Annonseinnlegg

Da pappa slutta å drikke for mange år siden fortalte han meg litt om hvordan tiden etter på denne lille plassen var for han, og han snakket med miljøet han akkurat hadde gått utfra. Her er ikke mange mennesker rundt oss, vi er ikke så mange her, og miljøene er små, og vi holder oss som regel i grupper på ett par stk i gangen. Vi henger sammen, ler sammen og gråter sammen. Og vi blir veldig glade i hverandre. Vi gjør alt for hverandre, men vi kan også dolke hverandre i ryggen for noen øl. Vi kontakter vell ikke dem andre om vi bare har til oss selv, og egoismen slår inn i mange sammenhenger. Det er vennskap, men rus kommer fremfor alt, og vi blir forandret i prosessen.
Pappa fortalte att hans beste venner ringte han og prøvde hele tiden å få han på fest, på tross av att han hadde vært innlagt i en lang periode for å slutte, og att dette var vanskelig. Det virket som folk hele tiden prøvde å trigge han, snakke ned att han prøvde å kutte rusen, og lo av det. Jeg husker selv en person som sa med humor i stemmen att pappa hadde sluttet å drikke nå, på en nedlatende måte, og dette var en som stod han veldig nær. Og jeg merker det så godt nå selv, også fra han selv.
Det er noe med oss rusbrukere, vi kjeder oss uten hverandre, vi blir egoister, og syns att dem som kutter eller forandrer seg er teite. Jeg har fått høre att bloggen min er patetisk, og at jeg tror jeg er bedre enn andre, eller att jeg tror jeg er perfekt, men alle disse tingene vet egentlig alle som kjenner meg ikke stemmer. Jeg blottlegger meg fullstendig på denne bloggen her, er oppriktig ærlig for første gang og jeg har ingen hemninger når det gjelder å spre dette ordet mitt som er så viktig. Jeg angrer ikke på ett eneste innlegg, som nå har blitt veldig mange. Jeg står for alt jeg skriver, så jeg ser ingenting patetisk med dette. Dette er min terapi, og jeg er ett nytt og bedre menneske.
Det er som vi er redd for dem som klarer seg, klarer det vi selv ikke mestrer. Vi har en angst for tanken på ett liv uten rus, og jeg har jo kjent på denne følelsen jeg også! Helt til Desember gikk jeg med en tanke om att jeg var en person som kunne lære meg å drikke normalt, og jeg har i alle de år sagt til mine ruskuratorer att jeg aldri kommer til å si att jeg aldri skal drikke en øl igjen. Det har lagt inni meg, men nå tror jeg det bare var en angst for noe ukjent ..
jeg ser aldri ned på noen, jeg presser aldri noen om jeg ikke vet dem kan takle det, og jeg respekterer alle rundt meg.
Jeg har opplevd folk ringe meg midt på natta og be meg på fest, og var skikkelig snøvlete og ufin, og jeg forstår liksom ikke vitsen. Nå vet alle att jeg er rusfri, og dem som ikke vet det bør begynne å følge litt med 😉 så hva er da vitsen med å trigge folk med viten vilje?
Jeg får spørsmål fra en som er nær med om jeg skal sprekke i dag? Eller om jeg har sprukket? Eller om det blir for mye og jeg ønsker å ruse meg igjen? Jeg forstår bare ikke den tankegangen.
Jeg selv har aldri tenkt slikt når jeg har sett dem jeg er glad i klare målene sine, slutte og kutte. Jeg har selv latt være å ta kontakt med folk jeg vet er innlagt, eller har reist bort på en rusfri pause ifra miljøet våres. Jeg har gitt dem space, uannsett hvor mye jeg har savnet dem.
Og nå krever jeg tilbake den respekten jeg gir alle jeg møter. Jeg ønsker ikke å oppleve å bli trigget hver eneste dag av dem jeg er med, jeg ønsker ikke å bli eksponert for berusede mennesker i mitt dagligliv 🙂 jeg ønsker ikke telefoner når du er godt nedi flasken. Da kan du heller ringe meg i morra når rusen har lagt seg, men da ringer man aldri. Da har man ikke lenger så mye å si til meg.
Jeg har hørt så mye fylleprat i så mange år nå, jeg ønsker fornuftige samtaler, jeg ønsker å få noe utav hvert minutt jeg lever på denne jorden her, jeg har lyst å utvikle meg som menneske og har ikke tid til å høre de samme setningene jeg har hørt så altfor mange ganger før.
Jeg tror ikke jeg er bedre enn noen andre, det viser bare fortiden meg, og her på bloggen forteller jeg alt. Jeg er langt ifra perfekt, men jeg har begynt å føle meg normal.
Jeg føler jeg har blitt ett oppegående menneske med mange sunne mål og verdier fremover, jeg har en plan og følger den. Alle tingene ligger til rette for meg, så jeg kan bare nyte hverdagen med alle opplevelsene jeg får. Jeg er lykkelig og trenger bare mennesker rundt meg som vil meg godt. Jeg jobber med å jobbe med de forholdene jeg har, fordi dem har vært så skadet hele mitt liv.
Nå sitter jeg og tanta mi på Vidaregåande i Deknepollen og hun skriver ferdig ett møtereferat før vi skal ut å lærekjøre Raven min og finne på masse morro! Hun har vært opptatt, for opptatt til å kunne være med meg hele tiden, så i dag skal vi ta igjen for det tapte og fikse og ordne masse mens jeg får masse god lærekjøring med henne! <3 vi også har fått ett annet forhold, og sterkere forhold etter jeg kuttet rusen, begynte å være ærlig og åpen og faktisk kan å kommunisere. Klart diskusjoner kan bli opphetet, men vi har funnet en mellomvei og møtes på midten. For meg er det viktig å bli ferdig med alt gammelt gugg.
Jeg går igjennom alle mine forhold med familie, venner og andre for å fikse opp. For meg selv og for dem, for bagateller eller misforståelser må ut av verden og sannheten må frem slik man kan gå videre og finne seg selv og sin lykke!

