I morgen skal jeg få være med på noe som KUN er lystbetont og moro! i morgen må jeg stå opp GRYTIDLIG og kjøre langt for og ha ett opplegg på en høgskole sammen med Eysteinn!
Den siste tiden har jeg hatt så mange ting jeg har gruet meg for på forhånd men denne gangen kjenner jeg bare at dette blir mektig spennende og få være med på, vi skal representere Rusettervernet og snakke med sosionomstudenter som skal arbeide på ulike arenaer med mennesker med utfordringer, jeg gleder meg til og fortelle om min erfaring i møte med systemet og hva jeg mener må være på plass for og kunne yte den riktige hjelpen.
Det er deilig og bare glede seg til noe! den siste tiden har jeg gjort mange ting jeg har gruet meg for og det er mye koseligere når ting er lystbetont.
Jeg er overhode ingen ekspert og dette er første gang jeg er med på noe slikt, men noen gode meninger har jeg på lager etter ett helt liv i systemet på godt og vondt.
I morgen føler jeg at jeg får bidra på en god måte ved og fortelle ulike historier om hvordan hjelpen har fungert veldig bra og når hjelpen overhode ikke når frem slik den skal.
For meg er det viktig med medmenneskelighet og forståelse, en aksept for ulike mennesker og ett åpent sinn når man møter i en slik jobb, å arbeide med mennesker kommer aldri til og bli enkelt og jeg ønsker og heve frem disse ulike menneskene som virkelig har sett meg igjennom disse årene i rusen, disse menneskene som har jobbet i systemet og som har tenkt litt utenfor boksen, dem som virkelig har hjulpet meg og mange andre.
Alt i alt handler det om å se mennesker og trykke på de riktige knappene, det bor en styrke i oss alle og disse styrkene er viktige og fremheve og motivere til og vise
I år har det skjedd noe rart, denne vonde klumpen i magen som startet og vokse allerede i september er borte, den er byttet ut med spenning og en godfølelse. Så lenge jeg kan huske tilbake har jeg hatet julen, den har minnet meg på alt det negative og om mulig så har jula fått meg til og føle meg enda mer annerledes og utenfor. Jeg har alltid hatt noen og feiret med, men aldri hatt en ekte familie og denne tryggheten rundt meg.
Omplasseringskatten vi hadde en periode i fjor likte godt det lille treet vi fikk i hus <3 det var helt forferdelig og lever han ifra oss rett før jul.
Om livet har vært vanskelig så har julen bare forsterket alle disse tingene og jeg har plassert hatet mitt i denne høytiden som egentlig handler om menneskene som er rundt deg og kosen. I år er dette helt anderledes og det er med den største glede jeg kan si at jeg gleder meg til og feire jul i år!
I fjor på disse tider la jeg ned enorme ressurser og krefter for og “ta jula tilbake”, jeg gjor alle disse tradisjonelle tingene, pyntet huset og vi kjøpte gaver til hele familiene våres for første gang noensinne, vi hadde ett krafttak og nå ser jeg at strevet var verdt det.
Bilder ifra i fjor og man kan se at vi har tatt helt av! Det er helt sykt og se forskjellen på stuen før og nå. I år blir det mer stilfullt!
Ikke bare er klumpen av angst borte men jeg og min kjære satt oss ned og planla hvor vi skal være i jula, når vi skal starte og pynte og ikke minst hva vi skal gjøre i år for og få en fin tid sammen med dem vi elsker. Om dette ikke er fremgang så vet jeg ikke jeg, jenta som hatet julen har allerede i oktober startet planleggingen og har allerede handlet inn noen julegaver, jeg aner ikke hva som har skjedd men det som har skjedd er av den positive sorten!
Bilder ifra fjorårets pynting av hjemmet.
Håpet er at denne nye begeistringen for jula skal smitte over på andre som ikke har det så enkelt når denne høytiden setter inn, jeg vil prøve og starte flere prosjekter fremover og gleder meg til og dele dem med dere. Nå skal vi virkelig ta jula tilbake!
