Om det er noe her i denne verden som irriterer og provoserer meg grenseløst så er det urettferdighet, og så lenge jeg lever på denne kloden her kommer jeg til å skrike til jeg blir hørt hver bidige gang det skjer, jeg kommer aldri til å komme over urettferdighet uten å enten klare å forandre det eller forandre holdningene som har ført til denne tingen som får blodet mitt til å virkelig bruse. Og fortsatt opplever jeg disse holdningene innimellom, og reagerer kraftig hver eneste gang, og tenker at om jeg ikke passer meg så står jeg i stor fare for hjerteinfarkt fordi det går såpass innpå meg altså. Det har alltid gjort det, men jeg har aldri hatt stemmen til å gjøre noe med det eller forandre noe som helst, før nå.
Denne bloggen som overhode ikke var planlagt og som kom som en positiv overasskelse på meg, har gitt meg en mektig stemme og jeg føler jeg kan bruke den på mange positive måter, men misbruker den selvsagt ikke. Du får en makt når du får en stemme som er høy og du blir ansvarlig også når folk faktisk plutselig får med seg hva du står for, samt holdningene og meningene dine. Det er da viktig å bruke dette riktig og ikke spre dårlige budskap og kludre til poengene sine. Min hovedsak er selvsagt rus, fordi det er mitt hovedproblem og dermed der jeg har mest å formidle videre, men jeg føler jeg brenner for så mange andre ting også og prøver å flette også disse sakene inni denne bloggen og elsker å få ut tingene jeg brenner for på denne måten. Jeg har så lyst å gi tilbake til samfunnet som har hjulpet meg så mye, selv da jeg overhode ikke har fortjent det, og jeg ønsker å være en ressurs med min erfaring og kompetanse, og jeg prøver å endre holdningene til mennesker hver eneste dag ved å vise gode holdninger selv, til samtlige jeg møter! Jeg ønsker å gjøre en forskjell folkens, og vil gjøre en stor dugnad oppi dugnaden vi er inni nå. Vi må bli mer bevisste på egne holdninger og hvordan vi viser dem i hverdagen, for vi har en lang vei å gå!
Jeg nekter å godta urettferdighet som at mennesker blir møtt på en annen måte fordi dem er dem. Dette faller virkelig ikke i god jord med meg, og da tenner lunta mi fortere enn du klarer å tenke. Jeg kommer ifra en liten plass og på alle plasser blir det snakket i kulissene om hverandre, og jeg vet hvordan det er å gå og bli snakket om bak ryggen, men ingen ser på deg i gaten for eksempel. Det virker som om alle tror dem kjenner deg, selvom du aldri har snakket med folket, og man føler seg automatisk som ett utskudd, og ubetydelig og man faller utenfor samfunnet ellers. Man trekker sammen i grupper, og det er derfor det blir rusmiljøer, fordi vi finner godkjennelse og samholdet som vi mennesker er avhengige av, fordi vi ikke har noen plass i samfunnet ellers er det enklere for oss å trekke til likemenn. Det er synd at dårlige holdninger og for lite fokus kan føre til så store skader, for det koster samfunnet mye mer å reparere oss enn å forandre holdningene både i samfunnet og for oss som rusbrukere! Jeg tenker man må prioritere holdningsarbeid foran mye annet som ikke fører til resulater, for jeg har aldri møtt noen som har blitt hjulpet av tvangsinnlegging eller har aldri hørt om noen som har fått akutthjelp om natten om alt bare har gått rett vest. Det er mye å ta tak i på alle områder, og jeg har så lyst å være med på å forandre noe av det, det er min største drøm og det gir meg så sinnsykt mye! Med min erfaring kan jeg endre mye for dem som har lite ifra før, og jeg vet så godt hvor skoen trykker og ser hva jeg kan gjøre for å lette på ting, og det kan jeg gjøre så mye lettere enn dem som jobber på etater rundt omkring, fordi jeg er meg, jeg er en av dem på en måte og jeg vet hvordan dem har det, så det blir automatisk lettere for meg å oppdage ting andre kan overse, jeg har også mulighetene til å slukke branner som hadde fått fullstendig overtenning om jeg ikke fikk stoppet dem, og det er disse sakene som gir meg mest kick! Når jeg ser kjapp fremgang og endring eller når jeg ser på noen at dem faktisk har fattet poenget mitt, da får jeg gåsehud og blir lykkeligere enn lykkeligst. Å forholde seg til forskjellige mennesker har jeg lært meg igjennom jobben da man må forholde seg til mange mennesker hver eneste dag, og man lærer seg å tilpasse seg både situasjon og person. Og dette tar jeg med meg videre i alt jeg gjør fremover. Så lenge dette gir meg noe og så lenge jeg får mer utav det enn det koster meg så har jeg lyst å drive aktivt med dette. Akkurat nå er situasjonen litt uvanlig og alt blir satt på vent, men når ting starter igjen er gruppen klar og vi tar fatt på den nye tilværelsen. Det er merkelig å ikke slite enda mer nå når vi faktisk er i dvalen! Jeg hadde aldri trodd jeg ville gå så lang tid uten sug eller behov for alk, og jeg innser at det ligger i hodet det hele! Så lenge hodet ditt spiller på lag med kroppen og en holder fokus på det riktige, så går det rett vei og en slipper å plage seg selv med rustanker som bare ødelegger.
