Det er nøyaktig en uke siden jeg stod foran ett publikum og fortalte historien min, nøyaktig en uke siden jeg fortalte om hemmelighetene jeg aldri har sagt høyt. Jeg er fortsatt preget av dette, jeg har null energi og føler meg fullstendig tappet. Jeg fatter ikke at dette har gått så vanvittig innpå meg.

Hver eneste dag sitter jeg og skriver på denne bloggen og reflekterer over levd liv og fremtiden men jeg innser at jeg ikke rører ved visse tema og det som gjør vondt unngår jeg. Det blir noe helt annet når jeg har kontrollen over hva som kommer ut og i hvilket tempo jeg deler, på scenen var jeg helt uten kontroll og helt naken.

Denne uka har vært tung men jeg har ikke ønsket og klage, jeg er privilegert som får lov og dele på en slik arena og har mennesker som ønsker og høre om livet mitt, men jeg er sliten. Det har rett og slett tatt det beste av meg, jeg har følt meg fullstendig tom og har sovet på dagtid hver eneste dag. Det er en uke siden men jeg føler meg like sliten ennå. 

Å holde ett foredrag om livet mitt, barndommen og hvordan jeg ble meg er det skumleste jeg noensinne har gjort. Ikke kunne jeg ta meg en øl før jeg entret scenen heller og alle celler i kroppen ville flykte, denne automatiske reaksjonen som bare rusavhengige forstår, denne automatikken som alltid fører til en løsning, nemlig rusen.

Livet blir ikke automatisk bedre bare man kutter rusen, det er da jobben starter og ting man ikke ante var der kommer og slår deg i bakken utav intet. Det er først når man våger og føle at man kan starte prosessen med og bli ett helt menneske igjen, arr eller ei, man kjemper for det man tror på og må bare våge og tro at det vil gå bra til slutt. 

-Åpen ærlig og rusfri-

Ps: minn meg på og aldri bruke Sebastian som fotograf på slike eventer! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share