger og ta det store steget ut i den “normale” verden, for der forventer alle at du plutselig skal bli “normal” igjen bare fordi du har sluttet og ruse deg.

TTT- Ting tar tid! ofte veldig mye lengre tid enn man forutser og tror. 

 

 

Min kjære hoppet ifra sengen, i dusjen og rett i jobb.. Jeg tror jeg dåner! FOR en arbeidskar!

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Min reise mot ett mer organisert hjem! mine tips til dere

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er av den mest organiserte sorten, heller tvert imot. Men jeg har oppdaget hvilken fred i sjelen det gir meg når jeg har orden i sysakene mine. Innimellom tar jeg meg ett raid og organiserer ett skap i slengen, plutselig har man orden rundt seg og vet hvor alt er. Faste plasser til tingene er cluet.

Du vet alle disse kortene man får, eller små minner man ønsker og ta vare på? disse tingene man samler i skuffer og glemmer. Alle disse småtingene man en dag ønsker og gjøre noe mer med eller andre ting som er viktige for deg. Jeg har laget meg en minnekasse som jeg tømmer en gang i året og forflytter til andre kasser jeg har på loftet. I denne legger jeg alt av slikt som ellers ville fylt opp alle skuffene mine og skapene, GENIALT! for rotehuer som meg. Dette har jeg gjort i mange mange år, selv da jeg var i aktiv rus og det gir meg litt motivasjon i at minnekassene mine fyller seg definitivt fortere opp nå når jeg faktisk har ett liv! 

 

Min minnekasse som står i gangen

Tidligere i dag kjøpte jeg småkasser til og organisere skapet mitt og imens min kjære jobbet på å fore vinduene så brukte jeg tiden der. Det er fantastisk hvor ryddig det blir når man får samlet alt, sortert det og kastet det man ikke skal ha lenger.

 

Skapet med det rare i! før jeg startet med organiseringen i dag.
Ferdig! <3
Skura og vaska denne kommoden.

Nå har vi jobbet på spreng i hele dag og har tatt kvelden, jeg har satt på alle de elektriske lysene og filmen ruller på tv’en. Hvem skulle trodd at denne fredagen ble så produktiv og spennende! denne fredagen som skulle bli så rolig og kjedelig! livet som rusfri er ikke så aller verst altså.

Jeg gleder meg til og legge meg i kveld og lese på den nye boka jeg fikk på seminaret på Gol! anbefales på det varmeste.

Nesten ferdig med ett vindu! bare lister som mangler <3 så stolte!

God natt kjære fine lesere! masse kjærlighet ifra oss til dere!

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Når to rusfrie rusavhengige tar helg kan ALT skje!

Planene var klare, alt var hugget i stein og opplest, jeg skulle la min kjære få denne helgen helt fri siden vi har hatt det så hektisk denne uka. Inn døra kommer han med nytt mot og en arbeidslyst jeg ikke har sett maken til! når han er i det moduset der så står jeg ikke i veien og bare nyter av at ting blir gjort! 

Stua er omgjort til en byggeplass, vi har satt alle kluter til og har tatt saken i egne hender! vi aner ikke hva vi driver med men jeg er helt sikker på at dette blir bra.

På kvelder som dette kjenner jeg hvor forelsket jeg er i kjæresten min, når begge to får energi på samme tid, når vi jobber sammen og gjør disse prosjektene våres, da kjenner jeg på hvorfor jeg falt for denne mannen og hvorfor livet bare blir så mye bedre når han er en del av den. At jeg er så forelsket etter å ha vært sammen 24/7 i 2 1/2år sier meg alt, jeg har vunnet jackpoten! 

Dette blir så bra folkens! vi har ventet på hjelp så lenge nå at vi bare tar saken i egne hender, om det er småfeil så hvem bryr seg? 

 

Hjelp oss og dele denne bloggen folkens!

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det begynner og ligne ett hjem det her. To rusavhengige skaper sitt første ekte hjem sammen. Bli med på reisen

Jeg er en rusfri rusavhengig som blogger om livet på godt og vondt, jeg blogger om disse tingene som er viktige for oss som par med utfordringer “vanlige” ikke kjenner til, jeg blogger rett og slett om hverdagen og om hvordan livet ikke alltid har vært så godt for oss. Favoritten min og skrive om er faktisk hjemmet vi har bygd oss helt selv! Man kan diskutere til man blir grønn i trynet men hjemmet betyr mye for oss, og jeg tenker at det er viktig og få ut. Vi har pusset opp, planlagt store prosjekter og gjennomført dem her på bloggen, vi har endret alt ved hjemmet våres og det ligner ikke lenger den drikkebula den var før, vi har skapt oss ett ekte hjem på rusfritt vis.

 

Vi har laget oss en ny tradisjon for og få skapt litt helgefølelse her i heimen. Hver fredag kommer levende blomster på bordet, disse står her klar til min kjære kommer ifra jobb.

Jeg mener at dette er Norges viktigste blogg fordi vi ikke skal snakke om disse problemene, men jeg orker ikke og gå og bære på skammen lenger, den er ikke lenger min og jeg er dessverre ikke aleine om å ha opplevd så mye vondt men jeg har valgt og snu alle disse tingene til det positive! 

Denne helga skal jeg organisere rotet mitt! innkjøp gjort og jeg er klar!

