Mammas store hemmelige drøm har nok alltid vært at jeg skulle bli glad i jula igjen, spesielt det året jeg kastet juletreet hun hadde pynta til meg ut vinduet. 😂 Jeg og jula har aldri gått sammen, og denne klumpen i magen som allerede i oktober kom kjenner jeg som min egen baklomme. Det er ikke daglig kost her hjemme at det er jeg som går på loftet og henter sakene ned og heller henne som trer jula nedover hodene på oss andre. Nå er vi to klikkehøner sammen. 😂
Vi har bestemt oss for og lage nye tradisjoner sammen, gjøre alle disse tradisjonelle tingene og faktisk kose oss med forberedelsene til jul. ❤️ Jeg har i kveld tømt loftet for juleting og det resulterte i ett bomba kjøkken og fullstendig kaos i heimen, men hey! det er verre før det blir bedre. 😁
Vi tar ikke heeeelt av ennå! det er tross alt bare den 12.november, men noe må nå være lov nå som lysten meldte seg. Jeg har vært uten denne iveren i så mange år at jeg sluker alt jeg får av julestemning og glede over disse småtingene. Egentlig bryr jeg meg lite om regler rundt hva som er greit og ikke når det kommer til pynting, jeg har brutt regler som er langt mer alvorlige. 😂
Nå som jeg har denne bloggen kan jeg like godt spre litt julestemning til dere! men jeg tenker å ikke avsløre alt med det samme, litt må man holde igjen! ❤️
Jeg har hatt en veldig fin kveld og håper at dere har hatt det samme! responsen på denne bloggen er helt vanvittig for tiden og det er min største glede og sette meg ned og oppdatere dere om hva som skjer i dette rusfrie og nye livet våres! ❤️❤️❤️
Ønsker dere med dette en riktig god natt! del gjerne deres tanker rundt jula og pynting i kommentarfeltet, er det lov og starte allerede? eller burde man ha beherskelse nok til og vente? 😂
Vi har ikke hatt det lett den siste tiden men holder fokuset der det skal være, på at vi to er rusfrie og lever ett fint liv sammen. Det er vi som er viktige for oss!
Når jeg er sammen med denne mannen så vet jeg at alt vil ordne seg, bli bedre og jeg får oppriktig en tro på fremtiden våres sammen. Jeg fatter rett og slett ikke at jeg har vært så heldig og finne denne mannen, jeg som aldri har trodd på ekte kjærlighet.
Vi fant hverandre i rusen men det ble fort klart at begge ønsket seg ut. For første gang møtte jeg ett menneske som hadde riktige verdier og drømmer her i livet, han endret alt.
Denne helgen skal vi feire at jeg ikke har drukket en eneste øl på 100 uker! denne helgen skal vi feire oss og denne helgen skal nytes til det fulle! vi har funnet frem de to glassene vi har fått fra farmor, dette er fredagsglassene våres
Jeg vet at vi kommer til og klare dette her, jeg bare kjenner det!
Jeg tror jeg aldri har vært så takknemlig for at helgen kommer som denne uka! Det er vanskelig og ha det vanskelig aleine og alt det der. Jeg gleder meg til min kjære kommer hjem og liker tanken på at han skal være hjemme i noen dager. Denne uka har virkelig vært tøff.
Når de levende rosene kommer på bordet så er det ett sikkert tegn på at det er fredag! små detaljer som gir en godfølelse inni oss.
Uka har ikke bare vært tøff men har vist meg hva som er viktig her i livet og hvor mye disse småtingene betyr, uten disse småtingene hadde jeg ikke sittet her og vært edru ennå.
Livet er sannelig ikke for pyser, og noen ganger går alt feil på samme tid. Akkurat nå er jeg bare glad for og ha komt igjennom det. Nå ser jeg frem til og feire 100 uker på rad uten rusen sammen med mannen min i helgen ❤️
Helgen skal brukes til og få all julepynten ned av loftet, få det sortert slik at vi er klar for denne høytiden. Som dere ser blir dette ett stort prosjekt fordi vi som veldig mange andre bruker loftet til alt vi ikke bruker, det blir rett og slett en samlingsplass til alt rotet 😂
Jeg gleder meg til og dele også denne helgen med dere og disse smågledene i hverdagen som er så viktige!❤️
Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten hula mi, åpenheten min og alle dere støttespillere der ute, dere gjør alt verdt stevet og gjør meg vanvittig sterk. Tusen hjertelig takk for støtten dere gir meg!❤️
Etter og ha vært overaktivert siden søndag måtte jeg gå inni meg selv for og forstå mine egne reaksjoner, jeg pleier ikke å reagere så voldsomt og ble egentlig mest forvirret selv, jeg mistet kontrollen og dette utløste noe inni meg som jeg overhode ikke likte. Jeg innser at diagnosen min stemmer, denne diagnosen jeg selv ikke vet så mye om men som har forklart så mye for meg allerede. Komplex PTSD.
