Jeg har sett han falle i bakker siden jeg var ett lite barn, sett han liggende på gulvet forsvarsløs og svak. Jeg har sett alles barns største helt i situasjoner ett barn ikke skal se pappaen sin. Jeg har lagt musestille i sengen lyttende etter pappa for og høre om han fortsatt puster, livredd for og miste han, livredd for hva misbruket kan føre til. 💔

Jeg har vokst opp med ett ekstremt behov for og beskytte ett menneske som aldri beskyttet meg, jeg har skammet meg så mye, over pappaen min som alltid valgte alkoholen foran meg.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg har ikke ett eneste minne av han edru før jeg selv ble voksen.

Jeg husker en gang vi lå i en enkeltseng sammen og jeg kan ikke ha vært mer en 5år.

Jeg husker at jeg skulle ligge på armen hans og jeg var så redd for at hodet mitt var for tungt, jeg prøvde å ikke legge tyngden på og ble liggende våken lenge fordi jeg var så redd for at han skulle få vondt.💔

Skuffelsen når jeg ventet han hjem ifra sjøen og han hadde vært borte i 5 måneder strekk, jeg husker hvor vondt jeg hadde i magen fordi jeg gledet meg så stort! han ringte i alle disse 5 månedene hjem til meg, han fortalte om alt vi skulle gjøre og at han ikke skulle drikke denne gangen. Iveren bare ett barn kan føle på! disse skyhøye forventningene til at helten min skulle komme hjem til meg. 

Som alltid gikk turen rett i alkoholen og jeg ble sittende igjen med skuffelsen og tanken over hvor dum jeg var som trodde på han.💔

På tross av alle slike opplevelser, alle svikene og alle disse vonde minnene som jeg vil bære med meg resten av livet kjenner jeg en intens dårlig samvittighet hver gang jeg ser på ansiktet hans, det er byrden jeg vil ha over meg så lenge vi lever. På grunn av hans valg har jeg blitt født med ett ansvar jeg ikke unner noen her i verden, på grunn av hans valg den gangen vil jeg alltid ha arr i sjelen min som alltid vil prege den jeg er.

Nå har jeg tatt ett valg om avstand for og redde meg selv, for å kunne leve livet uten å bli dratt ned av andres problemer.

Jeg makter ikke å bli kalt lenger, jeg har elsket han med hud og hår siden den dagen jeg ble født, han har vært helten min men jeg klarer ikke mer og hjertet mitt brister hver eneste gang jeg tenker på det.

Jeg har tatt det samme valget selv, jeg har selv fått problemer med rusen men jeg har gjort noe med det.

Jeg har gjort alt i min makt for at mine barn ikke skulle få den barndommen som jeg fikk og jeg innser at jeg aldri i verden kommer til å være god nok, gjøre nok eller bety noe som helst for den som alltid har vært den som har betydd alt for meg. ❤️

Det er på tide og ta farvel for og klare å komme seg videre, bryte ett  destruktivt mønster og faktisk prøve å gjøre noe annet. For oss begge er dette det som blir det mest riktige 💔

Det knuser meg men det er nødvendig 💔

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share