I kveld satt jeg meg i bilen og kjørte på glatta for og besøke etterverngruppa på Sandane og jeg ser på slikt som en innvistering i min egen rusfrihet. Det er dette det hele handler om! Likemenn. ❤️
To timer har aldri gått så fort og dette ble en fin opplevelse som jeg gjerne gjør igjen ganske snart 😁 jeg fikk tilogmed ostekake 🤩!
Nå sitter jeg og venter på ferja jeg bommet på 😁 kan ikke annet enn og klage 😂 ennå ett godt stykke hjem.
Jeg vet ikke men det føles ut som livet er litt lettere, dag for dag… når jeg forteller om hvor jeg kommer ifra går det opp for meg hvor bratt denne oppoverbakken faktisk har vært…
Nå er jeg på vei på besøk til en etterverngruppe på Sandane! ❤️ Planene for kvelden ble avlyst og min kjære jobber uansett overtid i dag så hvorfor ikke gjøre noe nytt?
Jeg er ikke flink nok til og finne på slike ting, ikke aleine så i dag gjør jeg noe for og utfordre meg selv!
Denne uka har jeg bodd i bilen og den ser rett og slett helt forferdelig ut både utvendig og for og ikke snakke om inni! Den har faktisk aldri vært så rotete før men jeg velger heller og reise og oppleve alle dager i uka isteden for og rydde opp 😂
Det er såpeglatt ute men jeg har beregnet god tid og kjører med det huet jeg har 😂
Jeg svever fortsatt i en lykkeboble og det har ennå ikke gått helt opp for meg hvor forandret fremtiden vil bli! å få jobb føltes som en brikke som falt på plass og mange bekymringer ble borte, nå slipper jeg og føle at jeg ikke gjør noe, jeg trenger struktur og rutiner og dette var det eneste som manglet i livet.
Ett spørsmål jeg ofte får er om jeg ser for meg at jeg en gang vil få ett normalt forhold til rus, om jeg noengang kommer til og kunne drikke på en normal måte.
Jeg har brukt 18år på og lære meg og ruse meg kontrollert, jeg har lagt hele sjelen min i og ruse meg kontrollert og beherske det som andre mennesker men jeg har en sykdom, en allergi som gjør at jeg aldri igjen kan ruse meg uten og falle rett tilbake dit jeg var. Jeg ser på dette som en allergi som aldri vil bli borte, på lik linje som en med diabetes som aldri kan lære seg og spise sukker igjen. Jeg må tenke i disse baner for og gjøre det lettere for meg selv og godta dette.
Mange mennesker kan ta seg en fest og kose seg med ett glass vin en lørdagskveld, mange drikker i festlige lag uten at dette får konsekvenser foruten litt hodepine dagen etter, for meg blir det altoppslukende og tar over livet, jeg går og tenker på fredagskvelden igjennom hele uka, jeg har en sykdom som heter alkoholisme og selvom jeg ikke drikker på 10år så ligger det latent i kroppen min, en slurk kan bringe meg rett tilbake til dit jeg kom ifra.
Jeg kommer aldri til og si at jeg aldri skal ruse meg igjen, jeg skal ikke ruse meg i dag. Jeg kan ikke leve med at jeg aldri mer skal kunne ta meg en øl men jeg kan fint leve med at jeg ikke skal drikke den øla i dag. Skjønner dere? man går ikke ombord på ett fly om man får beskjed om at man aldri får røyke en røyk igjen, man går ombord på det flyet om man vet at man får røyke alt man orker når man lander igjen.
Å si at jeg vil få ett normalt forhold til rus igjen er det samme som å si at en med en allergi plutselig kan starte og utsette seg for det man er allergisk mot og lære seg og tolerere det igjen. Jeg har prøvd i 18år og beherske rusen, lære meg og ruse meg kontrollert men jeg må bare innse at jeg har en sykdom som vil være der livet ut, jeg må velge om jeg skal fortsette og gjøre det samme igjen og igjen med det samme resultatet eller om jeg skal prøve noe helt nytt og satse på at det blir bedre.
