Jeg har reddet livet til ett menneske i dag

Reklame | Gymgrossisten.no

Annnonsert innlegg

Sitter her med frukosten min før jeg skal ut på tur og kjøre rundt og fikse ting som har blitt snakket om i evigheter og aldri blitt satt ut i liv! Det er ikke snakk om de store viktige ting, men ting jeg er lei av å høre om blir snakket om og vil ha det bort fra samtaleemnet i fremtiden. Vi skal ikke kjøre langt, men fikse mange ting som gjør det lettere å fokusere på det som er viktigst. Vi skal eliminere alle disse praktiske tingene som har blitt snakket om i mange år for å få plass til den store jobben vi har fremfor oss! Vi trenger all fokus og all makt vi klarer å presse utav kroppen for å klare å holde oss rusfri fremover, og jeg gjør alt i min makt for å reise på disse elimineringsreisene sammen med dem jeg virkelig tror på! I ukene får vi fikset med systemene, alt papirarbeidet, søknader og telefoner 🙂 i ukene er fokuset fra 9-16 for å få fikset mest mulig mens dem fortsatt er på kontorene, mens i helgene er det mest fokus på praktiske ting som jeg er ferdigsnakket om og bare vil få fikset!
I dag reddet jeg livet til et menneske som ikke fant håp, eller motivasjon for å leve lenger. Mennesket er i så deep Shit, at han ikke makter dette mer. Han blir misforstått hvor enn han går, han drikker seg møkings når han har det dårlig psykisk og oppfører seg dermed dårlig ovenfor dem han egentlig er glad i. All motgangen går til hodet på dette mennesket som har ett hjerte av gull og så mange egenskaper som jeg kunne fått masse bruk for fremover! Han har ingenting å leve for lenger sier han, han gråter og mimrer over tingene som har skjedd. Og er livredd for fremtiden. Han velger å ta en telefon til meg, og hele verden forandrer seg iløpet av samtalen. Han gråter ikke lenger, og øyner håp. Han velger å stole på meg og nå har han inngått en avtale med meg jeg vet han aldri vil bryte. I dag skal vi på en runde, for å hjelpe andre. Mannen som satt og gråt og ikke såg noe lys eller motivasjon til noe som helst lager nå en flott middag til andre som sitter ensom og som har mistet matlysten fordi dem ikke har noen rundt seg. Vi skal rundt og dele ut det vi har å dele ut vi. Vi skal ikke drikke i dag, og ikke videre heller. Vi skal klare dette sammen vi, fordi vi står for noe veldig viktig. Vi har holdningene og verdiene vi trenger for å sette andre foran seg selv, og det er akkurat dette han viste meg i dag. Han satt der og ønsket å dø fordi han ikke klarer mer, og jeg klarte å snu hele dagen og hele helgen opp ned bare ved å snakke! Nå klarer HAN å lage middag for andre for å glede dem, når han akkurat satt og gråt av frustrasjon! Han setter andre forran seg selv, og får bort fokuset om alt som har skjedd galt for han. Og dette er en kvalitet jeg ønsker på laget mitt! På mandag starter uka igjen og vi kan fokusere atter en gang på systemene, og organiseringen ellers. Men i helgen fokuserer vi på det vi kan fikse i dag, det vi kan snakke om og planlegge i dag og ikke uka som kommer. Klarer vi å være rusfrie i dag, så får vi gjort så mye for andre også i samme slengen! Å gi andre håp og glede kan gi deg motivasjon til å holde deg rusfri hele livet.
Vi har laget en pakt om at viss jeg klarer å organisere alt det praktiske, så skal dette mennesket ikke drikke mer, han skal slutte å fokusere på alle andre, han skal endre måten å opptre på og han skal sette korken på flasken. Han har gitt meg tilliten jeg trenger, og han respekterer meg høyt og min rusfrihet. Han støtter denne bloggen her, og jeg har tillatelse til å skrive dette.
Jeg er så stolt! Det eneste han trenger er å finne motivasjonen SIN, se lyset SITT, så har ikke desse praktiske tingene noe å si lenger! Om verden går under for meg her, eller alt går til hel… så har det ingenting å si for min rusfrihet. Jeg har funnet min måte å bearbeide og min type terapi igjennom bloggen, nå må bare han finne sin terapi, så har ingenting annet noe å si, og han kan senke garden og skuldrene og forandre hele sitt liv, også måten andre ser på han på! Og jeg skal skal være der hele veien.
Nå gleder jeg meg til denne dagen! Jeg våknet halv 2 i natt og ble skikkelig forbannet over søvnen min. Men jeg fikk sovnet igjen og ble glad da det plutselig var morgen og jeg var uthvilt! Jeg er så heldig som får tilbringe denne dagen med masse mennesker som jeg elsker over alt på jord <3 uten å risikere noe smitte eller oppsøke noen 🙂 det er mye en får fikset når man har bil. . For før var jeg handikappet på den måten!
Fantastisk Lørdag ønskes dere! <3

c4 fra gymgrossisten som vi anbefaler alle til treningen! Masse forskjellige smaker!

