Det stormer rundt meg og  det er fullstendig kaos i hodet, jeg må holde meg fast fysisk for og klamre meg fast til realiteten og virkeligheten, det vrenger seg i hele kroppen og jeg er på nippet til og få fullstendig panikk konstant, slik føles det i dag og nå har jeg gått i mange timer med denne forferdelige følelsen av å ha null kontroll. 

Det føles rett og slett som jeg er i ett slags vakum for og beskytte meg selv, jeg gruer meg virkelig til at realiteten slår inn og jeg mistenker at dette vil skje i natt når alt er stille rundt meg, jeg gruer meg.. 

Man prøver i slike situasjoner og gjøre ting man normalt sett gjør, og i kveld har jeg kjørt rundt varer igjen, bare på reflex for og presse tankene bort. Jeg håpte så inderlig at vi fikk svarene i dag på hvorfor blodtrykket til mamma var oppi hele 220, og var fortsatt over 200 i kveld, men den gang ei. Denne usikkerheten hater jeg mest av alt! jeg er helt klar for og få svarene uansett hva dem blir, men denne ventetiden gjør en fullstendig sprø i hodet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har brukt hele dagen til og få tiden til og gå, og har ennå ikke satt meg ned og summet meg, jeg prøver bare å holde ting på avstand for om jeg starter og gråte nå så klarer jeg nok ikke og stoppe. Jeg er virkelig livredd for mammaen min, dette er faktisk det verste marerittet….. at noe skulle skje henne. 

Siden lørdag har den ene dårlige nyheten komt etter den andre, det har vært som en ubehagelig tur med karusell, der man egentlig ønsker seg av men dette gjelder livet og det er ikke til og unngå. Jeg må takle alt dette uten pausene mine, uten rusen og uten å kunne bedøve alt bort, jeg går utfra at det er dette det vil si og være ett menneske. Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!

I dag fikk jeg trøst ifra henne her og det hjalp faktisk! hunden til venninnen min 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette her har vært den lengste ettermiddagen noensinne! siden jeg fikk telefonen om at mamma er innlagt på sykehus med skyhøyt blodtrykk og verkende hode har minuttene føltes som timer! jeg fikk telefonen kl11.36 og nå er klokka 16.50, for hvert eneste minutt uten svar på hva som er galt kjenner jeg at kroppen bare blir mer og mer utmattet, jeg sitter med skuldrene i spenn og nervene i klem. Jeg fatter faktisk ikke hvordan jeg selv henger sammen i dag, og bare håper på at mamma blir frisk og at dem finner utav hva som feiler henne. 

Jeg skrev tidligere i dag at jeg føler at hele universet ønsker at jeg skal sprekke, men hver gang det skjer slike kriser merker jeg at jeg blir fullstendig kald og rasjonell, heldigvis. Jeg tenker og vurderer om å starte og drikke igjen ville løst noe i denne situasjonen? svaret er alltid nei, og det ville bare fordoblet problemene og gjort alle situasjoner bare enda vanskeligere. Igjennom det hele og egentlig i alle situasjoner tenker jeg den tanken, jeg tror jeg kommer lengre med den en redselen om å sprekke, den redselen fører ikke noe godt med seg.

Jeg har mange ganger sagt at jeg ikke kommer til å sprekke når det virkelig stormer rundt meg, jeg tror heller jeg sprekker når alt er harmonisk og greit rundt meg. Det er da man ikke er så fokusert og mister fotfestet, ikke når man omtrent holder seg fast for og klare og holde hodet kaldt og tenke rasjonelt. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Denne ventetiden er helt forferdelig! jeg sitter og titter på mobilen hele tiden, bare venter på telefonen og prøver og tenke positive tanker. Det er noe ekstra nært når det gjelder mamma eller pappa, jeg har ingen og miste..

Isteden for og poste bilder bare av ansiktet mitt tenkte jeg og dele bilder ifra turen til meg og pappa før hele dagen raste sammen. Jeg øver meg på balansen som har fått seg en real knekk etter ryggoperasjonen, og satser på at klatring og turer i fjæra faktisk kan hjelpe meg! i dag gikk turen til Vågsberget, det er bare å google det! masse god historie i dette stedet. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Rett før psykologtimen min i dag tikket det inn en melding som endret hele dagen og sikkert fremtiden for oss som familie. Mamma er innlagt i hu og hast med skyhøyt blodtrykk og ett hode som føles ut som holder på og eksplodere, og etter at hun har spydd en periode og vært dårlig frykter vi noe alvorlig. Hun er ikke den som klager på noe som helst, og når hun sier at hun har det vondt da går alarmklokkene for min del. Denne dagen ble overhode ikke som forventet, og jeg fatter faktisk ikke hvordan jeg selv holder meg sammen eller fungerende. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det passet utmerket med en psykologtime etter denne telefonen, og jeg fikk faktisk fullt utbytte av denne timen med Jørgen. Vi gikk igjennom ganske store traumer ifra fortiden, hva som har skjedd den siste tiden og jeg merker hvor godt det er og ha noen og tømme seg til som står utenfor situasjonen og som kan se det objektivt. Han hjelper meg rett og slett og rydde i topplokket! 

