Det er spennende tider i heimen og jeg kjenner at spenningen er til og ta og føle på, i dag skal jeg til psykolog og utredningen starter! jeg ønsker og rydde opp også når det kommer til diagnoser som ligger i bakgrunnen, og jeg kan ikke tenke meg en bedre person til og gjøre det enn akkurat han.

I går fikk jeg henvisning til kjeveortoped og klarte og få time om ikke så lenge, jeg hadde forventet lang ventetid men det ser ut til og ordne seg iløpet av kort tid. Tennene mine….. no words!

Det er vanskelig og gå og anstrenge seg for og ikke smile og vise, det er en skam bak det og det minner meg om fortiden hver eneste gang jeg ser meg selv i speilet. Nå må jo jeg si at det blir rart og gå rundt med streng på tennene som voksen, men jeg har sagt at jeg er villig til og gå med munnkurv i ett år i strekk bare tennene mine blir bedre. Dette vil være en stor endring i livet mitt, en lettelse og det betyr så ufattelig mye. 

Det er spennende tider i vente! med både diagnoser og tennene som har plaget meg i alle år, jeg føler en viss lettelse over og ha tatt det første steget. Det ser ut som ting vil løse seg, bli bedre og enklere.

Nå setter jeg meg snart i bilen og kjører en times tid for denne avtalen, slik er det og bo på Vestlandet med de store avstandene men jeg kunne ikke bodd ett annet sted! 

Ønsker dere en super start på denne fredagen, det er bare å ha i bakhodet at det snart er helg! da går alt så mye lettere. Masse kjærlighet ifra meg til dere! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er lenge mellom hver gang jeg har tid til og virkelig bare nyte hjemmet mitt, gjøre disse forandringene og få ting gjort, hverdagen tar en og man blir okkupert på andre områder så nå nyter jeg bare å kunne gå og dulle her hjemme ❤️ Jeg har kjent på hvordan det er å stå uten ett hjem, uten ett sted og bo og dermed betyr dette kanskje enda mer for meg en de fleste andre. 

Etter at jeg og min kjære ryddet alle skapene og vasket kjøkkenet i går kveld fant jeg motivasjonen til og fortsette i dag, så nå er klesrommet våres ryddet! dette rommet blir brukt til alt, alt rot blir plassert hit og det rart hvor mye som samler seg opp på kort tid. Innimellom tar jeg en real omgang med sortering slik at det holder seg fint. Alle trenger ett “roterom”. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg ble sammen med Sebastian var dette rommet fylt helt opp til taket med ting, det er rart og tenke tilbake på hvordan denne plassen har gått ifra å være en bule til og faktisk blitt ett hjem, på grunn av disse minnene ifra hvordan det var før så kjenner jeg på takknemligheten over roen og kontrollen vi i dag har hjemme. ❤️

Endringene både i hjemmet og livet er vanvittige, vi har gått ifra og være aktive rusmisbrukere til og velge livet og å satse på fremtiden våres. Dag for dag bygger vi oss opp til og bli sterke mennesker som kan bli en ressurs i samfunnet, isteden for en byrde.

Å få bruke kreativiteten på noe som viser resultater med det samme har hjulpet mange ganger, bare å male en vegg eller legge ett gulv selv, bare at vi har skapt noe sammen. Det er viktige ting på veien mot å leve ett rusfritt og fullverdig liv. 

Å dele denne reisen og denne endringen både med hjemmet og med livet gir oss masse motivasjon og styrke på denne reisen, åpenheten og ærligheten har reddet livene våres.

Nå gleder jeg meg bare til fortsettelsen, jeg gleder meg til og starte arbeidet med å fore alle vinduene her, gjøre det klart for jul og faktisk nyte denne høytiden her hjemme i drømmehjemmet våres, det er så mye og glede seg til der fremme. ❤️

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg er helt satt ut her jeg sitter med verdens fineste armbånd rundt armen ❤️ Jeg kommer ikke til og ta det av før det blir ødelagt av seg selv. Fy flate så snilt ❤️

Dagen som startet så dårlig etter en lang og heftig natt og som skulle bli endret på ett sekund av medmenneskelighet og varme ifra Vibbedille, en av Norges største og mest talentfulle bloggere ❤️ Som valgte og se meg og gjøre dette for meg ❤️

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg er fortsatt i sjokk over å bli lagt merke til, jeg som alltid har vært så usynlig. You made my day ❤️

Tilfeldigheter er noe jeg ikke tror på, at jeg fikk dette i posten akkurat på den dårligste dagen på lenge tror jeg var meningen, slike tilfeldigheter får en fremover, at noe skjer til riktig tid og på riktig sted ❤️

Tusen hjertelig takk Vibbedille, for at du bruker din tid på og se andre mennesker og løfte de frem, tusen takk for at du er deg og at du deler av deg selv på bloggen din. Jeg ble vanvittig glad for dette, og kommer som sagt ikke til og ta det av meg før det blir ødelagt, slike visuelle ting jeg kan se på gjør meg sterk og gir meg energi til og drive fremover og ikke bakover i tid. Stor klem tilbake!

