Det er Søndags morgen og jeg har sovet som en stein i min egen seng sammen med min kjære, og søvn er vell en av de viktigste tingene man har i livet, det og mat har jeg lært. Alt blir lettere når man får sovet skikkelig og man blir gærn når det ikke fungerer! Personlig har jeg alltid vært glad i å sove, og jeg har alltid hatet tidlige morninger, men nå er disse det beste jeg vet. Tidlige morninger aleine i stua med kaffekoppen og planlegging av dagen har vært dyrebart for meg de siste månedene, det har blitt tiden min for refleksjon og det har gitt meg så mye glede. Jeg er ikke dum så jeg vet at dette bare er medisinene som har gitt meg denne poweren jeg har hatt, men jeg ser egentlig frem til å få sove litt ekstra på morran og slippe å være tvunget til å stå opp selvom klokka bare er midt på natten, som jeg har måttet den siste tiden. Savnet etter egen kropp og sinn blir større og større etter at jeg blir større og større! Og jeg ante ikke hva konsekvensene kunne bli av denne ekle medisinen. Nå får jeg plutselige bivirkninger utav det blå som jeg overhode ikke kunne forestille meg, og det er en ubehagelig periode akkurat nå. Hele kroppen min er i ubalanse og vanskelig å forholde seg til, for det er ikke mye jeg kan planlegge av livet når jeg risikerer å bli liggende, og det er irriterende da jeg aldri har vært syk i mitt liv, aldri vært noe skadet, og jeg har alltid vært den som har vært mest skeptisk når det kommer til tabletter. Jeg har skydd banen med en gang piller har blitt snakket om og har lært meg hvor farlige dem er, og jeg er glad for dette. Tabletter er det farligste man kan flørte med, og det får jeg smertelig oppleve akkurat nå! Det finnes ingen ynskyldninger i verden for misbruk av disse pillene, og jeg advarer samtlige. Jeg er så glad for at nedtrappingen er i full gang og at jeg snart kan slippe desse helt, for det disse gjør meg kroppen er bare sykt og jeg unner ingen desse smertene man ikke kan gjøre noe som helst med.

Det er Søndag og jeg har bilen full i boller og bakevarer ifra Bakeriet på Bryggja <3 det er Søndag og jeg finnes ikke fyllesjuk og jeg husker alt ifra i går! Det er iskaldt ute og snøen har lagt seg i de vakre omgivelsene våres ute, så fotografen i meg skriker akkurat nå etter å komme seg ut på bildejakt! Jeg skal iallfall gjøre alt i min makt for å få mest mulig glede utav denne dagen også <3 livet er for kort for å henge seg oppi de småtingene som er negative, du vinner ingenting på det og akkurat nå har jeg ikke en eneste negativ tanke på tross kroppen som skriker. De tingene jeg ikke kan fikse der og da, bryr jeg meg heller ikke om. Det er klart det er vanskelig å overse når det er smerter en snakker om, men jeg kunne hatt det så ufattelig mye værre, og jeg hadde så vondt på Haukeland at jeg vurderte å ta mitt eget liv for å slippe. Så jeg klarer masse smerter og orker ikke å henge meg oppi dem hele døgnet, det hadde blitt for trist og ville påvirket meg mer. Livet mitt har vist meg at jeg har tenkt og handlet feil hele veien, jeg har gjort ting som ikke har ført til noe og ikke lært meg noe som helst, jeg er typen som går i fellen 2 ganger, også går jeg i den en gang til for å sjekke. Jeg lærer meg å tenke helt på ny, med andre tanker som er byggende og det fungerer så mye bedre for meg dette her! Selvom jeg klager meg når jeg har det vondt, så handler ikke hele hverdagen min om dette lenger, som det ville før. Jeg fungerer igjennom hverdagene mine fordi jeg griper an situasjonen på en helt ny måte, og får tømt meg her på bloggen når det renner over 🙂 isteden for å grave meg selv ned i negativiteten så bygger jeg meg selv opp med positive tanker og jeg vet i bakhodet at ting kunne vært så mye mye værre!

Det er Søndag og jeg håper denne dagen blir like flott som gårsdagen! Vi har fylt denne helgen med ting vi har hatt ønske om å gjøre, og det føles deilig å ha muligheten til dette igjennom bilen. Jeg ble også nødt å konfrontere mange følelser når det kommer til narkotika i går, jeg måtte gå tilbake til den tiden da dette var livet mitt i hodet, og det føles virkelig ikke bra dette her. Denne perioden er den værste i mitt liv og den med mest anger og dritt, så det er sinnsykt vondt å skulle gå inni den, men jeg er på vei og har god tid til dette fremover. Det er en nerve inni meg som stritter imot bare jeg prøver å nærme meg, og jeg får fysiske reaksjoner når jeg lar tankene vandre. Jeg fatter ikke hvordan dette skjedde, hvorfor jeg valgte som jeg gjor og jeg har ikke funnet noen gode svar nå, selvom jeg har funnet svarene på alt annet. Jeg har drevet med selvterapi i noen måneder nå uten problemer men med en gang jeg kommer innom denne perioden må jeg bare slutte å tenke på det, i fare for å bli gal, så det spørs om jeg trenger litt hjelp til å bearbeide akkurat dette, og er selvsagt villig til å ta imot all hjelp jeg kan få! Det at akkurat dette gjør så vondt i forhold til andre ting sier meg at jeg må ta tak i dette og få hjelp med akkurat dette, og jeg er glad jeg ser dette selv! Jeg håper jeg en dag kan gå inni denne perioden for 12år siden uten å kjenne fysisk kvalmhet og smerter, det er faktisk som jeg er i samme situasjonen all over again! Og jeg ønsker ikke at denne perioden i livet mitt skal hjemsøke meg flere ganger og ødelegge for meg når jeg minst venter det.

Slenger med ett bilde av sommerfuglene jeg fikk tak i! Det er IKKE ofte jeg kjøper noe nips lenger, men disse klarte jeg ikke å gå ifra! Det er ikke ofte jeg finner noe som virkelig treffer meg, men disse gjor det, og jeg føler glede når jeg ser dem, hver eneste gang! Jeg er rett og slett forelsket i desse, så jeg er ett enkelt menneske og glede! 

Ønsker dere en fantastisk fin Søndag kjære lesere <3 masse kjærleik sendes dere!