Isteden for å sitte hjemme i dag og prøve å lese på sikkerhetsspørsmål på lappen, som ville endt i tv titting og utsetting av hele greia, tok jeg meg en tur til tanta mi, for da vet jeg at jeg ikke har noe valg, og må konsentrere meg. Og nå har vi gått igjennom alle spørsmålene jeg kan få på oppkjøringsdagen og jeg føler meg med ett mer forberedt på det hele. Det hjelper alltid å sitte ilag med noen som er flink til å lære ifra seg, og som jeg forstår.
Som veldig veldig mange rusmisbrukere blir familien skjøvet bort, og man unngår absolutt alt som ligner på normaliteten, det gjelder også meg og nå kjenner jeg hvor godt det er å gli tilbake til familien min og føle at jeg hører til. I 12år har jeg unngått alt av familieselskaper og kontakt, på grunn av min egen rus, og nå er jeg sammen med dem hver eneste gang jeg får tjangsen. Det er en del av denne tilfriskningsprosessen min og det fungerer så hærlig godt.
I så mange år har jeg følt meg aleine om alt, og har ikke vært del av noe som helst foruten rusen, og etterhvert som jeg blir friskere blir livet fylt opp med så mange mennesker som gir meg troen på fremtiden og alt som bygges opp rundt meg.
Jeg lar ikke stresse meg opp lenger, jeg tar en ting av gangen og koser meg med hver enkelt ting, livet er for kort til å haste seg igjennom og jeg har det egentlig utrolig flott for tiden og skal nyte hver eneste dag! Med dette været kan man ikke annet enn å smile seg igjennom dagen her på bygda <3
Klær fra Gina Tricot som jeg anbefaler varmt videre til mine lesere! <3
Jeg har funnet min vei i livet, og min måte å leve på i en alder av 32år, og jeg føler meg veldig heldig som har funnet den i så tidlig alder <3 ikke alle er så heldige, og må gå flere runder med seg selv men jeg har det helt klart foran meg og er klar for veien videre.
I dag har vi gruppe igjen og jeg gleder meg! Mye har skjedd siden forrige Onsdag, og tanken på å ha disse møtene annenhver uke gir ingen mening. Jeg behøver denne , disse to timene gir meg for å være klar for uka som kommer og få ut uka som har gått. Jeg har funnet mitt felleskap, og anbefaler det varmt videre til alle andre.
Når man har hatt det så hektisk som jeg føler jeg har hatt det, er det godt å ta det helt piano i noen dager før det braker løst igjen, og det finnes ingen dårlig sanvittighet i meg. Jeg nyter kaffekoppen og setter på craptv og tar dagen som det faller meg. Jeg er helt overveldet over responsen på denne lille bloggen for tiden, og er så stolt over at en slik type blogg faktisk når opp på listene over hele Norge! Det betyr ikke at jeg begynner å lage innlegg om klærne jeg har på meg eller hva jeg spiser til middag, jeg får heller ikke betalt for å reise på lange turer og kommer til å holde fast ved tanken bak bloggen! Åpen ærlig og rusfri er mine mantra i livet, og bloggen kommer fortsatt til å handle om denne reisen.
Tingene faller på plass og jeg får være med på spennende nye ting hele tiden, jeg føler jeg vokser på tingene jeg presser meg selv til å gjøre, og får mer troen på meg selv etterhvert som jeg ser at jeg ikke er aleine om alle disse meningene og holdningene jeg har til livet mitt. Jeg har aldri hatt disse meningene til livet før, og jeg har bare vært edru siden 18.Desember, og før trodde jeg at jeg var herren over eget liv og ikke eigde ett eneste problem med alkoholen og klarte å kontrollere mitt rusbruk helt fint! Helt til jeg falt ned trappa og knakk ryggen, det måtte altså til, jeg måtte dra den så langt at jeg stod i fare for å bli sittende i rullestol på ett pleiehjem resten av livet før jeg åpna øya mine, og plutselig forstod jeg hvor edelt dette livet er, hvor mye tid jeg bare hadde sløst bort ved å selvmedisinere meg selv bort fra virkeligheten. Jeg fikk plutselig lyst på livet, det var så mange ting jeg ikke hadde fått oppleve ennå, og med ett låg jeg der med ett så stort raseri mot meg selv og alkoholen, som jeg ennå husker som om det var i går, jeg tar med meg dette raseriet jeg følte den gangen videre, for jeg har ALDRI vært så sint i hele mitt liv, og den gangen ble sinnet rettet mot meg selv, for første gang. Nå blir jeg bare kvalm når jeg ser en ølboks og tenker på hvor ille tilredt jeg var den gangen i Desember, og hvor langt nede jeg faktisk var, og det hele var mitt eget valg. Jeg valgte rusen min foran ALT, og det som gjør vondest er barna mine, og nå skal jeg være en rusfri mamma for dem. Jeg ønsker å være en god datter som kan gi isteden for å ta, og jeg ønsker å være en trofast forlovede og snart kone, jeg ønsker ikke å være løgnaktig lenger, og ønsker å være en støttende venn som man kan gi tillit. Mye er forandret, men mest av alt er forholdene til dem rundt meg, og det er meg så kjært at jeg endelig kan være tilstede i alle disse forholdene.
