Dette har ikke vært en av de bedre søndagene folkens, jeg har lagt på sofaen med smerter i ryggen i hele dag og etter gårsdagen så føles jeg helt uggen i hele kroppen. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg var på tidenes fyllefest i går, og jeg går utfra at det er slik det føles når man virkelig får testet seg på alle måter. Dagen i går har gått innpå meg og det vil ta mange dager og komme seg ovenpå, og jeg kjenner det er godt med en fridag der jeg ikke må gjøre noe som helst. Etter og ha vært angstfri så lenge er det ubehagelig og kjenne på den igjen, for før ble man vant med den og nå er jeg vant og være uten. 

Jeg har tatt meg en prat med vedkommende som trigget meg i helgen og jeg forstår det ikke var med vilje, jeg håper at i fremtiden blir det unngått og ringe meg på fylla og at jeg blir flinkere til og sette grenser for meg selv. Jeg er overhode ingen overmenneske, jeg er ett helt vanlig ordinært menneske som tar til meg ting som kommer min vei, jeg har ikke skuldre til og bære andres laster og ei heller psyke til og utsette meg for enkelte situasjoner. Jeg har lært leksen min denne gangen, og har lært mye til neste gang hele kroppen bare ønsker seg bort i rusen igjen.

Den siste tiden har enormt mange kontaktet meg og fortalt historiene sine til meg, dem har ytret at denne bloggen betyr noe og at jeg gjør det riktige med og dele hele livet mitt med dere, det betyr alt for meg og alle som er uenige i beslutningen min bryr jeg meg faktisk ikke noe om. Jeg har vært igjennom masse som er 10 ganger verre enn og bli dømt litt, det koster jeg av meg og går videre med rak rygg. 

Om bare noe i disse innleggene mine kan så noen frø som fører til at vi blir mer bevisste på hvordan vi behandler hverandre og ser på hverandre, har jeg gjort mitt. Jeg får helt vondt i sjelen når jeg leser enkelte kommentarfelt på nettet, og jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer og lire av seg så mye eder og galle til mennesker man ikke kjenner en gang, selv ikke når jeg er rasende på noen klarer jeg og ytre meg med ondsinnede ord. Skam seg…

Jeg tror vi har glemt noe vesentlig når det kommer til sosialisering og det er og akseptere hverandre som vi er, nemlig ulike. Jeg unngår ett hvert tema selvom jeg har mange meninger, for ønsker ikke og bli offentlig halshugd altfor ofte, og jeg tenker vi mister en del viktige stemmer der ute når hets og mobbing gjør at folk faktisk tier. 

I kveld har jeg fått en veldig trist beskjed, så jeg må summe meg litt her. Tusen takk for delinger og støtte dere gir meg hver eneste dag! 

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share