Noe har løsnet i meg, noe har blitt bedre uten at jeg vet hva…

Jeg er dagens snapper og måtte finne på noe så bestemte meg for å måke snøen av bilen! idet jeg kjente at snøen omringet meg ute og at hele håret var dekt med snø tenkte jeg bare på hvor vakker denne tilværelsen min er! hvor langt jeg har kommet og hvor fantastisk befriende det var og være ute igjen etter en hel uke i kjelleren.

Det laver ned ute og vi har blitt lovd 25cm med snø her jeg bor, som om vi ikke hadde nok ifra før! jeg husker faktisk ikke sist vi hadde ekte snø her på vestlandet og det eneste jeg hører er klagingen ifra andre om hvor ille dette er. Jeg tenker på alle barna som har en så stor glede av denne snøen og som nå nyter livet ute isteden for inni en skjerm inne i sofaen. Barna som til vanlig sitter inne er nå ute og i sosial omgang med hverandre! slik var det da jeg var liten også og ingen barn ble sittende inne i disse vintermånedene og vi hadde det så morro! endelig er barna våres ute i den sunne luften og jeg husker ennå hvor begeistret mine var når den første snøen lavet ned.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi voksne får heller bare passe på oss selv så vi slipper og falle på isen og skade oss, og jeg er vell den som er mest redd for akkurat dette. Jeg har blitt fortalt at platene i ryggen min har en svakhet så dem kan faktisk knekke inni meg, men jeg tar heller ekstra hensyn og går med gode sko. Når jeg kjører bil så kjører jeg etter forholdene og holder ekstra lav fart, så skal jeg heller komme meg igjennom dette snøkaoset for når jeg tenker på gleden til alle barna så er det hele verdt det! og noen ganger hjelper det faktisk og bare gå ut i snøen og bli skikkelig kald og våt, en liten oppvåkning! 

Ha en snøfylt helg kjære lesere <3

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Heyhey folkens! i dag er jeg atter igjen dagens snapper på Metalheads sin snapchat mot mobbing! jeg skal faktisk snappe meg selv i hele dag og fortelle om livets ned og oppturer og hva den grove mobbingen jeg igjennomgikk faktisk har gjort med meg som menneske! det blir ikke mer ærlig en dette og jeg finner det terapautisk å snakke om ting jeg aldri har delt på verken blogg eller i samtaler med andre. DETTE blir spennende! legg til : mab.est2015 på snapchat om dere vil se meg i aksjon i dag! 

Jeg tok over denne snappen på onsdag også! etter den jævlige uka jeg hadde hatt våget jeg og faktisk bare dra meg oppav sofaen og stelle meg for å være med på dette prosjektet. Det endte faktisk med å bli den beste dagen på lenge, fordi jeg måtte skjerpe meg og komme meg oppav dette mørke stedet jeg hadde vært altfor lenge. Dette er vinn-vinn for meg og min psykiske helse og jeg håper dere får noe utav dette også 🙂

Noen ganger hjelper det å bli dratt opp litt, men nå snakker jeg ikke om når du virkelig er der nede for da hjelper faktisk ingenting. Dagene etter har blitt litt og litt bedre og jeg håper at denne lørdagen kan bli bra både fysisk og psykisk! Ha en fantastisk start på denne dagen kjære lesere og legg til snappen om dere vil se meg enten drite meg ut eller faktisk gjøre noe nyttig! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Som dere som leser denne bloggen og følger med vet at jeg nå er igjennom en traumebehandling. Dette er noe som tar alt av meg, av krefter og kapasitet og det har vært hardere en jeg kunne forestille meg. Jeg ønsker ikke å glemme hva som er viktig for meg i denne prosessen og har vært helt klar på at og dele har fungert for meg og gjort at jeg har klart og gi slipp. 

Jeg hadde dødsangst som 5åring og jeg vet at det er helt normalt og være redd for døden i denne alderen, men hos meg var det reell angst. En voksen person sa til meg “du er så søt når du sover” og han sa det mange ganger, jeg som allerede var nærvøs av natur og veldig redd for å sove om nettene ble enda reddere. Når jeg sier at jeg forsona meg med døden som 5åring så mener jeg det, jeg husker det så klart at jeg ba døden om å komme og hente meg fordi jeg orket ikke å leve slik lenger. 

I samme periode skjedde det noen ting som satte angsten igang i meg, ting som var skremmende for en 5åring og jeg husker at ett menneske kom på døren og knuste utelampen våres, og vi måtte være musestille for og late som om vi ikke var hjemme, mamma og jeg. Det høres sikkert ikke så alvorlig ut og som voksen hadde dette ikke blitt en stor greie for meg, men jeg var bare 5år gammel og skjønte svært lite. 

