Trappen som 18.Desember endret hele livet mitt har jeg valgt å gjøre forandringer på, og har begynt å pynte gangen min med bilder og dekor som er stort for jeg har sluttet med de småtingene som bare blir rot! Isteden for å gå rundt og hate trappen og kjenne på negativ energi rundt denne forbaska trappen, har jeg heller valgt å forandre den så den i det minste er pen, for hatet til denne er like stort som før. Hele denne trappen falt jeg ned og knakk ryggen i 2 deler, og jeg unner ikke min værste fiende å oppleve dette, jeg trodde jeg visste hva smerter var, men jeg ante ikke at det var fysisk mulig å ha så vondt uten å dø av det. Rett og slett ett smertehelvete utav en annen verden har jeg hatt siden og jeg tror veien mot å bli smertefri og fungerende ennå blir lang for meg. Jeg stivner i kroppen bare jeg sitter en liten stund, så jeg er ingen optimist når det kommer til dette lenger, ikke når det har gått så lang tid, og jeg virker bare til å bli værre.
Jeg har gått og siklet etter disse to store bildene lenge nå, jeg har vurdert det i mitt eget hode og gått forbi dem mange mange ganger uten å være for spontan å kjøpe dem, men i dag slo jeg til og kjøpte dette bildet av hesten <3 først kjøpte jeg det andre for noen dager siden og i dag kom hesten i hus også! Jeg ble forelsket i dette bildet idet jeg såg det, så det er synd at det virker som det bare er jeg som synes dette var spesielt her i huset, men så lenge jeg er fornøgd og fikk det veldig billig, så er jeg lykkelig med de små tingene i hverdagen, som også fører til at hatet for denne trappen går ned og jeg får fokusert på andre ting. Å hate døde ting er liksom ingen poeng for meg, så tiltak måtte settes inn så jeg kan gå videre. Next blir å male eller dekke over den gyselige fargen som er både i trappen og i gangen min, jeg hæler den virkelig ikke så den er nestemann som blir dekket over og glemt for alltid. Her i huset er det mange farger og forferdelig stygge farger som er dekket over med maling, og det er så godt når det blir gjort! Det er mye man kan gjøre med bare ett spann med maling, og det gjør så store forskjeller med ett rom at det er sykt. Billig løsninger liker jeg! Og jeg trives bare mer og mer her hjemme <3
Jeg må også legge ett lag av ett slag som gjør trappen mer sikker, så jeg ikke står i fare for å fyke ned igjen i den, det hadde rett og slett vært flaut og falt en gang til, og jeg kjenner meg selv rett at dette faktisk kan bli en realitet. Jeg bruker å gjøre samme feil igjen og igjen, det viser min fortid meg at jeg lærer ikke før jeg har gjort samme feilen mange ganger, så det haster å fikse noe belegg eller noe sklisikkert for oss som ikke klarer å holde oss på beina. At jeg er edru kan senke denne faren, men jeg stoler ikke på min egen balanse, og det hadde vært fryktelig å falt igjen og ikke hatt alkoholen og skyldet på! Jeg har jo sagt hele veien at denne ryggbrytingen har faktisk vært det beste som kunne skjedd meg, og det er helt villt å tenke tilbake og se hvor forandret alt er! Jeg har kommet så langt på denne korte tiden! Og jeg er så stolt over oss begge her 🙂 også koster det oss ingenting på en merkelig måte, vi sliter ikke slik vi hadde trodd vi ville, og det er ikke ofte vi har en dårlig dag selvom jeg glefser litt på bloggen her. Humøret våres er stabilt og vi koser oss i denne nye hverdagen på en måte jeg aldri hadde sett komme, vi lærer oss dette her fort, og jeg har alltid egentlig hatt ett ønske om ett A4 liv, og jeg føler jeg er ganske så nært dette nå. Jeg tenker vi fortsetter det vi gjør nå, for det funker for oss, og det fungerer på andre måter enn vi trodde også! Det er slik det er å leve ett normalt liv føler jeg, selvom jeg hater å bruke denne betegnelsen så finner jeg ikke noe annet ord for det. Jeg går utfra at det er slik det alltid skulle vært om vi hadde forutsetningene til det, det er slik det føles å være trygg på livet sitt og det er så mye enklere. Jeg føler iallefall at på tross av alt så har jeg det veldig bra, det er bare mye jobb med meg selv og oss, og alle andre, det er så mye å reparere etter ett liv som jeg har hatt, men å komme så langt på så kort tid føler jeg at jeg selv kan være inponert over og stolt over, for det er ikke mange som er så heldige.
Og alt dette på grunn av denne trappa her, som ikke ser så trist og stygg ut lenger. Da har jeg eliminert ett til element i livet mitt som jeg ikke var fornøgd med, og det fungerer slik på alle områder i livet. Jeg gidder ikke å gå og irritere meg over småting jeg kan fikse lett om jeg letter på min egen ræv, og det tenker jeg er en sunn egenskap jeg tar med meg videre, å grave seg ned og sitte og klage er jeg ikke flink på, det har jeg absolutt ingen tid til, også er jeg flink til å skrike høyt ogsåfor andre som trenger det 🙂 jeg er ikke redd for oppmerksomheten lenger, fordi det har skremt livet utav meg før, jeg har tatt ett oppgjør med meg selv og i møte med andre. Jeg gidder ikke å gjemme meg lenger, så får folk bare ta meg som jeg er eller drite i meg, nå er jeg iallefall ærlig åpen og rusfri, så får folk bare leve med det, jeg tenker det er greit å skape oppmerksomhet på ting som er så viktige her i verden, og om min historie kan forandre noe som helst for noen, så har jeg allerede vunnet! Da har jeg fått gulroten min.
Dette høres sikkert helt vilt ut og mange forstår ikke noe av det jeg skriver nå. Folk som ikke har rusproblemer selv har helt sikkert problemer med å sette seg inni dette, og det forstår jeg veldig godt! Jeg sliter selv med å forstå og så reflektert som jeg er, graver jeg hele døgnet etter svarene på alle spørsmålene mine for å finne ut alt i livet mitt. Det er en ting jeg har vært VELDIG god på! Nemlig å ruse meg, det KAN jeg virkelig, og etter så mange år har jeg blitt skikkelig ekspert på dette feltet. Viss det er noen som kan å drikke, så er det jeg, selvom oppførsel og vanlig folkeskikk forsvant, skulle det mye til for å drikke meg under bordet, for det klarte jeg helt fint selv. De mengdene jeg har fått inni meg ville drept en person som ikke hadde denne konstante flyten av alkohol i blodet, og jeg har vært på grensen til å drikke meg ihjel mange ganger. Det er mestring det her, for jeg har taklet hele livet med alkoholen, den har dempet alt av følelser når det har blitt for mye, den har også gitt meg masse bekymringer som igjen har blitt kurert med å drikke fortest mulig for å glemme verden rundt, så det blir en vondt spiral som gjentar seg hele tiden. Men jeg mestret det, og taklet absolutt alle situasjoner med denne rusen min og jeg var faktisk så dum så lenge at jeg trodde dette fungerte for meg, jeg nektet å innse at alkoholen var grunnen til mye av problemene jeg har hatt hele livet. Det blir som en tar på skyggelapper og ikke vil innse det, for man vet at om man innser det så må man også kutte det for alltid, og det er virkelig skremmende! tanken om å kutte noe som betyr så mye for en, er vond og man ønsker ikke å se dette selv. Det er rart hva hjernen kan gjøre om man tenker noe nok ganger, for til slutt tror man på det selv.