Det er mandag morgen og natten har vært alt annet en god mot meg, jeg prøver og finne disse positive tingene og dra dem frem men det er ikke enkelt når man er så trøtt som man blir etter natt med ekstremt dårlig søvn. Jeg håper det kan gi seg etter hvert, for søvn er viktig.
I går ble jeg beskyldt for og mene at det er enkelt og slutte og ruse seg og jeg kjente på hvor krenket jeg ble, jeg følte ord ble lagt i munnen på meg og at noen prøvde bevisst og misforstå meg, denne gangen valgte jeg og skrive om dette på denne måten isteden for og vifte det av meg og gå videre. Hele mitt liv har jeg bitt i meg ting, latt ting gå forbi i det stille og selv tatt skade av tingene, nå velger jeg og ta oppgjøret med det samme.
Det er frustrerende og føle seg mistolket, men man må faktisk tåle det når man offentlig skriver om så viktige tema som engasjerer mange. Jeg tåler en støyt og har fått tykk hud etter mange år på siden av samfunnet, jeg tåler det meste men har valgt og stå opp for meg selv isteden for og ta ting innover meg.
Jeg har blitt mobbet i mange år og det vises igjen i mine egne reaksjoner når jeg føler med urettferdig behandlet, piggene mine spretter ut med det samme og jeg går i forsvarsposisjon momentant. Tidligere opplevelser gjør at jeg føler ett behov for og beskytte meg selv, forklare meg selv og oppklare situasjonen før den eskalerer og blir større. Jeg har ikke evnen til og skjule noe for dere heller, og velger heller og ta ting med det samme.
Jeg har valgt en utradisjonell måte og fortelle min egen historie på, det er faktisk ingen som har gjort det samme i Norge før og jeg angrer ikke ett sekund på dette valget, de positive tingene veier opp for de negative alle dager i uka og jeg tenker og fortsette og dele både gleder og sorger med dere.
Nå skal jeg prøve og gripe etter disse positive tingene, jeg er trøtt som faen, det blåser kraftig ute og det er skikkelig dårlig vær. Det dufter av rene klær i hele leiligheten, jeg er fortsatt edru og drømmene ifra i natt er ikke virkelighet.
Ha en god kickstart på denne nye uka folkens! stor klem ifra meg.
Det er søndag kveld og vi har holdt tradisjonen våres ved like. Forrige gang var vi tappet for krefter etter en vanvittig kjekk helg sammen med gjengen våres så bingo måtte utgå. ❤️
I dag klina jeg til med 3 hele blokker og endte opp med og gå glipp av to-rekkeren fordi jeg ikke fikk sagt ifra kjapt nok! en litt snurt Monica gikk derfra uten noen gevinst denne gangen heller. Lesson learn! jeg skal holde meg til to blokker heretter, hjernen klarer ikke og organiser så mange ting på en gang. Rusavhengig skal vite.
Jeg har også fått pes i dag fordi jeg uttaler meg om at det er enkelt og slutte og ruse seg og jeg vil bare oppklare en ting med det samme! å slutte og ruse seg er det vanskeligste og jævligste en må gå igjennom, det er ett helvete på jord og når det står på som verst unner jeg ikke min verste fiende disse følelsene som raserer kropp og sjel.
Jeg har ALDRI ment og si at det er enkelt og slutte og ruse seg, jeg har alltid sagt følgende: Det er enkelt og slutte og ruse seg, MEN det er da jobben starter. Det er og ikke begynne igjen som er utfordringen. Folk kan slutte på dagen og ruse seg, sette ifra seg flasken eller legge ifra seg sprøyta, man kan slutte og ruse seg for en dag eller en uke, man kan faktisk slutte og ruse seg i mange år for så og sprekke igjen.
