Det er party i underetasjen og jeg fatter ikke at jeg er så sjokkert som jeg er… det er jo slik det er hvert år og den store årsaken til at jeg hater julen mest av alt i verden. Jula minner meg om brutte løfter og bringer meg tilbake til og være totalt maktesløs, maktesløs og utav stand til og være nok for mine foreldre. Jula har aldri vært tid for kos, det har vært tid for alkoholen, de høye stemmene og den ubehagelige latteren man bare får når man er ruset. For ikke og snakke om kranglingen! det var den eneste tradisjonen i vårt hjem! 

Jeg er en 33år gammel dame, men akkurat nå føler jeg meg som den 5åringen jeg en gang var, traumene river og sliter i meg og jeg er livredd for hva som kommer som neste…. Uforutsigbarheten, denne mangelen av kontroll. 

Jeg har sagt ifra denne gangen og svaret var ganske så klart… Man kan ikke kaste ut folk, jeg må jo forstå at jeg ikke kan kreve det. Mamma må jo ta hensyn til dem, men hvor i helvetet er hensynet til meg? jeg som har kjempet i 690 dager for og komme meg på beina igjen etter 18år med rusmisbruk. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har gjort alt for og beskytte hjemmet mitt, unngått og tatt mennesker inn i aktiv rus, avslått alle innkommende så lenge jeg vet at det handler om fylleprat, jeg har tatt alle forhåndsregler for og beskytte mitt liv men det er alltid og vil alltid være noe som ikke fungerer her. Jeg vet jeg utleverer, jeg vet at jeg ikke burde skrive om mammaen min, men å være pårørende er det jævligste jeg noengang har opplevd. Jeg føler meg uviktig, at jeg ikke betyr en dritt for dem jeg burde bety alt for og nå er jeg fullstendig aleine! Mamma drikker ikke selv, det har hun aldri gjort men en muliggjører er hun. 

Hele nettet her florerer av støtteerklæringer til meg, mennesker som sier at jeg betyr så mye, at andre er glad i meg og at det jeg gjør er så jævla viktig. Men så betyr det ingenting for dem få det burde bety alt for. 

Problemene vokser rundt meg, vi må finne oss ett nytt sted og bo, jeg har innvistert alt jeg eier og har i dette hjemmet men nå er jeg tvunget til og forlate det fordi hensynet til andre rusmisbrukere står høyere enn meg og mine meninger. DA føler man seg liten her i verden!

Jeg er forbannet, såret til de grader at jeg ikke har mer å gi….. Jeg har så jævli lyst og bare gi opp og gjøre det jeg pleier og gjøre, men så er det noe som holder meg igjen…. 

Jeg er faktisk så sint at jeg ikke orker og finne ett pent bilde og dele en gang…. det raser inni meg.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share