I mange år var rusen det eneste jeg taklet, og jeg orket ikke tanken på å fokusere på noe annet. Alt annet var uviktig, så lenge jeg hadde neste dose eller neste sixpack innen rekkevidde, og jeg følte faktisk at jeg mestret livet mitt på denne måten, så feil kan man altså ta! Det har preget meg kraftig dette, det er en del av min identitet, og noe jeg må leve videre med resten av livet. Å være rusbruker er noe som ligger latent i kroppen, og om man ikke gjør seg skikkelig ferdig med det en gang for alle, vil man sprekke igjen og falle helt ned igjen fortere enn før. Man svikter hele seg selv når man sprekker, man svikter alt man tror på og man mister helt fullstendig gnisten, man føler seg totalt mislykket og en klok mann fortalte meg for 1år siden at det har ikke noe å si at man sprekker, det kommer an på hvor lenge disse sprekkene varer, for alle kan sprekke men man må anse dette også som det som det er! En sprekk, og ikke verdens undergang. Så lenge man kommer seg opp kjapt nok, har man ikke ødelagt alt for seg selv, som man tror.
Drømmene mine har kommet tilbake på magisk vis! Jeg har ikke drømt en eneste gang siden Januar, og nå når medisinen min går utav kroppen begynner jeg å drømme igjen. Jeg vet ikke helt om jeg setter pris på dette faktisk, fordi nå har jeg drømt om sprekking og svik i to netter og jeg merker det går utover den psykiske helsen min. Nå merker jeg hvor slitsomt det er å drømme fra du lukker øya til du våkner, som jeg har gjort hele mitt liv. Nå har jeg hatt en pause ifra dette, og merker hvor nedtrykkende drømmeverden min er for meg! Jeg har hatt småglimt av drømmer som da jeg drømte at jeg takket nei til alkohol, men mareritt der jeg drømmer at min kjære dumper meg kan jeg være foruten, iallefall akkurat nå er det ikke kjærkomment! Jeg prøver å lære meg hvordan det er å leve som «normal» og det er så mye som må tas tak i, og læres helt på nytt, så mange ting man ikke tenker over i hverdagen som jeg må lære meg og takle på nytt, uten å ty til alkoholen hver gang jeg kommer over en hump i veien. Det var så mye enklere før, og så mye vanskeligere på samme tid, for da visste jeg hva jeg skulle gjøre med problemene mine, nemlig drikke dem bort. Det er vondere å konfrontere og gjøre noe med dem enn å bare kue seg selv til å ikke føle noe som helst. Det var faktisk slik i mange år at jeg kunne skru av mine egne følelser og ikke føle noe som helst, og jeg var på grensen til å bli sosiopat. Om noen såret meg skikkelig så kunne jeg skru av alt av følelser og være iskald, det er merkelig hvordan hjernen fungerer for noen som har opplevd nok dritt, da samarbeider den med deg og skåner deg ved å skru av alt av følelser, og av og til er det deilig å kunne være iskald og ikke bry seg.
Heldigvis er denne tiden over, og jeg lærer for hver eneste dag her på jorden, men det er rart og merkelig for meg dette her. Jeg merker spesielt på det når jeg blir helt aleine! Da er jeg aleine med meg selv og det er litt skummelt, det er skremmende å være aleine med seg selv når man er vant med masse folk rundt seg, fordi jeg aldri har blitt kjent med meg selv uten rusen, før gråt jeg ikke uten å være skikkelig full, og jeg fortalte aldri hvordan jeg hadde det inni meg uten masse øl innabords, jeg danset heller aldri edru, og nå skal jeg gjøre alle disse tingene uten promille i blodet, dere kan tenke dere dette er en lang prosess for ei jente på 32år som aldri har levd ett normalt liv, men ha tolmodighet med meg, så skal jeg vise alle hva som bor inni meg <3 jeg er på ukjent farvann men har så mange rundt meg som er glad i meg på ekte <3 Livet er hærlig og jeg nyter dette mens jeg går den lengste og tyngste veien jeg noen gang har gått! Nå konfronterer jeg alt av følelser isteden for å gjemme meg bak rusen som har tatt hele livet og personligheten min, den har ikke grepet om meg lenger, og ingen makt over meg! Det er hærlig!
Uka ligger foran oss som en lovnad om med masse opplevelser og nye ting å ta tak i, det er deilig med disse nye ukene og jeg ser frem til mer utvikling og flere oppgaver for meg, det er påske snart, det blir en tid med mange røde dager på rad, men nå i Coronatider så merker man ikke så stor forskjell på desse dagene som før. Før var det tid for planlegging spesielt i påsken når det er såpass mange fridager på rad der butikken faktisk har stengt og ingen ølsalg skjer 🙂 da måtte en hamstre inn og ha bærehjelp fordi man skulle ha så mye, man planla 2 seksere per dag det var stengt og det var mye organisering bak disse helligdagene. Man sørget og for at alle andre visste når ølsalg stengte for påsken og hvor mange dager man hadde og forholde seg til. Det var om å gjøre å ha penger på konto nok til innkjøpet før helg, og det ble som en liten dugnad hver eneste påske. Det blir merkelig å gå påsken i møte uten denne tvangstanken i bakhodet, for nå er det eneste jeg skal handle inn brus og mat, det blir merkelig å ikke ha dette stresset over meg, og jeg nyter det for det fulle! Om dette hadde vært i fjord så hadde jeg hatt en liten tanke bak i hodet, om kaaansje jeg ønsket noen øl i den lange helgen, kansje jeg hadde kjøpt en sukser just in case! Men nå er jeg ikke innom tanken en gang, fordi jeg vet jeg ikke skal 🙂
å være sikker på seg selv er noe jeg aldri har vært før, så det er utrolig deilig å endelig ha troen på seg selv og være trygg nok til å vite hva som skjer fremover, hadde jeg tvilt på meg selv nå hadde det vært tungt å være meg! For det er langt ifra enkelt å bo på en liten plass, bli trakkasert og snakket dritt om, men denne gangen er jeg trygg nok i eget liv til å heve meg over det, og lar det ikke gå innover meg utover at jeg blogger om det jeg virkelig føler rundt dette. Forandringene inni meg er merkbare og det er i konstant bevegelse også, jeg er på vei en plass merker jeg, og jeg merker også at all jobben jeg har lagt ned har lønnet seg. Spesielt i situasjoner jeg vet jeg hadde reagert som en rusbruker, så klarer jeg å tenke meg om, reflektere om jeg skal reagere som en bruker eller normal og jeg velger alltid sistnevnte. Før hadde jeg eksplodert og laget en stor scene, for jeg var virkelig ikke noe snill som alkoholiker, men nå behersker jeg meg selv og gir heller ett smil enn en knyttneve 🙂 det føles bedre! For å eksplodere i raseri fører ikke til noe annet enn at jeg sitter igjen med dårlig samvittighet og det orker jeg ikke. Jeg er ansvarlig for mine egne holdninger og handlinger, og jeg ønsker å være ett godt menneske og medmenneske, jeg føler da at store reaksjoner ifra meg med kranglingen og styr bare hadde vært skadelig for det jeg prøver å gjøre nå 🙂 jeg synker ikke til andres nivå bare fordi jeg mottar mye dritt, den tiden er forbi.
