Reklame | Gymgrossisten

     Dette livet er virkelig verdt å leve! Det føles så enkelt og greit for meg for tiden, og det føles som ting bare faller på plass så jeg slipper å streve så mye som jeg har gjort før. Det føles som tingene blir enklere og lettere for meg i hverdagen, og ting som før var store fjell av bekymringer er ikke lenger så tunge og bekjempe. Hele tilværelsen er forandret rundt meg og jeg blir enda trygg og vandt med denne store forandringen. Jeg lærer hver eneste dag helt normale ting som for andre bare er en selvfølge, jeg passer mer og mer inni samfunnet våres, og får bare mer og mer respekt for alle rundt meg. Jeg ser også på andre mennesker med nye øyner, jeg som aldri i hele mitt liv gitt tillit til noen som helst, selv ikke mine nærmeste har jeg stolt på, men nå tør jeg å gi tilliten min til dem jeg har rundt meg. Jeg risikerer å bli skuffet men så lenge jeg er obs på dette så skal jeg heller klare å bli skuffet noen ganger, fordi det er så verdt det! Jeg ante ikke at det var så viktig å stole på mennesker rundt en før jeg startet å gjøre det, lot meg selv våge å ha tillit til folk. Dette er ufattelig skummelt å gjøre fordi jeg har vært så lukket av natur, og ingenting skulle snakkes om, jeg sa aldri ifra uannsett hvor alvorlige situasjoner jeg stod i, og å gå fra å være fullstendig lukket til å dele de mest nære tingene med dere er en stor barriere for meg, men det føles utrolig godt! Tenk om alle disse tankene skulle hopet seg opp inni hjernen min og ødelagt nok en gang for meg i livet.

Denne friheten handler ikke om å holde ut, og den handler ikke om at jeg går rundt som en tikkende bombe og venter til jeg har mulighet til å drikke igjen, som den alltid har gjort før. Den handler om å bygge opp igjen ett liv fra bunnen av, fylle det med masse konstruktive ting og aktiviteter som gir meg denne rusfølelsen som kroppen og sjelen min har blitt avhengig av igjennom rusen. Jeg orker ikke å gå på vent, det har jeg gjort så mange ganger før, og det funker IKKE for meg! Viss jeg skal gå på vent resten av livet mitt så kan jeg like godt ruse meg, for det er en travel reise der man alltid er usikker og ikke kommer noen vei. Jeg har kommet lenger enn som så! Jeg har ikke tatt en eneste antabus denne gangen, jeg har aldri vurdert å drikke på ekte og jeg har hele tiden sagt at jeg heller dør enn å sprekke denne gangen. Jeg og min kjære snakket om dette i går, og jeg kjenner jeg blir skikkelig påvirket når jeg snakker om perioden på narkotika for 12år siden, det er noe i denne historien som gjør meg fysisk dårlig, og det er ikke lenge jeg klarer å snakke om den, den gir meg andre reaksjoner enn alt det andre bringer frem, for jeg har klart å tømme meg for alle andre alvorlige situasjoner men denne klarer jeg ikke aleine, og det er ingen skam i det 🙂 jeg er villig til å ta imot hjelp såpass voksen har jeg blitt. Nå når jeg tenker på rusen så tenker jeg bare på de negative tingene ved den, og det er første gangen dette skjer.

Det er helt greit å tvile på meg, det tåler jeg og jeg tåler veldig godt at folk setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør 🙂 jeg er vant med å være under lupen til mennesker som prøver å finne feil, så å sette spørsmålstegn ved meg er helt greit så lenge dem gjør det i ansiktet på meg 🙂 jeg har blitt allergisk mot falskhet og løgner, og det vet absolutt alle rundt meg og respekterer det utrolig nok også! Jeg får faktisk respekt ifra mennesker som aldri har respektert eller stolt på meg så dette gir meg en mektig og deilig følelse. Jeg holder alltid det jeg lover og strekker meg så langt jeg kan for alle jeg tror på, så det er godt for sjelen når jeg ser det virker. Jeg er ett menneske og jeg kommer alltid til å gjøre feil, jeg kommer aldri til å bli perfekt og jeg streber heller ikke etter å prøve å bli det, livet mitt har vist at ingenting fungerer om man ikke er fornøgd med seg selv, at man føler man er god nok som man er, og ingenting fungerer om man ikke respekterer seg selv og har kjærlighet til seg selv. Det er litt vanskelig for meg nå og ha masse kjærlighet til min egen kropp, men jeg er på vei! Og jeg har ganske masse erfaring med spiseforstyrrelser og har alltid hatt dårlig selvbilde, men nå når jeg har funnet denne kjærligheten for meg selv så går jeg aldri tilbake til å kontrollere min egen vekt igjen, fordi den har så lite å si for meg, jeg bryr meg rett og slett ikke om hvordan jeg ser ut, fordi jeg vet dette bare er midlertidig og kan gjøres noe med snart, men jeg har også respekt for meg selv nok til å aldri trykke meg selv ned, selvom jeg nesten gråter når jeg ser meg selv i speilet til tider. Det handler om hvordan man tar dette, og her blir det tatt med mye humor! Jeg ler meg ihjel over min egen kropp flere ganger for dagen. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å le når jeg plutselig ikke klarer å gå fordi en muskel strammer seg, en muskel jeg aldri visste fantes, og slik er det hver eneste dag. Det er rart når plagene flytter på seg, og blir værre og bedre helt utav det blå. Da må en bare le og ta det med godt humør!

Drømmene mine er helt syke for tiden, og jeg våkner i en pøl med svette hver natt, det finnes ingen logikk i disse drømmene og jeg husker som regel det meste når jeg våkner. Jeg tror underbevisstheten min prøver å vise meg hva som skjer om jeg sprekker denne gangen, men jeg håper at jeg slipper disse drømmene snart også, for det påvirker meg på en negativ måte, og får hjernen til å kverne på dagtid. Det er utrolig ubehagelig å drømme om sprekking og drikking, fordi jeg kjenner på følelsene jeg ville fått om det skjedde. Drømmene mine er så virkelige, og jeg blir kvalm når jeg våkner fordi jeg føler på disse følelsene. Det sviket skal jeg aldri igjennom, det ville blitt for mye for meg, men jeg syns det er rart at hjernen fungerer slik. Jeg får advarsel hver gang jeg sover føler jeg, om hva som kan skje om jeg tråkker feil på denne veien her, og dit skal jeg ikke igjen!

