Innimellom slagene har vi hatt min beste venninne her med to tantebarn ❤️ De klemmene de barna gir er de beste i verden ❤️
Denne bloggen flyter over med akkurat det jeg bedriver dagene med og akkurat nå handler alt om disse vinduene! Håper dere har hatt en amazing lørdag så langt! ❤️ Fortsett og dele ❤️
Hver eneste lørdag kjenner jeg på den samme følelsen og tenker de samme tankene, jeg får en realitychek og ser virkelig endringene i livene våres. Jeg vet ikke hvorfor det akkurat er helgene som viser meg forskjellene, for jeg drakk uansett hvilken dag det var i uka og så aldri på kalenderen når jeg startet en 3-ukers, men på lørdager og søndager merker jeg hva som har skjedd ekstra godt.
Denne lørdagen er stua mi forvandlet til en byggeplass og det flyter rundt meg, men inni meg føler jeg en fred. På lørdags morgener får jeg som regel være i fred i noen timer etter at jeg har våknet, min kjære ligger som regel ett par timer ekstra og jeg kjenner hva disse timene gjør med meg. Fyllesjuke er bytta ut med livet! den er bytta ut med å bruke noen timer på og ta innover seg disse store fantastiske tingene som skjer i livet og bearbeide at jeg aldri mer trenger og gå tilbake til kaoset jeg legger bak meg. Håper jeg.
Dette bildet tar meg tilbake til hvor ille det var den gangen. Etter 2år som sprøytenarkoman.
Standard før : Våkne opp i en seng som ikke var min, gjerne utpisset og skamfull over å igjen ha pisset i en annens seng. Fomle seg til og åpne øynene og prøve og finne ut hvor jeg er i verden. Skallebank utav en annen verden, skjelvende hender og på jakt igjen, etter bare noen sekunder i våken tilstand starter jakten. Man skulle trodd man fikk nok drikke kvelden før, men jakten starter idet hodet begynner og arbeide igjen, man får aldri nok og uansett hvilken tilstand man våkner i så er det dette higet som aldri stopper. Drikke bort gårsdagen og drikke for og glemme morgendagen, drikke for og klare og face egne handlinger, drikke for og feire at hunden min har bursdag (hunden jeg aldri har hatt).
Det jeg savner minst når jeg sitter her i stua mi på en lørdags morgen og planlegger dagen min er dette higet, denne jakten og denne følelsen av og aldri ha nok. Man er ett dyr under aktiv rus, man tenker bare på en ting og man gjør det samme igjen og igjen og igjen, dag ut og dag inn…..
På mange måter tror jeg at jeg følte at dette var kult også. At jeg var en del av ett narkotikamiljø på bygda var kult. Jeg følte meg unormal alle andre steder, men i miljøet ble jeg tatt imot med åpne armer. Jeg fikk en rolle i ett lite samfunn, respekt og anerkjennelse. Jeg søkte bare ett fellesskap og fant det i rusen.
Livet er for kort folkens…. Jeg har ikke mer tid til og kaste bort på rusen som bare tar livet av folkene jeg er så glad i, jeg har ikke tid til og være ett menneske lenger som hele tiden tenker på at jeg en dag skal klare og slutte og drikke! jeg er så lei av og tenke den samme tanken hele tiden! og det er derfor jeg nå har kuttet også røyken. Jeg MAKTER ikke og være det mennesket lenger, som hele tiden planlegger å gjøre endringer i livet men som ikke gjør det alikevel! det er poenget, det er motivasjonen min og det er dette som driver meg fremover. Fordi vi mennesker klarer og gjøre endringer bare vi blir forbanna nok, bare vi finner den gnisten og blir lei akkurat nok til og klare det!
Jeg har aldri møtt staere, mer viljesterke folk som i rusen! vi klarer akkurat det vi vil, vi er overlevere! problemet er jo bare at all fokuset vårt er på feil plass og om noen hjelper oss og flytte dette til en mer positiv ting så kommer vi til og være like fokuserte på dette som på og ødelegge oss i rusen. Vi trenger jo bare noen som hjelper oss til og flytte det fokuset, dra frem styrkene våres isteden for de dårlige egenskapene vi viser i rus.
