Egentlig hadde jeg ikke tenkt og dele dette med noen, jeg hadde egentlig tenkt og holde det for meg selv men jeg føler at bloggen har blitt så dyster og mørk i dag. Og jeg deler alt annet i livet, bokstaveligtalt alt så hvorfor ikke? 🤣

Som noen av dere vet har jeg vært på ett jobbintervju og i morgen er jeg kalla inn til andregangsinterjuv! hadde omstendighetene rundt meg vært normale hadde magen vært fylt med sommerfugler og jeg hadde vært dritnærvøs for morgendagen men gårsdagen sitter ennå godt i kroppen. 

Jeg vil ikke si noe om hvor det gjelder eller hva jobben går ut på, men jeg vil våge og påstå at det er den største jobben ett menneske som meg kan få, morgendagen blir en viktig dag så jeg skal prøve og koste av meg skuffelsene og samle sammen hjertet mitt og vise meg ifra min beste side. ❤️

I morgen blir fremtiden våres klarlagt, nå går vi bare på vent. En jobb vil endre hele hverdagen, endre prioriteringene våres og kansje være en snarvei til og faktisk skaffe oss vårt eget sted og bo? alt står og faller på morgendagen og jeg føler meg litt lettere når jeg har delt det med dere. ❤️

Åpenheten min rundt og være pårørende er sikkert provoserende på noen, mange mener nok at jeg burde holde ting for meg selv men jeg føler helt inni hjerterota at dette var riktig for meg, det sitter så uendelig mange der ute i samme situasjon og det hjelper ikke å holde munn om så viktige ting. Vi må slutte og være så redd for og blande oss oppi andres saker!❤️

Nå har jeg tatt meg en lang dusj og prøver og gjøre hodet klart for det store som skjer i morgen, jeg satser på at ikke også denne natten blir en våkenatt med bekymringer og tanker man ikke trenger om natta. Tusen takk for støtten dere gir meg!❤️ det betyr ufattelig mye for meg og jeg er så glad for at jeg har valgt denne stien med åpenhet, da forstår folk meg så mye bedre.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

I dag har jeg alle de fysiske tegnene på stress, både hodet verker og magen likeså, alle disse fysiske plagene jeg alltid har hatt med jevne mellomrom er tilbake. I går så jeg for meg flere uker med å gå på nåler, jeg så for meg at pappa sprakk og at alt bare ble knust rett foran øynene mine, jeg så en katastrofe som heldigvis ikke ble en realitet. Jeg tror veldig mange har problemer med og forstå diagnosen min, komplex PTSD er ikke helt enkelt og forstå seg på. Slike situasjoner som dette trigger alt som trigges kan. 

Jeg vil bare avkrefte det med det samme, pappaen min drikker ikke. Men alle celler i kroppen min skrek og ropte om at det var det som ville skje i går kveld. Etter og ha hatt en fantastisk dag førte ett besøk vi ikke hadde sett komme til dramatiske ordvekslinger her i heimen og jeg sa faktisk det styggeste jeg noengang har sagt til mamma. Det er fint og ha noen og skylde på, og mamma var den enkleste og legge den på i går. 

Idet jeg så disse menneskene med ølboksene foran seg og hørte fyllepreiken jeg har hørt så ufattelig mange ganger før var det ett eneste bilde i mitt hodet, ett bilde av nok en ødelagt jul, ett bilde av at hele edruskapen skulle kastes ut vinduet og jeg så for meg pappa dritings igjen, heldigvis gikk han ikke i fellen denne gangen. 

Å være pårørende og rusavhengig på en og samme tid er en vanskelig rolle og skulle spille, jeg er ikke tilfreds i noen av rollene jeg har fått utdelt og har ikke tenkt på meg selv som pårørende før. Denne bekymringen som holder deg våken om natten, denne latente angsten som trigges frem av de minste ting, denne måten vi pårørende er observante på! vi er aktive døgnet rundt! alle celler i kroppen sjekker etter tegn konstant og man går med en klump i magen som bare vokser og vokser, vi venter på smellet! og håper bare på at smellen ikke blir så altfor omfattende… 

Pappaen min er edru som alle oss andre her, det er viktig for meg og få frem dette at han overhode ikke var problemet i går. Problemet i går var at mennesker som rusa seg var i huset mitt, oppsøkte pappa og jeg hadde ingenting jeg skulle sagt på tross av den gyllende regel i dette huset om at rus ikke skal inni vårt hus… Ja dere forstår leksen…. jeg har mye på hjertet i dag for det er knust i fillebiter og jeg prøver og famle etter og få det sammen igjen…. 

