Jeg har levert ett lass med papp til gjenvinning✔️
Pantet alle flasker✔️
Ryddet i bunkersen✔️
Hatt møte med fotografen✔️
Hatt rørlegger på besøk✔️
Og nå!
Date med jentene mine som jeg får altfor lite tid til!❤️
Jeg er heldig og privilegert som har dem i livet mitt!❤️
Slike mennesker man ikke trenger å putte på ei maske foran, mennesker man bare kan være seg selv med og senke skuldrene, mennesker der man ikke merker at tiden bare raser avgårde og man glemmer alt utenfor. Slike mennesker skal man ta vare på!🌹
Veldig greit med møter på telefon! Da kan man gå i de chilleste klærne man eier! 😁❤️
Fotografen ville gi meg ett utvalg med bilder jeg kan dele fritt på sosiale medier etter fotoshooten vi hadde! jeg ble SÅ gla langt inni sjela! 😁 endelig kan jeg dele bildene med dere og nå bare venter jeg i iver på at jeg får dem tilsendt!
Torturen er snart over dere! 😂
Snart kommer min kjære hjem ifra jobb og jeg er sikkert like utslitt som han 😅 han vekte meg nemlig halv seks i dag tidlig! 😬han sov videre og jeg bråvåknet og klarte ikke å falle til ro igjen. I kveld blir en tidlig kveld men fytti katta så mye jeg har fått utav denne fridagen min som ikke ble heelt fri som alltid. 😁❤️
FOR en tirsdag dere! ❤️
Ikke rart vi har hatt problemer med vasken 😳🤭Date med jentene ❤️ Ett deilig avbrekk
Dagen startet allerede 05.30 da jeg våknet av Sebastian sin alarm!😳 svært sjelden klarer jeg å sovne igjen så jeg fant det likegodt å stå opp.🤭
Etter avgjørelsen jeg tok i går følte jeg en rar lettelse i kroppen, jeg har tross alt stått i limbo i tre uker 💔
Avgjørelsen finnes ikke spontan eller ugjennomtenkt, det har vært en prosess som har gått sakte men sikkert imot beslutningen om å ta avstand i en relasjon der avstand ikke føles naturlig.
En dag skal jeg skrive en bok om hvordan det var å vokse opp i rusen og hvordan det på ekte føltes å være liten og livredd. Jeg må bare finne ordene og bearbeide ting før jeg klarer å forklare ting med ord. Jeg har fortsatt en lang vei å gå.❤️
Jeg innser at jeg har rukket og bearbeide det som har skjedd i voksen alder men at jeg ikke har nærmet meg materien i min egen historie, at det er så massivt og stort at jeg ikke har våget og gå innpå det ennå.
Små drypp og blaff av minner, ting jeg ikke en gang visste at jeg husket dukker opp innimellom som bilder, mange av følelsene kan jeg fortsatt kjenne om jeg tenker på visse situasjoner, lukter og ting som sitter langt inni beinmargen på meg, en dag skal jeg klare å forklare hvordan barndommen gjør meg til den jeg er i dag.❤️
En dag skal det hele bli en bok og jeg tror at det fortsatt er mye folk ikke aner noe om, når det kommer til denne utryggheten og alle tingene man tar med seg resten av livet.
I dag blir en viktig dag med mange viktige ting som må gjøres!
Jeg må finne utav hva som skjer med besøksforbudet mitt, jeg skal snakke med fotografen og velge ut bilder og produkter etter fotoshooten vi hadde og jeg venter på rørlegger til vasken på kjøkkenet. Dagen er full i avtaler og gjøremål og dette er den eneste dagen å gjøre det på!😁
Lite visste vel jeg hvor hektisk dette livet ville bli, jeg som trodde ett edru liv ville bli ett kjedelig liv. 😂 Hadde jeg bare visst hvor lite tid jeg ville få og hvor fort tiden faktisk går når man faktisk er tilstede og får det med seg 🤭
Jeg har sett han falle i bakker siden jeg var ett lite barn, sett han liggende på gulvet forsvarsløs og svak. Jeg har sett alles barns største helt i situasjoner ett barn ikke skal se pappaen sin. Jeg har lagt musestille i sengen lyttende etter pappa for og høre om han fortsatt puster, livredd for og miste han, livredd for hva misbruket kan føre til. 💔
Jeg har vokst opp med ett ekstremt behov for og beskytte ett menneske som aldri beskyttet meg, jeg har skammet meg så mye, over pappaen min som alltid valgte alkoholen foran meg.