Dette livet er virkelig verdt å leve! Jeg føler lykke tross smerter og kropp, det er inni meg og inni sjelen min. Det er ingen ytre ting som kan forandre dette, uansett hva som går galt rundt, så ligger dette i sjelen min og blir ikke påvirket som før, det har skjedd en endring i meg selv og rundt meg, jeg har blitt trygg nok nå til å våge mer, jeg føler kjærligheten rundt meg, så jeg våger å vise min kjærlighet tilbake, og jeg satser hardt for dem jeg tror på! Det er slik livet skal være, og alltid skulle vært! Om jeg hadde hatt det slik inni meg hele veien hadde jeg heller ikke gjort alt jeg har gjort, jeg hadde hatt ett godt utgangspunkt og hadde aldri følt behovet for å ruse meg, men jeg er glad for all erfaringen jeg nå sitter med og kan bruke! Det hadde vært feil av meg og bare fokusert på meg selv, det hadde vært helt feil og bære dette aleine og ikke delt, til skrekk og advarsel for andre. Jeg har vært til helvetet og tilbake så mange ganger at jeg kan veien utenat, og nå ønsker jeg å gjøre noe annet som jeg ikke har prøvd før, for mine metoder før har ikke fungert for meg. Jeg har vært blind men nå ser jeg verden klart og uten ølbriller på 😉

CELLUCOR

I kveld sitter jeg her i stua mi og føler på en ekte og stor lykke! Jeg er så innmari heldig som sitter i denne posisjonen som jeg har valgt å ta på meg. Jeg visste det kom til å bli utfordrende å være meg, med min stemme og stå frem og rope høyt ut, jeg visste jeg ville møte varierende respons på dette og at jeg ville risikere å ikke bli likt av noen, for på små plasser er det ikke helt passende slik jeg er. Man skal liksom ikke blande seg i andres saker, man skal være lydig og oppføre seg så folk som skriker høyt er ikke innenfor normalen, men jeg har aldri vært innenfor normalen, og når jeg gjør ting så gjør jeg dem 100% og med all kraft jeg har. Det er da så utrolig fantastisk når jeg blir hørt, og når folk rundt vil støtte denne saken jeg brenner så hardt for! Og Bakeriet på Bryggja har hjulpet oss STORT i denne perioden vi har holdt på! Dem har sponset oss med bakevarer hver eneste gang vi har hatt møter, og nå i denne coronatiden har vi fått masse med dem når dem har til overs! Jeg har fått skikkelig sansen for mannen i skranken som møter oss på en fantastisk måte og med ett varmt og stort smil! Jeg anbefaler dette Bakeriet på det varmeste! <3 Når det åpner igjen etter påske skal jeg dra med meg en gjeng og sitte der og kose oss og bruke litt penger der, når dem har vært så snille med oss! Jeg håper at alle benytter seg av denne varme plassen her når denne dvaletiden er over og vi slipper ut igjen! Jeg blir stolt over å kommer fra ett samfunn som hjelper hverandre med det vi har, og at vi har ett samhold når vi vet noen andre sliter litt ekstra, og givere av denne sorten gir meg så utrolig masse glede! Når jeg kan kjøre rundt med disse herlighetene og ser gleden hos menneskene, så får jeg rusen min! Jeg blir så overlykkelig, at mamma lurte på om jeg hadde tatt feil dose i dag, jeg får meg noen klikkebyger av og til, og jeg kjenner en sinnsyk lykkerus <3 det er dette som er livet! Å gjøre noe for andre mennesker, å se at det man gjør for andre gleder, hva ellers skulle livet gå ut på? Jeg føler jeg har vært blind hele livet, jeg har ikke sett en mening med noe som helst, det har ikke vært noe der og strekke seg etter, ingen fotfeste og nå, først nå har jeg funnet min mening. Det er en mening med at jeg er her på jorden, det er en mening med at jeg ikke ligger på kirkegården som mange andre av mine venner. Jeg er her for å skrike høyt til denne gruppen med mennesker blir hørt, forstått og behandlet som verdige mennesker. Jeg kommer til å kjempe kampen som mange er for slitne til å klare å kjempe aleine, og jeg gir meg ikke før alle saker er løst! Jeg tenker at så lenge jeg har pust i meg så kommer jeg aldri til å akseptere urettferdighet eller at mennesker blir møtt med dårlige holdninger. Når jeg opplever disse tingene så skriker jeg så høyt, og jeg gir meg ikke før jeg blir hørt og forstått, og dette gjelder alle mennesker.

Før kjempet jeg en ensom kamp, for mitt eget liv og for å klare å overleve dag for dag uten å ta mitt eget liv. Jeg fant ingen mening med noe og såg ingen fremtid for meg selv, jeg hadde gitt helt opp helt til jeg nesten mistet livet. Jeg kjemper ikke en ensom kamp lenger, jeg har masse kjærlighet rundt meg og mange har vunnet respekten tilbake for meg, dem forstår meg nå når jeg skriker ut hva jeg egentlig har opplevd og hva jeg føler nå, for jeg er helt klar i min tale. Jeg kjemper ikke lenger bare for å overleve dagen, jeg kjemper for alle andre og meg selv for å endre samfunnet vi lever i og jeg gir meg aldri. Jeg ønsker å leve nå når jeg vet hvordan det er å miste alt bare på ett øyeblikk, og jeg vil aldri i verden la rusen ta over meg igjen, ødelegge den jeg er og det jeg står for, den har tatt nok ifra meg, og nå ønsker jeg å hjelpe alle andre med å se verden slik jeg ser den. For den er fantastisk! Og jeg ser samfunnet på en helt annen måte nå enn før <3 kjærligheten er sterk og klar rundt meg i kveld <3