Legger ved bilde av håret mitt! Etter jeg begynte på steorider har håret mitt vokst som gress, og det har blitt så masse sunnere! Herrelighet! Jeg har alltid slitt med slitt hår og har måttet klippe det bort etterhvert. Det har vokst i sneglefart og jeg har aldri vært fornøgd. Så en positiv ting har kommet utav denne behandlingen! <3

Annonse fra gymgrossisten med c4 <3 https://c.mtpc.se/tags/link/2103186

CELLUCOR / C4CELLUCOR / C4CELLUCOR / C4

Annonsert innlegg

Det føles, merkes og kjennes VELDIG godt! Så godt att det faktisk er skremmende for meg som har hele livet vært redd for piller, og jeg tenker meg faktisk litt om bare jeg tar meg en Paracet, og det er ikke tull en gang. Mamma har skremt meg med skremselspropaganda helt siden jeg var liten. Hun skremte meg også med narkotika, men det glemte jeg visst da jeg var 18år. Men pillegreia har alltid såtte i meg, og jeg er nesten litt skremt når jeg ser virkningene denne kuren med steroider har gitt meg.
Jeg begynte nedtrappingen ifra Fredag av, og allerede på Lørdag sov jeg på dagtid for første gang på over 50 dager! Det er 56 dager siden jeg begynte på steoridene mine ifølge min datobok, så da er det 56 dager siden sist jeg gjespet, sov om natta og fikk søvn, det er 56 dager der jeg har vært 100% på fra jeg våkner til jeg legger meg både i hodet og kroppen. Det er som amfetamin uten nedtur eller plagene som følger med, og ingen klarer så mange dager med bare opp! Det er bare 3 dager med nedtrapping jeg har vært igjennom, og jeg merker vesentlig forskjell allerede, og innser att denne kuren faktisk har vært mer plagsom enn jeg innså. Det dere har sett av oppgirahet og stress av meg har bare vært 40% av det jeg har hatt, for jeg har hele tiden tatt meg sammen, så tenk dere selv.
Nå trenger jeg denne høyt velkomne pausen som kom litt bardust på meg. Nå nyter jeg søvnen om natten jeg får, og jeg får gåsehud når jeg gjesper på dagtid, jeg sa til legen som ringte meg i går og ville vite hvordan kroppen min taklet behandlingen jeg tok Fredag att jeg ikke har følt meg dårlig ett eneste sekund, men att jeg faktisk gleder meg til å bli litt deppa om det kommer 🙂 fordi jeg har vært så på, så er det egentlig litt deilig å bare bli litt deppa, inni seg selv og daff. For det er en ting jeg er god på, og det er å være deppa, det har jeg vært hele livet, så det er nesten som å komme hjem 🙂 jeg har det fint, veldig bra med tanke på hvor mye jeg har i kroppen av både antistoff, steroider og en haug med vitaminer. Jeg kjenner dag for dag att jeg blir mer meg selv igjen, på en rusfri måte.. og Torsdag bærer det tilbake til Førde med hotellopphold og behandling i 6 timer igjen 🙂 men jeg har mye å gjøre før den tid, og nå nyter jeg morningen her i hjemmet mitt, har sovet godt på sofaen again og hører på min kjæres pust der han ligger og gjør seg klar for denne nye Tirsdagen.
Denne herlige Tirsdagen som ligger forran oss skal brukes til å gjøre morgendagen lettere for meg selv ang stress med henting av ting, det er jeg opptatt av, den skal også brukes til å hjelpe en person som jeg bryr meg om 🙂
Jeg skal i kontakt med politiet, og føler meg så hørt og forstått, vi har liksom hatt ett ganske anstrengt forhold, men det har hatt mest med meg selv å gjøre og mine egne holdninger. Jeg tok meg selv i å si att jeg elsket han ene her en dag. Hehe. Nei jeg tenker dem møter deg som du møter dem. Dem er bare mennesker også, og dårlig oppførsel er det vell ingen som skal trenge å godta?
Jeg skal forsikre meg selv, så viktig som jeg er! Og innboet mitt, for jeg har aldri hatt en forsikring i hele mitt liv, hva har jeg hatt å forsikre liksom. Nå har jeg blitt voksen og ser viktigheten av dette, om uhellet skulle være ute! Prioriteringene mine har forandret seg, og sikkerheten min er viktig. 🙂
Det er snakk om å reise på tur å møte en annen gruppe som støtter oss veldig, så det blir planlagt utover dagen for den er ennå veldig ung og urørt 🙂 men planene er der, og jeg gjør alt for å få mest utav hver eneste dag med ting som bygger meg som menneske og som gir meg flere og tyngre ting som gjør meg mer og mer bestemt på ett rusfritt liv. Jeg eliminerer alle farer, jeg fjerner moment som kan trigge meg. Dette er en livsstil, ett livslangt valg og jeg er bestemt som pokker. Når jeg først har bestemt meg kan ingen snu meg, og når jeg går inn for noe, så klarer jeg det alltid, om jeg ikke saboterer for meg selv.
Klokka er 06.40 og jeg skal prioritere meg selv og andre, jeg skal ned i kjelleren og dusje bort steoridesvetten. Det stinker kjemikalier av meg, det lukter rett og slett gammel hest. Men det er snart over og jeg kan dufte blomster hele døgnet. For jeg har aldri luktet en slik svette i hele mitt liv!
God morgen folkens! Love u all!