Jeg har ikke ett eneste minne av han edru før jeg selv ble voksen.
Jeg husker en gang vi lå i en enkeltseng sammen og jeg kan ikke ha vært mer en 5år.
Jeg husker at jeg skulle ligge på armen hans og jeg var så redd for at hodet mitt var for tungt, jeg prøvde å ikke legge tyngden på og ble liggende våken lenge fordi jeg var så redd for at han skulle få vondt.💔
Skuffelsen når jeg ventet han hjem ifra sjøen og han hadde vært borte i 5 måneder strekk, jeg husker hvor vondt jeg hadde i magen fordi jeg gledet meg så stort! han ringte i alle disse 5 månedene hjem til meg, han fortalte om alt vi skulle gjøre og at han ikke skulle drikke denne gangen. Iveren bare ett barn kan føle på! disse skyhøye forventningene til at helten min skulle komme hjem til meg.
Som alltid gikk turen rett i alkoholen og jeg ble sittende igjen med skuffelsen og tanken over hvor dum jeg var som trodde på han.💔
På tross av alle slike opplevelser, alle svikene og alle disse vonde minnene som jeg vil bære med meg resten av livet kjenner jeg en intens dårlig samvittighet hver gang jeg ser på ansiktet hans, det er byrden jeg vil ha over meg så lenge vi lever. På grunn av hans valg har jeg blitt født med ett ansvar jeg ikke unner noen her i verden, på grunn av hans valg den gangen vil jeg alltid ha arr i sjelen min som alltid vil prege den jeg er.
Nå har jeg tatt ett valg om avstand for og redde meg selv, for å kunne leve livet uten å bli dratt ned av andres problemer.
Jeg makter ikke å bli kalt lenger, jeg har elsket han med hud og hår siden den dagen jeg ble født, han har vært helten min men jeg klarer ikke mer og hjertet mitt brister hver eneste gang jeg tenker på det.
Jeg har tatt det samme valget selv, jeg har selv fått problemer med rusen men jeg har gjort noe med det.
Jeg har gjort alt i min makt for at mine barn ikke skulle få den barndommen som jeg fikk og jeg innser at jeg aldri i verden kommer til å være god nok, gjøre nok eller bety noe som helst for den som alltid har vært den som har betydd alt for meg. ❤️
Det er på tide og ta farvel for og klare å komme seg videre, bryte ett destruktivt mønster og faktisk prøve å gjøre noe annet. For oss begge er dette det som blir det mest riktige 💔
Etter denne fridagen i går er kroppen fylt med ny energi og pågangsmot! 😁 en eneste dag var det som skulle til! i sangen synger han “en problemfri time” og jeg tror dagen i går ble min. Jeg gleder meg noe helt vanvittig til å sette meg i bilen og bare reise bort sammen med Sebastian og ta fatt på bryllupsreisen våres at jeg ikke finner ord!😬 tanken på og bare pakke pikkpakket vårt og forlate alt er så fristende! bare tanken gjør at jeg klarer disse siste ukene som gjenstår.❤️
Mye skal på plass før den tid, det er mange svar på ting som må komme før vi kan koble ut og bare nyte
Bryllupsreisen kom på 25000kr pluss utgiftene til overnatting i Oslo både før og etter reisen til Mallorca. Jeg har ikke våget og skrive noe om dette før nå, i fare for hetsen som kunne komme men det er faktisk dere lesere som har betalt mye av denne reisen vi nå kan unne oss!❤️
Da vi giftet oss hamret meldingene inn ifra lesere som ønsket og gi oss gave men jeg kjente at dette ble feil for meg.