Jeg har vært med på en ubehagelig karusell i 33år og nå ønsker jeg meg av, jeg ønsker å gå av denne karusellen og for og redde meg selv. Den eneste jeg kan forandre….

Jeg vet ikke men dette føles ikke som hjemmet mitt lenger.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Om nettene kommer tankene man klarer og holde på avstand når livet skaper støy, alt man klarer og ikke tenke på kommer frem når mørket faller på og man blir aleine. Jeg har ikke sovet i natt foruten noen timer på sofaen her, tankekjøret gjør at kroppen er sliten og hodet er tomt. 

Jeg skal love dere at det fristet med både røyk og øl i går men boksen med antabus stod klar til nok en runde, man skal jo bli satt på mange prøver her i livet og i går føler jeg at jeg ble satt på den største. Jeg vet nå at dette huset er åpent for alle, uansett tilstand og jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Det er ikke til og stikke under en stol at jeg må lage meg andre fremtidsplaner sammen med min kjære  og at problemet ikke ligger hos oss med problemene, det ligger faktisk hos dem som slapp inn mennesker i rus i går.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg klapper både meg selv, pappa og Sebastian på skulderen i dag.

I dag vet jeg ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal gjøre, alt er bare tomt. Dette blir en tung dag og svelge.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er stille i huset og så langt har ingen av oss 3 rusavhengige i dette huset sprukket, men innerst inne tenker jeg at det var poenget med hele scenen i kveld. Innerst inne vet jeg at poenget med det hele var å få oss utpå. Jeg bryr meg egentlig ikke hva noen mener om min utlevering av familien i kveld, jeg måtte for og ikke sprekke selv eller ødelegge hele huset her. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Dette begynte som en fantastisk kveld! vi har jobbet på i hele dag og ryddet opp etter oppussingen denne helgen, vi var på bensinstasjonen og kjøpte mat og skulle ta det helt piano! jeg pappa og Sebben var på kjøretur og jeg hadde en fotoshoot som jeg gledet meg til og dele med dere. Så fort kan livet endre seg. 

Når vi tre kom hjem forstod vi ingenting, i stua satt mamma sammen med flere som drakk øl i vant stil, jeg ble faktisk så satt ut at jeg gikk inn men som dere forstår var det ikke snakk om mange minuttene før jeg måtte gå igjen. 

Forholdet mellom meg og mamma blir nok aldri det samme, hun har ikke drukket siden jeg var 3år gammel så det er ikke det som er problemet. Problemet er at vi 3 rusavhengige blir tilsidesatt og overhode ikke respektert idet mennesker kommer inni våres omgivelser og drikker og fester, uten at det blir sagt ifra fordi vi må jo ta hensyn. 

En grunnregel er brutt her i kveld, en regel om at i dette huset skal det ikke være rus. Denne viktige regelen som gjør oss trygge, denne regelen som vi må ha rundt oss for og klare oss. Vi har ingen problemer med og se folk drikke, vi er gjerne med på en fest! men vi ønsker ikke å ha det her hjemme på vårt territorium. 

Jeg høres sikkert veldig selvopptatt ut, ja frelst og som om jeg føler jeg er bedre enn andre. At jeg ser ned på mennesker som ruser seg, og at jeg har blitt høy på min egen rusfrihet. Jeg vil bare avkrefte det med det samme, det har INGENTING med det og gjøre. 