Når vi er inne på kontroll så er det en ting jeg har manglet hele livet, jeg har aldri hatt kontrollen selv og har aldri hatt noen rundt meg som har tatt kontrollen når jeg behøvde det heller, livet mitt har vært kaos ifra start til nå, foruten om denne tiden som rusfri. Jeg har fått smake på og selv ha kontrollen, eie mitt eget liv og sitte i førersetet. Denne kontrollen ble tatt ifra meg på søndag og nå innser jeg hvor traumatisert jeg faktisk er.
På grunn av disse to menneskene her velger jeg og stå frem og være ærlig, disse to driver meg fremover og er grunnen til at jeg ikke har gitt opp for lenge siden.
Jeg ble voldtatt av kjæresten min og det eneste han sa etterpå var sorry. Jeg ble liggende helt fryst til is og jeg laga ikke en gang lyd når jeg gråt resten av natten. Jeg husker denne skrekken i kroppen og at jeg stengte fullstendig ned, det er det jeg pleier og gjøre når voldsomme ting skjer.
Tap av kontroll går igjen og igjen, som i disse forholdene jeg har hatt der kjæresten min har hatt den fullstendige kontrollen over meg, i form av sjalusi, psykisk mishandling og makt, på mange måter har jeg trodd at det har vært meg det har vært noe galt med, siden jeg igjen og igjen har opplevd voldelige forhold og at den jeg trodde elsket meg sviktet fullstendig. Jeg har over flere år ikke ant hva jeg har komt hjem til, ett knyttneveslag eller en døddrukken og drita full mann.
Å miste kontrollen trigger traumene mine, den gjør at jeg mister hodet, at panikken tar meg fordi jeg har så mange dårlige minner. Alle minner av å miste kontrollen minner meg på voldsomme opplevelser jeg bare har viftet bort, drukket bort og selvskadet meg selv bort ifra. Nå har jeg ikke rusen og flykte i, nå må jeg takle denne følelsen av å miste kontrollen uten og flykte som jeg alltid har gjort.
Jeg mistet kontrollen på søndag, da 3 mennesker plutselig satt i huset og drakk, jeg mistet kontrollen over hjemmet mitt og den trygge basen min. Jeg har alltid følt inni meg at jeg ikke er verdt noe, at jeg ikke betyr noe og at jeg fortjener alt ille som kan skje med meg, det ble forsterket på søndag.
Etter søndag har jeg følt at jeg ikke er verdt og være glad i, og at dem nærmeste, dem som egentlig er forpliktet til og elske meg ikke gjør det. Alle minnene om at jeg ikke ble beskyttet som barn og ei heller nå kom frem i lyset, og jeg følte meg plutselig som den 5åringen igjen.
Jeg vet at jeg er dramatisk, jeg er svart hvitt, jeg er enten ekstremt glad eller veldig lei meg, jeg er alt eller ingenting og alt jeg føler er ekstremt fordi jeg ikke har følt alt dette på 18år. Jeg har rusa bort alt av følelser, jeg har druknet alle sorgene og alle minnene og nå knakker dem på døra.
Jeg ønsker meg ikke tilbake dit, det er derfor jeg deler alt dette. Den dagen jeg blir taus og holder ting for meg selv, det er da jeg sprekker.
Fortiden innhenter en selv hvor fort man prøver og springe ifra den, det er ingen poeng i å fornekte dem for dem vil alltid finne deg.
Da ruskuratoren min startet og lufte tankene sine rundt denne diagnosen fnøs jeg av henne, ikke pokker om jeg hadde flashbacks! jeg så da ikke bilder i mitt eget hode, med meg feilet det overhode ingenting! men da jeg satt meg inni hva flashbacks faktisk er så kjenner jeg meg skummelt igjen.