Jeg går med knekt rygg og det er mange ting jeg ikke får gjort lenger, etter ulykka som endret hele livet mitt har jeg måttet innfinne meg med at de lange fjellturene ligger langt frem i tid, og at de store tingene med oppussingen må vente, men disse småtingene kan jeg faktisk gjøre! og jeg må innrømme at jeg føler meg ganske så god på det! mestring over de små tingene man faktisk kan gjøre når man har vært uheldig og knekt ryggen rett av.

Jeg ønsker og vise livsglede, livslyst og at det faktisk er mulig og snu livet helt opp ned og føle på lykke igjen, i de små tingene som denne buketten som er ett fast inventar på fredager når min kjære kommer ifra arbeid. 

Eller disse boksene jeg har kjøpt for og organisere rotet mitt i skapet på kjøkkenet, jeg kan ikke male hele utsiden av huset aleine, jeg kan ikke legge alle gulvene selv, ei heller gjøre disse store tingene for og endre hjemmet mitt, men disse tingene får jeg til!

Denne uka har vært helt vanvittig! jeg har holdt foredrag om livet mitt på utsiden men også når jeg fant styrken til og kjempe meg tilbake, denne helgen her blir helt spesiell for oss og jeg skal sørge for at vi skal kose oss ekstra her hjemme. Jeg har delt hele seminaret på denne bloggen, og innleggene ligger her om dere vil lese. 

Her er min arbeidskrok! jeg har laget meg ett hjemmekontor, men det er så mye koseligere og sitte her med tv’en på.
Denne uka har vi vært med på det største vi noengang har opplevd! les tidligere innlegg og se!

Med dette ønsker jeg dere en riktig god helg, og ta vare på hverandre, bli flinke på og se mennesker som ikke har det like godt som deg selv. Del gjerne denne bloggen og dette budskapet, spre håpet og lyset. Masse kjærlighet ifra meg til dere! God helg!

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Skal vi stå og se på at folk dør? – Norges viktigste blogg-

God morgen kjære lesere! 

I dag føler jeg bare for og tømme meg til dere og aner ikke hvordan dette innlegget egentlig blir. Jeg har tenkt mye igjennom hva jeg ønsker og oppnå med denne åpenheten, bloggingen og dette brennende engasjementet jeg har for rusproblematikken. Min drøm er at det en dag ikke skal føles så skamfullt og si åpent at man har opplevd overgrep i barndommen, at man har blitt slått helseløs av den man elsket, at man har tydd til rusen fordi man har hatt det så vondt inni seg, at man har skadet seg selv fordi man ikke visste noen annen måte og få ut smerten. Jeg ønsker at det ikke lenger skal være tabu og snakke åpent!

 

Verdensdagen for selvmordsforebygging

Reaksjonene jeg har fått igjennom min rusfrie karriere sier alt! jeg har møtt mennesker som får sjokk når jeg forteller at jeg er alkoholiker, dem klarer liksom ikke og forstå at jeg kan ha vært en alkis fordi jeg ser ut som jeg gjør. En alkoholiker er en eldre mann som sitter på en mørk pub med øla foran seg, en alkoholiker eller narkoman for den saks skyld lever på gata og ser herja ut. Sannheten er at vi er helt vanlige, sannheten er at vi er overalt og i alle samfunnsgrupper, sannheten er at alle kjenner en og er pårørende til en sikkert uten å vite om det en gang. 

Jeg har vært narkoman og alkoholiker på bygda, jeg som jente har opplevd skyggesidene og jeg som jente har blitt møtt med å bli kalt en hore, ett ludder og ett utskudd. Jeg kommer ifra ett lite sted, det bor litt over 3000 mennesker akkurat her og jeg skal love dere at det har vært vanskelig når alle kjenner alle. Målet mitt med denne bloggen var og få ut sannheten om hvordan jeg hadde det inni meg, i håp om å få slutt på rykter, utestengelse og hatet mange følte for meg på grunn av det jeg har gjort i rus. Mission complete.

 

Dette innlegget blir rotete og like uorganisert som meg selv, men jeg håper at det viktige kommer frem og at budskapet nådde ut. Jeg legger meg for hogg, jeg våger og være åpen om hvordan livet har vært fordi jeg har mistet så ufattelig mange venner, mange venner som har vært som meg og levd akkurat det samme livet men som ikke maktet lenger, eller døde av at kroppen ikke orket mer. En periode følte jeg at jeg mistet alle jeg elsket, en periode døde så mange at jeg følte at alle jeg tok i døde. Jeg gjør dette også for dere.

Når jeg den dag i dag går sammen med en som er i aktiv rus så ser jeg blikkene, foraktet jeg en gang var målet for, jeg ser dem så klart og tydelig.

Jeg kunne ønske at hatet i øynene ble byttet ut med medmenneskelighet, forståelse for at ikke alle har fått like lett ryggsekk og bære, og respekt for at på tross av at dem ruser seg så makter dem og være ute blandt folk, at mennesker i aktiv rus faktisk ikke sitter og gjemmer seg bak lukkede gardiner slik mange mener dem burde!

Hjertet mitt blør når jeg går sammen med mine venner som fortsatt er i aktiv rus og dem blir sett på, på samme måte som jeg ble sett på for bare 688 dager. Det er målet mitt med denne åpenheten! få bort disse stygge blikkene. 

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share