Mange ville opprette spleiser for oss og forslagene til hvordan dem som ønsket å gi oss gave ble mange. Lenge ønsket jeg dette ikke men etterhvert ble det så mange og det ble også feil og avvise dere lesere som betyr så mye for oss.
En leser delte da nummeret mitt på sosiale media og hele 17950kr kom inn på vipps! å ta imot penger ifra andre mennesker er noe som strider imot alt jeg tror på men den støtten dere viste oss var så overveldende at jeg bøyer meg i støvet.
Ekte kjærleik som virkelig bare omfavnet oss og alle støtteerklæringene gjor hele dagen for oss!❤️
Nå skal jeg prøve og starte denne mandagen som inneholder seinvakt på jobb og arbeid her hjemme før den tid. Målet er at vi kan starte sommerferien uten alle disse tingene som skulle blitt gjort slik at vi kan senke skuldrene og faktisk ta ferie!😁
Gleder meg til uka som kommer, jeg har sommerfugler i magen og sjekker mailen konstant! jeg venter nemlig på ett viktig svar ifra drømmeskolen! ❤️
Etter siste innlegg fikk jeg mange kommentarer om at vi må ta oss pauser innimellom arbeidet og det kan jeg love dere at vi har gjort!🤭
Pausen våres brukte vi på Refviksanden der vi slikka sol i flere timer! 😁 først fikk vi jobben gjort her hjemme og lettelsen er så stor at jeg ikke klarer å beskrive den en gang, som om byrder bare ble kastet utav skuldrene mine etterhvert som de tingene som har gnagd faktisk ble gjort.❤️
At JEG skulle poste ett bilde av meg selv i badedrakt hadde jeg aldri i mine villeste fantasier sett for meg! Første gang jeg har følt meg komfortabel i så lite klær! helt fantastisk badedrakt som skjuler alle skavanker og gir meg selvtillit!
Årets sommerbilde 2023!
Nå slipper jeg å gå og gnage på alt som står ugjort og kan fokusere på det nye som skal skje i livet.❤️
Når det kommer til familiesituasjonen føler jeg at det er som ett ormebol, ett bol jeg ikke har så lyst å stikke fingra i og har bare lyst å fjerne oss ifra situasjonene.
Når vi kan fokusere på vårt så har vi det så vanvittig bra sammen, jeg husker liksom hvorfor jeg valgte denne mannen når vi bare kan ha fred rundt oss.❤️
Vi sprudler og har det gøy!😁
Jeg makter faktisk ikke å leve livet mitt slik jeg har gjort, jeg orker ikke å bekymre meg lenger. Jeg klarer faktisk så vidt å dekke mine egne behov og makter faktisk ikke å dekke andres, jeg har ikke blitt rusfri og kjempet meg tilbake til ett verdig og godt liv for og bli dratt inni andres kaos.
Jeg har bare lyst å leve i fred og ro og faktisk ha det godt inni meg selv.❤️
For første gang på det jeg kan huske har vi hatt en helt perfekt dag sammen, en slik dag som vi pleide og ha og hele grunnen til at vi funker så bra sammen, det må vi faktisk ta vare på.
I uka som kommer får jeg svar ifra Erfaringskonsulentskolen i Trondheim!😁 jeg skal også en tur på sjukehus og er spent på prøvesvarene mine, det er noe som ikke stemmer med helsen min og jeg håper at jeg denne uka vil få svar på hva som er galt.
Det er oss to som er viktige nå, for oss.
Jeg har heller ikke fått svar på utvidelse av besøksforbudet som snart går ut, jeg har med andre ord mer en nok bekymringer selv. 💔
Tidsbudsjettet mitt denne uka som kommer er stramt, det er mange ting som skal skje på samme tid og jeg skal på jobb nesten hver eneste dag.
Det er så mange ting som skjer i livet vårt nå, vi har faktisk ikke kapasitet til og ta innover oss alt det andre står i.