Om noen velger og se på den første delen av denne setningen og blåse i resten er faktisk ikke mitt problem! jeg skal ikke ha på meg at jeg har en mening om at dette er enkelt, og det håper jeg virkelig at jeg viser hver eneste dag på denne bloggen. Jeg har aldri lagt skjul på hvor vanskelig dette er og har delt både nedturer og store slag i trynet med dere. Jeg har aldri lagt filter på det jeg deler her, jeg har delt rått og råte med dere og har blitt tatt imot med åpne armer og kjærlighet. Med dette vil jeg bare oppklare noe så det ikke vokser på seg, jeg har aldri ment at dette er enkelt, heller tvert imot.
Når jeg føler meg urettferdig kritisert og fremstilt feil føler jeg at jeg må få lov og ytre meg og gi tilbake, jeg føler at jeg har en rett til og oppklare og forklare hva jeg faktisk mener, og heldigvis har jeg min egen portal til og gjøre akkurat dette.
Dem der ute som prøver og slutte, er på vei ut eller har klart det har min dypeste respekt og jeg heier på hver og en av dere, dette er en brutal reise der man møter på så mange hindre at ingen andre kan forstå, utenom dem som har gått igjennom det samme. Aldri i verden hadde jeg sagt noe så respektløst som at dette er enkelt, dette er en kamp for livet som er kraftig undervurdert ifra før.
Jeg håper at om noen oppfatter meg på denne måten, at jeg mener at å slutte og ruse seg er enkelt ber jeg ta kontakt med meg direkte. Slike ting ønsker jeg og ta opp og ta ett oppgjør med, med det samme.
Det er ingen selvfølge at par som oss klarer seg og ei heller ingen selvfølge at hvilket som helst par klarer det ett parforhold faktisk er, mange glemmer at det er hardt arbeid og fungere sammen og samarbeide. Vi er to helt ulike mennesker som skal bo sammen, leve sammen og være glad i hverandre på samme tid og ingenting er perfekt her i heimen!
Vi begge har nykker som driver den andre til vanvidd og vi gjør ting på ulike måter, vi har rett og slett ett ulikt tempo og ulike syn på saker og ting, det er ingen selvfølge at man som par skal være helt like og smelte sammen i hverandre, det er heller ikke målet slik jeg ser det.
Ingen kan forvente at vi er de samme som den dagen vi møttes, vi utvikler oss og lærer, vi forandrer oss på ulike måter og disse forandringene tenker jeg er viktige, det skal ikke være slik at den ene hindrer den andre i å nå målene sine eller dra den andre ned om det er noe en virkelig ønsker og gjøre.
Jeg er så takknemlig for og ha funnet en som aldri tviler på meg, som aldri sjekker telefonen min eller stiller spørsmål ved min troskap, det er noe jeg overhode ikke er vant med men når jeg får tillit, ubetinget så bryter jeg den aldri.
Å finne ekte kjærlighet hadde jeg aldri trodd jeg ville finne, jeg har aldri trodd på ekte kjærlighet. En hel ny verden har åpnet seg og nå forstår jeg hvordan det føles.
Å finne en som ønsker det samme som meg, som har vært i samme situasjon som meg men som har ønsket seg ut like intenst som meg selv, er overhode ingen selvfølge. Vi har hatt jævlig flax! vi har hatt alle odds imot oss men har vist gang på gang at det er oss to mot verden, sammen blir vi faktisk sterkere.
Når jeg som aldri har trodd på kjærligheten og ett edru liv har klart det, så tenker jeg at det faktisk er håp for alle der ute. Størst av alt er faktisk kjærligheten og når man finner den rette så blir alt helt klart, det finnes ingen tvil i ekte kjærlighet, men kjenner det bare i magen at det er helt riktig.
Det er søndag morgen og hele leiligheten dufter reint av klærne som henger på tørk på kjøkkenet, tv’en summer i bakgrunnen og kaffekoppen står på stuebordet. Det blåser kraftig ute slik det pleier her på Vestlandet og regnet hamrer på vinduene. Søndagsstemningen er ett faktum og på slike dager ser jeg virkelig forandringene vi har gjort i livene våres.