Det er mandag igjen, men det føles ikke noe forskjellig fra alle andre dager i uka, for denne uka e ganske så skrapet for avtaler og ting og gjøre 🙂 alt er avlyst og fjernet ifra kalenderen min og det er trist. Jeg er SÅ klar for at verden kan starte opp igjen, jeg merker hvor lei jeg har begynt å bli denne dvalen som bare gjør meg lat, men vi må gjøre dette her for hverandre og samfunnet våres! Dette er genialt for dem som har angst ifra før denne dvalen med omtrent folketom gate 🙂 men jeg er ganske så klar for å komme tilbake i tralten, komme i aktivitet igjen og begynne å fylle datoboken min som før var fullbooket og nå helt tom! Jeg har lært meg å kjede meg og har ingen problemer med å kjede meg heller, men det finnes grenser for hvor lenge man gidder å la latskapen overta hele seg. Når det først starter så starter ALT på en gang, og jeg tror mange vil gå på en kjempesmell, så jeg skal unngå å smelle selv og planlegge godt dagene mine så jeg unngår å bli utslitt med det samme 🙂 men jeg gleder meg til å føle meg nyttig og at jeg får gjort masse hver dag, nå slukker jeg bare branner føler jeg, og tar det som haster mest på en måte. Jeg har mange ideer og tanker om ting som kan gjøres eller endres til det bedre, det er smågrep det er snakk om 🙂 og jeg gleder meg til å slippe ut og få dem ut i livet!
Jeg skrev i går at motivasjonen er dalende og at jeg har en sorg i hjertet mitt, og det føler jeg fortsatt. Jeg kan ha det helt perfekt men fortsatt ha en liten sorg inni der som jeg ikke vet hvor kommer ifra, det forandrer seg ikke før jeg får noen som er proff til å hjelpe meg, det er den eneste brikken som er igjen, og jeg må selv gjøre noe med dette. Jeg gleder meg til å bli normal fremover, for nå er kroppen stor og jeg har vondter på plasser jeg ikke ante eksisterte. Bivirkningene kan komme på minuttet og sette meg helt ut, helt meningsløse bivirkninger som påvirker min hverdag. Jeg håper nedtrappingen ikke blir så tung som den har vært, for nå vokser jeg for hver dag i ansiktet mitt og jeg er på nedtrapping, så dette er bare etterdønningene. Jeg skal aldri i hele mitt liv borti dette stoffet her igjen! Det er sykt og ekkelt! Det har iallefall ødelagt min kropp og nå har jeg vanskeligheter bare ved å gå.
Planer om å fikse sitt eget hus har jeg hatt nå i evigheter, det er ryddig og alt her men jeg har noen forandringer jeg har hatt planer i mitt hode om lenge og vært for lat til å sette det uti livet. Jeg har prioritert bilkjøringen foran hele veien, så i dag skal jeg prøve å få gjort noe også her hjemme <3
Ha en fantastisk uke kjære lesere <3 del gjerne bloggen da jeg selv ikke får gjort det 🙂 setter slik pris på dere <3
Hele forbarka livet mitt har jeg levd på bullshit! Både i samtaler med andre, med timesvis med bullshit rett og slett som aldri har ført til noe som helst, og ikke har vi blitt noe klokere av det heller, rett og slett domprat uten mål og mening, og det har sikkert vært morro det altså, der og da, men i lengden blir man så innipokker lei! Nå får jeg omtrent spasme om jeg hører setningene oppigjen, altså jeg har hørt på den samme praten i så mange år, at noen kan bare si begynnelsen på visse setninger, og jeg kan fullføre hele samtalen utenat! Det er nesten som en har alsheimers og det går oppigjen og oppigjen! Det er aldri noe nytt og det er samme fyllepreiket der ansvarsfraskrivelse står som ett blinkende lys med store lyskastere. Jeg KLARER det bare ikke lenger, jeg har vokst ifra det og jeg ORKER ikke høre mer, jeg beklager! Jeg er virkelig lei for at jeg nå må være ærlig og si det, men jeg syns det er PATETISK, og jeg orker ikke å sitte å høre uten å få ytret min mening om det, jeg klarer det fysisk ikke mer, å bare lytte og late som jeg er enig lenger, med mennesker som tror dem er helt uten feil i egen situasjon og som egentlig er grunnen til hele problemet! Jeg klarer ikke lenger å være ett falskt menneske som sitter og hører uten å si deg imot 🙂 om jeg er uenig i noe som blir sagt, så sitter jeg bare ikke stille som før, og jeg beklager for at det er plagsomt å bli sagt imot for første gang i hele ditt liv 🙂 at ei ung jente faktisk har baller nok å si deg imot selvom hobbyen din er å knekke folk nedi dritten med den store munnen du har plassert midt i ansiktet ditt kjære 🙂 når man er vant med å kunne trakkasere samtlige rundt seg uten konsekvenser må det føles ganske kjipt når man ikke vinner en verbal diskusjon mot en liten jente som ikke aner eller kan noe som helst, det forstår jeg veldig godt, det må være synd å ha ett så underutviklet vokabular at det eneste man får ut er skjellsord, mens jeg klarer å få frem fakta og løsninger som mange bare kan drømme om. Det må føles kjipt å bli høvlet over av en jente som bare har tatt imot dritt i så mange år, uten å tatt igjen for all uretten. Det må også være veldig vondt å vite at denne lille dritten av ei jente som ikke aner hva hun snakker om, og som bare er ei lausfitte som ikke er verdt en dritt faktisk klarer det voksne mennesker aldri vil klare 😉 stå opp for seg selv, og alt en har gjort galt i livet, ta livet tilbake og bli bedre for hver dag som går, det er værre med dem som aldri klarer å stå for noe som helst, annet enn å drikke bort sorgene dem mener andre har påført dem hele veien. Det må også være veldig vondt å vite at jeg VET hva som har skjedd av urett, både mot meg selv og andre, så bortforklaringer og å lyge om fortiden er ingen vits 😉 å prøve å manipulere meg hjelper heller ikke, da kommer man ingen vei, for jeg vet hva jeg vet. Jeg tenker det er på tide å kutte ut bullshiten som er, og starte å stå for den man er, forandre seg selv før man prøver å forandre alle rundt seg, be om tilgivelse der man trenger det og gå videre og prøve å bli bedre! Mennesker som lever for å ødelegge for andre mennesker får ingen respekt fra meg, mennesker med null empati og forståelse for andre mennesker får ingen ifra meg heller, og folk som ikke klarer å stå for det dem har gjort, og prøver å gjøre seg selv til offeret kan bare drite og dra, for løgnene har jeg hørt så mange ganger før, og dem blir ikke til sannhet bare fordi du sier dem nok ganger høyt. Isteden for å bli bitter og ødelagt selv av din egen fortid, er det bedre å ta tak i det selv, gjør noe for ditt eget liv og ikke fokuser på hevn 24 timer i døgnet. Du vil ikke få noe utav hevnen som er stemplet som en egenskap i noen, jeg fatter ikke hvor den kommer ifra fordi jeg aldri har vært slik selv! Om jeg hadde vært ute etter hevn så hadde mange vært døde, det skal jeg love! Jeg har opplevd så masse urett ifra masse mennesker, men når jeg møter dem på gata den dag i dag, møter jeg også disse menneskene med ett smil! Jeg har tilgitt såpass store ting av grov karakter, jeg har blitt ruinert mange ganger og jeg har sørget over store tap, men jeg har ALDRI tatt hevn for noe som helst! Jeg tenker hevn bare er ondskap, enten har du det i deg, og da har du ett stort og stygt problem med deg selv! Eller så bruker du de dårlige tingene som har skjedd som en erfaring du tar med deg videre i livet og sørger for at det ikke skjer igjen. Man røyser seg opp og går videre! Man sitter ikke i mange år med en hevnlyst, da er du bare syk i hodet og trenger hjelp! Ta fatt i livet, det er så masse å ordne opp i! Ta ansvar for deg selv, og slutt å la ditt eget mislykka liv gå utover andre, dem har sine liv og trenger deg ikke! Alvorlig talt! Gro noen baller, og kom deg videre…
Jeg orker ikke å holde det inne lenger, jeg er ikke intressert i disse syns synd på meg historiene, i timesvis, der jeg selv sitter og sliter med mitt. ALLE sliter! Men vi gjør noe med det, og kjemper alle våres kamp, det er ingen konkurranse dette her, det er livet. Det er måten man gjør det til selv som avgjør hvem som vinner… jeg orker ikke å se folk grave seg ned i sin egen dritt lenger, da bare kutter jeg. Og da skal jeg ikke bli trakkasert heller for å gjøre det. Jeg vet det er ufattelig tungt at jeg ikke lenger er avhengig, det er irriterende at jeg klarer det her, fordi du bare venter til den dagen du kan le meg i trynet og si at det var det du visste. Men den dagen kommer aldri, det lover jeg. Jeg har kuttet bulshitten for lenge siden, nå er det din tur 🙂 da skal jeg være den første som støtter 🙂
Ærligheten varer lengst, så får folk bare føle seg støtt av innholdet på denne bloggen her, da har jeg iallefall fått ut mitt, folk vet helt klart og tydelig hva jeg mener, og har lenger ikke den ynskyldningen å komme med at dem ikke visste 😉 det er ryddig og greit dette her, jeg slipper å forholde meg til mye bullshit på denne måten!