Alkoholikerens datter! Mønsteret skal stoppes med meg, mine barn skal slippe!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Det er meg det, det ligger i genene våres dette her, alkoholikere, det er det slekten på ene siden har fått i sine gener, klart ytre påvirkninger har mye å si, men hos oss ligger det som en sykdom i våres slekt. Jeg kunne ønske det var noe annet som vi kunne fikset på enklere måter, som å ta enkle medisiner hver dag for å slippe å bli syke av det, eller ett drag i ansiktet som ligger i slekten om dere forstår. Hos oss er det alkoholisme, og det er så vanskelig å komplisert at det er vanskelig for meg å sitte å blogge om dette. Det er vanskelig å forklare når det bare er noe som ligger i deg, som du ikke klarer å sette fingeren på, men som er så klar og tydelig foran deg! Samtlige har det i seg hos oss, og det går i arv i generasjoner på generasjoner. Familien min på ene siden har aldri vært «normal» men har masse forhistorier som viser at dette ikke bare er noe jeg tror men jeg vet det sikkert att alkoholisme faktisk ligger i genene dine, og har rammet også meg selv nå.
Man trenger ikke å være en åpen alkoholiker, som raver gatene og er synlig for allmennheten, man kan leve med denne sykdommen hele livet uten at noen oppdager den, man kan la det gå utover de helt nærme, så ingen ser oppførselen din, og du kan skjule den så lenge du lever fordi alkohol er lovlig vare, den finnes overalt og det er greit å bli for full en gang imellom, og gjerne ofte om du er hyggelig nok og ikke er stygg med andre, med andre ord en stygg alkis. Er du en snill alkis som holder deg for deg selv, kan du leve hele livet ditt med problemet ditt uten at noen oppdager deg! Men hva gjør det med ditt indre? Får du det noe bedre? Er det så viktig egentlig hva andre vet?
I vår familie har vi en skavanke til som er helt vanvittig vanskelig for andre å oppdage på oss! Vi lider av en angst som er større enn fjellene vi har rundt oss her vi bor, vi holder oss inne i lange perioder, vi klarer ikke å gå ut og unngår dette for alt i verden, noen av oss har faktisk 15år inne i ett hus uten å klare å gå på butikken før klokken er 10 på elleve for da vet vi det stenger, og er lite folk. Springende til og fra butikken med en angst vi skal hjem og bygge større med frykten våres. Denne angsten har samtlige jeg har snakket med i min familie! Og historien gjentar seg gang på gang. Jeg er LIVREDD mine barn skal få noen av disse skavankene som gjentar seg, og gjør alt i min makt for at ytre påvirkning kan stoppe disse. Men hos oss ligger angst og alkoholisme på høysetet. Dette har ødelagt livene til mange i min familie, kuet dem til ett ensomt liv, og jeg bryter nå dette mønsteret!
Jeg orker ikke å la det gå lenger, jeg orker bare ikke tanken på at jeg skal ende opp slik. Jeg klarer ikke tanken på at jeg blir husket for alkoholikeren som ingen såg i gaten på slutten av livet, og om jeg dør ung vil jeg ikke at andre skal tenke at jeg slet så mye i livet, at det kansje ikke var rart at kroppen min bare ga opp på grunn av rusen. DET er mitt største mareritt!
Etter den frykten så kommer frykten for å bli husket for det jeg har gjort før, og det jobber jeg med hver eneste dag. Men jeg er redd jeg blir husket for den stygge alkisen jeg var! For jeg var overhode ikke snill av og til, og jeg lot ting gå utover helt feil folk! Jeg lot min dårlige form gå utover mennesker jeg møtte som overhode ikke fortjente det, men jeg var ikke en voldelig alkis!
I vår familie lar vi det også gå utover de nærmeste når vi sliter, det har skjedd alltid, også med meg. Når vi ikke har det bra med oss selv mister vi totalt empati og kjærlighet for andre, vi spyr ut i munnen med de styggeste tingene noen kan si, og vi prøver å gjøre andre veldig små og ubetydelige. Vi blir psykopater med de nærmeste og det er en ting jeg overhode ikke står for!
Jeg ønsker å bli husket og oppfattet for den jeg er i dag! Med masse følelser for alle rundt meg og ett hjerte som er stort nok for alle som ønsker meg. Jeg bryr meg virkelig om alle nå, og jeg har virkelig forandret meg, for å forandre dette mønsteret som ligger som en sykdom i våres familie! Den er komplisert og vanskelig å oppdage for dem rundt, men vi lever med dette hver eneste dag og jeg har hatt en helt unormal barndom uten kjærlighet, regler rutiner eller noe som helst trygghet rundt meg. Dette er en sykdom som bare går utover barna, og det mener jeg med hele mitt hjerte. Jeg skal stoppe dette mønsteret som det er det siste jeg gjør på denne jorden!
Mine barn skal ikke ha en mor som ender opp som alle de andre, jeg er bedre enn dette livet og skal aldri tilbake dit. Jeg vil gjøre alle obs på tegnene, jeg vil opplyse folk igjennom denne bloggen om hva alkoholisme kan ødelegge, men også lære folk hvordan dem skal støtte noen som har et rusproblem. Fordi det ligger i kroppen våres, som en automatikk vi ikke klarer å stoppe. Vi trenger ikke råd eller belæring, fordi det ligger latent inni oss, og vi må se lyset selv eller oppleve noe som virkelig får oss til å åpne våres øyner. Jeg har aldri møtt noen som er rusfri på grunn av noen andre! Og det mener jeg av hele mitt hjerte.
Ingenting i verden kan stoppe rusmisbrukere, men vi trenger bare kjærlighet, støtte og noen som vi vet er i ryggen våres når vi prøver å slutte. Det er ikke vits å gi oss opp eller slenge stygge ord ut når vi driter oss ut, for det kommer vi til å gjøre maaaange ganger, helt til det funker for oss! Når vi først ser dette lyset, går vi aldri tilbake, men trenger massiv støtte og hjelp til organisering, for vi har som regel mange ting vi har ødelagt fullstendig. Det er når vi slutter vi trenger hjelpen, ikke når vi er i aktiv rus. Vi trenger å få ryddet opp og få overblikk over situasjonen våres. Vi trenger enkle ting som kan få oss til å innse at ting kansje kan løses allikevel, og at ting ikke er så mørkt som det var først. Vi trenger noen som vi stoler på, og gjerne mange som har klart denne jobben før oss, for dem skjønner oss og forstår våres språk!
Ting vi vil fortelle og sliter med må ut! For så å bli ferdig og gå videre.

neglelakk fra Lyko som jeg anbefaler på det sterkeste. Den tørker etter sekunder! Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora

Facebook blokkerer meg og jeg aner ikke hva som er galt!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Kjenner jeg er litt frustrert her jeg ligger og har akkurat våknet igjen! Klokka halv 2 på natta! Jeg er også frustrert over Facebook i natten! Jeg har vært blokkert nå i 3 dager fra å legge ut denne bloggen i grupper på Facebook! Greit nok det, men så plutselig skjer det igjen når bloggeringen er opphevet igjen! Med samme måte, bare blir blokkert uten noen advarsler om hva jeg gjør galt eller noe. Nå vet jeg det ikke er antallet publikasjoner på facebookgrupper som jeg begynte å vurdere, for jeg har jo vært borte fra den funksjonen helt til i gårkveld 🙂 jeg har jo hatt STORE problem med annonseringen min her på bloggen, så jeg frykter det fortsatt er noe galt med dette, og jeg ikke har lov å legge ut bloggen på facebook på normal vis som jeg trodde jeg nå gjor! Fordi jeg gjør tydeligvis noe feil med annonseringen, men det er overhode ingen som svarer meg. Håper noen smarte sjeler der ute svarer meg, for dette forstår jeg rett og slett ikke. Jeg synes bare det er dårlig gjort av facebook og ikke svare meg når jeg skriver til dem gang på gang at jeg faktisk ikke forstår blokkeringen og må få vite hva som er grunnen så jeg ikke gjør feilen igjen. Det er logisk at når vi gjør noe galt, så ønsker vi å vite hva vi har gjort. Ellers får gjør vi det atter igjen, og igjen og igjen.
Klokka er midt på natten og like rundt en sving, og jeg våknet akkurat i samme modus som natt til i går. Det er ikke noe galt med humøret mitt og jeg blir ikke deprimert av dette her, men nattevåkingen min er slitsom nå. Og den blir ikke satt pris på av meg! Jeg er tilbake til da jeg begynte på de kraftige dosene! Bare at nå er det nedtrappingen som tærer. Etter dagen jeg hadde og etter så trøtt som jeg var da jeg sovnet burde jeg ha fått sovet i flere døgn, men nå ligger jeg her og har fått av meg nattens klær og snudd alt av dyne og pute. Jeg kan bare glemme å få sove noe skikkelig igjen for denne natten, og slik går det. Jeg har alltid satt pris på å sovne igjen om jeg våkner for tidlig, og gleder meg til også denne sitter og er tilbake i livet mitt! Nå får jeg bare sovet når jeg er totalt utslitt eller har tatt medisiner som er spesielt for å faktisk sove. Jeg har fått 4 doblet dosering på denne nå i denne perioden, og styrer akkurat dem selv da jeg har gått på dem i 12år nå uten å måtte ta mer og mer. Jeg krysser bare alt jeg har for å få muligheten til å dubbe av igjen etterhvert for dette holder ikke meg gående lenge 🙂 jeg trøster meg stort med den fantastiske dagen jeg har hatt, og alt som har kommet utav denne Førdeturen! Jeg er på nedtrapping og får bite i meg disse ekle bivirkningene også. Er det noe jeg har blitt flink på så er det å bite det i meg! Og i gårkveld laga pappa speilegg til oss og kom med <3 jeg hadde ikke hatt tjangse selv å laget eller noe som helst, fordi denne kuren og turen tilbake slo meg helt ut! Og jeg sovnet tungt når jeg først fikk roen.
Jeg håper bare noen kan hjelpe meg med denne bloggen snart, fordi jeg gjør noe galt som jeg ikke vet hva er, og verken portalen jeg er på, facebook eller noen andre gidder å svare meg. Jeg har tross alt jobbet siden 29Januar med denne bloggen her, så jeg trodde jeg fikk hjelp eller så mye som ett svar når det først gjaldt. Nå kjenner jeg er skuffet over oppfølgingen, og jeg er overassket over at facebook heller ikke svarer, men bare blokkerer folk uten beskjed om hvorfor. Da vet jo en ikke hva en gjør, og gjør det gjerne igjen ubevisst som meg, som again ikke får promotert denne bloggen på facebook som normalt i grupper! Jeg mister mange lesere, og det er synd. Mesteparten av mine lesere kommer fra linker på facebook, så jeg kunne ønske jeg kunne gjort dette på en lovlig måte uten bryte noen regler. Jeg er blitt lovlydig på mine yngre dager, og jeg ønsker ikke lenger å bryte regler jeg ikke behøver å bryte. Jeg er på den rette vei og den lovlydige sådan. Så jeg ønsker bare svar jeg nå her jeg ligger og er oppgitt, svett og trøtt over hele meg! Det er godt det er helg og godt at jeg ikke har noen planer what so ever, og skal ta vare på meg selv etter gårsdagens utfordringer. Det ble ikke som det skulle, men denne gangen er det ikke min feil, og jeg nekter å ta noe jeg ikke fortjente i det hele tatt. Jeg er lei av dette, og aksepterer ikke å bli behandlet som en person som ikke klarer å tenke ut noe som helst selv.
Adios amigos! <3