Min mann kan! Han kan det meste og han har farget håret mitt ifra svart til rødt og resultatet ble helt ok! Det gjør noe med en når man ikke er fornøgd med noe som helst ved seg selv å gjøre småendringer og sminke seg, da føler man seg mer våken og en føler seg bedre! Jeg sminker og duller med meg selv, og jeg gjør det for meg selv nå, ikke andre. Det føles godt å gjøre slike ting for seg selv når man ikke er helt på topp, og når man blir fornøgd med resultatet så føles det bra 🙂 jeg har som sagt ikke hatt rødt hår siden barneskolen, men har farget og ødelagt håret mitt hundrevis av ganger med hjemmefarging og målet fremover er å opprettholde det sunne håret jeg har fått av steoridene jeg går på. Jeg har aldrihatt så langt hår som jeg har fått på disse månedene, og det har i tillegg vært sunt og pent, så nå må jeg opprettholde dette når steoridene går utav kroppen, så jeg har jo egentlig fått noe bra utav dem også 🙂 jeg er iallefall så godt som fornøgd med denne fargen min kjære preppet på meg å prøve ut 🙂 han har stil denne mannen <3

Det eneste med hjemmefargingen som er ekkelt er at man ikke får ut all fargen, uannsett hvor lenge man vasker håret, og man begynner å klø i hodebunnen til fargen er vasket utav. En gang fikk jeg en sterk reaksjon på det nye merket Olay som var basert på naturlige ting, men jeg endte opp med å se ut som en kjøttkake, og ikke bare i hodebunn men i ansiktet, halsen og hele kroppen der fargen hadde rent av i dusjen. Det var fryktelig og det varte i over 1 uke. Jeg mistet masse hår og det kjentes ut som det brant i hodebunnen konstant. Ble siste gangen med det merket der, og håper det bare var meg, for jeg ser merket blir solgt ennå.  Neste gang jeg skal gjøre noe slikt, skal jeg til frisør for første gang siden jeg var liten, det tenker jeg er på tide nå! Jeg kommer til å prioritere meg selv litt fremover med slike ting jeg aldri har unt meg selv før, og tenker jeg fortjener det, med det nedsarvet selvbildet jeg har akkurat nå. Det er lenge siden jeg har slitt med selvbilde, for jeg har absolutt ikke vært den som har brydd meg særlig om mitt eget utseende, så det er greit at dette kommer nå på slutten av kuren og ikke i begynnelsen, det hadde blitt veldig negativt om jeg ikke såg slutten på denne kuren før de virkelige bivirkningene satte igang. Nå ser jeg at det bare er 3 dager igjen av medisinene fra helvetet, så jeg teller ned for fullt her. Jeg satser på å kunne klare å være mer i aktivitet fremover om musklene mine stopper og verke, det er det eneste som mangler i livet mitt nå. Jeg kjenner mangelen på trening og det å føle seg sunn er noe jeg virkelig savner, for jeg elsker å holde meg aktiv og følelsen av sunnhet er også en rus for meg. Når jeg er frisk så liker jeg å gå på fjellturer, spille wollyball, spille fotball på tull og trene ilag med andre mennesker som pusher meg, men jeg har ikke hatt muligheten til dette nå, og det er en brikke som må på plass før jeg kan virkelig trives i denne tilværelsen her. Med enkle grep faller også dette på plass, og jeg kan føle meg mer komplett og fornøgd!

Fysisk aktivitet er noe som er viktig for alle, for alles psykiske helse, og det gjør noe med deg som menneske når du føler at dette behovet er dekket. Vi har så mange muligheter her rundtom, og om vi samler oss flere så blir det mer motivasjon for hver enkelt, det blir mye kjekkere for alle og spesielt for meg som hater å trene aleine! Jeg må bare starte i det små, og starte en plass for dette kommer til å ta tid!

Jeg kan heller ikke lene meg for mye på min kjære, og bli vant med at han er her om noe går galt, jeg kan ikke bli avhengig av denne støtten da han skal bort en stund når corona roer seg ned og klinikker åpner opp for nye. Det er da viktig for meg å ha rutine, være selvstendig og vite hva jeg skal gjøre fremover, for ensom kommer jeg til å bli, og jeg kommer til å savne han noe helt sinnsykt! Men vi klarer dette her og vi gjør alt dette her for fremtiden våres sammen. Vi har bare noen småting vi må fikse med oss selv først, så skal vi se fremover som friske og rusfrie mennesker <3 dette har vært planlagt lenge, vi har visst om dette siden i fjord, men jeg har valgt å ikke bli med han. Jeg føler jeg kan få bedre hjelp her hjemme igjennom terapi på dagtid og aktiviteter som styrker meg som menneske. Jeg har virkelig troen på oss og meg selv, at vi vil lykkes med alt vi setter oss av mål. Nå ser vi bare fremover, og det ser så lyst ut for oss! Vi er så heldige og lykkelige <3