I dag har jeg ingen motivasjon i meg, ingen gnist eller egentlig ingenting å si, jeg føler meg motarbeidet og det føles trist å sitte å blogge når jeg ikke får delt den med dem jeg ønsker å dele den med! Jeg føler ikke jeg har gjort noe galt, jeg har ingen ulovlige reklamer og driver heller ikke med spam, så når jeg blir blokkert på facebook av disse grunner, så gir jeg litt opp her jeg sitter, og i går ble jeg skikkelig forbannet! Jeg får heller absolutt ingen svar på hvorfor, så jeg ender opp med å bli blokkert gang på gang uten å ha gjort noe galt, så jeg innser at det sitter en person der ute og rapporterer meg og det er utrolig dårlig gjort! Det er tydeligvis maskindrevnt dette her, det går automatisk og det er utrolig irriterende! Så i dag har jeg blogget en gang før i dag, og jeg har ikke tenkt på bloggen en eneste gang i dag, bare for å skåne meg selv for mer irritasjon. Jeg setter umåtelig pris på alle som følger med på meg, og som leser bloggen min hver eneste dag! Dere gjør meg så sinnsykt mye sterkere og jeg har lært så mye igjennom det jeg gjør nå. Det at jeg får muligheten til å være 100% ærlig med dere styrker livet mitt noe helt vanvittig og det gjør meg til ett bedre menneske! Jeg kommer ikke til å slutte å dele med dere, misforstå meg rett men i dag har jeg virkelig bare gått på en skikkelig smell, og bloggen har bare blitt en stor plage for meg, akkurat i dag 😉 jeg har lært at jeg må unngå irritasjonsmomentene i livet mitt ellers, så jeg har unngått bloggen i dag til lysten min kom igjen, og jeg har hatt en kjempefin Søndag.
Dagen i dag har vært begivenhetsrik! Jeg har kjørt land og strand rundt med varer og bilen ble endelig tom! Målet var å bli kvitt alt jeg hadde så jeg kan fylle på med nytt, og det målet klarte vi! Vi har hatt en kjempedag ilag med masse mennesker, PÅ AVSTAND, og jeg sitter her med en deilig følelse inni meg 🙂 det er så masse å ta tak i, og jeg er så klar for at denne dvalen bare går over nå, det kribler i kroppen fordi jeg ser så masse jobb fremover, så masse spennende ideer som skal ut i livet, og ting som kan hjelpe mennesker på enkle måter, men som kan gjøre så sinnsyke forskjeller for folk! Jeg har såå mange ting som ikke koster en dritt å fikse! Men som kan være forskjellen som virkelig gjelder, om dere skjønner. Og det er så deilig å være en person som faktisk kan gjøre noe med det! For den posisjonen har jeg aldri hatt før, så nå når jeg ser ting kan jeg med mitt pågangsmot og sosiale vesen faktisk fikse, uten at det koster meg noe som helst. Det jeg får utav dette er en godfølelse inni meg, jeg får motivasjonen til å selv kjempe kampen videre mot min egen rus, jeg får troen på meg selv når jeg ser at mine tiltak faktisk virker! Jeg får bedre selvbilde når jeg ser jeg er viktig for noen, jeg får mer enn jeg gir, for å si det enkelt og det koster meg ikke en eneste energi å gjøre det, fordi jeg brenner for akkurat dette, og jeg har funnet min passion i livet mitt. Livet mitt betydde ingenting før dette, jeg hadde ingen rolle her i verden, ingen posisjon. Nå føler jeg at hverdagen faktisk betyr noe, at lille meg faktisk blir verdsatt og at det jeg gjør er viktig for noen! Da får jeg belønningen min, og jeg blir overhode ikke høy på meg selv av den grunn! Jeg føler ikke at jeg er over noen som helst, for jeg vet hvordan det er å sitte der selv, jeg har vært der for ikke lenge siden, så jeg tenker når dette ikke koster meg noe som helst, men gir meg så mye motivasjon, så gjør jeg faktisk alt dette av den enkle grunn… meg selv…
Når mennesker rundt meg sier at jeg ikke må ta på meg for mye, eller jeg ikke må stresse osv, så blir jeg faktisk bare irritert nå. For jeg har hørt dette siden jeg startet med min reise mot rusfriheten den 18.Desember, og det begynner å gnage litt på meg når jeg har fått høre det flere tusen ganger. Jeg er ikke ett barn, jeg er ikke lenger skadet, jeg er ikke dum og jeg er overhode ikke naiv! Jeg klarer meg, og jeg kjenner meg selv og mine grenser godt selv, så jeg trenger ikke å bli behandlet med bomull og silkehansker! Ingen trenger å ta hensyn til mine behov eller meg generelt, for jeg tåler å høre sannheten, jeg tåler å ha noe å bedrive de ellers så kjedelige dagene med, og jeg er ikke naiv i det jeg gjør 🙂 jeg vet når du ruser deg, fordi jeg har rusa meg såpass selv i livet, jeg vet også når folk lyger til meg, for jeg har brukt absolutt hele lygeboka selv 😉 jeg kan alle bortforklaringene og jeg ser alt. Så folkens 🙂 jeg sliter meg ikke ut eller stresser meg opp av noe, og jeg tar ikke på meg for mye 🙂 jeg tar på meg de tingene jeg liker å gjøre, dem sakene jeg tror på og ønsker å gjøre, og jeg er voksen og stor nok til å ta vare på meg selv! Jeg forstår bekymringene, for jeg hadde reagert på akkurat samme måte om en som akkurat hadde kuttet alkoholen hadde drevet som det jeg har gjort! Jeg ville tenkt at mennesket snart ville møte veggen og gå på en smell, men dere må ta med i beregningen deres at jeg har gått på store doser steorider! Jeg har ikke vært i bakkekontakt jeg siden Januar, men nå slipper dette taket i kroppen min, og jeg blir normalisert igjen. Om jeg ikke hadde hatt mye å gjøre disse månedene så hadde jeg tydd til rusen igjen, for å roe ned, og da er jeg helt ærlig med dere. Jeg hadde rusa meg om jeg ikke hadde hatt bloggen og alle prosjektene mine fordi jeg aldri hadde taklet denne medisineringen som jeg har måttet ta, uten å være fullbooket. Jeg tror også at de nærmeste hadde flyktet om jeg ikke hadde hatt noe å henge fingrene i, for da hadde alt gått utover dem! Spesielt om jeg ikke hadde hatt bloggen og tømt meg på, så hadde jeg måttet bruke dem, og jeg lover at dem har hørt nok 🙂 jeg har vært en duracellkanin rett og slett, jeg har vært 100% på hele døgnet og ikke hatt ett eneste rolig sekund på disse månedene, så dere kan tenke dere at jeg er sliten. I tillegg til denne høye doseringen og behandlingene med cellegift så har jeg ryggen som har plaget dritten av meg den siste tiden, jeg har kuttet rusen i tillegg og har kvittet meg med den forferdelige angsten min, jeg har oppå det hele gått igjennom en selvransakelse fra helvetet, og taklet alle disse tingene på samme tid. Jeg er stolt over meg selv at jeg ikke en eneste gang har mistet kontrollen, og sett meg tilbake. Jeg er ett menneske som gjør ting 100% ellers gidder jeg ikke, så jeg føler jeg har gått all in for dette, og er fornøgd med resultatet jeg sitter igjen med nå!