Jeg føler meg lite aleine, jeg som alltid har vært aleine i livet, det er klart jeg har hatt venner, men ikke nære venner jeg har kunnet stole på og som jeg visste var der, ikke har jeg hatt familie foruten mamma og pappa men dem har ikke forstått meg og jeg har skjøvet dem unna. Jeg har alltid følt meg så mislykket, og har gravd min egen grav. Den sosiale angsten har gitt meg mange sperrer og begrenset meg, og den har ødelagt så ufattelig mye. Nå er jeg ikke lenger redd for å ytre meg og stikke meg ut, når jeg har noe viktig å si, og jeg har ikke alkoholen som bare forsterker denne angsten inni meg. Jeg føler meg fri uten angsten, og jeg håper så inderlig at den er borte for alltid.
Nå når jeg er frisk og klar i hodet ser jeg også hvor mye utnyttet jeg har blitt igjennom disse årene med rusen, men jeg prøver å legge ifra meg det jeg ikke kan forandre på, og gå videre. Mange ting har satt sine spor som jeg sliter ennå med, og ruslivet er ikke noe å anbefale noen videre. Jeg håper åpenheten får opp noen øyne både for å unngå å bli hektet på rusen, men også på hvordan vi mennesker behandler hverandre!
Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til leserene mine <3 både billig og flott!
Fytti katta så behagelig jeg har det nå når jeg ikke kan ha den vanlige jobben min i kiwi og når det er fredelig rundt oss også på privaten, jeg har hele dagene til rådighet, og nå har jeg forbedret meg på å stå tidligere opp også, så dagene er lange og jeg kan gjøre akkurat som jeg vil 🙂 jeg gleder meg til lappen er i box for da kan jeg få utnyttet hele dagen til det jeg måtte trenge å fikse før min kjære kommer ifra jobb, og jeg gleder meg til å ikke være avhengig av mamma og andre for å komme meg rundt. Det blir merkelig den første turen aleine i bilen, og jeg kommer til å føle jeg gjør noe galt. Nå er dato fastsatt og enden begynner å vise, etter så lang tid med lærekjøring! Corona har utsatt alt og lappen har bare vært ett fjernt ønske, og ingenting jeg trodde ville skje med det første, så å få time så fort var en overaskelse, og at jeg klarte teorien var bare helt fantastisk. Dette er det største målet jeg har satt meg, og har sagt flere ganger at jeg må utvide horisonten min for å finne nye utfordringer og ta fatt på, jeg liker å ha noe som driver meg og som motiverer meg fremover, jeg liker å prestere og overasske meg selv.. jeg vokser på slike ting, og jeg satser på at jeg fremover får mange andre ting å sette fingrene i 🙂 jeg gleder meg!
(Jeg og min kjære i fjord da vi var friske og trente flittig sammen)
Leiligheten som har vært i fokus i noen uker nå er ferdig slik jeg ønsker den, og jeg må starte å øve til oppkjøringen. Jeg trenger noen timer på Eid for å finne alle disse stikkveiene som jeg ikke kjenner til, og alle regler som er anderledes der en her. Jeg ønsker å være så forberedt jeg kan.
I morgen er det gruppe igjen, og jeg ser frem til dette hver eneste uke, og har behov for disse to timene til refleksjon. Man får renset systemet, blitt ferdig med uka som har gått og gjør seg klar for den nye uka som kommer, det er som en timeout der man fokuserer på det som faktisk er viktig oppi det hele. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten, jeg hadde nok gått på veggene om jeg ikke hadde fått ut alt dette grumset, og har ingen ønske om å bære det med meg i hverdagen min.