I kveld ble hjertet mitt knust i fillebiter og jeg husker ikke sist jeg var så sint. Jeg har ikke vært så rasende siden jeg rusa meg og da hadde jeg i det minste rusen og roe meg ned på. Jeg ble sviktet i kveld, som jeg har blitt hele livet, jeg har bare ikke sett det med edrue øyner før nå. . . dette sviket kommer jeg ikke til og glemme, fortiden gjør meg ikke bitter men disse tingene som blir gjort mot meg akkurat nå kan jeg levelig se for meg kan gjøre meg bitter over tid. 

Det er på tide og tenke nytt, på tide og tenke på mitt og Sebastian sitt beste. Når kvelden i kveld kunne skje, så kan vi bare vente på neste gang. Det er som en vond sirkel som bare går og går men denne gangen tenker jeg ikke å bare stå og se på den store lastebilen komme imot uten og gjøre noe, denne gangen lar jeg ingenting ødelegge noe. Det betyr faktisk ingenting hvem du er, om du er vennen min, familien min eller mammaen min. Uten rusfriheten så er jeg død, så jeg må bare sette den først.

Ps: Man kan ikke kalle seg venner når man kommer full på besøk når man vet at noen har slutta  og drikke… …. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er party i underetasjen og jeg fatter ikke at jeg er så sjokkert som jeg er… det er jo slik det er hvert år og den store årsaken til at jeg hater julen mest av alt i verden. Jula minner meg om brutte løfter og bringer meg tilbake til og være totalt maktesløs, maktesløs og utav stand til og være nok for mine foreldre. Jula har aldri vært tid for kos, det har vært tid for alkoholen, de høye stemmene og den ubehagelige latteren man bare får når man er ruset. For ikke og snakke om kranglingen! det var den eneste tradisjonen i vårt hjem! 

Jeg er en 33år gammel dame, men akkurat nå føler jeg meg som den 5åringen jeg en gang var, traumene river og sliter i meg og jeg er livredd for hva som kommer som neste…. Uforutsigbarheten, denne mangelen av kontroll. 

Jeg har sagt ifra denne gangen og svaret var ganske så klart… Man kan ikke kaste ut folk, jeg må jo forstå at jeg ikke kan kreve det. Mamma må jo ta hensyn til dem, men hvor i helvetet er hensynet til meg? jeg som har kjempet i 690 dager for og komme meg på beina igjen etter 18år med rusmisbruk. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har gjort alt for og beskytte hjemmet mitt, unngått og tatt mennesker inn i aktiv rus, avslått alle innkommende så lenge jeg vet at det handler om fylleprat, jeg har tatt alle forhåndsregler for og beskytte mitt liv men det er alltid og vil alltid være noe som ikke fungerer her. Jeg vet jeg utleverer, jeg vet at jeg ikke burde skrive om mammaen min, men å være pårørende er det jævligste jeg noengang har opplevd. Jeg føler meg uviktig, at jeg ikke betyr en dritt for dem jeg burde bety alt for og nå er jeg fullstendig aleine! Mamma drikker ikke selv, det har hun aldri gjort men en muliggjører er hun. 

Hele nettet her florerer av støtteerklæringer til meg, mennesker som sier at jeg betyr så mye, at andre er glad i meg og at det jeg gjør er så jævla viktig. Men så betyr det ingenting for dem få det burde bety alt for. 

Problemene vokser rundt meg, vi må finne oss ett nytt sted og bo, jeg har innvistert alt jeg eier og har i dette hjemmet men nå er jeg tvunget til og forlate det fordi hensynet til andre rusmisbrukere står høyere enn meg og mine meninger. DA føler man seg liten her i verden!

Jeg er forbannet, såret til de grader at jeg ikke har mer å gi….. Jeg har så jævli lyst og bare gi opp og gjøre det jeg pleier og gjøre, men så er det noe som holder meg igjen…. 

Jeg er faktisk så sint at jeg ikke orker og finne ett pent bilde og dele en gang…. det raser inni meg.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er søndag og ellers ville jeg sminket meg og ryddet før jeg hadde våget og poste noe. På tross av at jeg skriker høyt om at jeg ikke bryr meg om andres meninger så gjør jeg det innerst inne. Sist gang jeg postet ett bilde av kaoset ble jeg kalt psykisk syk, uhygienisk og ekkel..  nett-trollene har gjort noe med meg og ubevisst justerer jeg meg selv og jeg liker det ikke.

