I går ble det helt fullstendig klart for meg hvor avhengig jeg har blitt og hvor mye denne bloggingen betyr for meg, med stigende puls og lettere panikk sendte jeg melding til venner om dem  også hadde problemer med Facebook. Som noen av dere vet har jeg opplevd og plutselig bli blokkert av Facebook og har i lange perioder ikke kunnet dele link til blogg der, faren for at dette hadde skjedd igjen førte til panikk inni meg i går og ga meg ett ubehagelig flashback jeg satt lite pris på. 

Jeg ser også hvor sårbar denne bloggen er, hvor lite som skal til for at det går rett nedover og ser hvor avhengig jeg er av og dele på Facebook for og nå leserene mine. Det er ubehagelig at det kan forsvinne iløpet av noen øyeblikk og tanken gjør meg dypt trist. 

Jeg må si at jeg møtte meg selv i døra i går og fikk se hvordan jeg reagerte når jeg satt her uten, for første gang. Det er ganske så sykt at ei på 33år får panikk uten sosiale medier, i alle fall med tanke på at jeg skydde slike ting for bare noen år siden og holdt meg unna foruten og poste ubetydelige ting på Facebook innimellom, eller på ei fyllekule. Før betød sosiale medier ingenting, nå betyr det altfor mye.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Kortene kom på bordet og jeg merker at jeg blir ett lite hyggelig menneske når slike ting skjer, disse reaksjonene som kommer gjør at man blir bedre kjent med seg selv på godt og vondt 😂 heldigvis sov min kjære seg igjennom denne «krisa» og jeg kunne ønske jeg klarte det samme.

Nå er vi SPENN klar på høgskolen i Sogndal! ❤️