Igjennom denne “bloggkarrieren” har jeg hele tiden vært veldig klar over at dette ikke er en blogg for alle og at man skal være bra aksepterende og forståelsesfull for og være en følger av denne bloggen. Man må ha ett åpent sinn og være interessert i og lære mer om hvordan det er å stå på utsiden av samfunnet og akseptere at ting ikke blir pakket inni silkepapir men sagt rett ut. Her deles hverdagen akkurat slik den er.
Jeg har såpass selvinnsikt at jeg forstår at noen kan føle at jeg tråkker dem på tærne, at jeg blogger for mye og at jeg utleverer meg selv på måter noen ikke klarer og forstå, jeg har aldri vært en i mengden, jeg har alltid stått utenfor og aldri følt meg lik noen, det tenker jeg bloggen også skal vise.
Om man ønsker og lese om mote, klær og lykkelige historier om hvor perfekt verden er, er dette feil plass og være men det finnes massevis av slike blogger der ute. Dette er historien om noen som har stått utenfor i 18år og veien tilbake til hverdagen, med alt det innebærer. Rått brutalt og jævlig ærlig.
Jeg er så takknemlig for hva denne bloggen har gjort for meg og alle disse dørene den har åpnet, jeg har oppnådd det jeg ønsket og bloggen har endret hele livet mitt. Mission complete!
Jeg velger og ikke ta til med negativiteten men samle på alle disse positive tingene dere gir meg! jeg velger og dele både fortid og nåtid sammen med dere og akter ikke å sette ett filter på meg selv bare fordi jeg tar litt plass, det var jammen på tide at også jeg opptok litt plass her i verden etter og ha vært usynlig og uviktig i så mange år.
Våg og være!
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share