For og få ting litt på avstand og for og ha noen rundt meg har jeg inntatt stua til min bestevennine i påvente og hente min kjære på jobb. Med kjærligheten jeg får ifra hunden her så hjelper det godt på. Jeg maktet ikke å reise hjem og bli sittende aleine. 

Denne dagen er litt kaotisk, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere alt som blir kastet på meg, jeg føler at hele universet mener at jeg skal sprekke akkurat i dag, jeg føler at noen kaster ting på meg i ett kjør men innser at det er den negative delen av meg som snakker. Send meg gode vibber folkens!

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

God morgen kjære lesere! 

Å sitte her og si at jeg er ensom er noe som sitter langt inne, hele verden er i samme situasjon og veldig mange har det mye verre en meg selv. Det sitter også langt inne fordi jeg har så mange mennesker i livet mitt som jeg vet er der, men situasjonen gjør at man blir sittende aleine om man ikke har en jobb og gå til. Jeg merker at jeg misunner min kjære som kan stå opp hver dag og komme seg ut på jobb, og jeg kjenner at jeg er litt småsur fordi det måtte gå så langt at jeg knakk ryggen før jeg sluttet med rusen. Jeg kunne rett og slett ønsket at jeg var oppegående, i jobben min og kunne gjøre som jeg vil. 

Jeg vet disse tankene er dumme og at ting kunne vært så mye verre, men det er dette jeg føler akkurat nå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ønsker rett og slett at verden skal bli den samme igjen, at jeg igjen kan klemme vennene mine, reise rundt til ulike steder med historien min og ikke minst ha masse mennesker rundt meg. Det rart dette her, for før hadde dette vært en drømmesituasjon for meg, men noen måneder med ett normalt sosial liv i fjor førte til at jeg ble vant med og ha mennesker rundt meg igjen.

Da jeg skrev om at jeg ble trigget på lørdag kjente jeg på ubehaget av å utlevere menneskene jeg er så glad i, etter samtalen med pappa i går følte jeg dette lettere og at jeg gjor den riktige vurderingen. Det er faktisk ikke rettferdig at jeg skal sitte på alt det aleine, og om det faktisk hjelper meg og dele så skal jeg faktisk gjøre det. Hele livet har jeg prøvd å skjule hans problemer med rusen, den tid er over nå og jeg makter ikke å føle på denne skammen lenger, den er faktisk ikke min og bære.

I helgen følte jeg at hele universet prøvde å få meg til og sprekke, da småting skjedde igjennom disse 2 dagene som før ville vippet meg av pinnen, vi rundet av helgen med å få en telefon om at en venn er død, og jeg vet faktisk ikke om jeg hadde vært sterk nok til alt dette for bare kort tid siden. Det virker som noen justerer motgangen du får, man får på en måte ikke mer en man klarer.

Tomhet er det eneste ordet jeg klarer og beskrive dette med, det føles som om jeg brukte opp alt jeg hadde på lager av energi og tankekraft, det føles virkelig ut som jeg har vært igjennom en mental kamp med meg selv, og i dag er jeg sliten. Dem sier at motgang gjør deg sterkere og det er faktisk sant, for hver eneste gang blir man faktisk rustet til og ta motgangen bedre neste gang, selvom det ikke hjelper akkurat når det står på.

I dag skal jeg til psykolog igjen, etter en periode uten. Jeg har mye på hjertet som dere ser så vi får ingen problemer med å få denne timen til og gå. Ha en fantastisk tirsdag alle sammen, og ta nå vare på hverandre

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag føler jeg at jeg har hatt en god bloggedag og er fornøgd med innleggene jeg har fått postet, jeg vet ikke om det har noen sammenheng med at jeg faktisk ikke har noe annet og gjøre, bokstavelig talt! det skjer ingenting rundt oss! alt er dødt og det eneste positive er at jeg faktisk får gjort disse tingene jeg ellers ikke rekker over. 