Annonse fra gymgrossisten med c4! For aktive folk, ikke meg akkurat nå 😛 https://c.mtpc.se/tags/link/2102230

CELLUCOR / C4 / https://c.mtpc.se/tags/link/2102226

Annonsert innlegg

De siste mnd har jeg blitt kjent med enormt med mennesker jeg aldri før har møtt, eller trengt og forholdt meg til. Jeg møter dem igjennom bloggen, gruppen, andre grupper, butikker jeg er innom, på gata og everywhere! Det virker som om det er meg som er forandret, for jeg tviler på att alle plutselig har forandret seg rundt meg, så det er nok meg som har forandret både ytre, indre og måten å møte alle disse fantastiske skattene på! Jo mer åpen jeg er, jo mer åpner folk seg. Det er som ballspill, samarbeid og HELT HELT nytt for lille meg uten stemmen. Det er rart å fungere så godt i sosialt lag, fordi jeg har vært preget av så sterk sosial angst hele livet, att selv små butikkbesøk ble lagt til sent på kveld der jeg visste det ikke var folk, eller å sende andre og jeg brukte alle som handlevogner for meg. Alle vet att jeg aldri gikk på butikk, så det var ingen poeng i å spørre meg. Men nå nyter jeg alle de sosiale sammenhengene, og den sosiale og alle typer angster jeg har hatt så lenge ga slipp da jeg ga slipp på giften jeg puttet i meg, med vilje, men på grunn av alt som har skjedd og selvmedisinering. Jeg forstår meg selv godt her jeg sitter, jeg har gransket meg frem til alle grunner til att jeg rusa meg, for å bekjempe denne faenskapen som har fått ødelagt ei jente med mot som Hornelen, ett hjerte som er større enn jeg selv noen gang har sett, og en empati for dem som sliter som meg som strekker seg laaaangt over deres synsvidde. Jeg har så masse erfaringer, etter å ha nådd den berømte bunnen tusentalls av ganger, men jeg har aldri gitt opp, jeg har aldri satt meg selv i en offerperson og jeg har alltid tatt imot når jeg har gjort urett. Jeg har aldri vært voldelig mot noen, uten att dem har vært det først, jeg har aldri stjelt en krone fra noen eller stjelt noen ting fra privatpersoner, foruten en telefon som var lik min egen, og ble levert dagen etter til en fyllesyk kamerat. Jeg har aldri mistet meg selv, og alltid visst att min rus ikke har vært riktig, jeg har aldri tatt narkotika, som jeg sluttet med for 12år siden (fant jeg ut i går), uten å sitte igjen med tanken om att dette ikke er mitt liv, dette ikke var meg. Derfor tror jeg att jeg har klart meg, uten å se meg tilbake og falle for fristelsen. Jeg nekter å være noe offer, jeg har for mange gode egenskaper som jeg kan bruke i fremtiden for å forandre ett samfunn jeg er uenig i.
Jeg nekter å se urett skje med dem jeg bryr meg om, uannsett hvem du er, så har du ingen makt til å sette deg over noen andre, møte folk uten respekt for dem, eller utøve noe som helst slags vold, verken fysisk eller psykisk. Jeg er glad i meg selv, og jeg møter så mange fantastiske mennesker som faktisk er intressert i meg som person, og ikke min kropp som før. Jeg har en viktig stemme føler jeg, jeg har en makt jeg ikke vil misbruke, men kommer til å bruke den der jeg ser det er feil, mangler eller jeg faktisk har tjangse å forandre noe. Det er min plikt som rusfri, og jeg lover alle dere som er glade i meg og ta vare på meg selv oppi dette her, jeg nyter alt, jeg lover 🙂 jeg lover dere også å fortsette å være Åpen Ærlig og Rusfri til den dagen jeg legger inn årene når jeg er veldig gammel, og ferdig med å blogge viktige ting til dere. Håper dere får noe utav bloggen, deler den og sprer ordet mitt, så jeg kan nå ut til samtlige som sliter, alle som har noe å lære av historien min. For det hadde vært synd å drite seg så mange ganger ut, uten att noen kjente lukten etterpå.

Annonse fra gymgrossisten med c4! Anbefales! https://c.mtpc.se/tags/link/2102215

C4 / CELLUCOR / CELLUCORC4 / CELLUCOR

Annonseinnlegg Da har vi kommet til Mandags kveld og jeg har vært i aktivitet hele dagen 🙂 jeg har brukt en del timer i telefon med forskjellige spennende etater og mennesker, og har fått utrettet det jeg planla i dag også 🙂 jeg tenker jeg får mye utav tiden og får igjen for den energien jeg legger ned i det jeg gjør 🙂 jeg prioriterer dem som ønsker meg og unngår situasjoner som kan gå utover meg selv på noen måte 🙂 men jeg syns det er viktig å stå opp for dem som ikke har stemmen min, og skrike høyt når jeg ser urett skjer, og det føler jeg att jeg har fått gjøre i dag, så egentlig er jeg i himmelen!
Jeg har også klart å manipulert min mor til å bli med meg til vakre Nordfjordeid, så vi stoppet på bryggja og jeg kjøpte oss 3 nydelige brød, og 1 spesialbrød som jeg skal ha til pastasalaten jeg lover alle på gruppa Onsdag 🙂 alt som er fikset er en god deal for meg altså. For jeg trenger å få gjort flere ting på en gang ofte, og planlegger dagene mine flere dager i forveien for å ikke måtte stresse med ting! Nå er vi på koselig besøk, og jeg har delegert bort arbeidet med å fylle spylervæske og sjekke oljen på bilen min, jeg er flink til å bruke evnene til dem rundt meg, så jeg slipper det selv. Eller kan lære av dem 🙂 man må delegere og være kreativ og bruke alt man kan for å gjøre ting lettere for en selv!
Jeg har vært på farten i hele dag, men har bare fått denne kjøreturen hit, så Raven min er litt sur tror jeg. Men han lyder meg godt, men jeg mistenker att speedometeret er feil, og viser høyere fart enn jeg har, og jeg har hørt att dette er en bakdel med Toyota. Håper det ikke blir dyrt å sjekke dette opp, for jeg kan ikke kjøre for sakte når jeg skal kjøre masse bykjøring fremover 🙂
Jeg elsker å kjøre bil, så jeg er glad jeg klarte å lure mamma ut i verden etter att jeg laget kvelds til henne, siden hun har diabetes må vi ta hensyn til henne også. Håper jeg får årets datter pokal med henne til jul, hun som er så opptatt av den tunge jula, men håper att i år blir den beste julen ever.
Tenkte det var godt å komme seg utav huset litt, for vi også trenger å lette litt på trykket! Mamma som aldri har drukket som jeg har sett, og jeg som er rusfri og lykkelig på tur og besøker folk <3
Livet smiler for familien Flint! Juhuuuu