Livet mitt og historien min er tungt, og jeg sitter igjen med mange arr i sjelen min som må leges, og det kommer til å gå mange år før jeg er ferdigbehandlet for alle traumer og sår som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er glad for alt jeg har fått oppleve, for det gjør meg til det medmennesket jeg vil tørre å påstå jeg er. Det har også gitt meg store skader som jeg sliter noe helt vanvittig med, og jeg bruker både bloggen og menneskene rundt meg som terapeuter. Jeg trenger litt hjelp på ett område, og jeg gleder meg til å gå inni også det, som jeg har gjort med alle de andre tingene, for jeg ønsker ikke å slite med dette lenger. Jeg orker ikke å føle avsky for meg selv for perioden da jeg ruset meg på narkotika lenger, for den perioden er så sår for meg, at jeg faktisk trenger proff hjelp til å tørre å gå innpå. Jeg hater meg selv fortsatt for akkurat denne perioden, og jeg ønsker å gå videre og også klare å leve med dette, uten å intenst føle hat for meg selv hver gang jeg tenker på dette. Jeg har ennå en lang vei å gå, men jeg skal gjøre veien behagelig og fylt med masse morro! Jeg har mye sorg inni meg, som må ut, og det er ikke alt jeg får ut selv, så jeg er voksen nok til å innse at noen må hjelpe meg på visse områder for at jeg endelig kan bli ferdig og gå videre. Jeg har mistet så mange jeg virkelig har elsket, det er ikke mange som vet dette, men jeg har faktisk mistet 2 stk som jeg den gangen da trodde var mine store kjærligheter, og en var det lenge. Det er ting jeg bare må bearbeide, og ta innover meg, for det har jeg ikke hatt muligheten til før. Jeg har unngått begravelser, men det har bare gått utover meg selv nå i ettertiden, men å miste den du tror er din største kjærlighet er noe av det vondeste man kan gå igjennom, og jeg blir ikke ferdig med dette før jeg får hjelp for dette. Jeg innser at jeg skal slippe å gjøre dette aleine, som jeg alltid har gjort, for det jeg har gjort tidligere har tydeligvis ikke virket! Skyggelapper funker bare midlertidig, og jeg er klar for å grave i gammel gugge som ligger der, og jeg vet at dette kommer til å bli SINNSYKT tungt for meg. Jeg vet ikke en gang om jeg er klar til å gi slipp på 2 av mine største kjærligheter, jeg kommer til å gå igjennom sorgen helt på ny, og jeg vet ikke om jeg er i stand til å ta innover meg at dem er borte for alltid, på tross av at det er mange år siden… …
Dagen i dag har vært fantastisk på alle måter! Vi har hatt ett vær som får en i skikkelig godt humør, og kroppen har fungert sånn tålig bra. Jeg sliter litt, men alt kunne vært værre, og jeg har fått gjort så utrolig mye! Men allikevel har jeg denne sorgen inni hjertet mitt, det er bare trist å ikke fungere som man vet man skal, fordi kroppen fullstendig svikter en, jeg er i godt humør men går alltid med en tristhet inni meg som jeg ennå ikke vet hvor kommer ifra, jeg er våken men alltid sliten, og det er helt patetisk å gå rundt og klage over at man er sliten. Av og til går jeg tilbake til den jeg var, og føler meg mindreverdig, som en dritt under skoen til andre og ulykkelig innimellom. Jeg gleder meg bare til den dagen jeg finner utav hvor dette kommer ifra, slik man kan fikse det, som alt annet her i verden. Man må finne utav hvor ting kommer ifra, for å kunne gjøre noe med det, og det er en vond prosess man bare må igjennom. Takk for at dere ønsker å være med på denne prosessen sammen med meg, for alt blir så mye tyngre aleine.
Det er Søndags morgen og jeg har sovet som en stein i min egen seng sammen med min kjære, og søvn er vell en av de viktigste tingene man har i livet, det og mat har jeg lært. Alt blir lettere når man får sovet skikkelig og man blir gærn når det ikke fungerer! Personlig har jeg alltid vært glad i å sove, og jeg har alltid hatet tidlige morninger, men nå er disse det beste jeg vet. Tidlige morninger aleine i stua med kaffekoppen og planlegging av dagen har vært dyrebart for meg de siste månedene, det har blitt tiden min for refleksjon og det har gitt meg så mye glede. Jeg er ikke dum så jeg vet at dette bare er medisinene som har gitt meg denne poweren jeg har hatt, men jeg ser egentlig frem til å få sove litt ekstra på morran og slippe å være tvunget til å stå opp selvom klokka bare er midt på natten, som jeg har måttet den siste tiden. Savnet etter egen kropp og sinn blir større og større etter at jeg blir større og større! Og jeg ante ikke hva konsekvensene kunne bli av denne ekle medisinen. Nå får jeg plutselige bivirkninger utav det blå som jeg overhode ikke kunne forestille meg, og det er en ubehagelig periode akkurat nå. Hele kroppen min er i ubalanse og vanskelig å forholde seg til, for det er ikke mye jeg kan planlegge av livet når jeg risikerer å bli liggende, og det er irriterende da jeg aldri har vært syk i mitt liv, aldri vært noe skadet, og jeg har alltid vært den som har vært mest skeptisk når det kommer til tabletter. Jeg har skydd banen med en gang piller har blitt snakket om og har lært meg hvor farlige dem er, og jeg er glad for dette. Tabletter er det farligste man kan flørte med, og det får jeg smertelig oppleve akkurat nå! Det finnes ingen ynskyldninger i verden for misbruk av disse pillene, og jeg advarer samtlige. Jeg er så glad for at nedtrappingen er i full gang og at jeg snart kan slippe desse helt, for det disse gjør meg kroppen er bare sykt og jeg unner ingen desse smertene man ikke kan gjøre noe som helst med.