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

I dag er dagen for forandringer, ytre vel og merke! Jeg har ikke vært rød i håret siden barneskolen og husker ennå hvor forferdelig jeg følte meg med denne fargen, spesielt på ett gammelt skolefoto med rød genser og rødt hår, så jeg håper utfallet blir bedre nå når jeg er voksen. Min kjære overtalte meg til å prøve ut denne fargen her, så det er bare for å prøve den ut for jeg tviler på at jeg vil like dette, og han er også advart at det er hans feil om dette går galt! Han er innforstått med ansvaret han har tatt på seg, men han virker ikke nærvøs her han står og peiser farge i håret mitt. Han har blitt frisør til de fleste rundt oss, og han er skikkelig flink på både hår og mote! Han er som poteten denne mannen, han kan brukes til det meste, også sminke og Hår 😉Vi koser oss i heimen våres etter å ha vært ute og fikset dagens gjøremål, og planen er å kjøre mer i kveld og fikse vaskemaskin til noen 🙂 så lenge vi kommer oss ut av og til så takler vi denne stillheten godt, og nå merker vi at det begynner å løsne litt i samfunnet rundt oss. Det begynner å komme flere telefoner og det begynner å skje litt mer, det er tydelig at folk er lei denne stagneringen og ønsker at samfunnet går fremover, men tolmodighet er viktig i en slik situasjon vi befinner oss i nå. Jeg ønsker videre å samle inn mer ting og dele ut til mennesker som trenger det, og blir veldig glade for det jeg kommer med. Videre ønsker jeg også å samle inn klær og sko, og alt er av interesse for mennesker som ikke har noe 🙂 det er vanskelig økonomisk for mange, og slike hverdagslige ting blir ikke prioritert, så om folk rundt har ting dem tenker kan passe så har jeg bil så jeg kan kjøre rundt og hente i 🙂 jeg ser selv hvor mye jeg finner i mitt eget hjem når jeg rydder, og alt blir gitt bort eller kastet her 🙂 jeg tenker ett krafttak for samfunnet og fellesskapet våres er viktig og givergleden gir meg bare mer iver og engasjement for veien videre! Det er så mye godhet og kjærlighet rundt oss, og jeg ønsker å være ett ledd mellom samfunnet og dem som sliter 🙂 det koster meg ingenting og gir meg så sinnsykt mye dette her! Og jeg skal selv rydde mer hus og finne enda mer smånips som jeg selv ikke trenger lenger 🙂 prosjektene mine fremover blir mange og det gjelder småting som ikke koster skjorten 🙂 alt er på vent akkurat nå, men treningssenteret ønsket å lage timer til oss, med trener som viser, og kjøreskoler har vist interesse for rabatter til dem som ønsker å satse på sertifikat, jeg har mange i ryggen min! Så nå gjelder det bare å smøre seg med masse tolmodighet, men når det først starter så smeller det her i Måløy by! Da blir alle disse småprosjektene satt ut i livet på en og samme gang, og alle hjulene begynner å rulle, da er det viktig at vi er klare for dette og med masse planlegging og organisering tror jeg mange liv vil forandre seg drastisk, og dere vil se at det jeg kjemper for nå faktisk nytter! Jeg gleder meg! Jeg er ett menneske som liker å sjokkere av natur, og nå gleder jeg meg til å sjokkere på positive måter og gjøre opp for meg på denne måten 🙂 det er en grunn til alt og jeg har en plan for alt jeg gjør, jeg er ikke redd for å skape oppmerksomhet fordi det er så viktig for meg dette her! Jeg brenner i sjelen min, og når jeg ser det funker så blir jeg mer ruset enn jeg har vært til sammen hele livet mitt. Jeg ønsker å forandre måten brukere blir sett og møtt på, jeg ønsker å gjøre vanskelige liv enklere og jeg ønsker å hjelpe der jeg kan hjelpe med min egen erfaring. Jeg ser hva som må til, og jeg krever å bli hørt når jeg gjør så mye for min egen kamp, jeg krever respekten fordi jeg har klart noe veldig få klarer, og jeg ønsker å bruke det jeg har til å hjelpe andre som er i samme situasjon som meg. Jeg er flink på å skille på rollene mine, og jeg bruker min egen historie her i bloggen til å forandre noe, jeg vil at min egen traume av ett liv skal kunne hjelpe noen der ute til å øyne håp, for det er det eneste du trenger, og hjelpemidler til å komme seg fremover. Det skal så lite til, så dette er min livsoppgave å være en av dem som klarte seg, men som aldri glemte hvem en var, og som gjor en forskjell for noen andre. Jeg har aldri vært en som gir opp, og jeg sa senest i dag til min kjære at jeg heller dør enn å sprekke igjen, så hardt tror jeg på dette og kjemper for dette, at jeg overhode ikke hadde taklet det sviket mot meg selv og det jeg tror på. Slik er det når man først har bestemt seg, og jeg ser meg aldri tilbake på dette

CELLUCOR

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

Jeg har sovet again på soffaen etter jeg stod opp litt for tidlig på grunn av smerter i ryggen, så etter å ha tatt smertestillende sovnet jeg igjen og våknet ikke før nå, dette hadde aldri skjedd før da energinivået mitt var oppi taket og jeg stod opp midt på natten og sovnet langt på kveld, men nå er dette hverdagen min. Latskapen har tatt oss begge to i denne dvalen der vi ikke har annet å gjøre, men vi innser jo at dette bare kan gå over en periode og jeg liker overhode ikke å bli på denne måten, så det er godt hverdagen er der fremme og kan redde kroppene våres ifra denne dovne livsstilen som vi har innført i heimen våres. Jeg kan lage så mange planer om å fikse ting så mye jeg vil, for jeg vet at halvparten ikke blir gjort uannsett, for det blir å velge denne soffaen og tv-en hver eneste dag uannsett. For å ikke svikte meg selv bare innser jeg det og tenker det er greit for en tid.

Det ser ut som påsken faktisk kan by på mye morro allikevel og jeg ser frem til den, som ellers hadde blitt lang og kjedelig for oss her 🙂 det er så morro å ha noe å henge fingrene i, når alt annet stopper opp, og jeg føler at det jeg kan gjøre er viktig akkurat nå! Jeg ser ikke på meg selv som en helgen eller noe bedre menneske enn andre, jeg har ingen forutsetninger for å bli høy på meg selv! Men når jeg får gjort litt småting som betyr mye så får jeg kick, hele kroppen min blir fylt med masse motivasjon for min egen rusfrihet og jeg har ingenting å tape på dette. Akkurat nå trenger jeg denne aktiviteten mer enn noengang, og for menneskene rundt meg er denne perioden her vanskeligere enn ellers, da alt av kontorer har hjemmekontor, og det er vanskeligere å få hjelpen og aktivitetene dem ellers har tilgang til! Jeg vet selv hvor lite som skal til for å velte lasset når man har lite i hverdagen som gir motivasjon og glede! Når det skal så lite til, så er jeg med glede den som tilfører litt av det, også satser jeg på at dem som kan mer støtter meg og hjelper meg når jeg står fast :). Holdningsendringer har stått som en stor oppgave foran meg nå lenge, og jeg jobber med dette hver eneste dag, og selv mamma får leksjoner i bilen og hun har aldri rusa seg på annet enn vasking og røyk av den normale sorten. Holdninger er enkelt å endre med kunnskap og å bli obs på dem, for alle har vi noen holdninger til livet eller andre mennesker som vi kan endre, det er ikke til å komme bort ifra, og jeg tenker jeg kan være en som gjør andre obs på dårlige holdninger eller holdninger som må endres for at noe som helst kan endre seg i livet ellers 🙂 det er ikke slik at jeg lekser for andre og prøver å påvirke andre fordi jeg føler meg så flink, men jeg har oppdaget så mange dårlige holdninger med meg selv, og har endret dem fullstendig nå bare på kort tid, så jeg har sett hvor enkelt det er! Og jeg har også sett hvor forskjell det har gjort på mitt eget liv, og nå ønsker jeg bare å gjøre smågrep som endrer fullstendig måten du blir møtt på av andre mennesker. Når man endrer seg selv blir man møtt med respekten man ønsker, og man blir faktisk hørt! Det gir en mestringsfølelse som jeg ikke klarer å forklare når man har gått så mange år uten.