(Her holder vi våres møter, og vi har det veldig koselig sammen)
Kroppen min går i full beredskap med en gang noe begynner å skurre rundt meg, jeg er sårbar for forandringer rundt meg og blir veldig fort usikker på omgivelsene mine, jeg er glad jeg har en psykolog som jeg kan tømme meg til, men også som jeg kan få råd ifra. Jeg har klart mye selv, men jeg trenger noen som sorterer litt for meg, slik at jeg kan bruke det klare edru hodet mitt til det som skal gjøres, og ikke fortiden som gnager i bakgrunnen. En av hovedpersonene i min ruskarriere er borte, og jeg tror at dette gjør det lettere for meg å gå videre. Jeg har ikke denne konstante påminningen om livet jeg hadde før, og jeg slipper hundretalls med meldinger om rus hver dag. Det er stygt å snakke om andre på den måten, men det hjelper meg å gå videre å få en pause ifra denne personen.
Det er så tilfeldig at det er akkurat jeg som skal være en av dem som klarer seg føler jeg, det er små ting som gjør det lettere for meg en kansje andre, jeg har forutsetningene men også har jeg det i kjeften, jeg lar meg lenger ikke tråkke på og da tror jeg at jeg får mer respekt også ifra alle slags mennesker i ulike samfunnsklasser. Jeg tilpasser meg omgivelsene jeg er i, og justerer meg etter hvem jeg snakker med, og dermed blir det enklere å komme inn igjen i samfunnet rundt meg. Jeg har ikke møtt annet enn forståelse og åpne armer når jeg forteller historien min. Mange får sjokk over hva jeg har opplevd, og at dem ikke har fått det med seg en gang, jeg setter slik pris på hjemplassen min, som pusher meg fremover og opp 🙂
( jeg og min datter i Førde i år <3)
Jeg gleder meg så stort til den dagen corona forsvinner og slutter å skremme livet av folk. Jeg gleder meg til jeg kan klemme hver og en av dere som gir meg støttende ord og som virkelig tror på meg denne gangen. Dere gjør meg så sinnsykt sterk, og jeg tviler ikke lenger på meg selv.
Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til leserene mine <3
Samtlige som kjenner meg vet at dette bare er sludder og vås, men litt morro må man ha det. Alle vet at dette er det som skremmer meg mest av alt, og at jeg aldri vil være klar for å dele bopel med en slik skapning, men på avstand bak store vindu er dem harmløse.
Jeg har vært og kjøpt meg to ryddefisker i dag, fordi jeg selv ikke klarer å holde akvariet våres rent og dem roter værre enn oss to til sammen, så da var det på tide og prøve seg ut med atter en ny art! Vi har 3 forskjellige sorter og massevis av unger, men kampfisken våres er den tøffeste av dem alle. Han har nemlig vært og køddet med de andre, så dem har hakket tilbake, så nå er det en litt redusert type som ikke er så tøff i kjeften lenger som svømmer rundt. Det er nesten slik at jeg tenker han fortjener en liten en tilbake, etter at han har vært herren over dette akvariet for lenge nå 🙂 jeg håper de nye fiskene våres trivest, og det føles som en tilfriskningsstrategi for meg å anskaffe meg mer ansvar, og vite at jeg faktisk klarer det 🙂 bare ett akvarie for noen, men for meg er det nok ett bevis på at jeg lever ett sunt liv og ett riktig liv. Aldri hadde jeg klart å tatt vare på noe annet enn meg selv før, og nå starter jeg altså med fisker i begynnelsen og vokser på det. Tenk at JEG skulle bli glad i noen fisker som bare svømmer rundt og spiser… verden er merkelig.
Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til leserene mine! <3
Det er en tanke om har slått meg når det kommer til å søke hjelp, og at dem faktisk tar ifra deg retten til å føre en bil bare fordi du faktisk velger å søke deg innpå en klinikk her i Norge. Er det slik at alle rusbrukere ikke har hemninger og er farlige mennesker som kjører i rusa tilstand? Har vi ikke de samme evnene i hodet våres til å forstå at man ikke setter seg i en bil og kjører, bare fordi vi har havnet utpå og funnet freden i rusen? Er vi mindre troverdige med en gang vi innrømmer at vi sliter med rusbruken våres? Eller er vi faktisk mindre verdt som mennesker fordi vi er svakere? Er det slik at jeg er ett svakt menneske som feilbedømmer situasjoner i trafikken fordi jeg har druknet mine sorger som andre har påført meg med alkoholen? For jeg er en av dem som aldri har vært innom tanken på å ta sertifikatet! Jeg har ikke stolt på meg selv nok til å faktisk ha en bil her eller langt ifra å kjøre. Og nå når jeg nesten er i mål med lappen, har jeg sagt at om jeg sprekker og går tilbake til alkoholen igjen, leverer jeg frivillig inn sertifikatet mitt og selger bilen min. Jeg er ett voksent menneske, som bare har gjort noen feil i livet, jeg har gått i alle feller som går an å gå i, men jeg fortjener da en tjangse?