Slik føles det og være fanget i aktiv rus, slik føles det når kroppen går på autopilot og rusen er den eneste løsningen. Alle disse tingene må endres når man omsider får nok og våger og ta det store steget ut i den “normale” verden, for der forventer alle at du plutselig skal bli “normal” igjen bare fordi du har sluttet og ruse deg.
TTT- Ting tar tid! ofte veldig mye lengre tid enn man forutser og tror.
Min kjære hoppet ifra sengen, i dusjen og rett i jobb.. Jeg tror jeg dåner! FOR en arbeidskar!
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er av den mest organiserte sorten, heller tvert imot. Men jeg har oppdaget hvilken fred i sjelen det gir meg når jeg har orden i sysakene mine. Innimellom tar jeg meg ett raid og organiserer ett skap i slengen, plutselig har man orden rundt seg og vet hvor alt er. Faste plasser til tingene er cluet.
Du vet alle disse kortene man får, eller små minner man ønsker og ta vare på? disse tingene man samler i skuffer og glemmer. Alle disse småtingene man en dag ønsker og gjøre noe mer med eller andre ting som er viktige for deg. Jeg har laget meg en minnekasse som jeg tømmer en gang i året og forflytter til andre kasser jeg har på loftet. I denne legger jeg alt av slikt som ellers ville fylt opp alle skuffene mine og skapene, GENIALT! for rotehuer som meg. Dette har jeg gjort i mange mange år, selv da jeg var i aktiv rus og det gir meg litt motivasjon i at minnekassene mine fyller seg definitivt fortere opp nå når jeg faktisk har ett liv!
Tidligere i dag kjøpte jeg småkasser til og organisere skapet mitt og imens min kjære jobbet på å fore vinduene så brukte jeg tiden der. Det er fantastisk hvor ryddig det blir når man får samlet alt, sortert det og kastet det man ikke skal ha lenger.
Skapet med det rare i! før jeg startet med organiseringen i dag.Ferdig! <3Skura og vaska denne kommoden.
Nå har vi jobbet på spreng i hele dag og har tatt kvelden, jeg har satt på alle de elektriske lysene og filmen ruller på tv’en. Hvem skulle trodd at denne fredagen ble så produktiv og spennende! denne fredagen som skulle bli så rolig og kjedelig! livet som rusfri er ikke så aller verst altså.
Jeg gleder meg til og legge meg i kveld og lese på den nye boka jeg fikk på seminaret på Gol! anbefales på det varmeste.
Nesten ferdig med ett vindu! bare lister som mangler <3 så stolte!
God natt kjære fine lesere! masse kjærlighet ifra oss til dere!
Planene var klare, alt var hugget i stein og opplest, jeg skulle la min kjære få denne helgen helt fri siden vi har hatt det så hektisk denne uka. Inn døra kommer han med nytt mot og en arbeidslyst jeg ikke har sett maken til! når han er i det moduset der så står jeg ikke i veien og bare nyter av at ting blir gjort!
Stua er omgjort til en byggeplass, vi har satt alle kluter til og har tatt saken i egne hender! vi aner ikke hva vi driver med men jeg er helt sikker på at dette blir bra.
På kvelder som dette kjenner jeg hvor forelsket jeg er i kjæresten min, når begge to får energi på samme tid, når vi jobber sammen og gjør disse prosjektene våres, da kjenner jeg på hvorfor jeg falt for denne mannen og hvorfor livet bare blir så mye bedre når han er en del av den. At jeg er så forelsket etter å ha vært sammen 24/7 i 2 1/2år sier meg alt, jeg har vunnet jackpoten!
Jeg er en rusfri rusavhengig som blogger om livet på godt og vondt, jeg blogger om disse tingene som er viktige for oss som par med utfordringer “vanlige” ikke kjenner til, jeg blogger rett og slett om hverdagen og om hvordan livet ikke alltid har vært så godt for oss. Favoritten min og skrive om er faktisk hjemmet vi har bygd oss helt selv! Man kan diskutere til man blir grønn i trynet men hjemmet betyr mye for oss, og jeg tenker at det er viktig og få ut. Vi har pusset opp, planlagt store prosjekter og gjennomført dem her på bloggen, vi har endret alt ved hjemmet våres og det ligner ikke lenger den drikkebula den var før, vi har skapt oss ett ekte hjem på rusfritt vis.