Jeg velger rusfriheten fordi jeg ikke har ett annet valg, jeg var tung rusmisbruker for under 2år siden, det fantes overhode INGEN håp for endring, jeg var slukt av rusen og det var det eneste jeg kunne se. Verden rundt betydde ingenting for meg så lenge jeg hadde noen seksere med øl i huset, rusen var mitt alt og jeg trodde oppriktig at dette ble min død. Planen min var ikke og bli så gammel, jeg skulle dø ung og det var greit for meg, jeg brydde meg ikke om jeg ville dø av rusen og det sier litt om hvor likegyldig man blir.
Jeg skal aldri bli likegyldig igjen, jeg bryr meg, jeg føler, jeg kjenner og jeg står i det. Ingen russug kan få meg til og innbille meg at livet jeg hadde var bedre enn det jeg har nå, ingen andre mennesker kan gjøre noe som fører til at jeg får lyst og ruse meg igjen fordi det ligger i sjela og hjertet mitt denne gangen. Jeg hadde ingen valg, det var livet eller døden og ingen velger vel og dø når man først får dette valget?
Nei jeg kan aldri lære meg og drikke normalt igjen, jeg har en sykdom og har lært meg og bære den med stolthet, jeg akter ikke og skamme meg over fortiden lenger eller bære all skylden, jeg er her av en grunn! jeg skal fortelle hvordan det faktisk er og være uten håp, ingen vei tilbake og plutselig få en mulighet til og starte på nytt.
Jeg har kjøpt gave til meg selv! Rett og slett gaver til meg selv fordi jeg har gjort store fremskritt den siste tiden ❤️ Det er vell innafor når ingen andre kjøper 😂
Siste tilskuddet i familien
Jeg har slutta og røyke på 32 dagen og i går fikk jeg telefonen som endret hele fremtiden! ❤️ Jeg har fått meg jobb som erfaringskonsulent på rusposten! For ett menneske som meg med min bagasje er dette det desidert største som kan skje.
Julevinduet er offisielt ferdig og på grensen til overpyntet
Jeg har delt masse om arbeidet i hjemmet med dere og prosessen med og lage oss ett hjem ❤️ Jeg sier hele tiden at jeg føler at fremtiden er lys for oss to men denne nyheten førte til at fremtiden ble ett hakk enklere og forholde seg til.
Jeg fikk blomster da jeg deltok på temakveld i går i Sogndal.
På under 2år har jeg snudd verden helt opp ned, forandret alt i livet og gjort alt i min makt for og endre kursen, nå føler jeg at jeg sitter i førersetet, nå føler jeg at jeg har kontrollen over livet mitt igjen og sammen klarer vi absolutt alt vi bestemmer oss for.
Jeg er nok verdens lykkeligste menneske akkurat i dag ❤️
I dag er jeg ikke nedpå overhode! jeg svever og eier ikke bakkekontakt, jeg er ikke typen til og bli høy på meg selv men pur lykke over egne prestasjoner kan jeg føle på! jeg er heller ikke typen til og føle meg stolt men veldig veldig takknemlig.
Dagen har blitt brukt til og stå i kø og du vet at du er lykkelig og tilfreds når å stå i kø i en evighet bare for og komme seg fra A til B faktisk ikke gjør deg noe som helst, i dag følte jeg ingen irritasjon.
Jeg har kjørt pappa rundt på handel og hentet mamma på jobb. En helt vanlig dag i tilværelsen og jeg GLEDER meg til og gjøre helt andre ting om ikke så veldig lenge.
Tanken på og ha noe å gå til, ett arbeide med betydning der jeg kan bruke meg selv og den dyrekjøpte erfaringen jeg har til og hjelpe andre føles helt VANVITTIG! jeg er en av de heldige, en av dem som vinner i livet og som klarer og stable seg på beina igjen, det er noe jeg aldri kommer til og ta for gitt…
Jeg håper virkelig at dette kan vise noen andre der ute at det faktisk nytter! at å sette seg små mål fremover og strekke seg etter dem faktisk gir resultater og når jeg som var tung rusmisbruker klarer og gjøre dette iløpet av under 2år så kan faktisk alle andre også klare og oppnå akkurat det dem ønsker så lenge man er villig til og jobbe dritten utav seg og gjøre det som trengs.