Jeg blir opprørt og forbanna når jeg hører om mennesker som har mistet førerretten KUN fordi dem har vært innlagt, dem har ikke kjørt i rusa tilstand eller gjort noe feil, dem har bare innrømmet at dem trenger behandling for å kutte rusen ut av livene sine, og da blir dem straffet med å ta ifra dem lappen som gir dem friheten og en vei utav ensomheten. På bygda trenger man lappen, ellers går man på veggene og veien tilbake til rusen blir jævlig kort og gå. Dette er den dummeste loven jeg noengang har vært bort i, og resultatet blir bare at folk venter lengst mulig med å skaffe seg nødvendig hjelp. Jeg trodde det var helt opp til ferdigheter i trafikken, og om man holdt seg til loven det var snakk om når vi får utdelt ett sertifikat, ikke om man har hatt ett rusproblem eller ikke. Da tenker jeg at det heller hadde vært bedre å hatt flere kontroller ute på veiene, for jeg har kjørt bil siden Februar og har ikke sett en ENESTE kontroll ennå! Ikke straff folk som har gått den lange veien det er å gå for å søke hjelp, når noen søker hjelp har dem som regel gått en evig runde med seg selv, det er ikke noe spontant over det når du først står der og virkelig ønsker hjelpen! Da må man bli møtt med forståelse, kjærlighet og åpne armer, ikke noen som tar ifra deg det eneste lille som gir en mening i livet. Mange er helt avhengige av bil og sertifikat, både igjennom jobb og annet. Skam dere.
Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til leserene mine! <3
Planen min var å legge meg inn med min kjære, og det ble bestemt i begynnelsen av året at dette var det beste for oss, jeg hadde mye traumer som måtte behandles og jeg ønsket diagnose så jeg hadde noe å forholde meg til, og det ville være enklest for meg å være i klinikk når dette skulle gjøres, jeg såg på innleggelsen som en timeout der vi kunne jobbe med oss selv men også forholdet siden det var en parplass og vi så faktisk frem til noen måneder i Bergen på Kalfaret. Jeg hadde tilogmed skrevet liste over ting vi måtte pakke, om vi ikke fikk lang tid på oss og dem kunne ringe oss når som helst og alt var planlagt for hvordan vi skulle reagere når telefonen kom. Planen min var å fortsette med sertifikatet der og ta med meg bilen jeg akkurat hadde kjøpt, så overasskelsen var stor da sjefen over alle sjefer innen dette ringte meg og fortalte meg om at dem tar ifra menneskene lappen og du får ikke muligheten til å ta sertifikatet om du legger deg inn! Dette skjer automatisk og uannsett hvilken klinikk i Norge du legger deg inn, og det gjelder samtlige! Du må også avgi rene prøver i hele 3år for å få igjen denne retten. Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert. Jeg tenker at når disse menneskene aldri har blitt tatt for å kjøre i påvirket tilstand så er det da INGEN grunn til å ta ifra dem sertifikatet vell? Aner dere hvor mye motivasjon som ligger i denne lappen? Jeg selv bruker faktisk bilen når jeg er stresset for å roe ned og få rustanker på avstand, og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten.
Jeg takket nei til plassen på flekken, og ønsket ikke å gi ifra meg retten til førerkortet bare for å dra inn for å fikse ting jeg kan gjøre like godt her hjemme, men det er meg. Det er mange mange mennesker som trenger behandling og trenger innleggelse, og som sikkert takker nei til dette tilbudet akkurat fordi dem mister lappen sin! Finn feilen!