Det har vært så godt å få denne søndagen til og få fikset opp ting og bare være sammen med mannen min, jeg har gått rundt og smilt i hele dag.😁
Vi avslutter dagen med en middagsdate foran tv! ❤️
FOR en deilig søndag dette har vært! Og så mange ting vi har fått pressa inni en dag! 😁 veldig veldig fornøgd og håper at dere også har hatt en deilig søndag ❤️ Jeg er så heldig å ha dere og dele alt dette med 🌹
I skrivende stund ligger jeg og «strekker» ryggen på sofaen nede i kjellern! 🤭 Jeg vasker ned badet i kjelleren som vi pusset opp for ikke lenge siden.
Det er rart hvor fort skittent det blir! 😬 jeg har sendt min kjære ektemann på den andre siden av huset for og vaske matter til bilen så jeg tar meg ei litta pause i skjul 😂
Dagen er fortsatt ung men jeg har fått gjort mye! Jeg har malt litt ting som har stått ugjort og jeg er ikke vond og få i gang når det kommer til maling! 😁
Det er en smule demotiverende når badet ikke ser rent ut etter 3 bøtter med vaskevann men inni meg vet jeg at jobben er gjort 🤭
Begge venninnene mine er på hver sin fjelltopp i dag og her er jeg og bruker min eneste fridag på lenge på heimen, jeg er glad jeg har fått Sebastian våken så jeg ikke går aleine med alt dette. En ting av gangen så håper jeg vi kommer i mål til neste år en gang 😂
Sjolahop sjolahei, falleri fallerei, og hei på deg!😁
Det er søndag dere og overhode ingen hviledag her i heimen!🤭
Bilen som min kjære ektemann lovet og vaske forrige helg skal vaskes og shines og vi har flere store prosjekter på gang! det merkes GODT i heimen at fruen ikke er hjemme og holder koll!😬
Jeg startet dagen med å rydde kjøkkenet imens jeg ventet på dagens første kaffekopp!😳 jeg aner ikke hvordan jeg reiste meg ifra sengen eller hvilken fot jeg stod opp med men sannelig skulle jeg visst det! hadde hver dag startet på dette viset hadde alt vært godt.😂
Det hoper seg opp når fruen jobber! 😂
Etter at vi gikk ifra å være en husstand på 4 til 3 har vi oppdaget flere store ryddeprosjekter i huset som vi ikke helt har tatt høyde for 😬😬 jeg tror at 10 konteinere utenfor hadde dekt behovet for kasting i dette huset som egentlig ikke er så stort men som rommer ekstreme mengder med ting og tang som rett og slett er søppel.😳
Alle som kjenner meg vet om disse opphengene mine, jeg angrer litt på at jeg oppdaget disse prosjektene for når jeg først vet om dem klarer jeg ikke å la være. Jeg levde egentlig veldig fint med å ikke vite en gang i tiden.🤭
Jeg tror at dette huset kan bli nokså fint! men jeg vet også at det vil ta lang tid og komme ovenpå og at når man eier ett hus har man arbeid resten av livet.
Jeg sparker i gang denne søndagen i alle fall også ser vi hvor langt vi kommer i dag 😁 arbeidslysten sprenger i kroppen og mannen ligger fortsatt og sover 😅 noen ganger er han litt vel chill! 🤭
Ha en nydelig start venner! Gleder meg til og dele dagen med dere ❤️
Denne higen etter å være som alle andre, passe inni boksen og uansett hvor ødelagt vi føler oss innvendig skal vi alltid ta på oss denne maska. Utad er vi alle perfekte!😬
Jeg møter ganske mange mennesker på min vei og noe som går igjen og igjen er denne utilstrekkeligheten, at man ikke føler at man klarer det “alle andre” klarer, at man ikke mestrer dette “alle andre” mestrer, men hvem er så disse “alle andre”?
Jeg har levd på begge sider av livet, jeg har vært rusmisbruker i 18år og har 3 og ett halvt år som rusfri bak meg, jeg vet mye om hvordan det føles å aldri føle seg som “alle disse andre” og jeg har funnet ut at jeg aldri heller vil bli som dem.
