Reklame | Lyko.no

I dag har jeg ingen motivasjon i meg, ingen gnist eller egentlig ingenting å si, jeg føler meg motarbeidet og det føles trist å sitte å blogge når jeg ikke får delt den med dem jeg ønsker å dele den med! Jeg føler ikke jeg har gjort noe galt, jeg har ingen ulovlige reklamer og driver heller ikke med spam, så når jeg blir blokkert på facebook av disse grunner, så gir jeg litt opp her jeg sitter, og i går ble jeg skikkelig forbannet! Jeg får heller absolutt ingen svar på hvorfor, så jeg ender opp med å bli blokkert gang på gang uten å ha gjort noe galt, så jeg innser at det sitter en person der ute og rapporterer meg og det er utrolig dårlig gjort! Det er tydeligvis maskindrevnt dette her, det går automatisk og det er utrolig irriterende! Så i dag har jeg blogget en gang før i dag, og jeg har ikke tenkt på bloggen en eneste gang i dag, bare for å skåne meg selv for mer irritasjon. Jeg setter umåtelig pris på alle som følger med på meg, og som leser bloggen min hver eneste dag! Dere gjør meg så sinnsykt mye sterkere og jeg har lært så mye igjennom det jeg gjør nå. Det at jeg får muligheten til å være 100% ærlig med dere styrker livet mitt noe helt vanvittig og det gjør meg til ett bedre menneske! Jeg kommer ikke til å slutte å dele med dere, misforstå meg rett men i dag har jeg virkelig bare gått på en skikkelig smell, og bloggen har bare blitt en stor plage for meg, akkurat i dag 😉 jeg har lært at jeg må unngå irritasjonsmomentene i livet mitt ellers, så jeg har unngått bloggen i dag til lysten min kom igjen, og jeg har hatt en kjempefin Søndag. 

Dagen i dag har vært begivenhetsrik! Jeg har kjørt land og strand rundt med varer og bilen ble endelig tom! Målet var å bli kvitt alt jeg hadde så jeg kan fylle på med nytt, og det målet klarte vi! Vi har hatt en kjempedag ilag med masse mennesker, PÅ AVSTAND, og jeg sitter her med en deilig følelse inni meg 🙂 det er så masse å ta tak i, og jeg er så klar for at denne dvalen bare går over nå, det kribler i kroppen fordi jeg ser så masse jobb fremover, så masse spennende ideer som skal ut i livet, og ting som kan hjelpe mennesker på enkle måter, men som kan gjøre så sinnsyke forskjeller for folk! Jeg har såå mange ting som ikke koster en dritt å fikse! Men som kan være forskjellen som virkelig gjelder, om dere skjønner. Og det er så deilig å være en person som faktisk kan gjøre noe med det! For den posisjonen har jeg aldri hatt før, så nå når jeg ser ting kan jeg med mitt pågangsmot og sosiale vesen faktisk fikse, uten at det koster meg noe som helst. Det jeg får utav dette er en godfølelse inni meg, jeg får motivasjonen til å selv kjempe kampen videre mot min egen rus, jeg får troen på meg selv når jeg ser at mine tiltak faktisk virker! Jeg får bedre selvbilde når jeg ser jeg er viktig for noen, jeg får mer enn jeg gir, for å si det enkelt og det koster meg ikke en eneste energi å gjøre det, fordi jeg brenner for akkurat dette, og jeg har funnet min passion i livet mitt. Livet mitt betydde ingenting før dette, jeg hadde ingen rolle her i verden, ingen posisjon. Nå føler jeg at hverdagen faktisk betyr noe, at lille meg faktisk blir verdsatt og at det jeg gjør er viktig for noen! Da får jeg belønningen min, og jeg blir overhode ikke høy på meg selv av den grunn! Jeg føler ikke at jeg er over noen som helst, for jeg vet hvordan det er å sitte der selv, jeg har vært der for ikke lenge siden, så jeg tenker når dette ikke koster meg noe som helst, men gir meg så mye motivasjon, så gjør jeg faktisk alt dette av den enkle grunn… meg selv…