Flashbacks trenger ikke å være ekle minner, det kan være så enkelt som at jeg tenker på varme sommerdager med barna mine, når datteren min sprang mellom bena mine når jeg kjenner lukten av nyvaskede klær. Gode minner ifra den gangen vi var en familie og hadde det bra.
Eller når jeg ser slike minicookies med sjokoladebiter inni så tenker jeg på den gangen jeg lå i senga med kjæresten min og røyka hasj og var så forelsket, slike flashbacks som bringer meg tilbake til bekymringsløse dager der rusen ga meg gode vibber sammen med han som døde bare noen par år senere.
Med den voldsomme reaksjonen min på søndag så måtte jeg gå inni meg selv for og finne årsaken til at jeg ble så trigget som jeg ble, og alt dette har jeg funnet ut… Jeg er en normal person med en normal reaksjon på ett helt unormalt liv igjennom 33år.. Tiden leger mange sår, disse sårene man har på kroppen som skaden jeg har etter at jeg knakk ryggen rett av. Slike skader gror men noen som er på sjelen tar det lang tid og lege, og slike triggere som dette kan sette igang mennesker som meg og føre til fatale konsekvenser.
Når man har vært rusfri i 100 uker på rad så er man vel frisk igjen da? man er ikke lenger alkoholiker og narkoman da? kansje trygt og drikke kontrollert igjen ? det kan vel ikke være så farlig med litt?
Styggen på ryggen skriker meg i øret, det regner jeg med han vil fortsette med livet ut, han sitter godt der han alltid har sittet men jeg har valgt og skru ned lyden på jævelen. Noen ganger dukker han opp i settinger jeg overhode ikke ventet han, som på søndag da alt bare raste rundt meg.
Det viktigste for meg er og aldri glemme hvor jeg har vært og hvem jeg er, hva denne sykdommen har gjort med livet mitt og hvor langt ned jeg var villig til og gå for den, det er viktig og aldri glemme for den dagen vi glemmer så er veien kort tilbake. Jeg har innsett at dette må være en livsstil, at jeg må ånde og leve rusfritt for og klare det.
Jeg har brukt disse 100 ukene på og bygge meg opp, lære meg alt jeg kan og lage meg ett liv sammen med min kjære rett og slett, jeg har brukt disse ukene til en selvransakelse ifra helvetet og har møtt meg selv i døra så mange ganger at jeg nesten har blitt redd, jeg har vært i så mange nedturer men også kjent på skikkelige oppturer og har følt på mestring og ekte livsglede. Jeg sier ikke at dette er enkelt, det er ofte så vondt at det nesten ikke er til og holde ut men alternativet er så ufattelig mye verre, jeg orker ikke å kaste bort livet på rusen som ikke gir meg noe tilbake.
De siste dagene har vist meg hvor traumatisert jeg faktisk er og første gangene noen fortalte meg om traumer og PSTD så kjente jeg meg overhode ikke igjen, jeg så da virkelig ikke bilder i mitt eget hode og flachback forstod jeg ingenting av, men nå ser jeg virkelig hvor mye dette livet har ødelagt meg. Jeg kommer tilbake til dette i neste innlegg for dette sitter langt inne og dele om, jeg har brukt bilturen hjem i dag på og forstå hvorfor jeg ble så knust, hvorfor jeg reagerte så kraftig som jeg har gjort og funnet svaret.. Jeg deler det selvsagt med dere, dere er tross alt noe av det viktigste for meg.
Nå gleder jeg meg stort til og komme meg i senga mi, lese boka som ligger klar og håpe på og få sove, de siste dagene har bare handlet om å komme seg igjennom dette, holde ut med den tanken om at det faktisk blir bedre, noen ganger er det faktisk det eneste man kan gjøre. Jeg ønsker dere en deilig natt folkens! stor klem ifra meg ❤️
Om jeg har lov og si det selv, så føler jeg at jeg ser bedre ut nå en i “gamle dager”. Rock and roll!
Jeg pleier ofte og si til andre at det ikke er noe poeng i å flykte ifra seg selv og jeg skriker høyt om at det ikke er vits å ta med seg nissen på lasset og nå sitter jeg i bilen og har gjort akkurat det samme selv 😂
Jeg trodde jeg stakk av ifra alle disse vonde følelsene hjemme, jeg trodde problemet lå der og at alt ville bli fint bare jeg kom meg bort, sannheten er jo at jeg bare har tatt med meg nissen på lasset (meg selv) 😂
Inne på butikkene jeg har gått på har jeg hatt en indre dialog med meg selv, jeg har faktisk gått og småflira for meg selv. Tenk å være så blind for min egen situasjon?