Det er Søndag og jeg har bilen full i boller og bakevarer ifra Bakeriet på Bryggja <3 det er Søndag og jeg finnes ikke fyllesjuk og jeg husker alt ifra i går! Det er iskaldt ute og snøen har lagt seg i de vakre omgivelsene våres ute, så fotografen i meg skriker akkurat nå etter å komme seg ut på bildejakt! Jeg skal iallfall gjøre alt i min makt for å få mest mulig glede utav denne dagen også <3 livet er for kort for å henge seg oppi de småtingene som er negative, du vinner ingenting på det og akkurat nå har jeg ikke en eneste negativ tanke på tross kroppen som skriker. De tingene jeg ikke kan fikse der og da, bryr jeg meg heller ikke om. Det er klart det er vanskelig å overse når det er smerter en snakker om, men jeg kunne hatt det så ufattelig mye værre, og jeg hadde så vondt på Haukeland at jeg vurderte å ta mitt eget liv for å slippe. Så jeg klarer masse smerter og orker ikke å henge meg oppi dem hele døgnet, det hadde blitt for trist og ville påvirket meg mer. Livet mitt har vist meg at jeg har tenkt og handlet feil hele veien, jeg har gjort ting som ikke har ført til noe og ikke lært meg noe som helst, jeg er typen som går i fellen 2 ganger, også går jeg i den en gang til for å sjekke. Jeg lærer meg å tenke helt på ny, med andre tanker som er byggende og det fungerer så mye bedre for meg dette her! Selvom jeg klager meg når jeg har det vondt, så handler ikke hele hverdagen min om dette lenger, som det ville før. Jeg fungerer igjennom hverdagene mine fordi jeg griper an situasjonen på en helt ny måte, og får tømt meg her på bloggen når det renner over 🙂 isteden for å grave meg selv ned i negativiteten så bygger jeg meg selv opp med positive tanker og jeg vet i bakhodet at ting kunne vært så mye mye værre!
Det er Søndag og jeg håper denne dagen blir like flott som gårsdagen! Vi har fylt denne helgen med ting vi har hatt ønske om å gjøre, og det føles deilig å ha muligheten til dette igjennom bilen. Jeg ble også nødt å konfrontere mange følelser når det kommer til narkotika i går, jeg måtte gå tilbake til den tiden da dette var livet mitt i hodet, og det føles virkelig ikke bra dette her. Denne perioden er den værste i mitt liv og den med mest anger og dritt, så det er sinnsykt vondt å skulle gå inni den, men jeg er på vei og har god tid til dette fremover. Det er en nerve inni meg som stritter imot bare jeg prøver å nærme meg, og jeg får fysiske reaksjoner når jeg lar tankene vandre. Jeg fatter ikke hvordan dette skjedde, hvorfor jeg valgte som jeg gjor og jeg har ikke funnet noen gode svar nå, selvom jeg har funnet svarene på alt annet. Jeg har drevet med selvterapi i noen måneder nå uten problemer men med en gang jeg kommer innom denne perioden må jeg bare slutte å tenke på det, i fare for å bli gal, så det spørs om jeg trenger litt hjelp til å bearbeide akkurat dette, og er selvsagt villig til å ta imot all hjelp jeg kan få! Det at akkurat dette gjør så vondt i forhold til andre ting sier meg at jeg må ta tak i dette og få hjelp med akkurat dette, og jeg er glad jeg ser dette selv! Jeg håper jeg en dag kan gå inni denne perioden for 12år siden uten å kjenne fysisk kvalmhet og smerter, det er faktisk som jeg er i samme situasjonen all over again! Og jeg ønsker ikke at denne perioden i livet mitt skal hjemsøke meg flere ganger og ødelegge for meg når jeg minst venter det.
Slenger med ett bilde av sommerfuglene jeg fikk tak i! Det er IKKE ofte jeg kjøper noe nips lenger, men disse klarte jeg ikke å gå ifra! Det er ikke ofte jeg finner noe som virkelig treffer meg, men disse gjor det, og jeg føler glede når jeg ser dem, hver eneste gang! Jeg er rett og slett forelsket i desse, så jeg er ett enkelt menneske og glede!
Ønsker dere en fantastisk fin Søndag kjære lesere <3 masse kjærleik sendes dere!
Fy flate så sliten jeg er akkurat nå! Vi har vært på farten siden i dag tidlig, og har vært overalt og vært sammen med mammaen min i hele dag, og vi har hatt det kjempekjekt sammen <3 dagen har vært fylt med kjøring av overraskelser både her og der og vi har fått masse utav denne dagen. Nå på slutten ringte Bakeriet og hadde masse boller til oss igjen <3 herrelighet så snille dem er der inne, og det gleder så mange, spesielt nå før påsken, så jeg gleder meg til å dele dette videre! Jeg orker rett og slett ikke i kveld, og hadde hastverk med å bare komme meg i hus, det er ikke ofte jeg avstår fra mer kjøring men i dag ble det nok, selv for meg 🙂 nå ligger jeg rett ut på sofaen og gjesper og kjenner hvor godt det var å komme hjem etter en slik Lørdag! Det er godt å være sliten når man faktisk har gjort noe, for det er en stund siden sist kan man si. . Ellers er jeg veldig lat og blitt direkte råten! Planer blir utsatt hele tiden og jeg blir irritert over meg selv så en dag som denne var passende, før jeg mistet helt troen på meg selv her 🙂
Den 17 helgen som edru har gått som alle andre helger har, veldig bra for dem bruker å være det 🙂 jeg har slitt mer i ukene enn helgene, men denne her har blitt brukt til ting vi ønsker å gjøre og vi er godt fornøgde her vi sitter. Jeg gleder meg til å ligge her i noen timer og bare glane på tv-en og være fornøgd med meg selv 😉
Jeg og mamma har snakket i hele dag, og jeg får reflektert mye over situasjonen når jeg snakker med andre, av og til hjelper det bare å si tingene høyt, så finner man løsninger. Det har kostet meg mye det her, og jeg ser nå hvor sliten jeg faktisk har blitt av denne lange prosessen, for jeg er jo faktisk helt utslitt og nå går jeg egentlig bare på motivasjon og lyst, sånn rent fysisk har jeg overhode ingenting å gå på, for jeg klarer nesten ikke å bevege meg og må ha hjelp til masse jeg klarte helt selv for bare en liten stund siden. Det har kostet blod svette og tårer å sitte her fortsatt edru og like forbanna motivert som alltid! Viss jeg hadde gått opp til 78kg og hatt så vondt overalt før jeg sluttet å drikke hadde dette endt i ett stort kalas denne helgen og jeg hadde fortsatt festen til jeg var døddrukken, men tankene mine går aldri den veien. Jeg har ingen valg der, jeg har en bibel som jeg kaller den, og den har ingenting med jesus og gjøre. Det er min regelbok over hvordan jeg skal leve livet mitt best mulig, med de ressursene jeg har 🙂 jeg kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre det jeg kan, for å være ett godt menneske, være en ressurs og være ett lykkelig menneske i tillegg 🙂 jeg har gitt meg selv ett løfte, og det bryter jeg ikke, det ville isåfall knust meg som menneske, og jeg hadde nok mistet all respekt og kjærlighet for meg selv igjen, og det ønsker jeg overhode ikke. Det er vanskelig å svikte seg selv og bryte sine egne løfter man gir til seg selv, fordi man må leve med seg selv hele døgnet. Om man bryter løfter man har med andre kan man unngå dem, ikke ta telefonen eller svikte på andre måter, men når man svikter seg selv så har man allerede tapt. Den eneste man kan stole på er seg selv, så jeg tenker at jeg klorer meg fast og holder meg til det jeg har lovet 🙂 også har jeg det dritmorro på reisen også! Jeg nyter hver eneste dag jeg, det er ikke slik denne gangen at jeg teller dagene jeg har holdt meg, for det er jo det man gjør! Holder ut, man er tilstede men man lever ikke på en måte, og det blir helt feil for meg. Jeg har lært meg å leve livet, uten å tenke på alkohol, hjernen har blitt mer og mer opptatt av alle de kjekke tingene jeg har fylt livet mitt med, og jeg tenker mindre og mindre på det som har ødelagt hele meg og mitt liv 🙂
Nå gleder jeg meg bare til å slappe skikkelig av på Lørdagskvelden og håper alle sammen koser seg masse! Selv dere som er på fest må ha det morro! Men jeg misunner dere ikke morgendagen 🙂 gleder meg til å våkne uten å være fyllesjuk og være ready for Søndagen med det den bringer av opplevelser, før hadde jeg blitt sittende inne hele helgen med alkoholen på bordet og tomt hode.