Dette er ett lite oppgjør med meg selv, akkurat slik ser det ut her hjemme nå og det er ikke første gang det ser slik ut, uten at vi har vært midt i oppussing. Dere skulle bare sett leiligheten da den var den lokale drikkebula! Da var det uhygienisk da! 😂

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nei vi må slutte og være så opptatt av hva andre mener og syns om oss. Jeg merker selv hvor ukomfortabel jeg har blitt i egen kropp av og poste bilder av meg selv hver eneste dag. Jeg merker at jeg tenker over vekten min konstant og er livredd for at spiseforstyrrelser igjen skal bosette seg i livet mitt.

Noen ganger må vi faktisk lære oss og bare gi litt mer faen ❤️

Radioen står på full guffe og stua er full i rot! Det eneste rotet jeg godtar i mitt stille indre 😂 så lenge ting går fremover så godtar jeg alt!

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Innimellom slagene har vi hatt min beste venninne her med to tantebarn ❤️ De klemmene de barna gir er de beste i verden ❤️

Denne bloggen flyter over med akkurat det jeg bedriver dagene med og akkurat nå handler alt om disse vinduene!  Håper dere har hatt en amazing lørdag så langt! ❤️ Fortsett og dele ❤️

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hver eneste lørdag kjenner jeg på den samme følelsen og tenker de samme tankene, jeg får en realitychek og ser virkelig endringene i livene våres. Jeg vet ikke hvorfor det akkurat er helgene som viser meg forskjellene, for jeg drakk uansett hvilken dag det var i uka og så aldri på kalenderen når jeg startet en 3-ukers, men på lørdager og søndager merker jeg hva som har skjedd ekstra godt. 

Denne lørdagen er stua mi  forvandlet til en byggeplass og det flyter rundt meg, men inni meg føler jeg en fred. På lørdags morgener får jeg som regel være i fred i noen timer etter at jeg har våknet, min kjære ligger som regel ett par timer ekstra og jeg kjenner hva disse timene gjør med meg. Fyllesjuke er bytta ut med livet! den er bytta ut med å bruke noen timer på og ta innover seg disse store fantastiske tingene som skjer i livet og bearbeide at jeg aldri mer trenger og gå tilbake til kaoset jeg legger bak meg. Håper jeg. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Standard før : Våkne opp i en seng som ikke var min, gjerne utpisset og skamfull over å igjen ha pisset i en annens seng. Fomle seg til og åpne øynene og prøve og finne ut hvor jeg er i verden. Skallebank utav en annen verden, skjelvende hender og på jakt igjen, etter bare noen sekunder i våken tilstand starter jakten.  Man skulle trodd man fikk nok drikke kvelden før, men jakten starter idet hodet begynner og arbeide igjen, man får aldri nok og uansett hvilken tilstand man våkner i så er det dette higet som aldri stopper. Drikke bort gårsdagen og drikke for og glemme morgendagen, drikke for og klare og face egne handlinger, drikke for og feire at hunden min har bursdag (hunden jeg aldri har hatt). 

Det jeg savner minst når jeg sitter her i stua mi på en lørdags morgen og planlegger dagen min er dette higet, denne jakten og denne følelsen av og aldri ha nok. Man er ett dyr under aktiv rus, man tenker bare på en ting og man gjør det samme igjen og igjen og igjen, dag ut og dag inn…..

Livet er for kort folkens…. Jeg har ikke mer tid til og kaste bort på rusen som bare tar livet av folkene jeg er så glad i, jeg har ikke tid til og være ett menneske lenger som hele tiden tenker på at jeg en dag skal klare og slutte og drikke! jeg er så lei av og tenke den samme tanken hele tiden! og det er derfor jeg nå har kuttet også røyken. Jeg MAKTER ikke og være det mennesket lenger, som hele tiden planlegger å gjøre endringer i livet men som ikke gjør det alikevel! det er poenget, det er motivasjonen min og det er dette som driver meg fremover. Fordi vi mennesker klarer og gjøre endringer bare vi blir forbanna nok, bare vi finner den gnisten og blir lei akkurat nok til og klare det!