Kontoret mitt er ryddet og kvitteringer som manglet er funnet til regnskapet mitt! heldigvis har jeg noen  som er ett råskinn på dette, ellers vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort! jeg har også startet på talen jeg skal fremføre på lørdag og jeg kjenner at slike ting alltid gjør at jeg skjelver ekstra i trusene. Med min fortid med den sosiale angsten er dette noe jeg aldri blir vant med, men på en annen måte jeg elsker og presse til det ytterste. Jeg får ett slags kick av å presse meg selv på disse tingene som skremmer livet av meg. Selvskading eller ei, jeg vokser!

Jeg har også skværet opp med pappa og snakket ut, fått tingene ut av systemet og forhåpentligvis fører det til endringer i fremtiden. Vi er helt klare begge to at dette ikke var greit, og det er helt i orden for han at han skriver om mine opplevelser her inne, for dere som lurte 🙂 å fortelle åpent om rus i familien er viktig tenker jeg, og jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen! når det kommer til familie så føles det så skamfullt og skulle fortelle åpent at man har problemer, det må vi få slutt på! det fører ikke til noe annet en vondt værre, og jeg akter å gå skrittene først for og vise at det faktisk er mulig.

Etter at jeg startet og blogge om følelser og opplevelser har vi faktisk fått en ganske så åpen tone her hjemme, før snakket vi ikke om nære ting og var mer overfladiske i praten, nå går vi i dypet og ordner opp der og da, isteden for og gå og være irriterte på hverandre. Det er kjærlighet i å sette grenser til hverandre, og når det er to alkoholikere i ett hus må vi ha dem helt klare for hva som er greit og ikke. Vi kan ikke akseptere og trigge hverandre, og dette går begge veier. Det finnes så masse kjærlighet imellom oss her hjemme, vi må bygge hverandre opp og aldri rive hverandre ned, vi må jobbe sammen så kommer vi til og klare akkurat det vi ønsker.

Vi har rett og slett skværet opp, pappa og jeg. 

Dagen har vært emosjonell som forventet når en venn går bort, jeg har prøvd og la meg selv få tid til ettertanke og i natt sov jeg nesten ikke. Det er vondt og jævlig, men en dag av gangen så blir det bedre. Jeg legger meg med ett lettere hjerte i kveld, og håper at alle dere ute får en fredfylt natt med deilig søvn! takk for at dere deler, kommenterer og applauderer meg! dere gjør meg sinnsykt mye sterkere! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg sitter her og sprekker snart av stolthet! jeg er så jævlig stolt over meg selv og fremgangen jeg har gjort når det kommer til mine dype traumer. I dag gikk jeg forbi dette mennesket som forårsaker store panikkangstanfall hver eneste gang jeg hører hans navn, jeg trenger bare og vite at han er i nærheten så går jeg i fullstendig vrangslås og hele kroppen skjelver helt uten kontroll. I dag gikk jeg forbi dette mennesket, hadde blikk-kontakt i det som føltes som en time, han sa hei til meg stille og passerte meg idet jeg skulle ut av butikken. Jeg følte ingenting! 

Såå ufattelig mange timer terapi, så mange samtaler om dette traumet og hva som har ført til denne panikken, all volden og den psykiske terroren, og endelig har jeg komt til ett sted der jeg har han innenfor min egen tåleransevindu! jeg tåler og møte han på gata uten at jeg må avlyse hele livet mitt i en uke fremover, jeg klarer og holde blikket hans uten å starte og riste i hele kroppen, jeg klarer og gå videre mens han er akkurat den samme som alltid. Jeg har komt langt!

Dere fatter ikke hvor mye dette har begrenset meg i hverdagen, hvor mange ganger jeg plutselig har sett han og gått fullstendig i knus, hvor mange ganger jeg har grått helt ukontrollert fordi jeg rett og slett har vært livredd. Denne gangen følte jeg ingenting annet en synd på han, synd på han fordi han føler behovet for og være fysisk og psykisk voldelig mot ett annet menneske for og føle seg bedre, føle behov for å la sin egen sjalusi gå utover noen andre, og behovet for og kue andre og si at det er kjærlighet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vold, sjalusi og undertrykking har ingenting med kjærlighet og gjøre! jeg har tatt feil hele livet, og endelig har jeg møtt ett menneske som behandler meg med den respekten jeg fortjener, han reiser meg opp hver gang jeg er nede, og ville aldri i verden lagt sine hender på meg i sinne!