Det føles ut som jeg fortsatt drømmer og at alt dette bare er en av disse gode drømmene, det føles ikke ekte på en flekk! det er jo ikke mulig og ha det så bra? ❤️
I går var vi til Sogndal og snakket med masse lærevillige og dyktige studenter på temakveld om barn av rusmisbrukere, vi storkosa oss! jeg fikk også være sammen med min familie nr2 rett etter at nyheten kom om at jeg har fått drømmejobben! det kunne ikke passet bedre.❤️
Telefonen kom på veien til Sogndal, telefonen jeg har ventet på men som jeg trodde handlet om at jeg ikke fikk denne jobben. Jeg ventet meg “Takk for at du søkte men stillingen er gitt til en av de andre søkerne”.
Jeg må fortsatt klype meg selv i armen, det er første gang jeg søker en jobb, første gang jeg har vært på jobbintervju og første gangen jeg faktisk har fått en jobb uten at det har gått igjennom nav og tiltak, dette er det mest vanvittige jeg noensinne har opplevd!🤩
Jeg var ikke hjemme før 12 i natt, jeg brukte alle timene i bilen til og ta innover meg dette store som har skjedd og sovnet rett ut på sofaen foran tv’en, dette er det største som har skjedd meg! jeg er faktisk helt satt ut, jeg aner ikke hva jeg skal si eller gjøre og jeg føler meg så vanvittig heldig som har fått denne tilliten.❤️
Vi kosa oss masse i går på temakveld på Høgskulen i Sogndal!
Dette er en slik ting det tar lang tid og prosessere, det har ennå ikke gått helt opp for meg hva dette betyr men jeg vet at dette vil endre alt for fremtiden til både meg og min kjære, det vil bety vanvittig mye for meg og fremtiden ble om mulig bare enda mer spennende! ❤️
Nå skal jeg våkne litt her og se igjennom meldingene ifra dere! støtten dere gir meg gjør at jeg tror at jeg kan få til akkurat det jeg ønsker.❤️❤️❤️
Når jeg skriver disse ordene renner tårene nedover kinnene og havner på mobilskjermen 😭 jeg har akkurat fått telefonen som vil endre hele livet og hele fremtiden til både meg og min kjære ❤️ Jeg har oppnådd det som jeg vil våge og påstå er det største ett menneske som jeg med min bagasje kan oppleve. Jeg har blitt ansatt som erfaringskonsulent på rusposten og jeg ANER ikke hva jeg tenker.
Jeg har ennå ikke 2års rusfrihet i ryggsekken, har komt meg på beina med knekt rygg, skaffet meg lappen og egen bil, jeg har sluttet og røyke OG har fått drømmejobben 🤩 Lever jeg i en drøm eller? Hva skjer liksom?
Når jeg klarer dette så er det faktisk håp for alle og det mener jeg av hele mitt hjerte, det er aldri for seint og snu!
God dag alleihopa! ❤️ Nå sitter jeg i bilen og på vei til Sogndal! Der skal jeg være med på temakveld der temaet er barn av rusmisbrukere. Spesielt rettet inn mot jula som er en vanskelig tid for mange.
Jeg får god tid til og tenke her jeg sitter og kjører! Det er lange avstander her på Vestlandet men det gir meg fri til og la tankene vandre og finne ut hva jeg vil legge vekt på i kveld. ❤️ Dette er noe jeg har bred erfaring med og jeg gleder meg til og både lytte og dele ❤️
Krisa er toppet! en mann ligger nede for telling og som alle vet så blir menn sykere enn det vi kvinner blir. Det er bevist og hugd i stein, det er ingen myte og faktisk HELT sant! menn har det rett og slett mye verre en kvinner når dem har influensa.😳
Stakkars pasienten 😔
Sist gang det var sykdom i hjemmet dullet og styra jeg for mannen med virus, jeg strakk meg til det ytterste for og gi han akkurat det han ønsket, når han ønsket det. For når en mann er syk skal alt være på stell! 😁
Han ble liggende en uke forrige gang og jeg var uheldig og fikk det samme viruset noen dager etter at han ble frisk. Det var da en selvfølge at jeg skulle gjøre disse hverdagslige tingene som ellers, være sjåfør når folk måtte handle og for øvrig gjøre som normalt. Noen ganger er det en fordel og være mann, spesielt når det kommer til virus… Dem faller jo som fluer! 😳