Annonse fra gymgrossisten med c4! Amazing! https://c.mtpc.se/tags/link/2103187

C4 / CELLUCORC4

Annonse

Med tanke på hvor syk jeg egentlig er med tanke på blodplater, muskler som ofte gir meg sinnsyke smerter i hoften, store krampeanfall i føtter over hele dager ofte, og nattesvette from HELL, + søvnmangelen så jeg er faktisk mektig inponert over meg selv for tiden! Og jeg har lært å faktisk å la meg selv få lov å være det! Ja jeg fortjener faktisk nå og være stolt over meg selv, like meg selv for det jeg er god på, og være inponert over alt jeg får ordnet og fikset! For meg selv og mest for andre, for jeg har hatt kontrollen selv på økonomi, regninger og slikt formelt siden jeg fikk jobben min i 2015. Jeg eigde ingenting, ikke nåla i veggen rett og slett, og var økonomisk ruin helt fra jeg var myndig og kredittverdig. Jeg hadde sur stor gjeld, og jeg såg ingen utvei på det! Men da jeg startet å tjene mine egne penger i godt voksen alder og altfor seint, så bestemte jeg meg for att pengene jeg nå tjente selv skulle virkelig få vise igjen! For jeg hadde bare en kontrakt med Kiwi for 2år igjennom ett tiltak da jeg startet, jeg ante ikke da att etter første uka allerede, så hadde jeg sikret meg en stilling der, og dem hadde troen på meg. Men i begynnelsen var jeg der igjennom tiltak og fikk ekstravakter etterhvert 🙂 og mer og mer. Så jeg bestemte meg da jeg fikk dette tiltaket, der jeg fikk lønn og feriepenger på samme lag som alle dem andre, att pengene jeg tjente der virkelig skulle vise igjen etter 2år når kontrakten gikk ut, og jeg betalte ned all min gjeld! Jeg hadde totalt postkasseangst, og hadde hauger med regninger her. Jeg hadde ingenting å betale med, så hvorfor skulle jeg åpne disse ekle brevene når jeg visste jeg ikke hadde noen tjangse. Jeg er så stolt over att jeg klarte å betale ned all min gjeld på ekstremt kort tid, i tillegg til å samle inn 120 000kr sammen med mamma på ett år, for å kjøpe dette huset vi bor i nå! Alt dette klarte jeg iløpet av disse 2årene jeg jobbet for første gang i mitt liv. Og jeg gjor all jobben selv, og hadde ingen hjelp med dette. Bare ett mål i sikte, og det eneste jeg kjøpte meg de årene var maten jeg måtte ha på jobb! Jeg tok på meg alt og peiset på, som jeg alltid gjør når jeg setter meg ett mål. Nå får jeg lån i banken, jeg har lov å ha ett telefonabonnement og om noe går i knas her hjemme så har jeg til å kjøpe meg nytt. Jeg har mat i kjøleskapet og penger på konto til det jeg skal ha, det er så hærlig å ha kontrollen over eget liv, og jeg føler jeg har kjempet en kamp for dette også igjennom hele mitt liv. Jeg har mang en gang vært på nav og grått fordi jeg ikke har hatt til strømregningene mine, eller mat, og jeg ønsker aldri igjen å sitte der nedbrutt og måtte gå derfra uten den hjelpen jeg trenger. Aldri i verden ville jeg gått dit om jeg hadde hatt penger til ting selv, og jeg har alltid hatt en økonomisk god sans, jeg har bare ikke hatt inntekt til å dekke det jeg har måttet.
Derfor kjemper jeg nå for andre som sliter med det samme som jeg har slitt med siden jeg var myndig, det er derfor jeg strekker meg så langt for dem, fordi jeg har vært der for ikke så lenge siden selv. Det er helt forferdelig å ikke vite når du får penger, hvor mye du får og om regningene dine faktisk blir betalt. Det er en jobb å gå på nav, og det skal det være, men en trenger ikke gjøre ting mye vanskeligere enn det dem er og jeg ønsker å bli møtt med respekt, og det føler jeg att jeg blir nå.
Jeg er sterkere enn noen der ute, fordi jeg er klar i mitt hode og min munn nå, det er ikke lenger fyllepreik som kommer ut og jeg bruker min kompetanse som rusbruker i hverdagen min, og ringer 20 telefoner for dag minst for å organisere for andre. Jeg vet hvordan det er å ta disse telefonene, de vokser som fjell rundt en og en gir opp! Bare å sende en søknad på nav om en har problemer med kodebrikke gjør jo att en bare gir opp av og til! Det er små grep som ikke koster meg annet enn tellerskrittene på telefonen!
I dag har jeg vært i kontakt med alle i systemet på ulike måter, og prøvd å tilrettelegge en problemstilling som har vart i 10år, og som jeg krever ett resultat av nå, det er på tide, så folk vet hva dem har å forholde seg til, hva urett som har skjedd og bli ferdig med det.
Jeg tenker att en gir tilbake kontrollen over eget liv til dem som vil ha det, og slutter å sy puter under folk, for det trenger vi virkelig ikke. Vi trenger bare litt starthjelp, og jeg kommer aldri til å gi meg 🙂 dere blir ikke kvitt meg, jeg kommer bare på mer og mer som kan gjøre hverdagen, samfunnet og holdningene våres bedre! Og det koster meg overhode ikke en krone folkens!
Jeg har bare lagt ut 6000kr av egen lomme nå, og se hvor mye som jeg har klart å gjøre for disse pengene! Jeg er så stolt over alle samarbeidene jeg har klart å ro i-land, og hvor mange liv jeg har forandret bare ved å være meg selv og være ærlig.
Jeg har alltid vært strukturert men når jeg er edru klarer jeg å holde fokuset også, og jeg klarer å se løsninger som andre ikke tenker på. Det er viktige egenskaper jeg tar med meg videre. Jeg setter meg også inni alt av regler, så jeg vet hva jeg må forholde meg til, og har alt alltid dokumentert, så jeg ikke går på en smell. En blir ikke ekspert over natten, men jeg lærer så ufattelig mye!
Jeg er stolt over meg selv, og gir meg aldri!