Jeg har virkelig tatt ett viktig steg for meg selv i dag, og jeg oppfordrer dere alle til og stikke av om man ikke har det bra sammen med noen, for jeg av alle vet at det aldri blir bedre og at om en mann slår deg, så blir det aldri den siste gangen. Søk hjelp eller strekk ut en hånd til noen du kan stole på, ikke sitt og tro det hele er din egen feil, for ingenting ved dette er det. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg satt og scrollet på facebook som jeg alltid gjør og kom over en happy story om Martine Lunde som ønsket og prøve ut politiyrket i full uniform og det søteste gliset jeg har sett! mine tanker var følgende:

Fy flate så tøff hun er! dette er ikke ett enkelt yrke! hun blir sikkert en god motvekt og kommer til og gjøre en god jobb i politiet. Vi har nok av eldre småsure menn i uniform, og hun blir den perfekte til og snakke med ungdom og drive forebyggende blant de unge! 

Med fare for og fremstå som en idiot som sitter og ser på paradise hotel så skal jeg ærlig innrømme at jeg er en ihuga fan! det er enkel underholdning der unge mennesker gjør alle disse tingene jeg egentlig selv ønsker og gjøre, men alderen og regne så passer det seg ikke og være så frigjort som dem! Jeg har fulgt med reisen til Martine og Alex helt ifra start, og jeg er så inponert over dette paret som fant hverandre på hotellet og som siden den gang har vært på tven med jevne mellomrom.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ALDRI hørt noen av disse snakke stygt eller nedtalende om noen eller noe, jeg har aldri sett dårlige holdninger eller skadelig oppførsel ifra dette paret, derimot har jeg sett forbilder i disse unge lovende og dem står for viktige verdier mange har glemt.

Da jeg scrollet meg nedover i artikkelen om Martine vrengte det seg i magen min, jeg ble fysisk dårlig og måtte gå ut derfra, VOKSNE mennesker som vrir utav seg ondskap på høylyse dag fritt så alle kan lese, og ikke minst denne vakre jenta som faktisk prøver å gjøre noe samfunnsnyttig! hun blir rett og slett lynsjet på facebook av mennesker som burde være voksne nok til og vite at dette er regelrett MOBBING! jeg vet ikke om jeg hadde klart å fått så mange negative og stygge kommentarer om meg personlig og  utseendet mitt. Jeg tror jeg hadde blitt knekt!

Noen mener at når man har valgt og være en offentlig person eller en influenser så må man tåle og få høre kritikken der ute, det er helt greit og kritisere og kommentere, men MOBBING skal faktisk ingen måtte tåle! vi er alle mennesker av kjøtt og blod, vi har følelser og det føles like vondt å få spydd på seg alle disse ondskapsfulle kommentarene på nettet som om det hadde vært in the real life! jeg skammer meg over menneskeheten.

Her står altså en tøff ung jente og sier at hun ønsker og bli politi og prøve seg i yrket, og det første noen får seg til og skrive er hatefulle ytringer på facebook. Jeg mener at alle som skriver slikt burde bli utestengt for livstil fordi det fortsatt gjør like vondt for den som får denne kritikken imot seg.

Hva om det var deres datter dette skjedde med? ville dere være så spisse i kommentarfeltene fortsatt?  hadde dere fortsatt turt og si disse stygge ordene om hun faktisk stod rett foran dere? skjerpe seg! fy flate! 

Dette er ett farlig spill, det står liv på spill hver eneste dag og jeg føler at mennesker på min alder ikke skal kjenne så mange døde mennesker, jeg kjenner at jeg reagerer anderledes en andre på dødsfall og jeg går ikke lenger i begravelser. 

Da jeg startet selvhjelpsgruppen på den lille plassen jeg bor på sa jeg en ting. Jeg sa at med denne nye gruppen visste jeg i hjertet mitt at alle hadde ett tilbud, alle hadde ett valg og ingen skulle være aleine lenger. Denne gangen vet jeg at jeg aldri mer trenger og gå i en begravelse og begrave en venn med tanken om at jeg kunne gjort noe mer for og hindre det. Denne følelsen har jeg hatt mange ganger, og jeg unner ingen den. 

I går kveld kom telefonen, om at nok ett menneske er borte og at vi aldri mer får snakket igjen, aldri mer prøve en gang til eller aldri mer snakke om endringer i livsstil og hva vi skal gjøre fremover. Vi fikk ingen ny tjangse denne gangen, det er for seint og det er jævlig vondt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kjenner at jeg er sint på døden, jeg er sint på rusen, den plukker seg ut mennesker på jevnlig basis og tar dem ut av livet, rusen er ett farlig spill som vi alle vet spillereglene om, vi vet hva rusen ender med men den er så sinnsyk sterk at man ikke klarer og komme seg ut. Rusen er ikke lenger ett valg når man er avhengig, da er det faktisk rusen som styrer alt.