Neglelakk fra Lyko.no som tørker på sekunder!

Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora



Oppgjørets time! Nå tar jeg ikke imot mer dritt!

Reklame | Gymgrossisten.no

Annonseinnlegg

Etter denne dagen her har jeg innsett en helt klar ting, og jeg har en følelse inni meg av lettelse faktisk. Jeg er overhode ikke sint, jeg er bare utrolig lettet inni meg! Jeg er lykkelig, og jeg er så fornøgd med meg selv, men overhode ikke ovenpå og jeg kan ikke alt her i verden, men det jeg kan vil alltid være godt nok! Jeg er god nok for meg selv, og jeg trenger virkelig ikke råd ifra folk 🙂 jeg klarer å presse meg frem her i verden, og jeg kommer til å nå lengre enn de fleste fordi jeg har en kropp av stål! Jeg har hele livet vært så nede, og nå trappes jeg helt ned på steoridene, men jeg ser at denne styrken jeg har funnet meg ikke ligger i disse tablettene mine som jeg fryktet! Jeg fryktet at jeg kom til å bli lei av blogging, lei av å tømme meg, lei av å diskutere og lei av å gråte i frustrasjon over å ikke bli hørt eller forstått, og veldig veldig ofte kraftig undervurdert! Jeg blir rett og slett fortalt konstant at jeg gjør noe feil, at jeg tenker noe jeg overhode ikke tenker og aldri har tenkt, jeg får konstant høre at jeg gjør feil, når jeg vet det ikke er feil, og jeg får konstant kommentarer der mennesker undervurderer meg kraftig, og dette har jeg tatt hele veien! I desse 3 mnd har jeg hørt på dette KONSTANT som øresus! Det blir heftige diskusjoner der jeg blir fortalt at jeg tror jeg vet alt om alt og at jeg må høre på andre som har noen år ekstra i livet men ingen erfaring. Jeg er 32år gammel for pokker! Jeg har levd et liv som kunne rommet dette gange 10! Jeg har vært i systemet, så jeg kjenner det virkelig på innsiden, og nå kan jeg det på utsiden! Jeg har mer kompetanse enn noen som aldri har vært fyllesjuk en eneste gang, og jeg vet hvordan det er å være så langt nede i rusen att du ikke klarer å dusje deg en gang på mange uker! Jeg vet og har kjent det på kroppen, jeg VET hva en trenger når man ikke har en dritt å leve for! Jeg vet hva det vil si å ikke ha håp og absolutt INGEN som bryr seg. Jeg trenger ikke å få opplæring i min økonomi, for den har jeg fikset helt SELV fra bunnen av, i dyp gjeld og jeg har jobbet som faen for å bli kvitt det! Nå har jeg muligheten til å gjøre hva pokker jeg vil fremover fordi jeg har kjempet hele tiden for dette, og jeg VET hva som er best for MEG. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre ting i ulike situasjoner fordi jeg har en hjerne som jeg bruker 24 timer i døgnet, så å undervurdere min intelligens er det dummeste noen gjør, fordi jeg gikk ut med toppkarakterer i samtlige fag på både helse og sosialfag og barn og ungdom, karakterene gikk litt ned på almenn påbygg men jeg står klar til å ta samtlige fag innen helsearbeidet jeg gjør nå uten ett eneste problem, fordi jeg har en smart hjerne som jeg nå bruker til å redde så mange liv jeg klarer, fordi jeg brenner i hjertet, og det er jævli stort! Jeg tolererer ikke mennesker som undervurderer meg og sjikanerer meg med kommentarer som får meg til å føle meg like dum som da jeg rusa meg. Jeg klarer livet mitt jeg, og har det fantastisk underbart! Jeg takler alle de aspektene jeg aldri har hatt muligheten til fordi jeg har vært kraftig undervurdert hele mitt liv, ja siden jeg bare var 3-4år. Ingen vet hva jeg har sett, hva jeg har opplevd og hva jeg har kjempet. Ingen vet om mine planer eller mine vurderinger og jeg tolererer ikke at egenskaper jeg ikke har og aldri har hatt blir lagt i meg, med stygge ord eller nedverdigende kommentarer som suser i øret mitt KONSTANT.
Behandl meg som ett helt normalt menneske på 32år som har kontroll på sitt eget liv, og aldri aldri putt diagnoser på meg! Jeg har ingen splittet personlighet, jeg klarer helt fint å bestå lappen min selvom jeg får kritikk som ikke er konstruktiv på en flekk, og jeg hører ALDRI på ett menneske som aldri har rusa seg i sitt liv om hvordan jeg skal gjøre MIN jobb. For det jeg gjør ER godt nok, jeg KAN det jeg driver med og det er veldig veldig synd at noen aldri har hatt feil i sitt liv og er perfekte. For jeg er langt ifra perfekt, men jeg kjemper og gjør det jeg kan hver jævla dag for andre som sliter! Mens noen bare dømmer oss nord og ned konstant uten å kjenne oss en gang! Jeg er ett bedre menneske fordi jeg har ett hjerte av gull, jeg ser hvem som fortjener min støtte og hjelp og jeg vurderer alt mens jeg går veien! At noen har papirer fra skolen betyr ingenting for den jobben jeg nå gjør, for jeg redder situasjoner hver eneste dag for andre som sliter som faen, og jeg blir forbannet når mennesker uten erfaringer snakker og legger både egenskaper på meg og nedverdiger meg med kommentarer om falskhet, perfekthet og diagnoser. Jeg er overhode ikke perfekt, så jeg råder folk til å lese denne bloggen! Hvert eneste innlegg viser at jeg er laaaaaaaaangt ifra perfekt! Jeg tror IKKE jeg er noe, og jeg har lagt meg så langt ut her som det mest uperfekte mennesket i hele verden! Jeg VAR værst av alle, og det vet folk! Men jeg har forandret meg, og jeg er ett bedre menneske som tar bedre valg, og jeg fortjener respekten nok til å slippe å bli behandlet som resten av hele mitt liv før. Ellers trenger jeg deg ikke i mitt liv.
Jeg har tatt det samme som cellegift i dag, så å rakke ned på ett menneske som er svakt, det er svakere. Det er misunnelse, og har ingenting med meg å gjøre! Jeg er så glad jeg sitter her og er lykkelig med det jeg har og det jeg har fremover. Det må være vondt å være så smart, å tro at jeg er så lite smart. 🙂 se meg gå veien.
Hadde jeg ikke vært smart, så hadde jeg sprukket for lenge siden, og bare fordi jeg blir behandlet som jeg blir, av de nærmeste nærme. Og det er slutt nå.
Still standing!