Jeg sitter her og er i strålende humør og nynner omtrent etter musikken og finnes ikke amper eller har noen dårlige overhode! Så plutselig oppdager jeg at Facebook igjen, for 4 gangen har gitt meg begrenset tilgang til å legge ut linker på facebook og i grupper! Jeg eksploderer snart! De 3 første gangene mente dem dette var spam når jeg deler vanlige blogginnlegg, så jeg prøvde å justere meg, lest meg opp på absolutt alle regler om dette og jeg har sendt facebook iallefall 40 meldinger, som IKKE blir besvart, og jeg sitter igjen uten svar! Det er ikke rart jeg blir blokkert igjen, når jeg overhode ikke får vite hva som blir gjort feil! Det er klart at ett menneske ikke kan gjøre noe riktig, når man ikke vet hva man har gjort feil folkens. Jeg syns dette er ubehagelig! For denne gangen stod det noe om at det var støtende innhold, og da fatter jeg iallefall ikke hva jeg gjør som er så støtende! For i dag skrev jeg bare om denne Lørdagen her som jeg gledet meg til å ta fatt på, og ikke var det noe som helst reklame inni som kunne oppfattes som spam, og jeg skrev ulike ting i teksten på hver enkel gruppe på facebook, som by the way er spesiallaget for mennesker som meg, som ønsker å dele bloggen sin med verden! Det er så irriterende at 89% av leserene mine kommer ifra Facebook, så mange går glipp av denne bloggen nå, av dem som har fulgt meg før, og jeg mister mange av leserene jeg ønsker å nå frem til! Det irriterer meg grønn at jeg ikke får vite HVA jeg gjør feil, så jeg får rettet dette opp, og får delt den på passende vis. Dette føler jeg bare er sabotering og jeg tenker det sikkert er en person som bare har valgt å rapportere meg i øst og vest uten at det er noe mer bak enn det. Det er iallefall sinnsykt dårlig gjort!
Å gjøre ting riktig er viktig for meg, jeg har alltid ønsket å gjøre ting riktig når jeg først gjør det, på grensen til perfeksjonist når det kommer til stykket, så dette er en av de værste tingene som skjer meg. Når jeg får vite jeg har gjort noe galt, men ikke hva eller ytterligere forklaringer. Da blir jeg forferdelig frustrert og prøver alt jeg kan for å finne utav det. Men Facebook gjør det vanskelig for meg som blogger og forholde meg til regler.
Det er ikke så viktig at jeg lar dette ødelegge helgen osv, så langt lar jeg ikke småting gå innover meg lenger, men kjenner at jeg fikk trimmet hjertepumpen som er i dvale, så fikk noe bra utav det også. Makan!
Jeg har det helt perfekt i dag <3 helt magisk er denne dagen for meg og så ufattelig kjærkommen i tilværelsen som ellers er litt dyster! Været er helt perfekt og jeg og mamma har hatt en kjempedag sammen i bilen! Vi har vært på Vederhus med noe og vi har kjørt rundt omkring og snakket og hørt på musikk sammen, vi blir kjent med hverandre og hverandres grenser og det føles så mye bedre enn før! Kommunikasjon er nøkkelen til alt, og man kan ikke la misforståelser ødelegge nære relasjoner som dette faktisk er 🙂 jeg er så heldig som har akkurat henne som mor, og det er så mye jeg har lyst å gjøre for henne nå i fremtiden! Vi blir sterkere og sterkere sammen så det er viktig å bygge seg opp på konstruktive måter og lære hverandre å kjenne på ny! Jeg er en annen enn før, og det tar tid for dem rundt meg å bli trygg på denne nye tilværelsen 🙂
Humøret mitt er på topp og jeg er rett og slett ruset på livet på slike dager, vi er så heldige å få. Jeg og mamma snakket om tiden som er forbi og fortiden og jeg sa til henne at dette ikke er vanskelig for meg så lenge folk ikke trigger meg hele tiden bevisst, for jeg klarer meg veldig bra etter forholdene, men det er noen som finner det morsomt å trykke meg ned på de tidspunktene jeg har det som værst, og jeg fatter ikke vitsen med dette! Det er ofte slik at jeg lurer på om noen faktisk kan lukte når jeg sliter ekstra, og skal da ta meg på en måte mens jeg er svakest. Jeg biter ikke på denne type trigging, den gjør meg bare mer sint enn fristet, men jeg forstår også menneskene og hvorfor dem gjør det, fordi jeg selv har vært den som har gjort det før 🙂 det er vanskelig når noen forsvinner utav ett lite miljø, og man blir savnet. Jeg har valgt å trekke meg unna en person som alltid har hatt en slags makt over meg, alltid hatt ett tak på meg som er vanskelig å forklare. Denne makten og taket er ikke tilstede lenger, fordi jeg ikke misbruker alkohol lenger, og det må være rart å sitte igjen når denne makten ikke er i dette menneskets hender lenger. Før har denne personen alltid visst at jeg kommer tilbake uannsett, når tørsten blir for stor, men nå når jeg ikke drikker lenger er det kansje rart å tenke på at jeg ikke lenger trenger han, og har valget selv om å kutte ut all kontakt. Jeg har valgt å sette grenser når det gjelder stygge meldinger, og har blokkert dem som driver med slikt, for når det ikke finnes noe logikk i det som blir slengt ut så velger jeg å ikke bruke min tid på dette lenger. Det er som regel de samme leksene som går igjen, og dem har jeg hørt på i så mange år før og orker ikke å ofre dette mer tid nå. Jeg drikker heller ikke så jeg faller heller ikke for fristelsen å oppsøke folk som er direkte stygge med meg fordi jeg må skaffe meg mer alkohol 🙂 det føles bedre slik, og jeg slipper alt drama som følger med! Jeg har faktisk aldri hatt ett så rolig liv, uten alle disse akutte situasjonene med krangling og oppstøy for den minste ting. Kranglene går som regel i det samme gamle rælet som jeg er så lei av uannsett, og det finnes ikke noe nytt i det som skjer rundt omkring. Jeg foretrekker dette livet foran alt annet, og får det fredelig med meg selv.