Nei nå skal jeg gjøre unna avtalen jeg i utgangspunktet er her for, så skal jeg hjem og ta en skikkelig oppvask med meg selv. Man vet at man er passelig ufokusert når man holder på og sette seg i baksetet på sin egen bil. Det har gått altfor langt og det er begrenset hvor dritt ting kan gå. ❤️
Det er noen konfrontasjoner som må gjøres og noen regler som må friskes opp for usikkerhet er det som trigger verst når man har komplex PTSD.
Nå er jeg helt alvorlig, om jeg ikke hadde hatt stuen min denne uka her så hadde jeg rett og slett gått fra forstanden, jeg hadde ikke klart og holde meg selv flytende og jeg aner faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten og ha disse tingene og styre med. Alle som kjenner meg vet hvor intenst jeg alltid gruer meg til jul, men den siste uka har vist endringene som har skjedd inni meg.
Jeg fant noen billige bånd til innpakning som ble lekkert til de nye gardinene. De små tingene folkens!
Hjertet mitt er fylt med en sorg jeg ikke klarer og plassere, det er så mange bekymringer som ligger på skuldrene mine og presser meg ned, til helgen har jeg vært rusfri i 100 sammenhengende uker og det burde være tid for feiring, inni meg føler jeg ingen glede men disse småtingene her gjør at jeg klarer og holde meg ovenpå. Jeg føler jeg klamrer meg fast til disse småtingene.
At stuen min skulle få en så stor betydning hadde jeg ikke helt sett komme, denne uka har denne stua hindret meg i å gå helt ifra forstanden. Det har vært tungt.
Livet er brutalt og traumene river og sliter i meg, mest av alt føler jeg bare for og være her i stua mi, her jeg er trygg men jeg har lært bedre og vet at det vil bli bedre.
Jeg har lært igjennom denne prosessen at man skal fokusere på de tingene man kan gjøre noe med og la disse tingene man ikke har kontrollen over gli forbi men når man står i situasjonene så glemmer man fort den leksen og regelen. Akkurat nå er det bare her og nå jeg kan forandre, det er bare disse småtingene jeg kan gjøre noe med og jeg akter og fokusere på disse.
I dag fant jeg elektriske lys til den nye hylla. I hjørnet ser dere at vi er igang med den store jobben og fore vinduene her.
Denne helgen skal jeg hente ned alt ifra loftet, jeg skal sortere juletingene våres og ta innover meg at jula snart står for tur, jeg skal ikke fokusere på fortiden men prøve og gjøre denne høytiden til en positiv greie, å være barn av rusavhengige gjør noe med oss når denne høytiden står for tur men det er på tide og ta tilbake jula og livet mitt. Jeg selv ble rusavhengig og har brukt 18år på og kaste bort livet mitt, dette livet kommer så godt frem nå når det nærmer seg jul.
En gang kastet jeg ut juletreet med pynt og lys ut vinduet her, mamma hadde pyntet når jeg ikke var hjemme. Jeg var så rusa at jeg kastet det rett ut vinduet og jeg føler meg ikke akkurat stolt over det. En desember knuste jeg hele leiligheten og alt inventar 2 ganger iløpet av en uke, også dette tenker jeg med skam tilbake på. Jeg er glad for de endringer som har skjedd i livet mitt, men man blir ikke frisk etter 100 uker på rad edru, det sitter langt inne.
Takk for at dere lytter, ser meg og gir meg styrke, takk for at jeg får dele hverdagen som rusfri med dere. Del gjerne og hjelp meg og spre lyset og håpet og budskapet om at det faktisk nytter.
Alle som kjenner meg vet hvor intenst jeg gruer meg til jul, men jeg er klar til og ta den tilbake.
Jeg tror jeg aldri har blitt så skuffet og krenket på samme tid som på søndag og dette har preget hver eneste dag i ettertid. Søndag viste meg hvordan livet kunne gå så galt, hvor problemene ligger og hvor utrygg grunnmuren min faktisk er. 💔
Vi har lagt ned sjelen våres i denne leiligheten men søndag forandret noe og nå føles det ikke en gang ut som at dette er hjemmet våres. Tryggheten har slått sprekker.
