I kveld sitter jeg her i stua mi og føler på en ekte og stor lykke! Jeg er så innmari heldig som sitter i denne posisjonen som jeg har valgt å ta på meg. Jeg visste det kom til å bli utfordrende å være meg, med min stemme og stå frem og rope høyt ut, jeg visste jeg ville møte varierende respons på dette og at jeg ville risikere å ikke bli likt av noen, for på små plasser er det ikke helt passende slik jeg er. Man skal liksom ikke blande seg i andres saker, man skal være lydig og oppføre seg så folk som skriker høyt er ikke innenfor normalen, men jeg har aldri vært innenfor normalen, og når jeg gjør ting så gjør jeg dem 100% og med all kraft jeg har. Det er da så utrolig fantastisk når jeg blir hørt, og når folk rundt vil støtte denne saken jeg brenner så hardt for! Og Bakeriet på Bryggja har hjulpet oss STORT i denne perioden vi har holdt på! Dem har sponset oss med bakevarer hver eneste gang vi har hatt møter, og nå i denne coronatiden har vi fått masse med dem når dem har til overs! Jeg har fått skikkelig sansen for mannen i skranken som møter oss på en fantastisk måte og med ett varmt og stort smil! Jeg anbefaler dette Bakeriet på det varmeste! <3 Når det åpner igjen etter påske skal jeg dra med meg en gjeng og sitte der og kose oss og bruke litt penger der, når dem har vært så snille med oss! Jeg håper at alle benytter seg av denne varme plassen her når denne dvaletiden er over og vi slipper ut igjen! Jeg blir stolt over å kommer fra ett samfunn som hjelper hverandre med det vi har, og at vi har ett samhold når vi vet noen andre sliter litt ekstra, og givere av denne sorten gir meg så utrolig masse glede! Når jeg kan kjøre rundt med disse herlighetene og ser gleden hos menneskene, så får jeg rusen min! Jeg blir så overlykkelig, at mamma lurte på om jeg hadde tatt feil dose i dag, jeg får meg noen klikkebyger av og til, og jeg kjenner en sinnsyk lykkerus <3 det er dette som er livet! Å gjøre noe for andre mennesker, å se at det man gjør for andre gleder, hva ellers skulle livet gå ut på? Jeg føler jeg har vært blind hele livet, jeg har ikke sett en mening med noe som helst, det har ikke vært noe der og strekke seg etter, ingen fotfeste og nå, først nå har jeg funnet min mening. Det er en mening med at jeg er her på jorden, det er en mening med at jeg ikke ligger på kirkegården som mange andre av mine venner. Jeg er her for å skrike høyt til denne gruppen med mennesker blir hørt, forstått og behandlet som verdige mennesker. Jeg kommer til å kjempe kampen som mange er for slitne til å klare å kjempe aleine, og jeg gir meg ikke før alle saker er løst! Jeg tenker at så lenge jeg har pust i meg så kommer jeg aldri til å akseptere urettferdighet eller at mennesker blir møtt med dårlige holdninger. Når jeg opplever disse tingene så skriker jeg så høyt, og jeg gir meg ikke før jeg blir hørt og forstått, og dette gjelder alle mennesker.

Før kjempet jeg en ensom kamp, for mitt eget liv og for å klare å overleve dag for dag uten å ta mitt eget liv. Jeg fant ingen mening med noe og såg ingen fremtid for meg selv, jeg hadde gitt helt opp helt til jeg nesten mistet livet. Jeg kjemper ikke en ensom kamp lenger, jeg har masse kjærlighet rundt meg og mange har vunnet respekten tilbake for meg, dem forstår meg nå når jeg skriker ut hva jeg egentlig har opplevd og hva jeg føler nå, for jeg er helt klar i min tale. Jeg kjemper ikke lenger bare for å overleve dagen, jeg kjemper for alle andre og meg selv for å endre samfunnet vi lever i og jeg gir meg aldri. Jeg ønsker å leve nå når jeg vet hvordan det er å miste alt bare på ett øyeblikk, og jeg vil aldri i verden la rusen ta over meg igjen, ødelegge den jeg er og det jeg står for, den har tatt nok ifra meg, og nå ønsker jeg å hjelpe alle andre med å se verden slik jeg ser den. For den er fantastisk! Og jeg ser samfunnet på en helt annen måte nå enn før <3 kjærligheten er sterk og klar rundt meg i kveld <3