Jeg kjenner hvor provosert akkurat dette gjør meg, hvorfor skal folk straffes for å ta imot hjelp? Når dem aldri har blitt tatt for å føre noen motorvogn i ruset tilstand?? Fordi om vi er rusmisbrukere, vil det ikke si at vi bryter loven og ikke klarer å håndtere ett førerkort på samme måte som friske mennesker, vi alle er ikke brytere av loven, og dette er det dummeste jeg noengang har hørt. Det fører til at mennesker som virkelig trenger hjelpen unngår den og mange mange sitter og sliter aleine med problemer som krever profesjonell hjelp. Jeg klarer meg uten innleggelse, og jeg nekter å gi slipp på sertifikatet som jeg har jobbet så sinnsykt for, bare for å få komme innpå Norges klinikker. Ikke ta ifra ett menneske som har lite ifra før en så stor motivasjon som en bil og lappen er, behandl oss som mennesker på lik linje som alle andre, selvom vi er rusbrukere så vil det ikke si at vi er dumme i hodet og setter oss bak rattet heller. Skam dere og forandr denne loven som tar alle under samme kam! Faen altså
Jeg forstår at i noen situasjoner ikke er forsvarlig å la noen ha førerkortet og at det i enkeltsaker er grunn til å ta denne ifra noen, men når mennesker aldri har blitt tatt for noe ulovligheter, må dem nå få lov å legge seg inn og ta tak i problemene sine uten at dere kuer dem ved å ta ifra dem noe av det viktigste dem har.
Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til leserene mine <3 billig og fine klær!
Nå føler jeg at klesrommet våres er komplett og jeg kan flytte fokuset til de andre rommene, og i dag kjøpte jeg teppe til gulvet der da det er iskaldt og veldig stygt!
Jeg tar meg selv i å nyte å gå og dulle her hjemme, og å kjøpe ting til heimen min, noe som aldri ville skjedd før. Jeg har også fått en mer kvinnelig stil når det kommer til klær og jeg finner generellt mer i butikkene nå når jeg ikke bare er ute etter store hettegensere og joggebukser, jeg føler jeg har fått en mer proff stil i klærne mine, og jeg liker å pynte meg. Jeg som alltid bare hadde lyst å gli inn i mengden og forsvinne i store klær nyter faktisk å ta på meg klær jeg trivest i og føler meg fin i 🙂 det er mange forandringer som har skjedd med meg, også slike ting man kan se på det ytre. Jeg er ett jamenneske, og jeg føler på meg at jeg kommer til å bli spurt om å være med på mange spennende ting fremover, og jeg bare gleder meg! Da er det også viktig for meg å være presentabel også i klesveien, jeg kan liksom ikke komme på offentlige kontorer med store joggebukser og gensere føler jeg lenger. Man blir rett og slett tatt mer på alvor om man gjør en innsats.
I dag skulle jeg egentlig vie hele dagen til huset, men endte opp på kjøretur sammen med tanta mi, og vi dro til Vederhus og besøkte bestemor, tante, onkel og søskenbarnet mitt. Det er så koselig på slike turer, og det er så lenge siden jeg har nytt av dette selskapet, jeg føler jeg har gått glipp av så mye på grunn av rusen min. Jeg har også hentet både mamma og min kjære på jobb og handlet inn masse mat til uka som kommer, og her er det om å gjøre og ha mat som frister når matlysten er helt i bånn. Nå skal min kjære bære sengen som står på halv åtte her i stua ned i kjelleren slik at jeg også kan stryke stua av denne lista over ting som skal gjøres! Den listen er LANG og jeg er bare ett menneske, ett redusert ett sådan 🙂 så det er om å gjøre å få bort flest mulige ting så jeg slipper dette kaoset i hodet.