Vi har laget oss en ny tradisjon for og få skapt litt helgefølelse her i heimen. Hver fredag kommer levende blomster på bordet, disse står her klar til min kjære kommer ifra jobb.
Jeg mener at dette er Norges viktigste blogg fordi vi ikke skal snakke om disse problemene, men jeg orker ikke og gå og bære på skammen lenger, den er ikke lenger min og jeg er dessverre ikke aleine om å ha opplevd så mye vondt men jeg har valgt og snu alle disse tingene til det positive!
Denne helga skal jeg organisere rotet mitt! innkjøp gjort og jeg er klar!
Jeg går med knekt rygg og det er mange ting jeg ikke får gjort lenger, etter ulykka som endret hele livet mitt har jeg måttet innfinne meg med at de lange fjellturene ligger langt frem i tid, og at de store tingene med oppussingen må vente, men disse småtingene kan jeg faktisk gjøre! og jeg må innrømme at jeg føler meg ganske så god på det! mestring over de små tingene man faktisk kan gjøre når man har vært uheldig og knekt ryggen rett av.
Jeg ønsker og vise livsglede, livslyst og at det faktisk er mulig og snu livet helt opp ned og føle på lykke igjen, i de små tingene som denne buketten som er ett fast inventar på fredager når min kjære kommer ifra arbeid.
Eller disse boksene jeg har kjøpt for og organisere rotet mitt i skapet på kjøkkenet, jeg kan ikke male hele utsiden av huset aleine, jeg kan ikke legge alle gulvene selv, ei heller gjøre disse store tingene for og endre hjemmet mitt, men disse tingene får jeg til!
Denne uka har vært helt vanvittig! jeg har holdt foredrag om livet mitt på utsiden men også når jeg fant styrken til og kjempe meg tilbake, denne helgen her blir helt spesiell for oss og jeg skal sørge for at vi skal kose oss ekstra her hjemme. Jeg har delt hele seminaret på denne bloggen, og innleggene ligger her om dere vil lese.
Her er min arbeidskrok! jeg har laget meg ett hjemmekontor, men det er så mye koseligere og sitte her med tv’en på.Denne uka har vi vært med på det største vi noengang har opplevd! les tidligere innlegg og se!
Med dette ønsker jeg dere en riktig god helg, og ta vare på hverandre, bli flinke på og se mennesker som ikke har det like godt som deg selv. Del gjerne denne bloggen og dette budskapet, spre håpet og lyset. Masse kjærlighet ifra meg til dere! God helg!
I dag føler jeg bare for og tømme meg til dere og aner ikke hvordan dette innlegget egentlig blir. Jeg har tenkt mye igjennom hva jeg ønsker og oppnå med denne åpenheten, bloggingen og dette brennende engasjementet jeg har for rusproblematikken. Min drøm er at det en dag ikke skal føles så skamfullt og si åpent at man har opplevd overgrep i barndommen, at man har blitt slått helseløs av den man elsket, at man har tydd til rusen fordi man har hatt det så vondt inni seg, at man har skadet seg selv fordi man ikke visste noen annen måte og få ut smerten. Jeg ønsker at det ikke lenger skal være tabu og snakke åpent!
Reaksjonene jeg har fått igjennom min rusfrie karriere sier alt! jeg har møtt mennesker som får sjokk når jeg forteller at jeg er alkoholiker, dem klarer liksom ikke og forstå at jeg kan ha vært en alkis fordi jeg ser ut som jeg gjør. En alkoholiker er en eldre mann som sitter på en mørk pub med øla foran seg, en alkoholiker eller narkoman for den saks skyld lever på gata og ser herja ut. Sannheten er at vi er helt vanlige, sannheten er at vi er overalt og i alle samfunnsgrupper, sannheten er at alle kjenner en og er pårørende til en sikkert uten å vite om det en gang.
Jeg har vært narkoman og alkoholiker på bygda, jeg som jente har opplevd skyggesidene og jeg som jente har blitt møtt med å bli kalt en hore, ett ludder og ett utskudd. Jeg kommer ifra ett lite sted, det bor litt over 3000 mennesker akkurat her og jeg skal love dere at det har vært vanskelig når alle kjenner alle. Målet mitt med denne bloggen var og få ut sannheten om hvordan jeg hadde det inni meg, i håp om å få slutt på rykter, utestengelse og hatet mange følte for meg på grunn av det jeg har gjort i rus. Mission complete.