Jobben min i fremtiden blir utrolig viktig for meg, og det smerter meg at vi enda en Onsdag ikke får ha gruppen våres, det er rett og slett noe som mangler denne dagen her, og jeg prøver hver uke å finne andre måter å tømme meg på! Det er 2 timer der man kan fokusere bestemt på livet som har vært og fremtiden vi prøver å skape oss, og det gir meg en fred ellers i uka da jeg jobber aktivt for fremtiden, det gir meg fokus på det jeg skal gjøre, og jeg savner virkelig denne gruppen som allerede etter 3 møter har gitt meg så sinnsykt mye! Det er rart hvordan vi mennesker blir vant med rutiner, og desse to timene på Onsdagene blir tomme uten. Jeg gleder meg masse til vi kan starte opp igjen, og det skal virkelig bli godt å fylle kalenderen med dette igjen <3

Dagene blir lange og trege men vi har tross alt hverandre her, og vi har bilen så vi kommer oss dit vi vil uten å utsette oss for noen smitte! Vi har masse å gjøre men latskapen gjør at ting blir utsatt og da kan vi faktisk ikke si at det er kjedelig heller, for det er ett valg. Det er så mange der ute som har det mye værre og som sitter aleine nå, mine tanker går jo til dem som ikke er like heldige som oss og som kjenner på stor ensomhet. Jeg håper denne dvalen snart er over så folk kommer seg i rutiner og aktivitet igjen, også er jeg på telefon døgnet rundt! Det er ikke skummelt å kontakte meg og jeg biter ikke igjennom telefonen 😉 om det bare er for en liten prat så setter jeg pris på alle henvendelser 🙂 jeg har selv sittet aleine og vet hvordan det er, jeg vet også hvordan det er å ha fryktelig angst for alt, og jeg tenker jeg hadde slitt nå i denne perioden viss jeg ikke hadde alt annet på stell og angsten min er borte, jeg vet hvor vanskelig det er å strekke ut en hånd også når man virkelig trenger det, for jeg har aldri spurt om hjelp en eneste gang i mitt liv, dette er noe jeg har lært meg den senere tid, og jeg lover det blir bedre!

Onsdagen videre skal bli brukt til å hjelpe andre, igjennom telefon og kjøring! Jeg har sovet meg frempå, og jeg har ikke like vondt som tidligere, så Ibux og Paracet funket akkurat i dag. Nå skal vi spise og gjøre oss klar for å starte denne dagen! Det er surt og kaldt ute, men det er det som er sjarmen med å bo her, og vi har ikke tid her på kloden til å klage på været. Ha en fantastisk Onsdag <3 del gjerne bloggen! Det får jeg ikke gjort selv på Facebook, så det setter jeg veldig pris på 🙂

c4 fra gymgrossisten som vi anbefaler dem som liker trening!

CELLUCOR

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har siden Desember fått ett nært og godt forhold til morninger, og jeg har nytt desse morningene med planlegging av dagen og kos på enten kjøkken eller stuen, men nå er den tid over og jeg ligger med smerter hver eneste morning. Nå har jeg bare 3 dager igjen på nedtrappingen, men det er absolutt værst akkurat nå i skrivende stund. Det høljer ned regn i store mengder og det blåser surt ute, og står egentlig helt i stil med formen min i dag. Jeg våknet 7 og klarte ikke bli liggende i den deilige sengen min fordi jeg verker så innihampen mye. Jeg syns faktisk synd på meg selv når jeg er trøtt, så jo mer trøtt jeg er når jeg våkner jo mer holder jeg på å gråte av smerter, så det er ingen spøk og være meg akkurat nå. Jeg skrev i går at jeg har vokst frem ett hat mot egen kropp, og når det er så vondt så vokser dette hatet for hver dag som går. Problemet mitt er ikke hvor stor jeg føler meg, men når ting gjør vondt i tillegg så blir alt trist.

Planene for dagen er i fåtall men vi skal prøve å få hentet en vaskemaskin som noen har fått for en billig penge, og jeg håper vi får den inni bilen, selvom jeg tviler sterkt 🙂 billige kupp på facebook er genialt! Folk kaster ut brukelige ting hele tiden som andre kan få stor nytte av, så gjenbruk støtter jeg med stort hjerte og liten lommebok. Det er gøy å få lærekjøring og hjelpe noen på samme tid. Det er allerede Onsdag og vi er midt i uka som akkurat har begynt føler jeg. Dagene går forferdelig fort uten at vi har noe å gjøre, og jeg er så klar nå til å leve som normalt og at ting kan starte oppigjen. Jeg håper bare det er over snart og at alle blir friske og ready for å ta fatt på livet igjen <3 jeg lurer på hvordan vi mennesker reagerer når vi endelig har lov til å gjøre som vi vil, og jeg savner egentlig bare å klemme den jeg vil og livet i gata når man er ut for å gjøre småhandel på en vanlig hverdag. Jeg savner vennene mine, gruppa mi og all sosial omgang, og jeg håper at alt bare smeller på en gang når vi starter verden igjen <3 jeg kan ikke huske sist det var så stille i telefonen min som den siste tiden, og det liker jeg ikke 🙂 ha en nydelig Onsdag alle sammen <3