Det er på slike tidlige søndager forandringene blir mest tydelig, alle minnene ifra søndager i rusen kicker inn og takknemligheten min skyter i taket! angsten og uroen man levde konstant under er borte og erstattet med en fred det er vanskelig og beskrive, en sjelefred man aldri har opplevd før.
Tankene går tilbake på slike søndager som er bekymringsfrie og lette, det har ikke vært slik alltid og derfor føler jeg en ekstrem lettelse over og ha klart det umulige. Å komme seg utav rusen er det vanskeligste og modigste jeg noensinne har gjort, å bryte ut av miljøet og ikke se meg tilbake. Nå nyter jeg av godene dette livet gir meg men er også bevisst på hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra.
Hver eneste dag blir jeg minnet på livet jeg har levd. I går kjøpte min kjære seg grønn monster, en slik energidrikk og jeg spurte om jeg kunne smake. Hele kroppen min gikk i ett slags modus, hårene reiste seg på kroppen min og smaken minte meg om en drink ifra fortiden. Disse automatiske reaksjonene vi ikke har kontroll over, hele kroppen var klar for rusen bare av smaken av en energidrikk og slike påminnere får man ofte av ting man ikke kunne forutsett.
Her en dag sølte jeg en hel kaffekopp ned i sofaen her hjemme, i ettertid har jeg gått med en lukt i nesen av øl. Minner ifra da vi kjøpte sofaen og sprakk rett etter og alle ølboksene som ble sølt nedi den nye sofaen uten at vi en gang brydde oss ble vakt til liv igjen. Det er merkelig hvordan minner kan trigge frem både følelser og lukt!
En kveld satt jeg og mamma og snakket sammen her i stua og min kjære syklet til butikken, noe som skjer svært sjelden etter at vi fikk bil. Da han kom inn døren og jeg satt her og snakket med mamma kom minnene ifra da jeg kommanderte han på butikken etter mer øl. Idet han kom inn døren strømte minnene igjennom hodet mitt og jeg fikk flashbacks ifra den tiden.
Når man har vært sprøytenarkoman er det en bivirkning mange ikke tenker over, dem som ikke har opplevd det selv. Jeg har store problemer med sprøyter og selv en blodprøve byr på uvante reaksjoner. Kroppen min gjør seg klar for rusen idet sprøyta treffer huden, jeg må holde meg fast i stolen og har måttet forklare meg mange ganger, det er en reaksjon som er helt ubevisst og noe jeg ikke kan kontrollere selv.
På tross av at jeg har vært rusfri en stund så vil disse minnene og triggerne alltid være en del av livet mitt, det vil alltid skje ting som vil kaste meg rett tilbake. Det eneste som skjer i meg når slike ting skjer, er at jeg blir fylt med takknemlighet og glede over hva jeg har fått til, hvor langt vi har komt som par med samme problemer, hvor mye vi har kjempet for det vi tror på og hvor lite lyst jeg har tilbake.
Slike søndager får frem minner og det er første gang jeg har klart og sette ord på disse, jeg håper at jeg med denne bloggen kan vise hvordan det faktisk er og formidle hvordan det er og leve med sykdommen rusavhengighet er.
Med dette ønsker jeg dere en deilig søndag, en rolig der dere får tid til alt dere har tenkt og gjøre. Tusen hjertelig takk for støtten!
En ting vi ikke kan få på oss er at vi ikke har varierte dager her i huset! i dag har vi blogget ifra “terapituren” våres til Loen og Olden, blogget om hvor utkjørt jeg er etter foredraget jeg holdt forrige helg og nå gjenbruk og oppussing! vi har mange baller i luften og er opptatt av veldig ulike saker og ting, som igjen beriker livene våres!
Denne kommoden har jeg hatt i mange år men har alltid plassert den i ett hjørne ett sted og ikke tatt den i bruk, det er synd med tanke på hvor pen den er og med litt vask og bytting av knotter kan denne bli perfekt på kjøkkenet. I dag kommanderte jeg min kjære til og flytte den og det verste av det hele er at vi vurderte og plassere den på klesrommet og igjen gjemme den bort. Nå har den fått hedersplassen og vi får enda mer plass til rotet våres.