Om noen sier at dem har ett perfekt liv og går rundt og er ekstatiske lykkelige hele tiden så vet jeg faktisk ikke om jeg orker å møte dem en gang.🤭
Vi alle har skavanker og ting i livet som ikke alltid er så greit men vi har også en tendens til og glatte over, skamme oss og krype inni oss selv når det oppstår kriser i livet som gjør ting vanskelig.💔
Kroppen min er dekt av arr etter mange år med og holde ting inne, holde ting for meg selv. Nå har jeg funnet en annen vei ❤️
Det er liksom ikke greit å si åpent at man ikke har det bra, man skal klistre på seg gliset og passe inni denne drittboksen som ingen av oss en gang vil passe inni. Jeg vet ikke en gang om noen vet hvordan denne boksen en gang ser ut!😬
Jeg husker første gangen jeg klarte å si høyt at jeg ble utsatt for overgrep som liten, jeg har tenkt det millioner ganger i mitt eget hode og har prøvd å dysse det ned, bortforklare det for meg selv og pekt fingeren innover og lagt mye av ansvaret over på meg selv.
Første gang jeg hørte en som står meg nær si at hun har opplevd overgrep i barndommen sin var det som om noe klikket på plass i hodet mitt, først når hun sa det høyt klarte jeg også å gjøre det samme. Det ble lettere på ett vis og en hemmelighet jeg har holdt for meg selv i 23år ble en ting jeg prøver å si høyt så ofte jeg kan. Jeg plasserer ansvaret der det hører hjemme for hver gang jeg sier det høyt.❤️
Så hvorfor er det egentlig slik?😳
Jeg har hørt mange fortelle slike ting høyt men når akkurat henne sa det åpnet det seg for meg, riktig person på riktig sted.
Så om alle vi mennesker skal sitte med vårt, holde ting for seg selv og gnuge på våres egen historie gjør vi det vanskeligere for dem som kommer bak oss, vi stenger for dem som sitter og har det like vanskelig som oss og vi tillater tabu skam og fortielse som faktisk bare gjør tingene enda vondere.💔
Utad skal vi alle være så perfekte men inni er vi alle litt knust, vi alle har noe som gjør oss til den vi er i dag. Vi alle har opplevd noe som har preget oss og mesteparten av oss vil en dag oppleve en krise i livet av ulik grad.
En ting jeg ikke liker er når mennesker sier at dem har opplevd mange vonde ting men ingenting som kan sammenlignes med det jeg har gått igjennom, som om det er en konkurranse?
Når vi mennesker står i en vanskelig situasjon så er det hver og en av oss som kan dømme nivået, det er din krise og den kan føles like vond for deg som noe som ser mye større ut hos en annen. Noe som gjør helt sinnsykt vondt for meg kan virke som ett myggstikk for deg, det er helt fullstendig individuelt og hver enkeltes krise er den største i verden for den det gjelder.
Å ha respekt for hverandre og hele tiden tenke på at vi faktisk ikke aner noe som helst om de menneskene vi møter i hverdagen er viktig, du vet faktisk ikke hvordan den du møter har det. Kanskje har h*n tatt på smilet?
Jeg skal snart ta fatt på veien til jobben og gleder meg til jobbehelg der jeg faktisk ikke vet hvor mye jeg skal jobbe.😁
Vi står i noen situasjoner på privaten som gjør at jobben føles som fritid, krevende situasjoner der mennesker rundt oss påvirker livet våres på en negativ måte.
Jeg og Sebastian har begge foreldre med rusutfordringer og akkurat nå er det krise på begge fronter av ulikt slag. Vi er medavhengige så det holder!😬 vi aner ikke hvordan vi skal bli kvitt disse tankene som har blitt innprentet i oss og som gir oss dårlig samvittighet når vi ikke makter og opprettholde kontakten. Vi er også rusavhengige selv så dere kan tro at denne rollen er vanskelig.💔
Jeg virkelig hater å se at ektemannen min blir knust igjen og igjen og igjen.💔
Jeg er av den tro og oppfatning av at om de rundt ett menneske som ruser seg overser og glatter over situasjonen, om vi bare later som om alt er OK og lar personen bare gjøre som hen vil, legger vi også til rette for fortsettelsen og at det aldri vil ende.