Annonse fra gymgrossisten med c4! https://c.mtpc.se/tags/link/2101993

C4 / CELLUCORCELLUCOR / C4C4 / C4

Annonse
Jeg har en empati jeg aldri har sett hos andre mennesker før, og jeg har ett hjerte som gir meg noe sinnsykt med dårlig sanvittighet for småting andre kansje ikke en gang tenker to ganger over en gang. Jeg kan få dårlig sanvittighet bare jeg tenker noe stygt om noen andre, jeg tilgir alltid altfor fort, og jeg glemmer masse som har blitt gjort meg urett. Men jeg må komme med en innrømmelse som smerter meg veldig, det er veldig vondt å ha en tanke som dette for meg, men jeg klarer ikke å la være. Det er så stygt og sykt for meg å ha en slik tanke, og jeg er flau her jeg sitter å skriver det. Men av og til når det er som værst så tenker jeg att jeg kunne ønske vi hadde det sånn i familien som da pappa fikk vite att han hadde en kreftsvulst i magen som var like stor som en håndball. Da våres familie på 3, som bare hadde hverandre her i huset plutselig fikk beskjed om att pappa hadde kreft, og det var så alvorlig att han måtte møte opp allerede dagen etter på Haukeland sykehus. Vi var i sjokk, vantro, men vi ble så knyttet! For første gang hadde jeg og pappa en normal samtale om livet, ellers tålte vi ikke hverandres tryner og jeg var minst mulig her hjemme fordi vi overhode ikke gikk sammen. Men fra den dagen han fikk beskjeden ble han helt forandret, helt ydmyk, redd og åpen for kommunikasjon om følelser og hva han tenkte. Vi ble en familie her som var avhengig av å være sammen til alle døgnets tider, og vi laget alle planer sammen og all mat ble laget i samarbeid med hverandre. Jeg gikk rett ned når jeg stod opp og var sammen med dem døgnet rundt foruten når jeg jobbet fullt på Kiwi. Til slutt ble jeg sykemeldt der, men forholdene våres ble så nære, vi som aldri har vært noen nær familie som snakker sammen, på tross av att vi har bodd i samme hus så lenge. Vi har unngått hverandre, og har ikke tilbringt noe særlig tid sammen, foruten om juleaften. Jeg vil tørre å påstå att vi gikk fra å være en konfliktfamilie som saboterte for hverandre, kalte hverandre stygge ord og trakk hverandre ned, men så kom beskjeden som forandret alt for oss, og vi ble mer og mer glade i hverandre og klarte å vise det igjennom å snakke masse sammen og fungere sammen som en familie, akkurat som vi skal.
Pappa har vell akkurat fått vite att han er kreftfri nå, men sliter ennå med mage selvsagt da kulen var like stor som en håndball, og legen turde nesten ikke å ringe han da han trodde han allerede hadde tapt kampen. Men masse god oppfølging av Haukeland Førde og hjemmesykepleien har gjort han frisk, og han er vel oppegående nå fysisk! Han klarer det han vil, og må innse att han ikke blir behandlet som syk lenger nå. Det er krav til mannen som bare går her hjemme i sin egen dus. Og dem krever jeg av han nå. Han må hjelpe til i min hverdag også, med plikter så jeg setter alle i arbeide, så jeg ikke sliter meg selv ut. Jeg er ikke frisk, men gjør alt jeg kan for dem, så jeg krever noe i gjengjeld som ikke er penger 🙂
Men noe har forandret seg med den beskjeden om friskhet, og måten å behandle andre på har kommet tilbake, og det er virkelig ikke noe jeg har sett frem til. Jeg var jo forberedt på dette, men tenkte han kansje fikk seg ett sjokk da døden stod for tur, og att han tenkte igjennom alt vi har snakket om denne perioden når han har vært syk, om hvordan jeg har følt meg oppigjennom. Jeg tror han er misunnelig på min rusfrihet fordi han selv har slitt så mye selv. Og jeg henger ingen ut her på bloggen, han er godt informert og han sier han liker å lese hvordan jeg har det og hvordan jeg tenker, så jeg tenker nå att det er på tide att vi lærer oss å kommunisere bedre. Vi kan ikke trykke hverandre ned lenger, jeg er ferdig med å bli trigget med stygge ord, for før stakk jeg bare av og ruset meg.
Jeg vil ikke la dem som skal være mine nærmeste være grunnen til att jeg en dag sprekker og dør av lave blodplater med blødninger i magen eller hodet, for da kan ikke livet mitt reddes. Jeg skal være sterk for mine barn, jeg er tross alt mammaen dems, og det vil jeg alltid være, og det ansvaret bærer tungt for meg, og betyr alt. Min rolle som datter har forandret seg, for før kunne folk gjerne kalle meg mislykket, for jeg var det i perioder også, men nå er jeg langt ifra mislykket, det viser hver eneste dag meg att jeg ikke er. Så det er vondt når venner eller bekjente viser meg mer kjærlighet enn pappaen min som jeg alltid har hatt ett stort nag til for munnbruk og måten å behandle meg På, men som jeg alltid har elsket og passet på. Selv når han var syk var han den eneste jeg klarte å tenke på, men jeg var ikke sterk nok selv der jeg drakk og druknet sorgene, også for dette. Jeg har fått nok, og jeg trenger hjelp til å bedre disse tingene i livene. Ellers må jeg bare kutte, og det vil smerte meg veldig! Hjertet mitt blir knust i fillebiter hver gang jeg får høre hvor talentløs jeg er, høre att jeg har gått på en smell i dag og må roe ned, spørsmål om jeg skal sprekke i dag, eller nedverdigende kommentarer om min iq. Det er vondt å høre skjellsord ifra en man elsker, skjellsord som mobberne mine også brukte, eller mennesker rundt meg som ikke betyr noe for meg men som har funnet ut att dem har rettten til å kalle meg de styggeste ord, og lage de sykeste rykter.
Jeg ønsker ikke dette i mitt hjem, så vær så snill og vær med meg og skaff hjelp for dette. Jeg elsker deg.