Dette innlegget blir rotete og like uorganisert som meg selv, men jeg håper at det viktige kommer frem og at budskapet nådde ut. Jeg legger meg for hogg, jeg våger og være åpen om hvordan livet har vært fordi jeg har mistet så ufattelig mange venner, mange venner som har vært som meg og levd akkurat det samme livet men som ikke maktet lenger, eller døde av at kroppen ikke orket mer. En periode følte jeg at jeg mistet alle jeg elsket, en periode døde så mange at jeg følte at alle jeg tok i døde. Jeg gjør dette også for dere.
Når jeg den dag i dag går sammen med en som er i aktiv rus så ser jeg blikkene, foraktet jeg en gang var målet for, jeg ser dem så klart og tydelig.
Jeg kunne ønske at hatet i øynene ble byttet ut med medmenneskelighet, forståelse for at ikke alle har fått like lett ryggsekk og bære, og respekt for at på tross av at dem ruser seg så makter dem og være ute blandt folk, at mennesker i aktiv rus faktisk ikke sitter og gjemmer seg bak lukkede gardiner slik mange mener dem burde!
Hjertet mitt blør når jeg går sammen med mine venner som fortsatt er i aktiv rus og dem blir sett på, på samme måte som jeg ble sett på for bare 688 dager. Det er målet mitt med denne åpenheten! få bort disse stygge blikkene.
Det er plutselig hele 12 dager siden jeg tok det store valget og jeg må innrømme at jeg er litt skuffet. Når man har tilført kroppen ett sterkt avhengighetsskapende stoff over 20år så forventer man at det skal rive og slite i sjelen, at man skal få store krampeanfall og omtrent sitte med spasmer. Katastrofetenkeren inni meg har hjulpet meg denne gangen.
Jeg så for meg de verste abstinensene, jeg så for meg anfall der jeg ba på mine knær om en røykpakke og lighter men sannheten ble jo at det faktisk ikke har vært så vanskelig. Ikke har jeg måttet slutte heller, jeg fikk bare nok og hadde ikke lyst og være en røyker lenger.
Jeg sier ikke at jeg ikke tenker på røyk, for det gjør jeg mange ganger for dagen og den beste lukten jeg vet er når noen røyker og jeg går forbi…. jeg har tatt meg selv i å nesten sniffe på andre og det ser sikkert veldig rart ut.
Når jeg har klart og kutte rusen så klarer jeg alt og ser frem til den dagen der tankene på røyk ikke er så tilstede, jeg vet at jeg har tatt det riktige valget og når jeg først bestemmer meg for noe så går jeg aldri tilbake. Jeg ønsker og vise verden at jeg kan det jeg vil! når jeg klarer og slutte og røyke rett før jeg skal holde ett foredrag foran 130 personer for første gang, jeg med min angst så klarer faktisk alle det, men det handler om å bestemme seg.
Før var askebegeret ett fast innventar men det har jeg gitt til foreldrene mine og den siste nesten fulle pakken med røyk fikk mamma i gave. Jeg utførte noen ritualer for og gi slipp på denne dyre uvanen, jeg gjor hodet klart for avskjeden og det har hjulpet meg masse i denne prosessen.
Den viktigste grunnen er at jeg ønsker og vise foreldrene mine at selvom dem hele mitt liv har vist meg at man kan slutte å røyke for så og begynne igjen, gang på gang, så klarer jeg det. Jeg ønsker og vise dem at dem faktisk ikke har prøvd, for når man først prøver på ekte så klarer man alt man bestemmer seg for. Og dette skriver jeg ikke for og slenge dritt om dem.
Man klarer akkurat det man ønsker, om man ønsker det nok
Misforstå meg rett, livet mitt er ganske så fylt opp med fantastiske ting og saker jeg brenner for, jeg har faktisk veldig mange ting og gjøre hver eneste dag men akkurat i dag føles alt litt tomt. 24 timer i døgnet har handlet om en eneste ting, jeg har drømt om det om natten, jobbet med det igjennom hele dagene og vært fullt fokusert på dette foredraget. Dette er første dag etter det er gjennomført, jeg har fått så masse fine tilbakemeldinger og jeg følte det gikk over all forventing, men hva nå?