Jeg har ingen problemer med mennesker som drikker og jeg sier ikke nei til og være med på en fest uten og drikke selv, jeg unngår ikke steder der det nytes alkohol bare fordi jeg selv er avhold, men regelen om at det ikke skal være rus i dette huset ble brutt og jeg føler meg så liten og uverdig.💔
Dette er hjemmet mitt, det er her jeg skal føle meg trygg og nå vet jeg med sikkerhet at jeg ikke en gang her kan føle på stabiliteten og roen jeg trenger for og ha ett godt liv, jeg har lagt hele sjelen i denne leiligheten og bygd den opp sammen med min kjære men nå føles det ikke som ett hjem lenger.
Jeg overdriver sikkert og det er helt sikkert ikke så alvorlig, men for meg har det ødelagt veldig mye.
I dag skal jeg til psykolog for første gang på lenge og jeg gleder meg, jeg trenger og plassere noen tanker og finne ut om jeg atter igjen overreagerer, det er slik jeg alltid føler det. Innerst inne tenker jeg at det jeg føler ikke er viktig, og jeg får bekreftelse på at dette stemmer konstant. Hele livet har jeg følt at alt jeg tenker og føler er overdramatisk og ikke verdt og si høyt. Om hjertet mitt knuser så holder jeg det helst for meg selv, men denne bloggingen har endret det hele.❤️
Den siste tiden har bare ført meg og min kjære enda nærmere, alt kaoset rundt oss har gjort oss enda mer sikkert på “oss”. Vi er begge barn av rusmisbrukere.
Jeg er så glad for at jeg har dere og denne bloggen, uten den hadde jeg nok slitt meg igjennom alt dette aleine. Dere betyr alt for meg! ❤️
Nå høres jeg sikkert ut som moralens vokter, nyfrelst og nylig oppdaget rusfriheten og alt det gode som kommer med den, jeg har blitt slik jeg aldri skulle bli og har funnet ut at jeg bare får innfinne meg med det. 😂 Som mange av dere vet har jeg ofte delt om hvor intenst dette hatet mitt til julen alltid har vært og hvor inderlig jeg ønsker og ta jula tilbake! ❤️
Jeg har alltid ment at barn og rus ikke har noe med hverandre og gjøre fordi jeg selv har vært barn oppi situasjoner jeg overhode ikke skulle være og jeg vet hvor vond spesielt høytider kan være. Jula for meg er bare forbundet med rus, krangling og dårlige minner. Jula er for barna, det er dem som skal kose seg og bare være barn, og på tross av dette tar salget på alkohol ett kraftig hopp rett før jul og folk hamstrer inn drikkevarer. Barna merker ingenting?
Tar pappa seg ett eneste glass så vet jeg det før han har rukket og si “hei”, antennene mine fungerer akkurat slik dem skal og enda bedre og barn er smartere og får med seg mye mer enn vi tror. Jeg oppfordrer dere alle til og skrive under på Hvit jul sin kampanje som jeg selv har skrevet under på de to siste årene. Her er linken: https://hvitjul.no/
Nå når jeg har komt i julestemning skal jeg dele mer om hvordan mine juler har vært når jeg har vært i aktiv rus VS nå som rusfri, dette blir nemlig min andre jul som rusfri!
Del gjerne dine tanker om alkohol og barn, eller rus generelt! La oss skape en debatt.❤️
Vi har hatt etterverngruppe i kveld og er på vei til Bakeriet på Bryggja og hente bakevarer vi får gratis ett par ganger i uka. Vi deler det ut til mennesker som fortjener det ❤️
Vi sitter og venter på veiarbeidet som er en av mange utbedringer dem gjør her vi bor. Det eneste jeg har lyst til er og komme meg hjem til senga mi, nå er jeg faktisk sliten og kjenner hvor hardt ting går innover meg. Jeg er ikke så tøff lenger 😂
Det har rett og slett blitt for meget for selv meg ❤️
Jeg fortsatte galskapen jeg satt igang i går, jeg vet ikke hva som har skjedd men presset den siste tiden har satt igang ett merkelig behov for og pynte til jul. 😂 vi blogges snart ❤️ Dere er FANTASTISKE!