Annonse fra gymgrossisten med c4! Genialt til treningen.https://c.mtpc.se/tags/link/2101976

C4 / CELLUCORC4

Annonse

Jess der kom dagens lekse, og jeg sitter her og kjenner egentlig bare på oppgitthet, og tristhet, og det er ikke tristhet over meg selv, men over ett menneske som lever for å trykke ned andre i sin nærmeste omkrets. Jeg har levd med dette siden jeg var liten, og jeg kalte min egen mor en hore helt fra jeg kunne å snakke selv. Jeg har aldri hatt respekt for henne og har kalt henne de styggeste ordene i verden, og har også slått henne mange ganger igjennom både barndom og ungdomsår. Jeg er preget av en annen person som føler dette er riktig, å behandle folk på denne måten. Jeg forstår veldig godt att dette bunner i en misunnelse, en psykopati og att mennesket faktisk ikke eiger empati for andre. Jeg er så glad jeg ikke slekter der. Nå har jeg aldri snakket med noen om dette, det har vært tabu, det er ikke noe vi snakker om, og det er ikke ofte jeg har sagt noe igjen. Daglig får jeg høre att jeg ikke klarer en dritt, jeg er mislykka totalt bare jeg har 3 asjetter i oppvasken, selvom hele leiligheten ellers er striglet og mennesket vet hva jeg jobber med nå. Alkohol blir tatt i hus, og jeg blir behandlet som jeg alltid har blitt, selvom jeg nå er frisk og sunn, isteden for å være en rusmisbruker uten fremtid eller ser noen lys der. Jeg har vært totalt mislykket i mange tilfeller, men det er ikke greit å presse ned andre mennesker rundt deg fordi du er ett dårlig menneske. Får du det bedre av å presse folk som prøver å slutte å drikke, og trigge dem med vilje liksom? Det er bare ondskap. Det er ingenting i veien med disse menneskene, dem gjør aldri feil og er perfekte. Verden rundt dem har ingenting å si, dem burer seg inne, tørr ikke å gå ut en gang, dem er veldig hyggelige utad, om man ikke kjenner dem, men innad i familien er det psykisk terror som preger hjemmet. Uannsett hva man gjør så er alt galt, og dem fokuserer på småting for å knekke deg ned, i alle sammenhenger. Jeg kan vaske ned hele huset, rydde og vaske det, pynte det med gullbarrer og innvistere flere hundre tusen for å få ett bedre hjem, og ikke bare for meg selv, men jeg er sikker på att jeg da kommer til å få en helvetes lekse om att jeg har glemt å tømme dassen til katten. Det er ikke bare att jeg får kjeften, det er måten ting blir sagt på, det blir lurt inn ord som mislykka, klarer ingenting, ikke har kontroll som vanlig, stakkars deg, uff ingen liv, hjernevasket og dum. Det er ikke vanlige diskusjoner som mennesker har iblandt, det er psykisk terror, og ikke akseptert overhode. Jeg finner meg ikke lenger i å ha det slik, jeg orker ikke ta mer dritt ifra en dritt. Det er bare misunnelse fordi jeg klarer noe dette mennesket ikke har klart på så mange år, det er ikke mitt ansvar lenger å ta det til meg, men jeg syns synd på mennesket. Det ble bedre da sykdom preget familien våres, alt ble forandret til det positive, og noen ganger lurer jeg på om vi faktisk hadde det bedre da. For jeg orker faktisk ikke flere år med terroren som sprer seg som pesten. Ett ord kan ødelegge dagen til andre mennesker, og det blir gjort med viten vilje. Dette er en sykdom som ødelegger så ufattelig mye, men som ingen snakker om. Jeg er sikker på att det er mange der ute som kjenner seg igjen i dette, vet hva jeg snakker om og føler på kroppen hvordan det er å bli trykt ned med vilje hele døgnet uten å ha gjort noe galt for å fortjene det.
Jeg ønsker meg ett godt liv, fredelig liv i mitt eget hjem. Og når slike ting skjer gang på gang nå når jeg er frisk så innser jeg hvorfor jeg ble som jeg ble, hvorfor jeg alltid stakk av tilogmed ifra mine egne barn da jeg ble aleine med dem. Mamma og pappa ble som deres foreldre fordi jeg ikke orket å være hjemme med denne familien på 5, som ble altfor stor, altfor lite rutiner, altfor masse kontroll over meg, og jeg fikk ikke være en forelder for mine barn, jeg fikk faktisk ikke velge hva mine egne barn skulle gå med av klær i barnehagen en gang, og leggetider og rutiner som mine barn alltid hadde helt fra starten ble ett kaos av att jeg ble bestemt over når jeg satt mine grenser og regler for mine egne barn. Det er ikke rart jeg stakk av og rusa meg i frustrasjon når jeg ser hvordan jeg nå blir behandlet fortsatt. Jeg er 32år gammel, men når jeg blir kalt alt dette, så føler jeg meg fortsatt som det lille barnet jeg en gang var, usikker, sårbar og bare trengte en pappa i livet mitt som kunne ha kontroll over seg selv og livet sitt. Det er synd jeg aldri har fått oppleve det, men jeg håper att fokuset på psykisk vold får mer oppmerksomhet. For dette er så ufattelig skadelig og ringvirkningene enorme! Det ødelegger deg fullstendig innvendig og om jeg ikke hadde vært så sterk så hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden, på grunn av deg!
Jeg er lei av å bli kalt ett mislykka menneske med ingen kontroll over livet mitt fordi jeg har 5 tallerkner i min egen oppvask og kjemper så jævli for deg hver eneste dag. Vær glad jeg ikke hater deg like intenst som jeg alltid har gjort. Men jeg har ingen valg, du er familie. Men få hjelp!

