God morgen venner!❤️
Jeg skal snart ta fatt på veien til jobben og gleder meg til jobbehelg der jeg faktisk ikke vet hvor mye jeg skal jobbe.😁
Vi står i noen situasjoner på privaten som gjør at jobben føles som fritid, krevende situasjoner der mennesker rundt oss påvirker livet våres på en negativ måte.
Jeg og Sebastian har begge foreldre med rusutfordringer og akkurat nå er det krise på begge fronter av ulikt slag. Vi er medavhengige så det holder!😬 vi aner ikke hvordan vi skal bli kvitt disse tankene som har blitt innprentet i oss og som gir oss dårlig samvittighet når vi ikke makter og opprettholde kontakten. Vi er også rusavhengige selv så dere kan tro at denne rollen er vanskelig.💔
Jeg virkelig hater å se at ektemannen min blir knust igjen og igjen og igjen.💔
Jeg er av den tro og oppfatning av at om de rundt ett menneske som ruser seg overser og glatter over situasjonen, om vi bare later som om alt er OK og lar personen bare gjøre som hen vil, legger vi også til rette for fortsettelsen og at det aldri vil ende.
Jeg kommer aldri mer til og sitte i en begravelse og vite at jeg kunne gjort noe for og forhindre det igjen.💔
Jeg kommer til og fortsette og være brutalt ærlig fordi jeg selv respekterer de menneskene som våget og være det med meg, jeg har kun to mennesker i livet som faktisk ikke lot seg lure av meg den gangen, det er disse menneskene jeg tenker var dem som fikk meg til å tenke tanker om å snu i livet og faktisk gjøre noe med det.
Det nytter faktisk ikke å glatte over den brutale sannheten lenger, det har faktisk blitt så synlig og alvorlig at jeg nekter å lukke øya for det lenger. ❤️
Det er ikke vårt ansvar, rett og slett.
Alt stritter imot når man må gå til drastiske grep, slutte å ta telefonen, unngå noen man føler dette «ansvaret» for som ikke er vårt ansvar.
Heldigvis har vi klart å snakke om dette, bli enige oss imellom ellers ville det blitt som sist og endt med nok en eksplosjon.
Livet er en Berg og dalbane men jeg nekter å ha disse svingningene på grunn av andre mennesker og deres idiotiske valg.
Nå kjenner jeg at både jeg og Sebastian trenger ferie og reise langt bort og bare ha oss og fokusere på ❤️ Mallorca vi lengter etter deg ❤️
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Det er bare så trist, hvordan det går utover alle, når en i familien ruser seg.
Jeg har vært rebellen i familien som har sakt i fra, tatt alle di kranglene med min rusavhengige bror. Men vet du hva? Jeg lurer på hvor mange ganger jeg må prøve? Uansett hvor mye jeg prøver å hjelpe, bare fortsetter det.
Så føler jeg at det går utover meg, mine barn, og andre rundt oss. Da frister det å bare børste støv på overflaten for å beskytte seg selv. For det finnes faktisk grenser for hvor mye man kan hjelpe også.
Kjenner meg godt igjen i det å være den eneste som våger og stå opp og si ifra ❤️ det er en blytung oppgave og helt forferdelig frustrerende 😞
Jeg er i den tro at det faktisk er du vedkommende til slutt har respekt for siden du ikke gir opp og ser igjennom løgnene.
Det er tøft ❤️💔❤️