En gang våknet jeg også av at en mann var i sengen min midt på natten og angsten var en del av livet mitt helt ifra starten av. Jeg følte meg rett og slett utrygg og mobbingen som startet ganske så tidlig på skolen bare videreførte denne gruende følelsen i magen og redselen for verden. Jeg tenker nå at det er helt sykt at ett lite barn kan gå med en slik angst, men jeg forstår også mine traumer bedre nå. 

Som barn av en alkoholiker så hadde jeg en innebygd angst ifra starten av, dette behovet for å beskytte han og ikke fortelle noen om det, denne redselen for at han skulle skade seg eller komme utfor noe, alle disse ansvarene som barn ikke burde bære bærte jeg helt ifra starten og det har gjort noe med meg. 

Jeg er så glad for at jeg nå har startet med å bearbeide denne fortiden min sammen med psykolog og under kontrollerte forhold. Plutselig dukker det opp ting jeg har fortrengt og jeg fatter ikke at jeg våger og dele dette her med dere, disse mest intime og private tingene som bare har vært mine hemmeligheter hele livet er ute på åpen blogg, men jeg finnes ikke redd lenger! jeg er fri……

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg hjulpet onkelen min med start på bilen, kjørt pappa rundt på handel og har ryddet og vasket kjøkkenet! Jeg har den siste tiden tilbringt dagene mine på sofaen i kjent stil og har vært nedi en dyp dal etter traumebehandling og mange ting som har skjedd. 

Det er fredag i dag, og den første dagen på lenge jeg har følt meg nyttig! og den dårlige sanvittigheten jeg konstant går med er litt borte i dag. Jeg liker meg best når jeg kan gjøre tingene som skal gjøres, jeg liker og føle meg nyttig og effektiv men ryggen bestemmer over alt. Det er vanskelig og få ifra og være funksjonsfrisk til og måtte finne sine egne måter og gjøre disse hverdagslige tingene, jeg er rett og slett ikke vant med å ta hensyn til min egen kropp på denne måten. 

Denne uka som har gått vanvittig fort uten at jeg har fått gjort noe særlig foruten og være dårlig men nå satser jeg på og gjøre denne helgen bra for både meg selv og min kjære samboer <3 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Først når man begynner å komme oppav søla klarer man å gjøre disse tingene man pleier, for når man er nedi den så orker man overhode ingenting. En dag av gangen og noen ganger ett kvarter 😉

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

Nå skal jeg ta opp noe som er veldig sårt for meg og jeg føler meg fullstendig naken når jeg forteller om dette, det er noe jeg har gått og slitt med veldig lenge men ikke har turt og snakke åpent om i fare for kritikk og stygge kommentarer. Alle som kjenner meg vet hvor sta jeg er som menneske og hvor hardtarbeidende jeg egentlig er, men alt forandret seg 18.desember 2019.

Jeg gikk ifra å være fullstendig oppegående i både kropp og helse, og har aldri vært syk i hele mitt liv til og stå ifare for å sitte i rullestol for resten av livet eller dø av en alvorlig blodsykdom. Hele situasjonen min endret seg fullstendig på noen minutter da jeg falt ned trappen hjemme og knakk ryggen min rett av! det høres dramatisk ut og det er vanskelig og forestille seg at jeg faktisk sitter her med to plater og ni skruer i ryggen. Jeg blir ofte behandlet som en funksjonsfrisk og gjør ting jeg overhode ikke skal gjøre fordi jeg er sta som faen og ønsker å klare meg selv.

Alle jeg har snakket med om dette sier det samme, og mener at jeg ikke skal ha så vonde tanker rundt dette og bare skal ta imot den hjelpen jeg faktisk trenger, men det sitter så jævlig langt inne og søke om uføretrygd i en alder av 33år! det kryper under huden på meg når jeg tenker at jeg skal gå på nav for resten av livet, og tankene på at jeg aldri mer kommer i normal jobb igjen gjør meg fysisk dårlig! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Da jeg gikk i fast jobb hadde jeg det helt fantastisk! jeg ble skikkelig flink i jobben min og åndet og levde for denne jobben i Kiwi! det var ett så stort nederlag å sende inn oppsigelsen min men jeg vet det var riktig for meg. Jeg må sette meg små mål og å komme tilbake i en fruktansvarligstilling der man gjerne tar 3 paller med varer hver eneste dag, og hver eneste kasse er minst 15kg, så kan dere tenke dere selv. 