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Av drømmer og mareritt som føles så virkelige… 

Klokken 7 måtte jeg bare gi opp, da var dyna for alvor gjennomvåt av svette, det pleier og være slik, at jeg ikke får sove like lenge som jeg hadde ønsket. I natt ble drømmene enda mer intense og barna mine var involvert, det er verst når jeg drømmer om når dem var små og bodde hos meg. Noen ganger undrer jeg meg over om dette noen gang kommer til og bli bedre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hjernen og kroppen henger ikke sammen lenger, hodet er på ett annet sted og har ennå ikke oppfattet disse store endringene jeg har gjort. På dagtid lever jeg ett rusfritt og fredelig liv, men om nettene er jeg i kaoset igjen. Jeg blir minnet på traumene hver eneste natt, dem hjemsøker meg når jeg prøver og lade opp ifra hektiske dager der jeg prøver og bygge meg ett liv, ett verdig liv etter rusen.

Noen ganger tviler jeg på om jeg noensinne kommer til og få lov og gå videre, om  jeg noen gang kommer til og få lov og leve ett liv uten disse minnene, disse bildene som flagrer foran meg, disse voldsomme følelsene av å miste kontrollen. Tvilen er vanskelig og unngå når det står på som verst men innerst inne i hjertet mitt vet jeg at det vil bli bedre, jeg bare vet at dette ikke er fremtiden min, det vil løse seg, det vil bli bra og jeg må tro på det ellers klarer jeg ikke å holde på håpet. 

Om noen påstår at jeg mener at det er lett og slutte og ruse seg så kan dem lese dette innlegget, i natt har det vært ett helvete og være meg igjen og det blir nok ikke siste gangen. Heldigvis får vi ikke mer på skuldrene enn vi klarer og bære, heldigvis får vi smådrypp som vi klarer og håndtere, heldigvis er det bare drømmer og jeg kan fortsette med livet mitt som før, men jeg bærer på arr som må bearbeides også når jeg sover. 

Om natten blir alt så ekte og så skummelt

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I kveld etter at vi var ferdige med etterverngruppa våres skjedde det noe magisk! motivasjonen og tiltakslysten har vært borte en stund og hjemmet har stått på vent imens andre viktige ting har blitt prioritert. Men i kveld altså etter gruppa fant vi begge en energi som vi har vært lenge uten, vi tok løst og rydda alle skapene på kjøkkenet, vasket og sorterte, satt ting i system og nå skinner kjøkkenet som aldri før. 

Ett realt krafttak ifra oss begge og det kjennes godt de gangene vi begge får denne gøtsen på samme tid! det er da vi virkelig føler oss som ett ekte team! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi begge liker og ha det fint rundt oss, vi føler en fred når ting er på stell og slik jeg har forstått det går dette igjen hos mennesker som har komt seg utav rusen, at denne kontrollen og orden rundt en blir viktig for og kjenne på ekte sjelefred. Kaoset i fortiden gjør at orden gir trygghet.

Min kjære satt på musikken og jobben gjor seg selv, vi har dekorert litt rundt her og satt våres særpreg på hjemmet vi har blitt så glade i

På slike kvelder som dette nyter jeg virkelig dette rusfrie livet sammen med min partner in crime, på slike kvelder gjør alt strevet for og komme seg hit verdt det og alle sorger og motbakker blir på en måte glemt. Det eneste som betyr noe er nuet og hva vi kan gjøre akkurat nå, det andre har vi ingen kontroll over, men nuet er vårt.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag formiddag og jeg venter på at min kjære skal komme ifra jobb. Også i dag har jeg blitt sittende her hjemme og ikke gjort særlig til saker, jeg kjenner at jeg ikke føler meg nyttig slik jeg er avhengig av og gjøre. Jeg har vært ansatt i kiwi i 5år, jeg er vant med og bruke både kroppen og hodet, jeg er vant med denne sosiale biten og uten jobb mister man denne kontakten med andre mennesker, man blir isolert uansett hvordan man snur og vender på det. 

Den siste tiden har vært spesiell for meg, jeg har begynt og se fremover og hvor jeg ser meg selv om 5år, jeg ønsker noe mer og er villig til og nå gjøre noe med det.