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

Jeg føler selv jeg har tatt denne forandringen av kroppen min bedre enn de fleste andre jeg kjenner ville ha gjort, og jeg har spøkt det bort mesteparten av tiden! Forandringene har vært drastiske, og har skjedd på ufattelig kort tid, så det er veldig synlig på meg som alltid har vært liten og spinkel. Jeg har alltid slitt med å gå opp i vekt, og har aldri klart å trent noen muskler jeg kunne skryte av, jeg har gått med armer som piperør og spinklebein uten lår og uten noen rumpe. Nå har jeg alt dette gange 10! Og på tross av nedtrapping så eser jeg fortsatt ut og det virker å bli bare værre og værre. Jeg fikk beskjed for 2 uker siden at det ville gå tilbake til normalen etter 3 uker, men det virker virkelig ikke slik her jeg sitter 2 uker etterpå og jeg ser forandringer for hver dag som går, og feil vei! Jeg har altså gått ifra å være 53kg og slite med å komme meg opp i vekt til å bli 78kg, og ikke passe en eneste bukse jeg har! Jeg har gått med joggebukser i flere uker nå og begynner å bli passelig lei! Jeg var til Eid i dag og gikk innom hele 2 butikker, men ga til slutt opp og bare ble deppa av det hele. INGENTING passet meg, så det blir joggebukser fremover, og jeg frykter det blir lengre enn jeg var forberedt på!…. med tanke på at jeg er ei jente som har hele livet slitt med spiseforstyrrelser der alt handler om kontroll, så føler jeg ikke at jeg har klaget noe særlig og tatt det hele med godt humør, helt til nå den siste tiden. Jeg begynner nesten å gråte når jeg ser lårene mine, for dem er 4 ganger så store som dem bruker å være, og alt ellers på kroppen er helt forandret. Å ese ut på denne måten hadde vært helt greit, om det ikke var for at jeg vet at dette bare er vann og falske muskler som kommer til å forsvinne nå, og jeg vet det ikke er naturlig vekst og noe jeg selv kan kontrollere. Det er ubehagelig, og det gjør faktisk vondt overalt! Jeg FATTER ikke dem som misbruker dette stoffet her, det advarer jeg iallefall alle om! Jeg har vært rusmisbruker hele mitt liv men hadde aldri vært så stokk dum at jeg begynte på denne medisinen frivillig. En mister helt fullstendig kontroll på hele systemet i kroppen, og man føler seg forferdelig, ja jeg vil si at jeg hater min egen kropp akkurat nå, og gleder meg så innmari til å kunne fungere som normalt igjen! Sove skikkelig, slutte å svette om natten, få skikkelig matlyst tilbake og slippe å ha vondt hele tiden.

Jeg forstår det høres dumt ut å klage over noe så lite som dette er i den store sammenhengen, det kunne vært så mye værre det her, ja jeg kunne faktisk risikert å ikke blitt frisk av denne blodsykdommen og alt kunne blitt anderledes, så jeg tåler å se ut som ei dondre en stund 🙂 jeg ble bare skikkelig irritert når jeg ikke fikk på meg en eneste bukse i prøverommet i dag, og jeg tror jeg styrer unna butikker frem til vekten har gått ned og jeg kan være frisk igjen! Dagens lærdom! Ikke gå på vekten når du har en dårlig dag ifra før! Og ikke prøv klær når du vet du kansje ikke passer noe som helst. Det psyker man bare enda lenger ned og ødelegger en ellers super dag! 😉

Det er godt å ha gode mennesker rundt seg når man har litt bryderier rundt seg! Det er iallefall sikkert, og jeg har 3 personer her i heimen og snakke med om dagene. Det er godt det i denne dvalen ellers, uten dem hadde jeg nok klikket av ensomhet når alt ellers er så stille 🙂 jeg er heldig! Nå er det bare noen dager til på denne ekle medisinen og da håper jeg at jeg kjapt er tilbake i den kroppen jeg hadde fra før! Og jeg håper at all smerte jeg opplever bare er medisinene sin skyld, og ikke ryggen som blir slik. Vi satser på det så jeg får gjort alt jeg har lyst til i fremtiden! <3

Masse kjærlighet til dere alle <3

CELLUCOR

C4 fra Gymgrossisten som vi anbefaler til før treningen!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Reklame | Gymgrossisten

Annonse i innlegget

Jeg føler jeg kan snakke åpent om dette, da jeg har erfaringen selv med bytting av rusmidler, og bortforklaringer som en tror rettferdiggjør eller gjør problemet mindre. Jeg har sett det sååå mange ganger også, når mennesker bare bytter ut rusmidlet som dem er avhengig av og bare bytter til ett annet i en periode eller til man er avhengig av dette også. Jeg gjor det selv da jeg kuttet amfetaminen og startet å drikke tett isteden, eller kuttet alkoholen og tok amfetamin når presset ble for stort eller jeg fikk lyst å drikke igjen, man ser det på en måte ikke selv en gang, og jeg vet helt klart og tydelig at jeg selv er en misbruker av natur! Jeg blir avhengig av absolutt alt jeg er borti, og jeg er fullstendig klar over dette selv. Jeg trodde lenge at jeg hadde kontrollen, at det ikke var noe problemer for meg dette med rusmidler, men det er jo bare dumskapen i meg som har lurt meg, ja jeg har lurt meg selv trill rundt.

Jeg har sett så mye at jeg VET at rus er rus, uannsett hva rusmidler man bruker, selv trening kan være en rus, bare at den er lovlig og sunn når man gjør det riktig og i riktige mengder. Man kan misbruke absolutt alt her i verden, det er denne avhengigheten i oss som blir misbrukere det kommer an på. Våres store greie er å finne sunne og riktige ting å bli ruset på, fordi kroppen våres er avhengig av denne rusen, og den kan jeg akkurat nå få av solen som titter frem. Nå har jeg mange ting i hverdagen min som gir meg denne rusfølelsen som jeg er avhengig av, fordi kroppen min selv ikke produserer denne følelsen selv, fordi den har blitt vant med å få det igjennom rusen jeg har puttet i kroppen, som bare er falskt.