Jeg trivest best når jeg tjener mine egne penger og kan betale mine egne regninger, jeg trivest best når jeg føler meg nyttig for samfunnet og dette er ikke ment som kritikk på noen som helst måte til dem som mottar stønader ifra nav. Jeg selv har vært på nav mesteparten av livet mitt, men jeg føler dette sitter så sinnsykt langt inne hos meg! 

På mange måter føler jeg at å ta imot uføretrygd er det samme for meg som å gi opp.. det er det samme som å si at jeg faktisk har gitt opp og klare å komme meg i fast jobb igjen, men så tenker jeg at det er så vidt jeg klarer å ta en oppvask her hjemme eller støvesuge gulvet…. Ja jeg må faktisk sitte på gulvet om jeg skal få gjort det, og det kan jeg ikke gjøre på en arbeidsplass. Jeg har funnet meg måter og gjøre ting på her hjemme, men blir ofte liggende på sofaen i flere timer etter å ha gjort slike småting, jeg innser at jeg aldri kommer i normal jobb igjen men det er tungt og svelge. 

Jeg sitter faktisk med gåsehud og er redd for og poste dette innlegget, jeg vet mange stygge diskusjoner kommer utav slike tema, men jeg måtte bare få det ut. Håper dere viser forståelse 😉

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Heisann kjære lesere og god morgen!

På tross av dårlig form i går så klarte jeg faktisk og gjøre disse tingene som stod på dagsplanen og klarte å gjennomføre disse forpliktelsene mine, det føles godt! før i “gamle dager” klarte jeg nemlig ikke dette og det var ett under om jeg kom meg på en avtale som var satt. Det føles godt nå i denne rusfrie tilværelsen og faktisk være til og stole på, og vite at om jeg lager en avtale en uke i forveien så kan jeg faktisk stille, jeg er ikke lenger avhengig av formen min eller min egen tilstand. Det er godt og kunne stole på seg selv.

Struktur og orden i livet har blitt viktig for min egen trygghet. Det føles rart å si dette med det livet jeg legger bak meg med kaos og utrygghet. Tryggheten og stabiliteten har blitt noe av det viktigste i mine hverdager. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På grunn av alle traumer og kaos venter jeg fortsatt på at alt bare skal rase plutselig og helt uventet, jeg tenker krise med en gang og må godta at kroppen min reagerer på alle disse tingene jeg har opplevd. Jeg er på mange måter skadet etter ett hardt liv, men det finnes håp også for slike som meg.

Jeg har hele mitt voksne liv vært uten dette håpet og lyset om at det faktisk kan bli bedre, og i perioder har jeg vært så langt nede at å slutte livet var eneste uvei. Jeg har for alvor fryktet mitt eget liv mange ganger og dette fører nå til traumer som kommer tilbake igjennom behandling. Jeg er utslitt psykisk men jeg har det bra! traumene kan faktisk ikke skade meg lenger, foruten oppi mitt eget hode om jeg ikke deler, så jeg setter ekstremt pris på dere akkurat nå!

Som mange andre der ute er det mange av traumene jeg har fortrengt som nå kommer og knakker på døren, det vil ta lang tid for i går innså jeg virkelig omfanget av traumene mine som går helt tilbake til da jeg var veldig liten. Jeg har opplevd ting barn overhode ikke skal bli utsatt for og nå betaler jeg prisen igjennom traumer og mareritter ifra fortiden. Jeg har den siste tiden begynt og forstå hvordan det kunne gå så galt for meg, jeg tenker faktisk at det ville være rart om jeg ikke fikk store problemer etter alle disse traumatiske opplevelsene helt ifra starten av. 

Jeg er så glad for at jeg har dere <3 og støtten jeg opplever igjennom denne bloggen gjør meg vanvittig sterk! det finnes ikke skummelt og dele når responsen er som dette! tusen takk for delinger og støttende ord, dere skal vite at dette betyr alt for meg!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg aner faktisk ikke hvordan disse store gjør dette! hvordan deler dem bloggene sine egentlig? er det en hemmelighet jeg ikke vet om?

I går delte jeg bloggen på en ganske så stor facebookgruppe og er faktisk på 9.plass i Norge, men innlegget ble slettet selvom det var en gruppe for “hjelp til alt mulig”. Jeg bare fatter ikke hvor man skal promotere seg om man ikke bruker facebook som arena og føler meg egentlig ganske så blond på denne bloggingen og egenpromotering! 