Jeg kommer aldri mer til og sitte i en begravelse og vite at jeg kunne gjort noe for og forhindre det igjen.💔
Jeg kommer til og fortsette og være brutalt ærlig fordi jeg selv respekterer de menneskene som våget og være det med meg, jeg har kun to mennesker i livet som faktisk ikke lot seg lure av meg den gangen, det er disse menneskene jeg tenker var dem som fikk meg til å tenke tanker om å snu i livet og faktisk gjøre noe med det.
Det nytter faktisk ikke å glatte over den brutale sannheten lenger, det har faktisk blitt så synlig og alvorlig at jeg nekter å lukke øya for det lenger. ❤️
Det er ikke vårt ansvar, rett og slett.
Alt stritter imot når man må gå til drastiske grep, slutte å ta telefonen, unngå noen man føler dette «ansvaret» for som ikke er vårt ansvar.
Heldigvis har vi klart å snakke om dette, bli enige oss imellom ellers ville det blitt som sist og endt med nok en eksplosjon.
Livet er en Berg og dalbane men jeg nekter å ha disse svingningene på grunn av andre mennesker og deres idiotiske valg.
Nå kjenner jeg at både jeg og Sebastian trenger ferie og reise langt bort og bare ha oss og fokusere på ❤️ Mallorca vi lengter etter deg ❤️
Det er lenge siden jeg har vært så trøtt! 😬jeg har liksom ikke klart å komme over kneika heller og har følt at jeg har gått i koma hele dagen, du vet slike dager der man bare ikke klarer å henge med? der det eneste man drømmer om er en deilig og myk seng man bare kan dovne bort i?🤭
Ingen kaffe i verden har klart å sette meg i gang og jeg har rett og slett bare gitt opp forsøkene på og våkne. Det er bedre å være trøtt en å være så brent som jeg var tidligere, jeg tar trøtthet alle dager i uka!🤭
På vei hjemover tikket meldingen inn! 😳 vi har jo vært hos fotograf og tok massevis av bilder utendørs i Førde! ❤️ jeg kjente ilinger i hele kroppen og ble SÅ gira!🤭 jeg tenkte på at jeg kunne dele alle disse bildene med dere, også åpnet jeg mailen og leste reglene: 😬
Desse bilda er det ikkje tillete å kopiere/avfotografere og dele på sosiale medier, men om det er andre du ønskjer at skal kunne sjå bilda kan du/de dele passordet med dei.
(Bambambambam)😳
Jeg har ikke fortalt fotografen om bloggen her og at jeg deler hver eneste dag med dere, jeg har ikke fortalt at en del av gleden av å faktisk gå til en proff fotograf faktisk var å kunne dele bildene på sosiale medier og at den delen er ganske så viktig for oss……
Nå har jeg sendt henne mail og forklart situasjonen og jeg kjenner at deletrangen sitter så langt uti fingra at jeg bare har lyst å poste dem alle her til dere! TORTUUUUR!😂
Jeg lider også av flinkpikesyndromet og ville nok aldri brutt en regel som jeg vet finnes, jeg har det liksom ikke “i” meg lenger å være en rebell som gjør ting en ikke har lov til. Det har ALDRI vært vanskeligere å være en flink pike så jeg håper hun svarer meg i dag slik at jeg slipper å lide lenge.😅
Jeg er fornøgd med å komme meg igjennom denne fredagen og håper at jeg får sove bedre i natt slik at jeg slipper nok en dag i komatose! jeg har jobbehelg og trenger å være på plass både fysisk og psykisk.❤️
Bare innom for og fortelle dere om denne deletrangen som raser igjennom kroppen min og en delenekt på ubestemt tid som strider imot alt en blogger tror på! 😂
Nå kaller sofaen og den har aldri ropt så høyt som i dag 🤭