C4 fra gymgrossisten! Anbefales av oss her i stua med Idol!



CELLUCOR

ENDELIG fredag og helg for meg også! <3

Reklame | Gymgrossisten.no

Annonseinnlegg

På jobbfronten så har denne dagen vært ufattelig effektiv igjennom PAD og telefon! Jeg har ordnet ting på rekordfart som kunne blitt gjort for mange år siden men har lagt som blemmer og vokst seg store og vonde. Og alt funker så mye bedre når man vet reglene, setter seg inni sakene og vet hva som gjelder 🙂 det er hærlig! Og organisøren i meg blomstrer! Jeg får brukt intelligensen, hurtigheten og løsningsmennesket i meg, på samme tid som jeg får dialoger med masse forskjellige instanser som jeg ikke vet noe om 🙂 jeg elsker å lære alt om alt, og har ett langt liv med det meste av systemer! Nå har jeg i tillegg ett klart hode, og er klar men veldig hyggelig i kontakten. Det er rart hva ett smil kan gjøre! Jeg tenker dette lover meget godt for fremtiden til de fleste som sliter at en nå kan stå sammen, og ikke jobbe hverandre imot! Med enkle grep kommer vi oss utav denne dvalen også som landet er under, og jeg håper alle steder har ildsjeler som brenner like hardt som meg! Jeg begynte allerede halv 6 i dag, så har holdt det gående i 12 timer og fått gjort unna behandlingen i samme slengen. Så dette går overhode ikke utover mitt liv eller tynger meg med masse ansvar jeg ikke vil eller klarer å ha 🙂 jeg tar til meg all rosen jeg får for jeg vet jeg fortjener den, men rosen har egentlig ingenting å si for meg, mestringen derimot og det jeg klarer å prestere i dette omfattende og vanskelige arbeidet gir meg alt jeg trenger for å bli bare enda mer sikker på mitt eget valg om rusfrihet, men også å spekulere ut nye måter å gjøre ting på, som ikke koster noe som helst! Vi har mye på g her i Måløy by og det var fantastisk å komme hjem og kjøre over bruen i dag! Etter bilturen from hell :).
Nå skal jeg bare få i meg mat, for det ble bare med frokosten grytidlig i dag, jeg fikk smerter i muskler av denne kuren her, og matlysten som var veldig stor en stund gikk plutselig over i bilen. Så nå skal jeg kule an! Og nå får jeg delt bloggen snart på grupper på facebook også, uten å vite hva jeg gjor galt, så håper dette ikke skjer igjen 😉
Jeg innser hvor alvorlig situasjonen helsemessig har vært, og på Haukeland var jeg faktisk i livsfare i 3 døgn. Grunnen til at dem konstant sjekket meg var fordi dem var nødt til dette, fordi det var så alvorlig. Jeg har ikke skjønt dette før nå, hvor alvorlig det kunne blitt, og hvor farlig det er å ligge så lavt som meg i blodplater. Jeg forstår nå hvorfor jeg holdt på å svime av her da jeg ble sendt hjem i taxien, og måtte sendes med ambulanse i retur innigjen.. jeg bare ser nå hvor galt det kunne gått, og jeg er så heldig som sitter her og er så lykkelig! Jeg får til alt jeg når jeg har klart dette her. Iallefall alt jeg ønsker å vil selv. Så driter jeg i alle andre!
Jeg har fått beskjed om at om 2 uker ser jeg normal ut også, så det gleder jeg meg til, jeg gleder meg også til å få bort disse musklene som verker, for jeg har ikke mye vondter i ryggen! Så da blir det trening og fullt kjør! Jeg kan nesten ikke vente!
Nå kjør vi!
Endelig er det helg, og vi skal spise pizza her og slappe helt av noen timer. Jeg må stabilisere hodet etter turen, og jeg velger å sette meg først her, uten å være en bedreviter som kan alt, falskheten selv eller splittet personlighet 🙂 jeg tror ikke jeg er perfekt og kan alt, jeg vet hva jeg kan og er stolt over det. Ingen ord kan knekke meg, når det går på slik kommunikasjon. Så bare ser jeg hvor skoen trykker. Jeg vet det ikke lenger handler om meg men sjalusi.. ..
God helg kjære lesere <3

C4 fra gymgrossisten som vi anbefaler!





CELLUCOR

A blast from the past! Masse bilder fra en vond tid! Både tårer og glede.