Jeg har aldri møtt staere, mer viljesterke folk som i rusen! vi klarer akkurat det vi vil, vi er overlevere! problemet er jo bare at all fokuset vårt er på feil plass og om noen hjelper oss og flytte dette til en mer positiv ting så kommer vi til og være like fokuserte på dette som på og ødelegge oss i rusen. Vi trenger jo bare noen som hjelper oss til og flytte det fokuset, dra frem styrkene våres isteden for de dårlige egenskapene vi viser i rus. 

Slik føles det og være fanget i aktiv rus, slik føles det når kroppen går på autopilot og rusen er den eneste løsningen. Alle disse tingene må endres når man omsider får nok og våger og ta det store steget ut i den “normale” verden, for der forventer alle at du plutselig skal bli “normal” igjen bare fordi du har sluttet og ruse deg.

TTT- Ting tar tid! ofte veldig mye lengre tid enn man forutser og tror. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er av den mest organiserte sorten, heller tvert imot. Men jeg har oppdaget hvilken fred i sjelen det gir meg når jeg har orden i sysakene mine. Innimellom tar jeg meg ett raid og organiserer ett skap i slengen, plutselig har man orden rundt seg og vet hvor alt er. Faste plasser til tingene er cluet.

Du vet alle disse kortene man får, eller små minner man ønsker og ta vare på? disse tingene man samler i skuffer og glemmer. Alle disse småtingene man en dag ønsker og gjøre noe mer med eller andre ting som er viktige for deg. Jeg har laget meg en minnekasse som jeg tømmer en gang i året og forflytter til andre kasser jeg har på loftet. I denne legger jeg alt av slikt som ellers ville fylt opp alle skuffene mine og skapene, GENIALT! for rotehuer som meg. Dette har jeg gjort i mange mange år, selv da jeg var i aktiv rus og det gir meg litt motivasjon i at minnekassene mine fyller seg definitivt fortere opp nå når jeg faktisk har ett liv! 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Tidligere i dag kjøpte jeg småkasser til og organisere skapet mitt og imens min kjære jobbet på å fore vinduene så brukte jeg tiden der. Det er fantastisk hvor ryddig det blir når man får samlet alt, sortert det og kastet det man ikke skal ha lenger.

Nå har vi jobbet på spreng i hele dag og har tatt kvelden, jeg har satt på alle de elektriske lysene og filmen ruller på tv’en. Hvem skulle trodd at denne fredagen ble så produktiv og spennende! denne fredagen som skulle bli så rolig og kjedelig! livet som rusfri er ikke så aller verst altså.

Jeg gleder meg til og legge meg i kveld og lese på den nye boka jeg fikk på seminaret på Gol! anbefales på det varmeste.

God natt kjære fine lesere! masse kjærlighet ifra oss til dere!

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Planene var klare, alt var hugget i stein og opplest, jeg skulle la min kjære få denne helgen helt fri siden vi har hatt det så hektisk denne uka. Inn døra kommer han med nytt mot og en arbeidslyst jeg ikke har sett maken til! når han er i det moduset der så står jeg ikke i veien og bare nyter av at ting blir gjort! 

Stua er omgjort til en byggeplass, vi har satt alle kluter til og har tatt saken i egne hender! vi aner ikke hva vi driver med men jeg er helt sikker på at dette blir bra.

På kvelder som dette kjenner jeg hvor forelsket jeg er i kjæresten min, når begge to får energi på samme tid, når vi jobber sammen og gjør disse prosjektene våres, da kjenner jeg på hvorfor jeg falt for denne mannen og hvorfor livet bare blir så mye bedre når han er en del av den. At jeg er så forelsket etter å ha vært sammen 24/7 i 2 1/2år sier meg alt, jeg har vunnet jackpoten! 

Dette blir så bra folkens! vi har ventet på hjelp så lenge nå at vi bare tar saken i egne hender, om det er småfeil så hvem bryr seg? 

Hjelp oss og dele denne bloggen folkens!

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share