Sov godt venn, jeg skal fortsette og gjøre deg stolt og inponert over meg. Det siste du sa til meg tar jeg med meg videre i denne kampen. Det er helt surrealistisk at du er borte, det går ikke inn, men du skal vite jeg hadde troen på deg, og ønsket deg bare det beste.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Dette har ikke vært en av de bedre søndagene folkens, jeg har lagt på sofaen med smerter i ryggen i hele dag og etter gårsdagen så føles jeg helt uggen i hele kroppen. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var på tidenes fyllefest i går, og jeg går utfra at det er slik det føles når man virkelig får testet seg på alle måter. Dagen i går har gått innpå meg og det vil ta mange dager og komme seg ovenpå, og jeg kjenner det er godt med en fridag der jeg ikke må gjøre noe som helst. Etter og ha vært angstfri så lenge er det ubehagelig og kjenne på den igjen, for før ble man vant med den og nå er jeg vant og være uten. 

Jeg har tatt meg en prat med vedkommende som trigget meg i helgen og jeg forstår det ikke var med vilje, jeg håper at i fremtiden blir det unngått og ringe meg på fylla og at jeg blir flinkere til og sette grenser for meg selv. Jeg er overhode ingen overmenneske, jeg er ett helt vanlig ordinært menneske som tar til meg ting som kommer min vei, jeg har ikke skuldre til og bære andres laster og ei heller psyke til og utsette meg for enkelte situasjoner. Jeg har lært leksen min denne gangen, og har lært mye til neste gang hele kroppen bare ønsker seg bort i rusen igjen.

Den siste tiden har enormt mange kontaktet meg og fortalt historiene sine til meg, dem har ytret at denne bloggen betyr noe og at jeg gjør det riktige med og dele hele livet mitt med dere, det betyr alt for meg og alle som er uenige i beslutningen min bryr jeg meg faktisk ikke noe om. Jeg har vært igjennom masse som er 10 ganger verre enn og bli dømt litt, det koster jeg av meg og går videre med rak rygg. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om bare noe i disse innleggene mine kan så noen frø som fører til at vi blir mer bevisste på hvordan vi behandler hverandre og ser på hverandre, har jeg gjort mitt. Jeg får helt vondt i sjelen når jeg leser enkelte kommentarfelt på nettet, og jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer og lire av seg så mye eder og galle til mennesker man ikke kjenner en gang, selv ikke når jeg er rasende på noen klarer jeg og ytre meg med ondsinnede ord. Skam seg…

Jeg tror vi har glemt noe vesentlig når det kommer til sosialisering og det er og akseptere hverandre som vi er, nemlig ulike. Jeg unngår ett hvert tema selvom jeg har mange meninger, for ønsker ikke og bli offentlig halshugd altfor ofte, og jeg tenker vi mister en del viktige stemmer der ute når hets og mobbing gjør at folk faktisk tier. 

I kveld har jeg fått en veldig trist beskjed, så jeg må summe meg litt her. Tusen takk for delinger og støtte dere gir meg hver eneste dag! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Etter den tyngste helgen på det jeg kan huske var behovet stort for og komme seg ut, og som alltid går turen rundt øya her til alle disse fantastiske stedene vi har gleden av og ha bare en kjøretur unna. Jeg merker at hele kroppen verker og at jeg ikke er helt tilstede etter å ha fått testet både viljestyrken min men også hvor langt jeg har komt i min egen prosess. 

Å velge og leve er ett valg, det er opp til oss selv hvordan vi håndterer motgangen, vi velger og være gode medmennesker og vi må slutte og være så redde for og legge oss oppi andres saker! har du mistanker om at noen sliter med noe, er det faktisk ditt ansvar og sjekke det opp og få dem i tale, det er ditt ansvar og vise respekt for mennesker du møter på din vei, og det er feil under absolutt alle forutsetninger og behandle mennesker rundt deg dårlig. 

Jeg ønsker ikke bare å spre historien min for og hjelpe andre, jeg ønsker å vise vei og stå frem som ett medmenneske, det er så mye hat der ute og så mange dårlige holdninger, så vi trenger litt motvekt. Her er litt kjærlighet ifra meg!

Hjelp meg og dele denne bloggen kjære lesere 🙂 slik at jeg kan nå ut til akkurat det mennesket som trenger den akkurat nå. Spre kjærlighet, ikke hat. 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share