Reklame | Gymgrossisten

Annonsert innlegg

Har brukt litt tid her jeg sitter allikevel stuckd å ser igjennom bilder fra fortiden min som var veldig vanskelig! Bilder fra da jeg var innlagt og etterpå, venner som er døde har jeg masse bilder av, og jeg ser hvor forandret jeg er. Jeg ser på meg selv hva stadie jeg var i psykisk og mange av bildene orker jeg rett og slett ikke en gang å se på, fordi det bringer frem så sterke minner, som om jeg står i situasjonen her jeg sitter! Det er mye sorg i ansiktet mitt, mye skam og veldig veldig dårlig selvbilde. Jeg har ingen bilder av da jeg la meg inn, og perioden før innleggelsen for 12år siden, og det er jeg glad for på en måte. Det 1 1/2 året på sprøyta tok helt knekken på alt ved meg, og jeg var helt innhulet i hele ansiktet med poser under øya, og det gjor det IKKE bedre å skinne seg fullstendig på hodet! Jeg barberte rett og slett av alt håret mitt, og med den enkle grunn av at om folk trodde jeg var gærn, så skulle jeg jaggu vise dem gal. Ja jeg har alltid vært en rebell! Men på bildene her ser man at det kom seg i ansiktet mitt da jeg trente hver eneste dag, og spiseforstyrrelsen kom under kontroll. Jeg fikk i meg næring og var fast bestemt på å kutte narkotika, og det står jeg for den dag i dag. Jeg fikk fullstendig nok av denne rusen som hadde ødelagt hele livet mitt trodde jeg. Bare synd jeg ikke tok alkoholen også med i denne beregningen, men den kom ikke før etter denne perioden! Jeg føler jeg har det på samme måte med alkoholen nå, og jeg satser på at jeg aldri ser meg tilbake på dette heller 🙂 for å klare 12år uten, og helt uten problemer det er ære over, og jeg kommer aldri til å gå tilbake og kjenner ingen savn etter sprøyter og dritt. Det får jeg nok av på sykehus i kontrollerte former, MER ENN NOK.
Så om 12år sitter jeg på samme måte og skriver om alkoholen som jeg har holdt meg unna, og ikke følt sug etter 🙂 det er visst slik min hjerne funker, og man ødelegger ikke ett system som funker 😉
Jeg kjenner en stor sorg når jeg ser på disse bildene jeg har tusenvis av, fordi jeg har masse bilder av venner som har valgt å forlate livet og oss andre, mennesker som har blitt syke og dødd fort, folk som har dødd helt uten varsel og yngre mennesker enn meg selv. Det kunne like godt vært meg, for det er mennesker jeg brukte hver eneste dag sammen med, og delte alt med. Jeg var knyttet til dem på ulike måter, og unike måter og vil alltid ta dem med meg videre i livet, og huske dem med ære, og ikke måten de forlot oss på! Det er så trist at dem ikke får med seg det som skjer med meg, eller hvordan jeg har utvikla meg! Det er så synd å ikke ha dem her, men jeg vet dem er med oss og allikevel er stolte, for dette hadde ingen av dem trodd, noensinne at jeg ville klare meg uten sprøyta, at jeg ville bli ferdig med videregående, og vurdere å ta høyskole. Dem ville aldri trodd at jeg en dag ville bli fullstendig rusfri, og INGEN av dem ville trodd at jeg fortsatt har daglig kontakt med datteren min på 16år! Jeg lover dere alle, at disse menneskene hadde stor tro på meg, og vi var beste venner igjennom lange perioder, men ingen av dem ville tro at jeg kom til å klare meg etter jeg mistet barna mine. Alle trodde jeg ville dø, og jeg holdt på mange ganger. Men jeg har klart meg, veldig bra! Og jeg håper dem ser på meg fra himmelen.
Når jeg blar igjennom bildene så ser jeg hvordan alt henger sammen, jeg ser hvordan det har vært og hvordan det er i dag. Jeg blir så takknemlig for alderen min! Jeg er så glad for å være eldre, og klokere og at jeg ikke er så naiv lenger at jeg tror rus er utveien en bør velge når man står der i problemer. Nå klarer jeg alt jeg vil, og jeg tviler ikke ett sekund på meg selv. Jeg elsker meg selv for den jeg er i dag, fordi det var så vondt å ikke være glad i seg selv nok til å ville leve lenger. Jeg hatet meg selv før, jeg kunne ikke fordra en eneste ting ved meg, både personlighetsmessig eller utseende. Jeg var ikke verdt den dritt i mine egne øyne, og ble møtt likedan av andre selvsagt. Jeg hadde absolutt ingen som var der 100% noengang, men jeg hadde mange å ruse meg med og støtte meg på når jeg behøvde den støtten jeg ikke fikk ellers. Jeg har gjort så mye galt i mitt liv, men jeg orker ikke å hate meg selv lenger for det, jeg elsker meg selv for å ha klart å ta tak i mitt eget liv hele veien, aldri vært ett offer og kjempet en jævliga kamp for å klore meg fast uannsett om ønsket om å dø har alltid vært der. Uannsett hvor lite glede jeg har sett, har jeg alltid visst at det blir bedre, og når jeg klarer det så klarer ALLE det. Det mener jeg av hele mitt hjerte! Når jeg klarer det som hadde drete meg så mange ganger ut, og var så nedkjørt i dritt at jeg ikke tålte mitt eget ansikt så er det håp der ute for alle.
Man må bare begynne i det små, ta ett lite steg av gangen og plutselig blir ting bedre. Ikke bli sittende med dritten men bli forbannet på deg selv! Aldri la det indre vinne over hva du gjør, og vær veldig løsningsorientert eller få noen til å være løsningsorientert for deg! Dette er bare trening, og plutselig kommer denne egenskapen hos alle. Man blir kreativ, for det må en bare være når man har ingenting å begynne med. Jeg hadde 2 stoler og lite bord, og min leilighet her fullkommen den dag i dag. Jeg hadde absolutt ingen i ryggen og nå har jeg tusenvis som heier meg frem! Jeg mistet barna mine og trodde alt var slutt og prøvde mange ganger å ta mitt liv, jeg står her fortsatt og jeg er sterk som FAEN! Jeg kjemper en indre kamp som brenner i hele kroppen min, den brenner for alle de andre som sliter nå! Den brenner for at jeg aldri vil oppleve igjen å bære en kamerat til graven, og jeg skal gjøre alt i min makt for å slippe og ta farvel på en negativ måte igjen. Jeg orker ikke flere begravelser der jeg vet jeg kunne gjort en forskjell om det skjedde den dag i dag. Jeg trenger dere bestevennene mine som aldri før, for det er ingen i verden som forstår meg mer enn dere, og jeg er så forbanna stolt over dere! Fytti katta så guts dere har! Jeg VISSTE dere hadde det i dere, og vi skal kjempe ilag mot alt hver eneste dag! Jeg er heldig som har en bukett i livet mitt, og en salig blanding av galskap og normalitet. Jeg får grøssninger her jeg sitter, og det har ingenting med nålen med gift jeg får i armen.
Jeg gjør dette for dere, fordi jeg alltid har elsket dere, og har alltid ønsket dere alt godt, nå har jeg makten til å fikse mer enn noengang, og det drypper på dere som velger å stole på meg, og på samme måte har respekten for min egen rusfrihet 🙂
Love you all!

C4 fra gymgrossisten som anbefales før treningen! 349kr











CELLUCOR

Blodplatene mine har steget til 88!

Reklame | Gymgrossisten

Annonseinnlegg

NÅÅÅÅÅÅ sitter jeg her med verdens største glis rundt munnen og det var rett før jeg hoppet opp av stolen og ga sykepleieren en stor klem. Under andre omstendigheter så hadde jeg gjort det, men vi holder klokelig avstand i dag! Jeg har en så sterk lykkefølelse inni meg nå at blodet mitt bobler i årene, og det er vanskelig å ikke juble. Men det sitter flere her, og jeg ønsker ikke å være den personen som sitter under slike omstendigheter og gnir slikt inn. Men fytti katta så sikker jeg var i dag på at dem igjen hadde sunket. Jeg har gått med frosten i meg, men det er nok nedtrappingen som skjer fort nå som gir meg bivirkninger. Jeg har fått beskjed nå om å ikke være bekymret for akutte blødninger innvendig, så jeg er over en milepæl i denne prosessen! Jeg har ikke vært over 69 siden jeg startet, og har gått opp og ned hele veien. Så nå har jeg nådd ett nivå jeg ikke har vært på før! Ante ikke att noe sånt skulle gi meg de følelsene jeg har inni meg nå. Tilogmed solen som titter inn har jeg ikke lagt merke til før nå, og jeg har ikke sett hvor vakkert det er ute før etter jeg fikk vite dette. Det er som alt bare forandret seg idet hun sa det, og jeg er ikke lenger så sliten og trøtt i kroppen som jeg har vært i hele dag.
Herregud folkens! 89 er masse! Jeg var på 16! Viss jeg får noe mer gode beskjeder i dag så sprekker jeg av lykke altså!
Jeg sitter her i hjørnet mitt, og har fått fast plass tror jeg! Jeg blir ført hit hver gang i samme stolen. Det gjør noe med tryggheten det også! Og jeg har hatt samme sykepleier hver gang, så jeg kjenner meg igjen, og er ikke redd når jeg går inn her, for jeg vet dem vet hva dem driver med, og har sikkert 1000 andre som er sykere og mer kompliserte tilfeller enn meg. Selvom jeg har umulige årer som de fleste sliter med her på sykehuset. Jeg ble faktisk sendt på intensivavdelingen da jeg var innlagt fordi dem ikke klarte å sette på meg etter utallige forsøk i Desember. Det er rart at dette har vært livet mitt siden 18.Desember, alle disse prøvene konstant, overvåkingen, blodoverføringene, beinmargsprøver, alle undersøkelser i alle maskiner og konstant støtte og hjelp på veien. Jeg blir forklart alt jeg bør vite, og dem forteller meg sannheten hele tiden også, så jeg er ikke redd for at dem ikke forteller meg ting eller oppdaterer meg på tilstanden min.
Jeg har vært kritisk syk, og nå er platene mine på 89, ingenting kan ødelegge denne følelsen, og denne skal jeg ta med meg videre! Denne skal jeg leve lenge på! Nå begynner jeg å føle at ting slipper taket, og at jeg kan leve som nesten normal. Platene skal være på over 150-250 men jeg er på vei, god vei! Nå skal dette nytes, og jeg bryr meg ikke om jeg blir sittende hele dagen! Dette går fort, så jeg får komt meg ut i bilen til de to personene som har støttet meg på disse turene våres, og jeg setter sånn pris på dem begge to! Dem er og spiser burger nå, så dem koser seg godt! Jeg klarer ikke å beherske meg her jeg sitter, og det dårlige humøret er forsvunnet og forduftet på magisk vis.
Dette her blir en god helg, og den skal nytes Max! Lykkelige meg!
Fytti katta så godt jeg har det i kroppen min nå, nå bryr jeg meg ikke om småvondtene jeg har overalt, nå er blodet under kontroll, og jeg kan slippe å bekymre meg for det ene og det andre, for det kan ikke synke så fort at vi ikke får det med oss med alle kontrollene jeg tar hele tiden. Nå håper jeg antistoffet jeg får i årene i dag og neste uke virker også, så er jeg reddet, og slipper jeg muligens å få dette som en kronisk sykdom! Krysser fingre og tær for at dette gjør susen, og at dette bare blir ett vagt minne om prosessen å bli rusfri 🙂 for dette har forandret hele livet mitt på mange måter. Sykdommen og ryggen var det som fikk opp øya mine, til å ta ett valg, og ikke bare ett valg om å kutte å drikke, men ett valg om å kjempe seg tilbake til et normalt liv, og gjøre jobben helt selv! Jeg valgte å leve som aldri før, endre hele meg, og prøve å endre andre til å behandle meg som jeg ønsker å bli behandlet. Jeg har en stor jobb forran meg men aldri vært mer motivert for fremtiden! Tusen tusen tusen takk for støtten folkens! Jeg har blitt så glad i dere! <3