Det er ingen poeng i å slutte å drikke øl, men for så starte på piller for å holde ut suget, det er ingen poeng i å gå fra å røyke hasj til å drikke masse øl for å dempe dette behovet som ikke er dekket, for da bare bytter man rusmidlet ut med ett annet, og dette kan skape akkurat like store problemer som man flykter ifra når man prøver å slutte. Man ser det av og til ikke før det er for seint og man sitter i saksen igjen, og jeg tenker det er viktig å bli plukket opp før det er for seint, eller skaden allerede har blitt like stor som utgangspunktet. Det er viktig å fylle dagene sine med rusmidler som er lovlige og sunne for en, for det er faktisk mulig å bli enda mer rusa bare av å se en ørn på himmelen, eller se sola over Hornelen her! Det er slike ting jeg ruser meg på nå, i bilturer og se den vakre naturen våres, det gir meg ett kick og jeg skriker ofte av glede når jeg ser dyrene vi har rundt oss. Jeg har ikke vært mye ute i mitt liv, så jeg har ikke sett hvor vakkert det er rett utenfor vinduet, man ser ting med andre øyner, og verden ser så anderledes ut når man har ett klart hode! Jeg lover at man klarer å oppnå samme rusfølelse av de merkeligste tingene! Jeg ble forelsket i 2 sommerfugler som de solgte på Europris her en dag. Ja jeg er rar, men jeg er ikke vant med å kjenne på dette uten å ha magen full i øl! Den er mektig og kan brukes for alt den er verdt for fremtiden. Den kan brukes til at jeg får meg ett liv fylt med glede over småtingene som ikke koster noe som helst, og jeg kan bringe det videre til andre mennesker og forandre også dems hverdag <3 det er dette som er livet, å finne andre rusmidler av sunn karakter for å tilføre kroppen dette den mangler naturlig <3 det er dette som er livet <3Vi har både vært til Eid og Vederhus i dag vi 3 på tur, med full musikk og masse nydelige utsikter! Det er dette som gir meg rusfølelsen jeg trenger for å tilføre min egen kropp disse endorfiner som kroppen min er avhengig av, i steden for å kjøpe øl så kjøper vi brus på butikken, og jeg er så stolt over oss to som faktisk klarer dette her sammen! Når man kutter rusen som par, er det veldig få som klarer seg desverre, og på tross av stor kjærlighet til hverandre er det veldig få som faktisk klarer å slutte sammen, men vi har ikke samme rus, og jeg tror dette er den store forskjellen i statistikken når det kommer til oss. Ikke trigger vi hverandre heller med russug og vi vet hvor vi har hverandre. Når vi har dårlige dager så kjenner vi hverandre såpass at vi ikke gjør det værre for den andre, og når vi i tillegg setter grenser når det kommer til andre mennesker så føler jeg vi får freden over oss til å bli obs på all den ytre påvirkningen. Vi er to mennesker som lar oss påvirke av andre mennesker, det er ikke til å stikke under en stol! Jeg merket senest i går at jeg er lettpåvirkelig, men så lenge man er obs på dette, så kan man gjøre grep med en gang. Jeg merker veldig godt at jeg i visse situasjoner må trekke meg unna noen mennesker der jeg føler meg trigget eller påvirket. Jeg kunne ønske jeg kunne si at jeg er ett uavhengig menneske som aldri lar meg påvirke, men det kan verken jeg eller Sebastian skryte på oss! Men nå er vi to om dette, og kan advare hverandre om ulike situasjoner der en av oss merker dette. Det er godt å være to, i alle situasjoner fordi da er vi dobbel trøbbel, og vi jobber som ett team også i rusproblematikken våres. Vi er bestevenner, samboere, forlovet og snart gifte, og jeg tenker at vi har absolutt alle forutsetninger til å klare oss godt i livet! Vi begge har store gode familier, vi har masse venner som heier på oss og vi har fylt livet våres med positive ting som gjør oss begge ruset på livet <3 det er godt å føle seg mer og mer «normal», for det var jo dette vi begge ønsket oss den gangen da vi møttes og ble sammen i Mai i fjord <3 hvem i all verden hadde trodd for bare 1år siden at den lille forelskelsen skulle forandre hele livet. Endevende hele universet for meg og gjøre meg rusfri og lykkelig på samme tid <3 1 person kan forandre både tankemåte og livsstilen til ett menneske som virkelig trenger det, for du trenger faktisk bare ett eneste menneske som tror på deg, lytter til deg og respekterer og elsker deg. Du trenger bare en person! Du behøver bare ett eneste menneske, så begynner du å elske og respektere deg selv også, da er du på god vei til å bli komplett som menneske, og da mener jeg overhode ikke perfekt som menneske, for det klarer absolutt ingen her i verden, men så lenge du klarer å komme til ett punkt i livet der du møter en person som får deg til å respektere og elske deg selv, da tror jeg du har møtt den rette! The one and only!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har skrevet at jeg har begynt å drømme igjen  og drømmene blir bare villere og villere! Nå drømmer jeg konstant om å sprekke og drikke alkohol, og jeg får den samme ekle følelsen hver eneste gang, av sorg og jeg blir skikkelig skuffet over meg selv i drømmeverden. Drømmene mine er så vanvittig virkelige for tiden så det er ekkelt rett og slett, og jeg er glad jeg våkner trygg og edru her i soffaen når det står på som værst. Denne morningen har jeg sovnet to ganger etter jeg stod opp på soffaen og våknet hver gang full i svette og angsten i halsen. Såpass påvirket gjør disse drømmene meg. Det er nok underbevisstheten som spiller meg ett puss for å holde meg unna alkohol, for jeg får en skikkelig forsmak på hvordan det hadde vært om jeg sprakk nå, jeg får en liten forsmak på sviket jeg ville kjenne på om jeg nå ga opp, så det gir meg også en sinnsyk motivasjon for fremtiden nå, når jeg blir så glad for å våkne og innse at det bare var en drøm 🙂 jeg merker på mitt eget humør hvor påvirket jeg blir av disse ville drømmene konstant, og det påvirker også humøret når jeg er våken, og de siste dagene har ikke vært lette for meg. Jeg har ett redusert humør og går med konstante smerter, og denne morningen har vært værre enn i går og derfor har jeg sovnet to ganger og har null energi til noe. Det har begynt å komme seg og jeg har laget meg en kaffe for å ikke falle for fristelsen og sovne igjen 😉 jeg orker ikke å drømme om sprekking en gang til i dag! Jeg drømte tilogmed at jeg var på Vederhus, altså barndomshjemmet til min mor og der hele familien har oppholdt seg i alle de år, så at jeg drømmer om at jeg er der fatter jeg ikke noe av. Det er mye man ikke skal forstå og mine drømmer har jeg ikke hjerne selv til å tolke, der har jeg gitt opp for lenge siden.

