Nå skal jeg ta opp noe som er veldig sårt for meg og jeg føler meg fullstendig naken når jeg forteller om dette, det er noe jeg har gått og slitt med veldig lenge men ikke har turt og snakke åpent om i fare for kritikk og stygge kommentarer. Alle som kjenner meg vet hvor sta jeg er som menneske og hvor hardtarbeidende jeg egentlig er, men alt forandret seg 18.desember 2019.
Jeg gikk ifra å være fullstendig oppegående i både kropp og helse, og har aldri vært syk i hele mitt liv til og stå ifare for å sitte i rullestol for resten av livet eller dø av en alvorlig blodsykdom. Hele situasjonen min endret seg fullstendig på noen minutter da jeg falt ned trappen hjemme og knakk ryggen min rett av! det høres dramatisk ut og det er vanskelig og forestille seg at jeg faktisk sitter her med to plater og ni skruer i ryggen. Jeg blir ofte behandlet som en funksjonsfrisk og gjør ting jeg overhode ikke skal gjøre fordi jeg er sta som faen og ønsker å klare meg selv.
Alle jeg har snakket med om dette sier det samme, og mener at jeg ikke skal ha så vonde tanker rundt dette og bare skal ta imot den hjelpen jeg faktisk trenger, men det sitter så jævlig langt inne og søke om uføretrygd i en alder av 33år! det kryper under huden på meg når jeg tenker at jeg skal gå på nav for resten av livet, og tankene på at jeg aldri mer kommer i normal jobb igjen gjør meg fysisk dårlig!
Da jeg gikk i fast jobb hadde jeg det helt fantastisk! jeg ble skikkelig flink i jobben min og åndet og levde for denne jobben i Kiwi! det var ett så stort nederlag å sende inn oppsigelsen min men jeg vet det var riktig for meg. Jeg må sette meg små mål og å komme tilbake i en fruktansvarligstilling der man gjerne tar 3 paller med varer hver eneste dag, og hver eneste kasse er minst 15kg, så kan dere tenke dere selv.
Jeg trivest best når jeg tjener mine egne penger og kan betale mine egne regninger, jeg trivest best når jeg føler meg nyttig for samfunnet og dette er ikke ment som kritikk på noen som helst måte til dem som mottar stønader ifra nav. Jeg selv har vært på nav mesteparten av livet mitt, men jeg føler dette sitter så sinnsykt langt inne hos meg!
På mange måter føler jeg at å ta imot uføretrygd er det samme for meg som å gi opp.. det er det samme som å si at jeg faktisk har gitt opp og klare å komme meg i fast jobb igjen, men så tenker jeg at det er så vidt jeg klarer å ta en oppvask her hjemme eller støvesuge gulvet…. Ja jeg må faktisk sitte på gulvet om jeg skal få gjort det, og det kan jeg ikke gjøre på en arbeidsplass. Jeg har funnet meg måter og gjøre ting på her hjemme, men blir ofte liggende på sofaen i flere timer etter å ha gjort slike småting, jeg innser at jeg aldri kommer i normal jobb igjen men det er tungt og svelge.
Jeg sitter faktisk med gåsehud og er redd for og poste dette innlegget, jeg vet mange stygge diskusjoner kommer utav slike tema, men jeg måtte bare få det ut. Håper dere viser forståelse 😉 
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Skjønner deg veldig godt, er i samme situasjon selv det med uføretrygd. Min søknad er sendt inn, grusom følelse men en nødvendighet ❤️ En dag, så kanskje en mulighet åpner seg ❤️ Ønsker deg slt godt 💐
Jeg håper noe positivt kommer utav dette for oss begge ❤️
Hei jeg føler med deg og din plage du har blitt utsatt for.
Kanskje kan dette være deg til hjelp?
Jeg har selv en livshistorie med å overlevd å ha kræsja med en bil en gan jeg va 17,5 år ca.
34 år med rusmisbruk.
Vel så er jeg sjeleglad for å ha kommet over ASEA. Det er noe jeg har brukt siden 2015 og tar mine
daglige doser. Det har gitt meg selv “litt” tilbake til meg selv. Deilig.
Jeg legger ved en link som forklare litt om hva ASEA er for noe. det er funnet opp noe som legemiddelindustrien
ikke har fått tak i. Dette er noe å få kjøpt, som jeg selv f.eks. bestiller via min egen nettside med ASEA kan bestille rett hjem til min egen postadresse. Å det har jeg gjort siden 2015. Har du lyst å bli litt kjent med dette så se denne linken her og ta gjerne kontakt med meg så kan jeg hjelpe deg til å kunne få din egen nettside hvor du selv kan bygge opp ditt nettverk om det er det du vil? Jeg selv har faktisk ikke gjort noe med forretningsmuligheten med dette “enda da” men kun brukt produktene og bestilt hjem til meg selv. ta kontakt om det er noe du lurer på? Vennlig Hilsen Jarl Eirik Vestlund https://www.youtube.com/watch?
v=4exMfiixTCQ&feature=youtu.be&fbclid=IwAR0huB5gYBxVYQnKifbqSzI6iNs-m2UBukkl3d_S-EHDRkDvGT8adpZUsbc
Jeg har fast jobb og sitter på et kontor og registrerer inn det som kommer av post i løpet av dagen. DU henter og deler ut bakevarer og andre ting til mennesker som garantert får en litt bedre dag på grunn av deg. Jeg sender ut fakturaer til mine kollegaer for at de skal behandle dem. DU driver to selvhjelpsgrupper som bidrar til å hjelpe mennesker med rusutfordringer til å takle og stå i en rusfri hverdag. Det er virkelig ingen tvil om at det er DU som gjør den mest samfunnsnyttige jobben av oss to!! Det er ingen jeg heller vil se motta mine skattekroner enn deg som faktisk utretter noe godt for andre mennesker. Kjære deg Monica, DU er til mye større nytte for samfunnet enn meg og de fleste med fast jobb på et kontor – bare ikke tro noe annet. Jeg heier på deg❤️
Oy.. Nå sitter jeg faktisk med tårer i øynene på grunn av deg igjen 😉 tusen takk Nina! du er virkelig en støtte og jeg føler jeg kjenner deg helt uten å ha møtt deg <3