 

C4 FRA GYMGROSSISTEN SOM JEG ANBEFALER DERE! 349kr





CELLUCOR

Tilbake til sykehuset da og få dose 3/4

Reklame | Gymgrossisten.no

Annonse

I dag føler jeg meg rett og slett ikke bra, etter natten uten søvn og bråvåkningen etter knappe 3 timer med søvn. Dagen startet bare skjevt, og jeg merker på både humør og lynne at jeg ikke er som normalt i dag. Det har liksom bare gått galt allerede fra start men jeg prøver som alltid å gjøre det beste utav ting og sitter her nå på venterommet med sola inn igjennom vinduene og tenker at jeg kunne hatt det så mye mye værre! Det er så påpasset her, og det føles trygt. Ingen slipper inn uten god grunn på sykehuset og det er vakter overalt. Det er godt at sikkerheten er godt bevoktet så vi vanlig dødelige slipper å tenke på alt mulig når vi først MÅ hit. Man oppsøker ikke sykehuset om man ikke må i disse tider, så det er godt å føle seg trygg når man først er her, selvom man vet man ikke er det noenplass :).
Det er nesten så en er redd for å harke den vanlige røykhosten sin, og jeg tror jeg skal holde den inne til behandlingen er ferdig av hensyn til andre. Nå blir jeg sittende en hel time og vente fordi jeg ikke fikk lov å ta medisiner før jeg kom hit, dem må jeg ta nå og vente en hel time før dem virker, for så å ta behandlingen kjappere enn ellers etterpå 🙂 jeg har tålt behandlingene så bra at dem velger å kjøre opp hastigheten, og sånn som omstendighetene nå er så ønsker dem ikke ha meg her noe lenger enn det som er strengt nødvendig.
Jeg har blitt glad i menneskene her, og kjenner igjen de fleste, men i dag tror jeg vi alle holder en høffelig avstand og behandler hverandre som bekjente 🙂
Denne gangen er humøret mitt anderledes, jeg er ikke like happy og utagerende med masse energi, så i dag får min kjære kreftsjukepleier fred ifra meg på 3 uker nå har jeg hatt 3 forskjellige humør og væremåte, så hun må tro jeg har splittet personlighet. Det er godt hun vet grunnen, for jeg hadde blitt litt bekymret for så radikal forskjell på ett menneske! Første gangen var jeg nesten oppi taket, og truet med å tenne opp røyk om jeg ikke ble sluppet ut, andre gangen var jeg mer roligere og jobbet stille for meg selv. Og denne gangen er jeg trøtt og sliten og orker ikke anstrenge meg for å være noe sosialt vesen! I dag blir det bare jobbing på PAD og krysse fingre for å komme fort ut før jeg sovner sittende her. I bilen kjørte jeg hit, så der har jeg fokus og er våken men blir trøtt igjen når jeg stopper og setter meg ned. Jeg skal ikke kjøre hjem fordi jeg blir slapp etter behandling, så jeg får god tid til å slappe av etterpå også 🙂
Jeg går med en klump i magen i dag og den har vært der siden jeg våknet, jeg håper i det lengste at platene mine ikke har sunket, men jeg har en ekkel magefølelse på dette. I bilen har jeg hatt pledd over meg fordi jeg har beinfrost i meg som er ett tydelig tegn på mine plater. Så ikke tenk Corona med en gang! 😉 hver gang de synker så kommer denne frosten som ingen klær i verden kan ta bort.
Nå er jeg bare klar for å bli ferdig med dette hersens blodet mitt! Jeg har tatt så mange prøver nå, vært på så mange legebesøk, testet ut medisiner og hatt så mange bivirkninger, oppgang og nedgang og både positive og negative beskjeder omenannen, at nå er jeg klar til å slippe å fokusere på dette lenger og leve som normalt. Jeg har måttet tenke på sykdom i 3 mnd nå, så jeg har hatt denne pandemien på en annen måte selvsagt i hele 3mnd. Bare jeg får en normal forkjølelse har jeg måttet lagt på sykehuset med blodoverføringer og styr i ukesvis til det blir stabilt igjen uannsett. Jeg har heldigvis holdt meg frisk, men med mange så kan infeksjoner plutselig blusse opp og du blir sengeliggende av ingenting. Så immunforsvar har jeg ikke hatt på 3 mnd og har måttet passe meg for alt.
Jeg har ikke vært syk siden jeg møtte min kjære i fjord! Og jeg har hele livet vært syk 3 ganger per år minst. Så jeg bruker å si til han at jeg ikke blir syk lenger fordi jeg bare kysser en mann nå 😉 men det er sant, nå når immunforsvaret mitt er helt på bunnen så har jeg aldri vært friskere.
Jeg har aldri vært på sykehus, foruten da jeg fødte mine barn, men de siste årene har jeg både brukket fot, rygg og dette med blodet. Jeg fikk kreft i livmoren og har tatt abort, og med alt av prøver å celleprøver og alt mulig så begynner jeg å bli lei av hele sykehuset. Så nå vil jeg ha noen år fred ifra dette, men er veldig glad for all hjelpen jeg har fått og spesielt på denne avdelingen her! Jeg har aldri fått bedre støtte og oppfølging, så jeg er veldig glad i legen min her! Jeg vet hun gjør alt for meg og det bare kjenner jeg! Hun reddet mitt liv den gangen i Desember, og nå kan hun se hvilken fremgang hun var grunnen til den dagen jeg ble skrevet ut her.
Uten henne hadde jeg ikke bestemt meg, da hadde jeg fått sug når jeg kom hjem og ikke kunne bevege meg, men det har jeg ikke kjent ennå! 🙂
Jeg blir sittende her i noen timer nå, først vente på medisiner som skal virke før dem peiser meg full i antistoff som er kraftigere, og mer effektivt enn cellegiften, så dem bruker denne og cellegift sammen, og lager en skikkelig dose for dem som har kreft. På min sykdom er det nok med dette antistoffet, så jeg ikke blir så dårlig som dem som tar giften sammen med denne behandlingen. Den dreper alt av kreftceller og alt, så det er kraftige saker jeg og legen har valgt å prøve ut, så nå håper jeg virkelig av hele mitt hjerte att dette funker! Ellers vet jeg ikke hva neste steg blir. Du kan leve med lave blodplater, men dem vil ha meg over 100, da kan dem være fornøgde, men ikke på det stadiet jeg har vært hele veien, med små oppganger og nedganger hele veien.
Steoridene burde gjort slik at blodplatene mine skøyt i været, men det er nesten ingen innvirkning og dem synker også, så jeg er glad vi bare kuttet ut og begynte nedtrappingen etter bare en mnd. Å gå slik i 4 mnd ville nok vært en pinefull affære for meg, og det såg legen uten att jeg måtte forklare noe som helst 🙂
Det er godt jeg har masse arbeid å fokusere på her på Førde sjukehus 🙂

C4 fra gymgrossisten.no! Anbefales til treningen! 349kr





CELLUCOR

 

Sjalusien lenge leve! Slik fungerer forholdet våres!