Vi prøver og holde hjemmet ryddig men alle trenger vel en roteplass? jeg tenker og bruke denne til alle de småtingene vi ikke har plass til ellers, alle disse småtingene vi ofte trenger og må vite hvor er kjapt, som plaster batterier eller andre små duppeditter. Da kommoden kom på plass så ble jeg så fornøgd!
For og være helt ærlig så ble jeg så lei av og se de manglende foringene på dette vinduet og følte for og dekke til dette, nå ser jeg kommoden isteden for rett i det uferdige arbeidet.
Gjenbruk er noe som går igjen i huset og vi bruker det vi har igjen og igjen. Ofte plasserer jeg ting på loftet og en gang innimellom går jeg dit og finner skatter som jeg ønsker og ta tilbake til leiligheten! det er fantastisk hvor fort vi glemmer og ting vi har gått lei av en periode kan være gull en annen gang.
Med dette ønsker jeg dere en fantastisk helg videre! vi har kosa oss på tur og får nå besøk og skal spise pizza, med andre ord en deilig lørdagskveld i stua.
Dagens terapitur gikk til Loen og Olden ❤️ Jeg henter inspirasjon og nytt mot på slike turer og når Vestlandet virkelig leverer som i dag har vi ingenting og klage over ❤️
Det er nøyaktig en uke siden jeg stod foran ett publikum og fortalte historien min, nøyaktig en uke siden jeg fortalte om hemmelighetene jeg aldri har sagt høyt. Jeg er fortsatt preget av dette, jeg har null energi og føler meg fullstendig tappet. Jeg fatter ikke at dette har gått så vanvittig innpå meg.
Hver eneste dag sitter jeg og skriver på denne bloggen og reflekterer over levd liv og fremtiden men jeg innser at jeg ikke rører ved visse tema og det som gjør vondt unngår jeg. Det blir noe helt annet når jeg har kontrollen over hva som kommer ut og i hvilket tempo jeg deler, på scenen var jeg helt uten kontroll og helt naken.
Denne uka har vært tung men jeg har ikke ønsket og klage, jeg er privilegert som får lov og dele på en slik arena og har mennesker som ønsker og høre om livet mitt, men jeg er sliten. Det har rett og slett tatt det beste av meg, jeg har følt meg fullstendig tom og har sovet på dagtid hver eneste dag. Det er en uke siden men jeg føler meg like sliten ennå.
Å holde ett foredrag om livet mitt, barndommen og hvordan jeg ble meg er det skumleste jeg noensinne har gjort. Ikke kunne jeg ta meg en øl før jeg entret scenen heller og alle celler i kroppen ville flykte, denne automatiske reaksjonen som bare rusavhengige forstår, denne automatikken som alltid fører til en løsning, nemlig rusen.
Livet blir ikke automatisk bedre bare man kutter rusen, det er da jobben starter og ting man ikke ante var der kommer og slår deg i bakken utav intet. Det er først når man våger og føle at man kan starte prosessen med og bli ett helt menneske igjen, arr eller ei, man kjemper for det man tror på og må bare våge og tro at det vil gå bra til slutt.
-Åpen ærlig og rusfri-
Ps: minn meg på og aldri bruke Sebastian som fotograf på slike eventer!
Mang en fredagskveld har blitt reddet på grunn av dette! Mang en gang har vi blitt reddet ifra kjedsomheten og fått lov og gjøre noe for andre mennesker i samme slengen ❤️
Dette er en av de viktigste og mest givende tingene jeg har fått lov og gjøre i dette arbeidet mitt ❤️
Om man kan redde verden med bakevarer er heller tvilsomt men å gjøre livet litt lettere for noen tror jeg vi klarer ❤️ Jeg er så takknemlig for Bakeriet på Bryggja som har gitt meg i kassevis hver eneste uke siden februar 2020! ❤️