Vandelsattest er bestilt, alle kompetansebevisene mine er hentet ned fra loftet og søknad er planlagt. Jeg har funnet en stilling som passer for meg, en som er skreddersydd etter mennesker som har store hull i cv’en, en jobb der jeg kan bruke meg selv og lære enormt om rusproblematikken og rusarbeidet. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er ikke slik at jeg forventer og få full klaff på første forsøk, det er en kamp om stillingene og helt sikkert mange søkere, men med dette har jeg tatt ett viktig steg for meg selv. Å søke jobb når man bare har hatt en eneste jobb i hele sitt liv er skummelt men også en utfordring jeg liker, jeg kaster meg inni ting og satser på og stå  på beina når jeg kommer frem. Jeg har ingenting og tape på og prøve.

Erfaringene jeg har tilegnet meg igjennom livet kan brukes til noe bra, kunnskapen jeg sitter med kommer ifra så mange områder i livet og det ville være min største glede og få utnyttet disse dyrekjøpte erfaringene til og faktisk hjelpe noen andre. Det er dette jeg ønsker og brenner for, det er dette som får meg igjennom min egen kamp og det som gir meg motivasjonen til og bare fortsette og kjempe for det jeg tror på. 

Fremtiden er lys, det bare kjenner jeg på meg. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er onsdag morgen og jeg føler jeg var med på noe stort i går, og som alltid når jeg er med på noe stort så er hodet tomt og kroppen slapp. Jeg stod frem med historien om overgrep ifra barndommen etter en reaksjon jeg fikk da jeg fortalte historien min og slik bruker det og være. Jeg husker brøkdeler av livet mitt og noen ganger kommer det smådrypp ifra fortiden som gir meg ett klarere bilde og en forståelse for hva som faktisk har skjedd.

Heldigvis får vi ikke mer en vi klarer og håndtere, det er som om noen passer på at vi litt etter litt klarer og skape oss ett bilde. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å dele disse historiene med dere handler ikke om å forflytte skyld bort ifra meg selv eller bortforklare mine dårlige handlinger i ettertid, jeg står for alt jeg har gjort og den eneste som er ansvarlig for min rus er meg selv. 

Det føles rart og sitte som 33år og fortsatt bli kjent med seg selv, der minner dukker opp ifra traumer jeg har fortrengt med rusen, den har vært løsningen min i alle disse årene men jeg har funnet en langt bedre en, nemlig og dele med dere og være åpen om det. Når jeg sitter her og er åpen med dere må jeg i samme omgang være fullstendig ærlig med meg selv, det kan være vondt til tider men etter jeg har delt vonde minner føles det som om en vekt letter ifra skuldrene.

Misbruk er noe som går igjen i historien min, noe som alltid dukker opp og derfor er jeg så takknemlig for å ha funnet en mann som respekterer meg og aldri ville satt meg i en slik situasjon igjen, jeg føler meg trygg for første gang. Jeg skal klare og håndtere alle disse tingene som har skjedd med ett rusfritt hode, fortid er fortid men jeg trenger og vite alt for og gjøre ferdig dette bildet som har vært knust i mange år. 

Det har ikke vært meg det har vært noe galt med, jeg har vært ett menneske med normale reaksjoner på en unormal oppvekst og omgivelser.  

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette sitter langt inne og skrive om, dette er noe jeg aldri har snakket med noen om og har holdt skjult i alle de år. Dette er en ting som har gitt meg en grunnleggende skamfølelse, jeg har alltid følt at alt som har skjedd meg har vært min egen feil, og at det alltid har vært jeg som har fremprovosert tingene som har hendt. I dag da jeg fortalte om min historie var det nesten som og bli slått i ansiktet. Jeg så noe jeg ikke har sett før og som førte meg rett tilbake til da jeg var 5år og en voksen mann utnyttet ett lite barn. 

Jeg har alltid kjent på at jeg syns synd på denne mannen, det har alltid vrengt seg i magen min om jeg har tenkt ille om han, aldri har jeg forstått hvorfor denne mannen har vært en så stor del av minnene og erindringene ifra barndommen. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Denne mannen var ett fast besøk på fester, han var en del av gjengen og jeg møtte han ved flere anledninger, jeg har fortrengt mye og jeg så det ikke klart før i dag. Denne mannen prøvde seg på meg som barn både før og etter denne episoden skjedde. Han fortalte alltid hvor fin jeg var på en måte som førte til ubehag hos meg, allerede som 5åring forstod jeg at det var feil. 

Jeg var 5år og forstod at en voksen mann tenkte at jeg var sexy, jeg følte jeg hadde gjort noe galt, jeg var livredd for at foreldrene mine skulle få vite noe, jeg var redd pappa ville slå han ihjel. Jeg syns synd på mannen. 