Fylt på spylervæske på bilen.
Jeg tror det kalles antiklimax det jeg føler på nå, jeg har vært så fullt fokusert på ett mål og når jeg gjennomfører det så føles denne tomheten etterpå.
Rett i å hjelpe pappa på handel igjen…. rett tilbake til hverdagen.
I dag ble jeg kastet rett tilbake til hverdagen, til disse helt vanlige tingene og på en måte følte jeg en lettelse over at å legge sammen klær var den viktigste oppgaven min i dag. Alle muskler og nerver har vært i spenn, alle celler i kroppen har jobbet på spreng og først nå kan jeg slappe av igjen.
Pakket ut kofferten, og ryddet i alle klærne våres. Man føler seg ikke helt hjemme igjen før det er gjort.
Som dere ser av bildene så har jeg overhode ikke kjedet meg i dag! jeg har faktisk ikke sovet så lenge siden jeg fortsatt var i aktiv rus, så i dag har jeg litt ekstra energi og er heldig på den måten for her blir man ikke arbeidsledig med det første.
Laga fruktskål!
I dag føler jeg meg annerledes, som at denne opplevelsen har endret meg, jeg er ikke den samme Monica som jeg var før dette seminaret.
Bilen etter tur-retur Måløy-GolLaga plass til reflex, nå har ingen noen unnskyldning for å ikke bruke reflex når dem går herfra. Oppfordrer alle til og gjøre det samme i sin gang.HELT tappet etter disse 3 viktige dagene med seminar. Nå er jeg klar til og starte på livet igjen, som ett styrket menneske.
Det ble plutselig stille herfra i går og jeg maktet ikke en gang og oppdatere bloggen, vi var hjemme 20.30 og hele hodet var fullstendig tomt. Du vet du har vært med på noe stort når det prikker i hele kroppen av at man er sliten, og slik var det i går. Aldri hadde jeg trodd jeg ville våge, å stå foran så mange mennesker og fortelle om mine innerste hemmeligheter, disse tingene jeg har gått og bært på så lenge og følt skam over. Nå ser jeg at jeg overhode ikke er aleine og min historie ikke er unik. Det er ingenting og skamme seg over!
Vi føler at vi har vært med på noe enormt! noe stort og viktig! alle burde fått med seg dette seminaret og det burde være en del av tradisjonene for november måned, mange flere ifra systemet burde sitte i salen der, høre historiene og gjøre noe med feilene som skjer.
Å stå på den scenen er det skumleste og diggeste jeg har gjort! jeg tror oppriktig at dette har blitt min nye selvskading, og presse meg selv slik at jeg blir ødelagt av nervøsitet, men det gjør meg også mye sterkere til neste gang! det er jo dette livet handler om! å gjøre ting og få erfaringer med at det faktisk går bra.
For hver gang man erfarer at ting faktisk går over, at tingene vi gruer oss til går bra, så utvikles vi som mennesker.
Nå skal jeg ta fatt på denne dagen, uten hotellfrokost, uten masse spennende mennesker rundt meg, tilbake til hverdagen men rikere enn noensinne! det vil ta meg en ukes tid og fordøye det hele, jeg kommer til og snakke om dette lenge og det håper jeg dere forstår. Dette er det villeste, gøyeste og tyngste jeg har gjort!
Vi blogges snart igjen kjære trofaste lesere! masse kjærlighet ifra meg til dere og tusen tusen takk for at dere ser meg!
Jeg bryr meg ikke om penger eller rikdom, så lenge jeg har tak over hodet og mat til og klare meg så har det ingen betydning. Penger har aldri betydd noe for meg. Jeg har alle disse tingene ovenfor her, jeg har alt jeg trenger i livet mitt ❤️
Vi er på vei hjem ifra 3 dager på Gol, omringet av medmennesker ❤️ Det er helt stille i bilen og alle 3 sitter dypt i egne tanker. Det er slik det pleier og være etter å ha vært med på noe så enormt som dette.