Annonse fra gymgrossisten! C4 som vi bruker til treningen! Dette funker fett! https://c.mtpc.se/tags/link/2101792

CELLUCOR / CELLUCOR / C4CELLUCOR / CELLUCOR / C4C4 / CELLUCOR

Annonse

Jeg har snudd opp ned denne hjernen min nå siden Desember og har kommet frem til mye, og lært meg selv EKSTREMT å kjenne. Jeg har aldri hatt troen på meg selv fordi jeg alltid har hatt mennesker rundt meg som har dratt meg ned, i alle sammenhenger, både med munnbruk og oppførsel. Jeg har alltid vært den sterke som bare tar og tar, men sannheten er jo att du ikke er så sterk, for du tar jo til deg alt som skjer av slike ting, bare att det ikke vises med en gang, eller føles med en gang. Når man aldri tar igjen, bare mottar dritt over så lang tid, så begynner man å tro på det som blir sagt, og føler seg verdiløs som menneske, ikke kan man greie noe og man blir utrygg og føler seg lite elsket. Jeg har alltid hatt ett stort hat mot meg selv, på grunn av tingene jeg har påført andre som jeg er glad i. Jeg har aldri hatt tillit til noen, ikke en gang mine egne foreldre. Jeg har aldri stolt på meg selv heller, så hvorfor skulle jeg stole på noen andre?
Jeg sitter egentlig her med en tanke om att det ikke er så rart att rusen ble min utvei, og har vært min bestevenn i alle disse årene. Jeg husker jo godt att jeg hadde fantasivenner jeg helt til jeg begynte på ungdomsskolen og det ikke lenger var så kult. Jeg hadde en fantasivenner i mine tanker fra før jeg startet i barneskolen, og helt til jeg begynte på ungdomskolen, kanskje rusen har blitt min voksne typ fantasivenn. Jeg har alltid hatt en ensomhet inni meg, selvom det har vært masse mennesker i ett rom har jeg alltid vært inni meg selv aleine, utrygg og stemmeløse. Jeg gråt aldri før jeg, det kunne gå flere år mellom hver gang, jeg var ikke i kontakt med mine følelser, og jeg snakket aldri om noe uansett hvor tungt jeg hadde det. Jeg gikk og pinte meg selv igjennom ting som kunne blitt ordnet på sekundet bare jeg fant stemmen min, sa ifra og ba om hjelp. Jeg visste bare ikke bedre, fordi jeg alltid har vært slik.
Jeg trodde bare att jeg var fortapt, att jeg alltid kom til å falle tilbake til alkoholen, att jeg ikke hadde noen lys fremtid der fremme, og hadde gitt opp alt. Jeg hatet meg selv for alt jeg har gjort, hvor dum jeg har vært i fylla, hvor stygg jeg har vært i kjeften. For empatien for andre og min dårlige sanvittighet den kan faktisk ingen ta fra meg eller klage på. Jeg får dårlig sanvittighet for ingenting! Selv når jeg ikke har gjort noe galt. Om noen slo til meg rett i trynet, kunne jeg tilgi etter 10 min. Jeg var livredd for mitt eget selskap, for å være aleine eller bli forlatt, så jeg ble til det uendelige på tross av att mine følelser for menneskene aldri ville komme tilbake. Jeg pushet meg selv til det ytterste for å prestere, være flink og klare mine mål på tross de store problemene mine. Det er jo ikke rart att rusen min var tilbakevendende med tanke på det store presset jeg la på meg selv. Ingen kan leve som jeg gjor før, uten å knekke, og jeg er stolt over att jeg har klart å holdt meg såpass mye oppe som jeg har 🙂 jeg har ikke mistet meg selv oppi det der. Jeg har vært usikker på min plass i samfunnet, og hvem jeg er uten rusen, men nå har jeg lært meg selv å kjenne på ny, og jeg har hatt god tid til dette den siste tiden.
Jeg har lært å elske meg selv og respekterer mine egne grenser, før jeg tar hensyn til andre. Jeg setter meg selv først for første gang i mitt liv, og det føles godt! Jeg har alltid hatet meg selv, men hver dag finner jeg egenskaper med meg selv jeg liker, fremmer disse og bruker dem i møtet med andre mennesker i hverdagen. Jeg har ikke tid til å fokusere på den store rumpa eller den store magen som by the way bare er muskler inni. Jeg har ikke tid til å se meg i speilet og nesten spy av meg selv, jeg har ikke tid til å sulte meg selv for å Mette den spiseforstyrrelsen som alltid har vært der, for jeg skal trene meg opp bli sterk og mer modig! Da kan jeg ikke kontrollere kroppen min når jeg får det dårlig med maten. Jeg fokuserer på lærekjøringen min, som nesten er perfekt og det er helt sykt att jeg som har vært så redd for bilkjøring etter mange kræsjer, klarer å få så fort kontroll over bilen min. Det er mestring og jeg tar alt til meg!
Jeg har heller ikke tid til å bruke på fortiden min, gruble ihjel fortiden, fordi det har jeg gjort hele livet, og det har ikke ført meg noen vei!
Jeg fokuserer på dagen i dag, øyeblikket her jeg sitter og taster på dette tastaturet med en kaffe på bordet. Jeg fokuserer på det jeg skal gjøre i dag, og ikke den fullpakket uka som kommer nå! Jeg har en plan, bunnsolide rutiner og det føles som ett helt annet liv. Jeg er ikke lenger redd for å ta noen telefoner, snakke med mennesker for å få frem saken min, og telefonangsten er totalt borte. 🙂 postkasseangsten forsvant med gjelden min som jeg klarte å betale, så nå lever jeg ett liv uten både alkoholen og angsten. Det roer seg ned fremover, jeg føler en fred, men vi må få fikset kjeller og loft og starte på oppussingen før vi blir innlagt så jeg ikke stresser med det når jeg er inne og skal fokusere på helt andre ting. Jeg er stolt over det livet jeg har bygd meg selv, for jeg har jobbet for dette hardt og jeg fortjener alt jeg har og får. Jeg elsker meg selv, så take me or leave me!