Det jeg husker er at jeg lå på sofaen i stue nr2 i dette huset og at denne mannen befølte meg på måter en voksen ikke skal ta på ett barn, jeg vet ikke sikkert om jeg sov eller ikke, men jeg husker hvordan kommentarene hans i ettertid skremte meg. Han hadde hele tiden sagt at jeg var så pen og fin, men etter denne episoden fikk jeg bekreftet at han ikke så på meg som ett barn og gjor ting voksne ikke skal gjøre.

I dag forstod jeg for alvor at dette ikke var min egen feil, at en voksen mann tar på ett barn aldri kan bli ett barns ansvar og at jeg faktisk ikke eier denne skammen jeg har bært med meg siden, jeg fortjener ikke og bære på den lenger, den er ikke min og bære. 

En kommentar i dag, ett lite spørsmål satte igang denne prosessen, denne prosessen som førte til at alle disse 3 timene på vei hjem ble brukt til og reflektere over hva som faktisk skjedde den gangen, ta det innover seg og faktisk bestemme seg for og poste dette innlegget offentlig slik at alle kan lese.

Det er det mest skamfulle jeg noengang har gjort, men skammen er ikke lenger min. Og jeg vet nå at jeg ikke er aleine, jeg er ikke så skadet, jeg er ikke så brukt og ødelagt, jeg er på vei til og lege sårene og dette er måten og gjøre det på. 

Åpent ærlig og rusfritt velger jeg og dele det innerste inne, fordi jeg vet det hjelper.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg sitter i bilen og har ennå en tid igjen før jeg er hjemme, det er like greit for nå er det mange inntrykk og ta innover seg og det gjør jeg best akkurat her, i bilen aleine. 

At disse brutale og fatale tingene som har skjedd meg kan brukes på en positiv måte, at de dyrekjøpte erfaringene nå kan forvandles om til kunnskap andre kan bruke i arbeidet med mennesker med psykiske utfordringer og rus føles faktisk helt vilt. Jeg har alltid vært uviktig og uverdig, nå kan jeg faktisk jobbe med dette, bruke meg selv og gjøre en forskjell.

Å møte unge mennesker som ønsker og jobbe med akkurat dette jeg selv brenner for ga meg noe, en motivasjon og en inspirasjon til veien videre. Jeg har stor tro på fremtiden om dette er de fremtidige ansatte i viktige stillinger. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hele dagen gikk så fort og ga en mersmak, jeg ønsker mer av dette som bare gir meg noe isteden for og bare ta. Jeg har blitt vant med og fortelle historie min men i dag kom enda en ny følelse som jeg tenker og dele med dere senere i dag. Jeg må få satt meg ned og formulert meg riktig og det klarer jeg ikke på en liten ferjetur over fjorden.

Jeg har innsett at jeg har fortalt dere hele historien min men har utelatt en stor del av den fordi jeg selv ikke har vært klar for og dele. Noe som har preget meg siden jeg bare var 5år gammel og som jeg har bært på siden da men aldri våget og snakke høyt om. 

Uten den delen er ikke hele historien fortalt, og jeg ønsker og være så åpen og ærlig som jeg kan med dere. 

Vi blogges snart 🙂

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I går ble det helt fullstendig klart for meg hvor avhengig jeg har blitt og hvor mye denne bloggingen betyr for meg, med stigende puls og lettere panikk sendte jeg melding til venner om dem  også hadde problemer med Facebook. Som noen av dere vet har jeg opplevd og plutselig bli blokkert av Facebook og har i lange perioder ikke kunnet dele link til blogg der, faren for at dette hadde skjedd igjen førte til panikk inni meg i går og ga meg ett ubehagelig flashback jeg satt lite pris på. 

Jeg ser også hvor sårbar denne bloggen er, hvor lite som skal til for at det går rett nedover og ser hvor avhengig jeg er av og dele på Facebook for og nå leserene mine. Det er ubehagelig at det kan forsvinne iløpet av noen øyeblikk og tanken gjør meg dypt trist. 

Jeg må si at jeg møtte meg selv i døra i går og fikk se hvordan jeg reagerte når jeg satt her uten, for første gang. Det er ganske så sykt at ei på 33år får panikk uten sosiale medier, i alle fall med tanke på at jeg skydde slike ting for bare noen år siden og holdt meg unna foruten og poste ubetydelige ting på Facebook innimellom, eller på ei fyllekule. Før betød sosiale medier ingenting, nå betyr det altfor mye.

Kortene kom på bordet og jeg merker at jeg blir ett lite hyggelig menneske når slike ting skjer, disse reaksjonene som kommer gjør at man blir bedre kjent med seg selv på godt og vondt 😂 heldigvis sov min kjære seg igjennom denne «krisa» og jeg kunne ønske jeg klarte det samme.

Nå er vi SPENN klar på høgskolen i Sogndal! ❤️