Uka ligger foran oss som en lovnad om med masse opplevelser og nye ting å ta tak i, det er deilig med disse nye ukene og jeg ser frem til mer utvikling og flere oppgaver for meg, det er påske snart, det blir en tid med mange røde dager på rad, men nå i Coronatider så merker man ikke så stor forskjell på desse dagene som før. Før var det tid for planlegging spesielt i påsken når det er såpass mange fridager på rad der butikken faktisk har stengt og ingen ølsalg skjer 🙂 da måtte en hamstre inn og ha bærehjelp fordi man skulle ha så mye, man planla 2 seksere per dag det var stengt og det var mye organisering bak disse helligdagene. Man sørget og for at alle andre visste når ølsalg stengte for påsken og hvor mange dager man hadde og forholde seg til. Det var om å gjøre å ha penger på konto nok til innkjøpet før helg, og det ble som en liten dugnad hver eneste påske. Det blir merkelig å gå påsken i møte uten denne tvangstanken i bakhodet, for nå er det eneste jeg skal handle inn brus og mat, det blir merkelig å ikke ha dette stresset over meg, og jeg nyter det for det fulle! Om dette hadde vært i fjord så hadde jeg hatt en liten tanke bak i hodet, om kaaansje jeg ønsket noen øl i den lange helgen, kansje jeg hadde kjøpt en sukser just in case! Men nå er jeg ikke innom tanken en gang, fordi jeg vet jeg ikke skal 🙂 

å være sikker på seg selv er noe jeg aldri har vært før, så det er utrolig deilig å endelig ha troen på seg selv og være trygg nok til å vite hva som skjer fremover, hadde jeg tvilt på meg selv nå hadde det vært tungt å være meg! For det er langt ifra enkelt å bo på en liten plass, bli trakkasert og snakket dritt om, men denne gangen er jeg trygg nok i eget liv til å heve meg over det, og lar det ikke gå innover meg utover at jeg blogger om det jeg virkelig føler rundt dette. Forandringene inni meg er merkbare og det er i konstant bevegelse også, jeg er på vei en plass merker jeg, og jeg merker også at all jobben jeg har lagt ned har lønnet seg. Spesielt i situasjoner jeg vet jeg hadde reagert som en rusbruker, så klarer jeg å tenke meg om, reflektere om jeg skal reagere som en bruker eller normal og jeg velger alltid sistnevnte. Før hadde jeg eksplodert og laget en stor scene, for jeg var virkelig ikke noe snill som alkoholiker, men nå behersker jeg meg selv og gir heller ett smil enn en knyttneve 🙂 det føles bedre! For å eksplodere i raseri fører ikke til noe annet enn at jeg sitter igjen med dårlig samvittighet og det orker jeg ikke. Jeg er ansvarlig for mine egne holdninger og handlinger, og jeg ønsker å være ett godt menneske og medmenneske, jeg føler da at store reaksjoner ifra meg med kranglingen og styr bare hadde vært skadelig for det jeg prøver å gjøre nå 🙂 jeg synker ikke til andres nivå bare fordi jeg mottar mye dritt, den tiden er forbi. 

Det er mandag igjen, men det føles ikke noe forskjellig fra alle andre dager i uka, for denne uka e ganske så skrapet for avtaler og ting og gjøre 🙂 alt er avlyst og fjernet ifra kalenderen min og det er trist. Jeg er SÅ klar for at verden kan starte opp igjen, jeg merker hvor lei jeg har begynt å bli denne dvalen som bare gjør meg lat, men vi må gjøre dette her for hverandre og samfunnet våres! Dette er genialt for dem som har angst ifra før denne dvalen med omtrent folketom gate 🙂 men jeg er ganske så klar for å komme tilbake i tralten, komme i aktivitet igjen og begynne å fylle datoboken min som før var fullbooket og nå helt tom! Jeg har lært meg å kjede meg og har ingen problemer med å kjede meg heller, men det finnes grenser for hvor lenge man gidder å la latskapen overta hele seg. Når det først starter så starter ALT på en gang, og jeg tror mange vil gå på en kjempesmell, så jeg skal unngå å smelle selv og planlegge godt dagene mine så jeg unngår å bli utslitt med det samme 🙂 men jeg gleder meg til å føle meg nyttig og at jeg får gjort masse hver dag, nå slukker jeg bare branner føler jeg, og tar det som haster mest på en måte. Jeg har mange ideer og tanker om ting som kan gjøres eller endres til det bedre, det er smågrep det er snakk om 🙂 og jeg gleder meg til å slippe ut og få dem ut i livet! 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg skrev i går at motivasjonen er dalende og at jeg har en sorg i hjertet mitt, og det føler jeg fortsatt. Jeg kan ha det helt perfekt men fortsatt ha en liten sorg inni der som jeg ikke vet hvor kommer ifra, det forandrer seg ikke før jeg får noen som er proff til å hjelpe meg, det er den eneste brikken som er igjen, og jeg må selv gjøre noe med dette. Jeg gleder meg til å bli normal fremover, for nå er kroppen stor og jeg har vondter på plasser jeg ikke ante eksisterte. Bivirkningene kan komme på minuttet og sette meg helt ut, helt meningsløse bivirkninger som påvirker min hverdag. Jeg håper nedtrappingen ikke blir så tung som den har vært, for nå vokser jeg for hver dag i ansiktet mitt og jeg er på nedtrapping, så dette er bare etterdønningene. Jeg skal aldri i hele mitt liv borti dette stoffet her igjen! Det er sykt og ekkelt! Det har iallefall ødelagt min kropp og nå har jeg vanskeligheter bare ved å gå.

Planer om å fikse sitt eget hus har jeg hatt nå i evigheter, det er ryddig og alt her men jeg har noen forandringer jeg har hatt planer i mitt hode om lenge og vært for lat til å sette det uti livet. Jeg har prioritert bilkjøringen foran hele veien, så i dag skal jeg prøve å få gjort noe også her hjemme <3

Ha en fantastisk uke kjære lesere <3 del gjerne bloggen da jeg selv ikke får gjort det 🙂 setter slik pris på dere <3