Denne Tirsdagen er uten en eneste plan om noe som helst, og det føles greit, og det er lenge siden jeg har synes det er greit å ikke ha noe som helst å gjøre, jeg liker å holde meg i aktivitet og jeg liker å være opptatt med noe, men også dette har roet seg helt ned med formen min. Jeg syns plutselig det er helt greit å kjede seg, late seg på soffaen og ha lite telefoner inn. Jeg gleder meg til å komme meg oppigjen både psykisk men mest fysisk, for det er ikke morro å ikke kjenne igjen sin egen kropp og ikke vite om smertene er varige eller bare på grunn av medisiner, jeg håper dette går over når nedtrappingen er ferdig, så jeg kan bli normal igjen og fungere fysisk, det trenger jeg virkelig! Nå kommer jeg meg nesten ikke opp av sofaen og jeg kan plutselig få store smerter som setter inn og den tar ingen hensyn til hvor jeg er eller hvor ubeleilig det kommer.

I dag er første dagen på 5mg med steorider! Jeg har gått fra 70mg til 5mg, og dette skal jeg bare gå på i 5 dager til. Dem har trappet meg ned kjapt, men sakte nok til at det ikke skal bli for ille, så det er kraftige medisiner som også legene tar veldig alvorlig, og dem gir ikke disse medisinene om dem ikke må, og med store forhåndsregler og oppfølging. Jeg er glad legen min såg på meg at vi måtte bare kutte medisinene, uten at jeg sa noe selv! Det viser at hun vurderer riktig og til pasientens beste, så jeg er veldig heldig med legen min <3 jeg ser slik frem til å kutte disse for alltid, så får vi se om kroppen faktisk kommer tilbake til normalen, eller om det blir nye operasjoner, for noen jobb klarer jeg ikke å komme tilbake til i denne forfatningen jeg er i akkurat nå! Det er iallefall helt sikkert når jeg ikke klarer komme meg oppav soffaen til tider 🙂

Jeg skal prøve å få noe utav denne dagen også, som alle andre dager! Det går fremover og jeg ser fremover, jeg virker kansje litt negativ til tider, og veldig veldig positiv andre ganger, men jeg er egentlig veldig stabil i formen og humøret mitt! Jeg ligger som regel på midten, men det er her på bloggen jeg får tømme meg nå, nå når vi ikke får ha disse møtene våres en gang i uka, da merker jeg savnet med en gang inni meg, det er mye som hoper seg opp og som jeg ikke får ut på andre måter, jeg gleder meg slik til vi kan starte oppigjen og få det igang! Så får jeg bruke denne bloggen som tømmingspunkt for alle slags følelser 🙂

Noe annet jeg opplever nå og som er litt vanskelig å skrive om, i fare for å bli trakassert mer er sjalusi for min egen rusfrihet, og trakassering igjennom meldinger av grov karakter og i går toppet det seg med meldinger som var ment kun for å tråkke meg nedi dritten og det var ingenting konstruktivt i desse meldingene. Jeg håper bare noen går inni seg selv i dag og forstår hvor feil dette er, at jeg klarer meg uten og at en må forandre seg selv først, for å få det bedre i livet sitt 🙂 jeg er så lei av denne trakkaseringen som har vart å så mange år og det går på det samme hver bidige gang. Når man kaller ett menneske det samme i 9år, så mister det litt virkning, og det samme med all den andre dritten jeg må ta, for jeg har fått de samme meldingene i 9år nå 🙂 det biter virkelig ikke på meg når jeg er så vant med dem, så jeg oppfordrer til å fornye seg litt! Slik at man finner på noe nytt, og kansje jeg kan bli såret 🙂 for nå blir det bare for dumt.

Ha en fantastisk Tirsdag alle sammen <3 jeg skal ringe pappaen min og høre om vi skal finne på noe sammen <3

Her har jeg hatt en heelt ok Mandag! Ikke noe å skryte av og ikke noe spennende har skjedd, og jeg har hatt sterke smerter egentlig hele dagen, helt fra jeg stod opp i dag tidlig til nå når kvelden siger på! Jeg er egentlig kjempelei men prøver å holde meg for meg selv i dag så jeg ikke skal påvirke noen med det dårlige humøret, der ingenting er morsomt eller det ikke finnes noe latter i meg, det fortjener ingen å måtte holde ut med, så jeg holder meg rett og slett for meg selv når humøret er slik som nå. Ikke sier jeg så mye heller merker jeg, det er liksom ingen diskusjoner jeg orker å ha når kroppen verker og er det eneste jeg klarer å tenke på. Det er så godt å ha min kjære som forstår og som setter på Greys på tv og lager til mat på kveldingen! Jeg tenker det blir en kveld på soffaen, for jeg orker ikke å delta i noe eller snakke med noen i kveld. Skikkelig dretdag men har fått det jeg kunne utav den og har gjort mitt 🙂 jeg er fornøgd og det er det som teller 🙂

Vi har vært til Raudeberg og kjørt rundt der, bare for min egen terapi sin del, men måtte bare kjøre hjem etter den humpete veien og min kropp som tydeligvis ikke tåler noe som helst for tiden. Jeg ble faktisk litt deppa i går da jeg kom på at jeg ikke kan dra ut med båt denne sommeren om dette ikke går helt over, og jeg kommer til å gå glipp av denne tingen som jeg bruker å gjøre hver eneste sommer, så i år må vi finne på noe annet!

Det eneste jeg har fått gjort i dag har vært å ryddet kjøkken og stue, og det er lenge siden jeg faktisk har hatt orken til å gjøre noe som helst i huset. Jeg har store planer, men ingenting kommer ut i livet så jeg gleder meg til dette roer seg ned, så jeg kan være lykkelig i både hodet og kroppen, for den påvirker meg ubehagelig mye for tiden, og jeg klarer ikke å kontrollere det selv.

Håpet om at morgendagen blir bedre er sterkt i meg, og jeg ser frem til den dagen jeg våkner og er bedre. I morgen går jeg enda lavere på dosen og jeg synes at denne nedtrappingen kan ta slutt nå. Jeg syns det er ubehagelig å ta dette stoffet som gir meg sinnsyke bivirkninger, og det ser ut som dem bare har blitt værre nå med nedtrappingen. Jeg gleder meg til full stopp og full restaurering av denne kroppen jeg bare drar på. 🙂 håper dere har hatt en bedre dag enn meg, det skal ikke så mye til og det er bra jeg bare kan ligge her resten av dagen og holde meg for meg selv og min kjære. <3