Jeg er heldig, og det kjenner jeg på hver eneste dag, som har mennesker som ønsker å være sammen med meg i hverdagen og som jeg henger med når min kjære er på jobb, jeg er aldri ensom lenger og kjeder meg aldri. Det er så godt å vite at jeg har dem om det skulle være noe, og jeg har alltid noen å lene meg på når alt ikke er så greit. Det har gått så bra så lenge nå, så jeg er forberedt på at det ikke vil være så enkelt for meg lenge, man må alltid spare opp alle disse positive tingene så man har når tingene spenner seg til, det er da man trenger dette lageret av motivasjon man har opparbeidet seg. Jeg kan si at jeg aldri før har vært mer motivert og det føles som det bare stiger og stiger, og aldri tar slutt, og jeg føler at livet er komplett på så mange måter. Jeg ønsker bare å være lykkelig med det jeg har, og jeg trenger ikke mye for å kjenne på gleden over dette livet. Jeg ser så mange som fortsatt sliter, og jeg blir sjokkert over ølprisene og priser meg lykkelig for alle pengene jeg sparer på å ikke drikke lenger, jeg tror jeg kan oppnå så inderlig mye og forandre så mange ting som jeg tenker er feil her i samfunnet våres. Vi har kommet en lang vei, men har mye å ta tak i fremover 🙂
Nå skal jeg hoppe tilbake i hverdagen min og prøve å få gjort mer her i leiligheten når jeg faktisk har tid til det 🙂 slenger med ett bilde av den vakre utsikten vi har her på Vestlandet <3
Noen klær jeg anbefaler videre til leserene mine fra Ellos! Jeg finner så masse fint til en billig penge der inne, og masse i min stil <3
Det er Mandag i heimen og etter de hektiske ukene jeg har hatt er det deilig å tenke på at jeg ikke har de store planene for denne uka her, og jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil med alle disse timene foran meg. Min kjære er på jobb og dagene blir lange om man ikke har interesser selv og egne prosjekter! I går jobbet jeg mange timer med klesrommet og soverommet våres og i dag tenker jeg å vie litt tid til gulvet på badet og resten av leiligheten. Alt skal henges opp igjen på veggen og alle gulv trenger en shining etter vindusbytte! Jeg har nok å henge fingrene i, med andre ord.
Hjemmet mitt er viktig for meg, det er en del av tilfriskningsprosessen min, jeg har ett behov for å ha ro og orden her, når det står på som værst rundt meg. Jeg trenger ett sted jeg kan flykte til, der jeg kan føle meg trygg og kan slappe av, og når prosjektene hoper seg opp foran meg trenger jeg ett sted som er mitt og som jeg trivest i. Jeg tenkte litt på det i går at jeg inviterer mennesker inn uten nøle nå, før var jeg flau over hjemmet mitt og ønsket ikke å bringe andre inn hit, jeg følte meg skamfull over hvordan det såg ut her, og klarte omtrent ikke være her selv i lengre perioder. Jeg brukte hjemmet mitt kun når jeg var så dårlig at jeg ikke kom meg ut, og jeg stakk av med en gang formen var bedre. Nå er dette ett hjem for meg, og det er så godt å få det slik vi ønsker det. Ikke koster det stort heller, for vi har pusset opp på budsjett og fått alt veldig billig, foruten vinduene som kostet litt. Det er en glede å invitere gjester og være stolt over hjemmet mitt <3
Hjemmet mitt har stått opp ned de siste ukene, da vi har byttet ut alle vinduene og hatt container utenfor så vi har fått kastet alt som skulle kastes her, og alle møblene og alle tingene våres har stått på feil plass og vi har utnyttet all plass vi har hatt til rådighet for å få jobbet friere. Dere kan tro det har vært kaos her! Vi har lite plass i utgangspunktet og vi trenger absolutt alt areal vi har, så nervene mine har vært tynnslitte oppi det hele. Jeg har lært meg å sette pris på orden og system, det var faktisk min kjære som innførte i livet mitt, så det har vært travelt å hatt fullstendig kaos rundt seg her hjemme.
Jeg skrev tidligere i dag at jeg ikke hadde en eneste plan for dagen og skulle lade batteriene, og det har jeg gjort med å fikse og ordne to rom! Jeg har skrudd sammen hylle, sortert klær, lagt på sengen med helt nytt sengetrekk og laken, ommøblert møbler og jeg med min rygg har måttet ty til mannen i huset for de tyngste løftene, jeg har også fått vasket for 10 ende gang, men det blir litt skittent når man bytter vinduene. Så nå er det gullende rent og pent på iallefall 2 av rommene i leiligheten <3
Planer som jeg har gått og samlet opp i hodet blir satt ut i liv, og listen kan skrenses ned med mye allerede. Jeg har en tendens til å lage meg eviglange lister, og om jeg ikke klarer å prestere har jeg en tendens til å bli skuffet over meg selv. Det er ingen som klarer å gjennomføre disse listene mine, uannsett hvor flink man er, og jeg må lære meg å kose meg med hver enkelt ting jeg har på listen isteden for å stresse meg opp over småting! I dag har jeg iallefall kosa meg her i hula mi og har fått det så skikkelig rundt meg at jeg håper det kan forbli ryddig fremover, nå er det ikke lenger noen grunn til å kaste klær på gulvene lenger når vi har så mange skap med masse plass! Jeg er veldig fornøgd med meg selv kjenner jeg!
Hva syns dere?
Her er klær fra Ellos som jeg anbefaler videre til leserene mine <3 masse billig og pent tøy!