Annonse fra gymgrossisten med c4! <3 https://c.mtpc.se/tags/link/2101515

C4 / CELLUCOR

Annonseinnlegg

Har hatt verdens beste dag ever, og den har vært fylt med masse opplevelser, jeg er uthvilt som aldri før og har sovet lenge i dag, så dagen har vært preget av en ny Monica som ikke har gått på tærne hele dagen av hyperaktivitet, jeg tror faktisk ikke jeg har vært stresset en eneste gang, på tross av været som fører til att man ikke ser den dritt når asfalten er svart og regnet virkelig pøser ned, men som jeg har skrevet før gir dette været en fred i sjelen min, jeg blir mer fokusert og reflektert og det digger jeg!
Vi hjalp mamma en stund tidlig i dag, også ble hun med oss til min bestevenn Stine som feiret bursdagen sin som er i morgen <3 hadde en hærlig stund med en gjeng med unger og voksne, og maten falt virkelig i smak Stine! Jeg var sulten, så nå vet jeg hvor jeg skal gå! Jeg savner henne hele tiden jeg..! Men jeg forstår hun har sine prioriteringer med 3 små som krever sitt. Jeg er stolt over hvem vi har blitt med utgangspunktet våres, og hvor ville vi var i våre yngre dager 🙂 I LOVE YOU!
Jeg var på YX i Deknepollen der jeg kjøper nesten alltid burger når jeg skal spise det, det gir meg barndomsminner fra da jeg bodde der, og burgeren er best i Norge der! Ingen over eller ved siden av.. jeg er kresen på min burger men den gir meg gode minner, og smaker magisk. Jeg fikk også vindusvisker til bakruta mi, som sjefen der bestilte til meg! Til en billig penge, og han monterer det jeg handler der. Jeg har innvistert i coopkort også for 300kr, så jeg får bonus på all bensin. Jaaa jeg er økonomisk! Jeg har kontroll selvom jeg handler inn noe her og der, alt er planlagt lenge, og jeg går ikke amokk med kortet mitt, for det har jeg ikke dekning for 🙂
Vi tok oss også en tur til eid på slutten her, så bilen min får kjørt seg, og det skal han også! Den betyr alt for oss den, eller meg 🙂 jeg er rett og slett forelsket i den mannen av en bil han er! Jeg tok meg selv i å stryke den på panseret da noen andre skulle kjøre den for en liten stund. Jaaa jeg er gammel råner, og jeg elsker bilen min på tross av att jeg er jente og greier. Jeg ante ikke att jeg ville bli så glad i en bil, men den står for så mye mer!
På Nordfjordeid var vi på hotellet og snakket med flotte mennesker og drakk kaffi mens fotballkampen stod på i bakgrunnen. Jeg får så stor glede av å være sosial, så jeg orker ikke lange søndager her hjemme, det er fortid og den er jeg ferdig med nå. Jeg har kjedet meg nok i denne leiligheten, tenkt nok her og ønsker å være så sosial jeg bare kan på denne nye reisen min med å lære det normale liv!
Vi er trøtte i trynet hele gjengen så det var godt å komme hjem i soffaen, og vi har bestemt oss for att vi sover her i natt også, siden jeg sov hele natten igjennom og ikke våknet før kl11 i dag tidlig, det gjor underverker! Så jeg håper jeg får en god natt til, for dette var en hærlig overasskelse! Vi stoppet forresten med tanta mi også så hun fikk fikset reiseregningene mine for turen til Førde vi hadde torsdag til fredag, og jammen tror jeg att jeg får igjen for alt jeg la ut også, jeg håper det, siden jeg skal inn hver uke nå i 4 uker, og jeg har ikke økonomi til luksus ennå iallefall. Man blir ikke rik av å være sykemeldt så lenge, så det blir deilig nå når jeg skal over på stønad til jeg er klar for jobb igjen <3 jeg har mange mennesker rundt meg som vil meg godt nå, dem bryr seg virkelig om meg, og jeg bruker hver enkelt av dem til både rådgivere, advokater, lærekjørere, terapeuter og nære nære venner. Jeg føler jeg er ett annet menneske og blir møtt på en ny måte, og det føles godt, virkelig godt! Jeg elsker dere <3

Annonse fra Gymgrossisten og c4 som vi bruker før trening. Dette gir deg mer energi når du trener, så drikk dette en halvtime ca før økten starter. Det funket for meg, da jeg trente før jeg knakk ryggen. Og min kjære var fornøgd med produktet, vi kjøpte en, men det er forskjellige smaker for alle 🙂 anbefales, så legger ved bilde av meg av produktet. https://c.mtpc.se/tags/link/2101426

CELLUCORCELLUCOR / https://c.mtpc.se/tags/link/2101427