Når mennesker rundt meg sier at jeg ikke må ta på meg for mye, eller jeg ikke må stresse osv, så blir jeg faktisk bare irritert nå. For jeg har hørt dette siden jeg startet med min reise mot rusfriheten den 18.Desember, og det begynner å gnage litt på meg når jeg har fått høre det flere tusen ganger. Jeg er ikke ett barn, jeg er ikke lenger skadet, jeg er ikke dum og jeg er overhode ikke naiv! Jeg klarer meg, og jeg kjenner meg selv og mine grenser godt selv, så jeg trenger ikke å bli behandlet med bomull og silkehansker! Ingen trenger å ta hensyn til mine behov eller meg generelt, for jeg tåler å høre sannheten, jeg tåler å ha noe å bedrive de ellers så kjedelige dagene med, og jeg er ikke naiv i det jeg gjør 🙂 jeg vet når du ruser deg, fordi jeg har rusa meg såpass selv i livet, jeg vet også når folk lyger til meg, for jeg har brukt absolutt hele lygeboka selv 😉 jeg kan alle bortforklaringene og jeg ser alt. Så folkens 🙂 jeg sliter meg ikke ut eller stresser meg opp av noe, og jeg tar ikke på meg for mye 🙂 jeg tar på meg de tingene jeg liker å gjøre,  dem sakene jeg tror på og ønsker å gjøre, og jeg er voksen og stor nok til å ta vare på meg selv! Jeg forstår bekymringene, for jeg hadde reagert på akkurat samme måte om en som akkurat hadde kuttet alkoholen hadde drevet som det jeg har gjort! Jeg ville tenkt at mennesket snart ville møte veggen og gå på en smell, men dere må ta med i beregningen deres at jeg har gått på store doser steorider! Jeg har ikke vært i bakkekontakt jeg siden Januar, men nå slipper dette taket i kroppen min, og jeg blir normalisert igjen. Om jeg ikke hadde hatt mye å gjøre disse månedene så hadde jeg tydd til rusen igjen, for å roe ned, og da er jeg helt ærlig med dere. Jeg hadde rusa meg om jeg ikke hadde hatt bloggen og alle prosjektene mine fordi jeg aldri hadde taklet denne medisineringen som jeg har måttet ta, uten å være fullbooket. Jeg tror også at de nærmeste hadde flyktet om jeg ikke hadde hatt noe å henge fingrene i, for da hadde alt gått utover dem! Spesielt om jeg ikke hadde hatt bloggen og tømt meg på, så hadde jeg måttet bruke dem, og jeg lover at dem har hørt nok 🙂 jeg har vært en duracellkanin rett og slett, jeg har vært 100% på hele døgnet og ikke hatt ett eneste rolig sekund på disse månedene, så dere kan tenke dere at jeg er sliten. I tillegg til denne høye doseringen og behandlingene med cellegift så har jeg ryggen som har plaget dritten av meg den siste tiden, jeg har kuttet rusen i tillegg og har kvittet meg med den forferdelige angsten min, jeg har oppå det hele gått igjennom en selvransakelse fra helvetet, og taklet alle disse tingene på samme tid. Jeg er stolt over meg selv at jeg ikke en eneste gang har mistet kontrollen, og sett meg tilbake. Jeg er ett menneske som gjør ting 100% ellers gidder jeg ikke, så jeg føler jeg har gått all in for dette, og er fornøgd med resultatet jeg sitter igjen med nå! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Livet mitt og historien min er tungt, og jeg sitter igjen med mange arr i sjelen min som må leges, og det kommer til å gå mange år før jeg er ferdigbehandlet for alle traumer og sår som har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg er glad for alt jeg har fått oppleve, for det gjør meg til det medmennesket jeg vil tørre å påstå jeg er. Det har også gitt meg store skader som jeg sliter noe helt vanvittig med, og jeg bruker både bloggen og menneskene rundt meg som terapeuter. Jeg trenger litt hjelp på ett område, og jeg gleder meg til å gå inni også det, som jeg har gjort med alle de andre tingene, for jeg ønsker ikke å slite med dette lenger. Jeg orker ikke å føle avsky for meg selv for perioden da jeg ruset meg på narkotika lenger, for den perioden er så sår for meg, at jeg faktisk trenger proff hjelp til å tørre å gå innpå. Jeg hater meg selv fortsatt for akkurat denne perioden, og jeg ønsker å gå videre og også klare å leve med dette, uten å intenst føle hat for meg selv hver gang jeg tenker på dette. Jeg har ennå en lang vei å gå, men jeg skal gjøre veien behagelig og fylt med masse morro! Jeg har mye sorg inni meg, som må ut, og det er ikke alt jeg får ut selv, så jeg er voksen nok til å innse at noen må hjelpe meg på visse områder for at jeg endelig kan bli ferdig og gå videre. Jeg har mistet så mange jeg virkelig har elsket, det er ikke mange som vet dette, men jeg har faktisk mistet 2 stk som jeg den gangen da trodde var mine store kjærligheter, og en var det lenge. Det er ting jeg bare må bearbeide, og ta innover meg, for det har jeg ikke hatt muligheten til før. Jeg har unngått begravelser, men det har bare gått utover meg selv nå i ettertiden, men å miste den du tror er din største kjærlighet er noe av det vondeste man kan gå igjennom, og jeg blir ikke ferdig med dette før jeg får hjelp for dette. Jeg innser at jeg skal slippe å gjøre dette aleine, som jeg alltid har gjort, for det jeg har gjort tidligere har tydeligvis ikke virket! Skyggelapper funker bare midlertidig, og jeg er klar for å grave i gammel gugge som ligger der, og jeg vet at dette kommer til å bli SINNSYKT tungt for meg. Jeg vet ikke en gang om jeg er klar til å gi slipp på 2 av mine største kjærligheter, jeg kommer til å gå igjennom sorgen helt på ny, og jeg vet ikke om jeg er i stand til å ta innover meg at dem er borte for alltid, på tross av at det er mange år siden… … 

Dagen i dag har vært fantastisk på alle måter! Vi har hatt ett vær som får en i skikkelig godt humør, og kroppen har fungert sånn tålig bra. Jeg sliter litt, men alt kunne vært værre, og jeg har fått gjort så utrolig mye! Men allikevel har jeg denne sorgen inni hjertet mitt, det er bare trist å ikke fungere som man vet man skal, fordi kroppen fullstendig svikter en, jeg er i godt humør men går alltid med en tristhet inni meg som jeg ennå ikke vet hvor kommer ifra, jeg er våken men alltid sliten, og det er helt patetisk å gå rundt og klage over at man er sliten. Av og til går jeg tilbake til den jeg var, og føler meg mindreverdig, som en dritt under skoen til andre og ulykkelig innimellom. Jeg gleder meg bare til den dagen jeg finner utav hvor dette kommer ifra, slik man kan fikse det, som alt annet her i verden. Man må finne utav hvor ting kommer ifra, for å kunne gjøre noe med det, og det er en vond prosess man bare må igjennom. Takk for at dere ønsker å være med på denne prosessen sammen med meg, for alt blir så mye tyngre aleine.

Håper dere har hatt en finfin helg <3

IsaDora//IsaDora

Tørker på rekordfart