Om dere har tips så er det bare å fyre løs! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skal jeg til psykolog og jeg gleder meg for jeg har mye på lager som alltid før disse timene, jeg har startet traumebehandling og har rett og slett gått rett i kjelleren med jevne mellomrom. Det har faktisk vært så galt at jeg har vært og tatt blodprøver fordi jeg var redd blodsykdommen min var tilbake men har innsett at det handler mer om psykisk enn fysisk i dette tilfellet. 

Ha en super start på denne dagen kjære lesere og rop ut om dere har tips til deling av denne utenomdetvanlige bloggen som betyr ufattelig mye for meg!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Flere ganger i uka blir jeg oppringt av bakeren på Bryggja og henter kassevis med slike herligheter gratis! Jeg kjører det rundt til mennesker som setter pris på dette og det gir meg en vanvittig motivasjon ❤️

Jeg vet alt om å ha dårlig råd og det siste man tar seg råd til er ferske bakevarer. Jeg husker flere ganger at selv en liten shampo veltet hele ukesbudsjettet mitt. Dette gir meg masse energi og er en av disse tingene som ikke bare tar den ifra meg ❤️

Dagens positivitet 🌹

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

På slike dager som dette når alt stritter imot og ingenting frister må jeg spise ordene mine jeg alltid taler så pent til andre! jeg roper høyt om denne åpenheten og ærligheten og at om man sliter så skal man finne noen og snakke med og få ting ut! man skal ikke brenne inne med vonde tanker og man skal være så åpen at det nesten er kvalmt og jeg tar meg selv i å angre på og ha vært så bardus på akkurat dette.

Det snakkes så varmt om å bruke naturen som terapi når man sliter og gjøre disse normale tingene man vet gleder en til normalen, men når man virkelig sliter klarer man rett og slett ingenting. Man orker heller ikke å prate så åpent og ærlig som jeg skriker om og jeg behandler mine nærmeste som fremmede i dårlige perioder, for det siste man ønsker er vel og sitte og prate om det når alt bare vrenger seg innvendig. 

La oss nå være helt ærlige folkens! når man sliter skikkelig så hjelper det faktisk ikke å gå ut på disse turene eller å snakke med noen som helst, det eneste som hjelper er å vite at det faktisk går over og blir bedre! man må rett og slett bare la seg selv ha disse dårlige dagene og føle på alle disse vemmelige tingene som kommer opp, så lenge man alltid har i bakhodet at morgendagen faktisk kan bli bedre! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først når man begynner og få det bedre og kommer oppav den kjelleren så kan man gjøre alle disse tingene jeg snakker så varmt om! da vokser behovet for å komme seg ut i naturen og snakke med de nærmeste, men ikke før man har gått igjennom dritten selv. Så lenge man alltid vet at det er forbigående så tror jeg ikke ett par dårlige dager noen har tatt livet av noen, og etter ett langt liv har jeg mange ting og bearbeide. Jeg lar meg selv rett og slett ha en dårlig dag og satser på at morgendagen blir lysere <3 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg kommer ifra dagens terapitime med verdens beste psykolog! jeg ser frem til disse timene med han da jeg alltid har masse på hjertet. Det er rart og tenke at for en liten tid tilbake skydde jeg systemet og alt som kunne hjelpe meg, jeg unngikk dette for alt det var verdt og ødela egentlig bare for meg selv.

Den siste uka har vært hard for meg på mange måter, jeg har opplevd mange ting og i tillegg hatt presset på meg rundt pappas sykdom og min egen traumebehandling som fører til at minner dukker opp ifra det blå og setter meg ut. Jeg har så mange ting og tenke på og som drar meg ned ifra før og når jeg nå går igjennom hard traumebehandling kan det bli for mye. 

I går glemte jeg timen til blodprøver hele 5 ganger! jeg såg på klokka hele 5 ganger og fikk sjokk da min kjære ringte da klokka var der, og jeg tok meg selv i å ha glemt det igjen! på tross av at jeg ikke hadde noen andre planer så var jeg så ufokusert at hjernen bare koblet ut. Jeg tar meg selv i å ikke være tilstede, jeg er 100 andre plasser i samtaler med andre og klarer ikke å fokusere lenger. Jeg håper dette har med denne behandlingen og gjøre og at jeg snart kan bli normal igjen, for slik ønsker jeg ikke å leve. 

Det er en skremmende prosess dette, men det er noe jeg må igjennom for å forbli rusfri både psykisk og fysisk. Jeg er tross alt bare ett menneske med en fortid som tynger meg mer enn jeg trodde på forhånd. Jeg er fortsatt rusfri.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share