Reklame | Lyko

Annonseinnlegg

sjalusi er roten til mye mye vondt her i verden, og det ødelegger og knuser forhold verden rundt. Det er en ekkel følelse dette her, den er ødeleggende også for den som føler den inni kroppen og ikke vet hvor den kommer fra eller når den slår ned i deg, og jeg har gått med den hele livet, men bare i parforholdene jeg har hatt. Jeg har aldri blitt sjalu på andres lykke eller mestring på den måten, eller sjalu på venner som klarer seg godt. Jeg kunne bli litt sjalu da jeg fikk baksmell på 27 lapper mens bestevennen min fikk igjen, på tross av null arbeid og daffing hele året, men da ble jeg vell egentlig forbannet fordi jeg jobbet meg ihjel det året, og han drakk. Vi fikk oss noen lettere utav det der, så det var ikke helt sjalusi det heller. Jeg har vært sjalu i alle forhold, fordi jeg har vært utrygg på meg selv og partnerene jeg har hatt, det har aldri vært stabilt nok til å roe ned hodet, stole på dem eller gi dem noe som helst slakk. Jeg har vært jenta som har sjekket telefonene deres, sjekket hva dem driver med og med en trang for å ringe dem i alle sammenhenger. Jeg har sjekket dem når jeg har vært ute i jobb og jeg har aldri vært trygg på dem jeg har vært sammen med. Da jeg var yngre var det mye mye værre, etterhvert lærer man å gi slipp, og når man i tillegg får grunner til å være sjalu, så slutter man etterhvert å bry seg, og det går over til ett hat man ikke klarer å gjenopprette til kjærligheten man følte før. Da er man fuckd og det er ikke vits å ordne opp noe som helst. For jeg har aldri sjekket noe, uten å finne noe å bli bekymret for eller flørting og utroskap igjennom telefon eller sosiale medier. Det har kansje vært grunnen til at jeg har sjekket så mye også, med noen mer enn andre. Men jeg har aldri hatt mistanke uten å finne ut at jeg hadde rett. Og det har vært mye løgner, og når først du har løyet til meg, så er jeg bygget til å aldri stole på deg igjen 🙂
Derfor har det vært viktig for meg med ærlighet og tillit når jeg først er i ett forhold der jeg fikk tillit med en gang, for første gang stolte jeg på en mann etter veldig kort tid, og jeg følte meg trygg på at jeg kunne det. Det var viktig for meg å presisere hvordan jeg har hatt det i samtlige forhold jeg før har hatt, og hvordan dette forholdet kom som en overaskelse på meg som ikke er vant med å stole på ett eneste menneske. Vi brukte den første tiden på å bli skikkelig kjent med hverandre, og vi snakket masse om slike ting. Jeg fortalte min kjære at han aldri måtte finne på å lyge til meg, ikke en gang om småtingene, fordi det er så lett for meg å miste dette, og det hadde vært helt forferdelig for meg å miste noe jeg aldri har hatt, men som føles så utrolig trygt og godt for meg!
Jeg tror ingen kan sette seg inni eller forestille seg hvor unikt og ekte dette føles for meg, det er dette jeg har drømt om hele livet mitt, men aldri turt å drømme slike tanker, det var helt fjernt for meg. Jeg vet jeg har en veldig vakker mann, med så gode kvaliteter og en personlighet jeg aldri har sett maken til, så jeg burde følt meg skikkelig truet denne gangen! Det er nå jeg burde sjekket alt av sosiale medier for å finne ut hva han gjør på, hvor han er, hvem han snakker med og hva han planlegger av utroskap, men det finnes ikke en celle i kroppen min som har denne tvilen! Og det mener jeg med hånden på hjertet mitt. Denne gangen brenner jeg meg skikkelig tenker sikkert noen, at om jeg mister Sebastian nå så sprekker hele livet mitt og alt er over for meg. Men det er ikke det 🙂 jeg har bare for første gang møtt noen som vil meg godt, og gir den samme kjærligheten til meg som jeg gir han, det er ett normalt forhold som blir ett fantastisk ekteskap. Vi er bestevenner, kjærester som er klissete som pokker og vi blir ett ektepar med verdiene og holdningene og erfaringene som er viktige for å få noe slikt til.
Jeg har alltid sagt att jeg aldri skal gifte meg, dere kan spørre alle som kjenner meg. Jeg skulle aldri binde meg, og jeg har takket pent nei mange ganger! Jeg har ikke funnet den rette før nå, og jeg er trygg for første gang i mitt liv.
Jeg finnes ikke sjalu! Jeg kan tulle om at han kommer til å finne seg noen yngre og dumpe meg, men inni meg ler jeg når jeg sier det. Jeg har ingen behov for tvile på han når han forteller meg noe, jeg føler ikke han skjuler ting for meg, og vi lyger ikke til hverandre! Vi sier rett ut hva vi mener, vi har lov å si ifra når ting ikke er som det skal, og vi diskuterer oss frem til løsninger på ting vi må løse, og vi løser dem med en gang! Vi tar tak, og er bevisste på hvordan vi snakker med hverandre og den respekten vi gir hverandre i hverdagen. Vi gjør fine ting for hverandre uten å være egoistiske, og vi tar masse hensyn til hverandre, og det er viktig for oss nå og hele tiden.
Vi setter oss selv først også den andre som andreplassen, i viktige ting for fremtiden, og det tenker jeg er slik ett forhold skal være. Han legger seg inn og jeg jobber her hjemme og støtter han der jeg kan 🙂 jeg tenker det er ett tegn på att begge klarer å sette seg selv først, uten å tenke at det blir trøbbel for den andre eller vil føre til krangling og konflikt. Jeg har satt alle først hele tiden, men nå når jeg er rusfri og sammen med verdens beste mann kan jeg sette meg selv først og han som andremann, og det føles veldig godt!
Vi trenger ikke være sammen hele døgnet heller, jeg kjører ofte på turer selv med andre, og gjør mine ting mens han velger å gjøre andre ting han vil 🙂 vi savner hverandre men lesser hverandre ikke ned med meldinger om hva den andre gjør på for å sjekke hverandre og jeg tviler aldri på at han gjør det han sier når vi ikke er sammen. Jeg tror han kunne gått på en fest med 100 jenter, og jeg hadde ikke tvilt på mannen min. Det er kansje naivt, men jeg har det veldig veldig bra med denne avgjørelsen om å stole på ett menneske for første gang i mitt liv. Jeg er så lykkelig og så lite sjalu, og det er så godt!
Jeg elsker han og gleder meg til å dele hele livet mitt med han, på godt og vondt skal vi stå sammen som det teamet vi er, og det føles trygt og godt.
Jeg husker hvordan sjalusien kjentes for meg, og det var ingen god følelse. Som en Stein i magen som bare var basert på en selv, en følte seg som en dritt til tider, med dårlig sanvittighet fordi man lot sjalusien gå utover andre, og man ønsker ikke føle det slik! Husker Burøe sitt innlegg om sjalusi, og kjente meg så godt igjen! Det er viktig å være bevisst på denne følelsen, fordi i de fleste tilfeller dreper dette bare kjærligheten, og partneren du er sjalu på gjør faktisk overhode ingenting galt som fører til din sjalusi. Ofte er sjalusi bare bygget på din egen usikkerhet, så det har overhode ikke noe med partneren din å gjøre, og du hadde vært sjalu på en Stein om du hadde følelser for denne. Det er viktig å snakke om dette, bryte det ned og gjøre det ufarlig. Fordi sjalusien kan bli så farlig både for følelsene og for andre igjennom vold og terror. Sjalusi kan føre til drap for når man er sjalu så er man faktisk i stand til å gjøre veldig alvorlige ting. Det sier litt om hvor sterk denne følelsen er!

