Dette er faktisk den første helgen jeg faktisk kan si at jeg faktisk har tatt helg på ekte på det jeg kan huske og jeg tenker at om jeg skal fungere med alle disse nye tingene som skal skje i livet så må nesten helgene få lov å være slik.❤️
Helgene må være en pause og ett avbrekk når hverdagen er hektisk, der det ikke lar seg gjøre å reise rundt på turer og lage seg aktiviteter som sluker alle fridagene, vi må nesten bare ta ett valg om å gjøre helgene til en time-out.❤️
Når jeg sitter slik som jeg sitter nå med dataen foran meg og faktisk slapper av så er det noe inni meg som sier at jeg gjør noe galt, jeg innser at livet har vært brutalt hektisk og om jeg ikke føler at jeg gjør noe hele tiden så føles det feil, slik skal man faktisk ikke ha det.
Livet er for kort til og haste seg igjennom det, man må stoppe opp og kjenne etter innimellom og det føler jeg at jeg har fått gjort denne helga.❤️
I dag fikk jeg meg en skikkelig støkk, jeg oppdaget noe helt utav det blå og det satte igang noen tanker som skremte dritten utav meg. 😞
Fremover skal jeg bli langt flinkere til å planlegge slik at dagene ikke blir fullbooket av ting jeg må gjøre, jeg skal bli flinkere til og lage rom til at jeg faktisk oppnår hvile-puls innimellom slaga og skal bli flinkere til og ta hensyn til meg selv.
Jeg skal også fremover jobbe mer aktivt med mitt eget selvbilde og mitt eget syn på meg selv. Jeg innser at jeg har endret meg men at bildet jeg har av meg selv er akkurat det samme. Jeg innser også at den største jobben faktisk gjenstår og har blitt glemt i alt det andre, troen på meg selv og mine egne prestasjoner.
Jeg har brukt all min tid i terapi på disse traumene og jeg har behøvd å fokusere på dem for og gjøre meg klar for og møte det største traumet som finnes i livet mitt, nå har jeg gjort det og det er på tide og gå videre på ett nytt og større område.
Selvbilde og troa på meg selv må bygges ifra ingenting.❤️
Typiske tegn for meg på at jeg ikke har det bra inni meg selv har åpenbart seg for meg i det siste.
Nå forteller jeg ting som faktisk er veldig flaut for meg men jeg tenker at jeg ikke har noe å tape på det, det er slike tegn som jeg alltid har slitt med og i dag ble jeg veldig obs på faresignalene.
For meg i mitt eget hode har jeg en diger mage og svære lår, i mitt eget hode skvalper valkene og jeg føler ett behov for og kle på meg og dekke meg til.
I dag såg jeg i speilet, altså jeg såg skikkelig etter i speilet og der var det ingen stor mage, ingen svære lår og ingen skvalpende valker.
Jeg så bare ei jente med ett fullstendig vrengt bilde av seg selv. Det var skummelt å oppdage, at disse snikende sykdommene alltid vil ligge der….
Jeg aner ikke hvorfor jeg velger å poste noe som sitter så langt inne, det føles ekkelt og ubehagelig. Jeg aner ikke hvorfor det hjelper å dele det, men jeg akter ikke å grave i grunnene til det. Det letter noe inni meg, det er det eneste jeg trenger å vite. ❤️
Ha en fin søndag dere og takk for at dere lytter 🌹
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