Jeg fikk i dag vite at det er noen der som snakker mye bullshit om meg, og at jeg er så og så ille, at jeg tror jeg er noe og at jeg har feil i alt jeg gjør osv osv osv. Det forundrer meg at mennesker virkelig har så lite å gjøre, at dem føler ett så stort behov for å snakke dritt om ei ung jente som virkelig prøver å gjøre en forskjell her i verden, mens denne personen ikke gjør noe som helst for å endre sitt eget liv, og går i samme dårlige holdningene som har ført til elendighet i alle desse årene. Jeg tar ikke råd ifra noen som virkelig har fucket opp alt, og som ikke innser at forandringene må skje i egen hjerne før ting kan ordne seg! Jeg har virkelig ikke tid til slikt bullshit og håper at folk kan bli voksne og gro noen par med baller, for de mangler virkelig i noen tilfeller 🙂
Her nyter jeg solen, er sammen med mine to favoritter og har hele resten av dagen foran meg <3 jeg har ingen direkte planer for dagen, men fyller den opp etterhvert med masse kjekke ting for hele gjengen! Bilen har virkelig forandret livet mitt og våres på så mange måter. Det er så hærlig å ha det som jeg har det nå! For jeg har slitt veldig denne uka med både hjernen og kroppen, så nå bare sitter jeg og drar inn alle inntrykkene og all positiviteten! <3 jeg håper samtlige andre får føle på denne følelsen som jeg sitter med, for den er utrolig fantastisk!
Om det er noe her i denne verden som irriterer og provoserer meg grenseløst så er det urettferdighet, og så lenge jeg lever på denne kloden her kommer jeg til å skrike til jeg blir hørt hver bidige gang det skjer, jeg kommer aldri til å komme over urettferdighet uten å enten klare å forandre det eller forandre holdningene som har ført til denne tingen som får blodet mitt til å virkelig bruse. Og fortsatt opplever jeg disse holdningene innimellom, og reagerer kraftig hver eneste gang, og tenker at om jeg ikke passer meg så står jeg i stor fare for hjerteinfarkt fordi det går såpass innpå meg altså. Det har alltid gjort det, men jeg har aldri hatt stemmen til å gjøre noe med det eller forandre noe som helst, før nå.
Denne bloggen som overhode ikke var planlagt og som kom som en positiv overasskelse på meg, har gitt meg en mektig stemme og jeg føler jeg kan bruke den på mange positive måter, men misbruker den selvsagt ikke. Du får en makt når du får en stemme som er høy og du blir ansvarlig også når folk faktisk plutselig får med seg hva du står for, samt holdningene og meningene dine. Det er da viktig å bruke dette riktig og ikke spre dårlige budskap og kludre til poengene sine. Min hovedsak er selvsagt rus, fordi det er mitt hovedproblem og dermed der jeg har mest å formidle videre, men jeg føler jeg brenner for så mange andre ting også og prøver å flette også disse sakene inni denne bloggen og elsker å få ut tingene jeg brenner for på denne måten. Jeg har så lyst å gi tilbake til samfunnet som har hjulpet meg så mye, selv da jeg overhode ikke har fortjent det, og jeg ønsker å være en ressurs med min erfaring og kompetanse, og jeg prøver å endre holdningene til mennesker hver eneste dag ved å vise gode holdninger selv, til samtlige jeg møter! Jeg ønsker å gjøre en forskjell folkens, og vil gjøre en stor dugnad oppi dugnaden vi er inni nå. Vi må bli mer bevisste på egne holdninger og hvordan vi viser dem i hverdagen, for vi har en lang vei å gå!
Jeg nekter å godta urettferdighet som at mennesker blir møtt på en annen måte fordi dem er dem. Dette faller virkelig ikke i god jord med meg, og da tenner lunta mi fortere enn du klarer å tenke. Jeg kommer ifra en liten plass og på alle plasser blir det snakket i kulissene om hverandre, og jeg vet hvordan det er å gå og bli snakket om bak ryggen, men ingen ser på deg i gaten for eksempel. Det virker som om alle tror dem kjenner deg, selvom du aldri har snakket med folket, og man føler seg automatisk som ett utskudd, og ubetydelig og man faller utenfor samfunnet ellers. Man trekker sammen i grupper, og det er derfor det blir rusmiljøer, fordi vi finner godkjennelse og samholdet som vi mennesker er avhengige av, fordi vi ikke har noen plass i samfunnet ellers er det enklere for oss å trekke til likemenn. Det er synd at dårlige holdninger og for lite fokus kan føre til så store skader, for det koster samfunnet mye mer å reparere oss enn å forandre holdningene både i samfunnet og for oss som rusbrukere! Jeg tenker man må prioritere holdningsarbeid foran mye annet som ikke fører til resulater, for jeg har aldri møtt noen som har blitt hjulpet av tvangsinnlegging eller har aldri hørt om noen som har fått akutthjelp om natten om alt bare har gått rett vest. Det er mye å ta tak i på alle områder, og jeg har så lyst å være med på å forandre noe av det, det er min største drøm og det gir meg så sinnsykt mye! Med min erfaring kan jeg endre mye for dem som har lite ifra før, og jeg vet så godt hvor skoen trykker og ser hva jeg kan gjøre for å lette på ting, og det kan jeg gjøre så mye lettere enn dem som jobber på etater rundt omkring, fordi jeg er meg, jeg er en av dem på en måte og jeg vet hvordan dem har det, så det blir automatisk lettere for meg å oppdage ting andre kan overse, jeg har også mulighetene til å slukke branner som hadde fått fullstendig overtenning om jeg ikke fikk stoppet dem, og det er disse sakene som gir meg mest kick! Når jeg ser kjapp fremgang og endring eller når jeg ser på noen at dem faktisk har fattet poenget mitt, da får jeg gåsehud og blir lykkeligere enn lykkeligst. Å forholde seg til forskjellige mennesker har jeg lært meg igjennom jobben da man må forholde seg til mange mennesker hver eneste dag, og man lærer seg å tilpasse seg både situasjon og person. Og dette tar jeg med meg videre i alt jeg gjør fremover. Så lenge dette gir meg noe og så lenge jeg får mer utav det enn det koster meg så har jeg lyst å drive aktivt med dette. Akkurat nå er situasjonen litt uvanlig og alt blir satt på vent, men når ting starter igjen er gruppen klar og vi tar fatt på den nye tilværelsen. Det er merkelig å ikke slite enda mer nå når vi faktisk er i dvalen! Jeg hadde aldri trodd jeg ville gå så lang tid uten sug eller behov for alk, og jeg innser at det ligger i hodet det hele! Så lenge hodet ditt spiller på lag med kroppen og en holder fokus på det riktige, så går det rett vei og en slipper å plage seg selv med rustanker som bare ødelegger.