neglelakk fra lyko.no! Anbefales av meg 😉

Jeg ble holdt fast i stolen da jeg skulle klippe tungebåndet som liten

Reklame | Gymgrossisten.no

Annonseinnlegg

Bestemte meg for å legge meg i sengen i gårkveld eller for knappe 4 timer siden viss vi skal være pirkete. Det skulle jeg tydeligvis ikke gjort, for nå sitter jeg våken igjen etter å våknet i en pøl igjen. Jeg er ikke varm eller noe, og har ikke noe mer på meg av klær eller dyne enn ellers, men i natt våknet jeg altså i en pøl av svette igjen, og våknet våt, iskald og måtte bare stå opp fordi jeg var plutselig lys våken og hadde ett sterkt behov for å få av meg klærne. Det er ingen poeng å prøve å sovne igjen, for det er fysisk umulig på disse medisinene, så det er bare for meg å stå opp. I min bok heter disse nettene helvetesnetter, og iløpet av desse mnd har jeg hatt ufattelig mange av dem, men den siste tiden, ja etter nedtrapping og etter at det begynte å stabilisere seg så har jeg ikke hatt så mange av dem. Jeg har blitt vant med å sove på soffaen men tenkte i går at jeg ønsket litt ordentlig søvn før den store dagen jeg har forran meg. Det skulle jeg ikke gjort, for nå sitter jeg her og er veldig sliten og trøtt, og er kald som en pinne! Jeg har to pledd over meg men jeg har fått frosten i beina i hele kroppen again! Jeg får flashbacks og tenker at det er bra dette bare er en natt innimellom nå, for før var dette normalen, hver eneste natt, og det blir veldig slitsomt. Spesielt når man har mye å gjøre. Jeg må nå bare legge til at jeg må i dusjen også, og helst bytte alt i sengen igjen, selvom min kjære byttet før vi la oss i går. Det STINKER! Jeg har aldri luktet en slik lukt i hele mitt liv, og jeg har luktet på mye rart og vært på mange skittne plasser! Men denne lukten vil jeg aldri bli vant med. Jeg stinker gammel hest blandet med kjemikalier som gjør lukten intens så man ikke klarer å overse den! Så nå er jeg egentlig ganske så lei her jeg sitter og stinker med kaffekoppen så altfor tidlig!
Det er godt det bare er 3 timer til vi skal suse innover og bli ferdig med dagens dose. Jeg håper dem kan fortelle meg mer på sykehuset nå, om hvordan det egentlig står til i kroppen min, og håper ikke denne plutselige tilbakegangen ikke tyder på at platene mine atter en gang har gått ned igjen, for da blir jeg deppa altså! Jeg har en tendens til å merke det selv når desse går opp og ned, og da dem gikk opp sist gang så sa jeg dette til legen før hun ga meg resultatene som ga meg rett. Denne gangen har jeg en ekkel følelse av at dem har sunket igjen, men det kan være nedtrappingen siden jeg har det nå slik jeg hadde det da jeg begynte på desse medisinene from hell.

Dette blir en spennende dag uansett hvor trøtt i trynet jeg er akkurat nå, for alt kan fikses her i livet og verden, og det er måten man tar ting på som gjelder. Før hadde bare dette vært en stor nedtur, men nå ble jeg bare irritert en liten stund, og det kommer jeg ikke til å slutte med. Slike reaksjoner er normalt, og det må en nesten bare tåle. Det er godt at hjertepumpen min fungerer som den skal og at også jeg kan bli irritert over småtingene som ikke har noe å si i det store løp. Jeg gleder meg til å kjøre masse i dag, men turen tilbake får sidedamen ta seg av! Vi er heldige som har min tante i ryggen nå, ellers hadde nok frustrasjonen min stått i taket i leit på noen som kunne vært med i dag. Jeg fikk overhode ikke lov å ta noe taxi eller å oppholde meg der over tid, så jeg må ta egen bil og jeg må gjøre dette kjappere enn normalt.
Atter en gang reiser jeg til behandling, og vet at immunforsvaret mitt har vært i bunn helt siden 18.Desember, men jeg kjenner overhode ingen angst eller redsel. Jeg kjenner ingen frykt når jeg tenker på sykehuset og denne behandlingen, og før hadde jeg hatt denne angsten min hele ukene om jeg visste jeg skulle dit, eller til en vanlig lege her for den del. Jeg har trigget en angst inni meg mot slike ting hele livet, fordi jeg ble holdt fast da jeg var liten og skulle klippe tungebåndet mitt, og dette har festet seg inni meg og hodet mitt. Jeg har alltid vært livredd selv tannlegen, dette er jo normalt for det er ikke så behagelig. Dette har gått over etter hundrevis av timer med tannlege etter rusbruken min, og ødelagte tenner. Men angsten ligger i alle som har noe med legeyrket etter sykepleieryrket eller helseyrket og gjøre. Jeg har alltid vært livredd dere, og unngått dere så hardt at jeg selv har blitt alvorlig syk av noe som kunne blitt stoppet for lenge siden. Samme med da jeg fikk kreft. Jeg kunne oppdaget dette lenge før men angsten min for alt av leger gjor at jeg unngikk prøver jeg unngikk å bestille meg timer, og jeg gikk glipp av å finne ut at jeg faktisk var syk, og gikk med det evig lenge før jeg fikk fjernet jævelskapen.
Nå er angsten borte og jeg setter så umåtelig pris på all støtte og hjelp dem gir meg! Angsten jeg har hatt kom da jeg var liten men først nå er den borte 32år senere. Ett gammelt traume ifra jeg var liten går dermed i glemmeboken og blir lagt bort for alltid. Angsten har ingen matmulighet hos meg lenger, så den overlever ikke. All angst som ikke er berettiget blir håndtert slik av meg, og den slipper. Jeg har ikke hatt angst siden Desember, og det er slik jeg har fikset meg selv, heilt og fullt aleine her på bloggen har jeg gitt slipp på samtlige traumer Som ville hjemsøkt meg og fått meg til å rusa meg igjen.
Det er deilig å ha funnet sin måte å gi slipp og bygge seg opp, det er godt å finne sin form for traumeterapi, dele ærlig som aldri med dere og ikke være bekymret lenger. Jeg står for absolutt alt jeg deler fordi det er den fulle og hele historien min, og det er min sannhet om hva som skjedde da, og hvordan det har påvirket meg i ettertid, da jeg ikke har bearbeidet disse tingene. For de hjemsøker deg! Kansje ikke med en gang, og du husker tingene kansje ikke en gang, men de kommer igjen kansje 5,10, eller 15år etterpå.

Jeg må styrte kaffien min, dusje lenge nå og bytte alt av klær og stelle meg! Jeg føler meg som en skitten ekkel pike og det funker ikke for meg dette her! Men dagen i dag skal bli fin uansett hvor lite jeg har sovet og uannsett hva beskjeder jeg måtte få på sykehuset. Bekymringer tar jeg ikke på forhånd, og jeg har mang en gang blitt positiv overassket over hva som har kommet ut av dagene mine som jeg ikke såg komme, senest i går overassket dagen meg med masse spennende prosjekter og samtaler, og jeg fikk gjort MASSE!
Tenker denne dagen også blir en slik suprise! Det er Fredag og det er helg for de fleste! Her er det fortsatt Søndag som hele uka har vært, det er godt jeg liker søndager nå <3

C4 fra gymgrossisten! Anbefales!


CELLUCOR