Til all negativiteten – dette er ikke en blogg for alle.

Igjennom denne “bloggkarrieren” har jeg hele tiden vært veldig klar over at dette ikke er en blogg for alle og at man skal være bra aksepterende og forståelsesfull for og være en følger av denne bloggen. Man må ha ett åpent sinn og være interessert i og lære mer om hvordan det er å stå på utsiden av samfunnet og akseptere at ting ikke blir pakket inni silkepapir men sagt rett ut. Her deles hverdagen akkurat slik den er.

Jeg har såpass selvinnsikt at jeg forstår at noen kan føle at jeg tråkker dem på tærne, at jeg blogger for mye og at jeg utleverer meg selv på måter noen ikke klarer og forstå, jeg har aldri vært en i mengden, jeg har alltid stått utenfor og aldri følt meg lik noen, det tenker jeg bloggen også skal vise. 

 

 

Om man ønsker og lese om mote, klær og lykkelige historier om hvor perfekt verden er, er dette feil plass og være men det finnes massevis av slike blogger der ute. Dette er historien om noen som har stått utenfor i 18år og veien tilbake til hverdagen, med alt det innebærer. Rått brutalt og jævlig ærlig. 

Jeg er så takknemlig for hva denne bloggen har gjort for meg og alle disse dørene den har åpnet, jeg har oppnådd det jeg ønsket og bloggen har endret hele livet mitt. Mission complete! 

Jeg velger og ikke ta til med negativiteten men samle på alle disse positive tingene dere gir meg! jeg velger og dele både fortid og nåtid sammen med dere og akter ikke å sette ett filter på meg selv bare fordi jeg tar litt plass, det var jammen på tide at også jeg opptok litt plass her i verden etter og ha vært usynlig og uviktig i så mange år. 

 

Våg og være! 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg eier ikke frykt lenger

Det er klart at ting kan gjøre meg usikker eller nærvøs men jeg har mistet den innebygde angsten som har kuet meg i alle disse årene, ja jeg fikk angst allerede som 5åring.

Jeg frykter på en måte ingenting lenger, jeg har fått så mye erfaring med at ting faktisk løser seg og har sluttet nesten helt med og bekymre meg for fremtiden. Det føles så lettere på denne måten ❤️

Kannesteinen gir meg alltid fred i sjelen <3

Å ha hatt angst over så mange år og plutselig nå slippe denne klumpen i magen og angstanfallene har gitt meg roen til og finne meg selv på ny, den har gitt meg freden jeg behøvde til og finne min plass i verden og få troen på meg selv tilbake igjen. For første gang i mitt liv er jeg faktisk glad i meg selv.❤️

I dag har jeg fått så mange støttende ord og så mange heiarop at jeg er helt satt ut her jeg sitter, jeg fatter ikke hvordan det er mulig og være så heldig som jeg! Åpenheten er noe jeg aldri kommer til og angre på og det rammer meg dypt når selv pårørende kontakter meg og sier at jeg gir dem noe med dette, det gir alt mening! ❤️

Jeg er ikke lenger redd for og være meg selv, vise innsiden av livet og fortelle dere om hvordan det har vært og er og være meg, angsten har gitt slipp på meg og åpenheten har forandret meg fullstendig som menneske. Jeg takker hver eneste dag for at jeg får lov og gjøre dette, får lov og leve rusfritt og oppleve hvordan livet egentlig skulle være hele veien. 

Tusen takk for at dere vil dele denne reisen sammen med meg 🌹❤️🌹

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

På veien til ett bedre og sunnere liv!

Det blir litt feil og skrive at jeg er på vei til og få ett sunnere og bedre liv da jeg allerede har ett sunnere og bedre liv etter at jeg kuttet rusen, men ennå  er jeg ikke helt fornøgd med hvordan livsstilen våres henger igjen med usunne vaner og utskeielser! 

Det er ingen hemmelighet at jeg går altfor lite og bilen gjør ikke saken noe bedre, jeg prøver så godt jeg kan og komme meg i aktivitet og venter egentlig bare på denne ryggoperasjonen slik at jeg ser hvordan fremtiden fysisk blir. Ryggen er knekt rett av og det er ett under at jeg i det hele tatt kan gå, så jeg setter pris på all aktivitet jeg faktisk er i stand til. 

Jeg har hele livet hatt spiseforstyrrelser som har i varierende grad påvirket livet mitt, jeg har faktisk vært ned i 45kg og helt opp i 83kg på grunn av medisiner, med andre ord har jeg måttet lære meg og spise igjen etter ruskutt og prøver og spise regelmessig og sunt. Da jeg drakk spiste jeg ca en gang i uken, så alt er med andre ord mye sunnere og mer stabilt nå.

Den siste uken har jeg satt av til meg selv, jeg er ekstremt stresset over dette nye livet jeg skal beherske, alt som skal læres og utføres og alle disse ansvarsområdene jeg aldri har hatt før, jeg har valgt og sette av denne uken til meg selv og det er det beste valget jeg har tatt på lenge.

Pulsklokken er den beste investeringen i min egen helse jeg har gjort!

Det er en balansegang når den psykiske og fysiske helsen skal være på ett bra nivå, kropp og sinn  henger sammen og jeg har lært så ufattelig mye på disse 631 dagene som rusfri. Nå ønsker jeg og gjøre en real innsats for min egen helse, komme i mer aktivitet, spise mer og sunnere mat, føle på en balanse inni meg selv og bli mer snillere når det kommer til egenpleie. 

Prosjektet “Meg” har startet på forunderlige vis og jeg skal selvsagt dele dette med dere, som alt annet i dette rusfrie livet! Håper dere følger meg videre på denne forunderlige reisen mot ett bedre liv, og sunnere sådan. 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Usømmelige bilder av meg ute – Dette er min historie og fortelle, ingen andre.

God morgen alle sammen!

Håper dere har sovet godt for jeg har sovet som ett barn og jeg tror det har med hva jeg faktisk våget og gjøre i går kveld. Isteden for og gå og gruble på hvordan slike bilder kan bli brukt imot meg så valgte jeg og snu situasjonen. Det er sikkert mange slike bilder der ute av meg i aktiv rus og jeg må bare konfrontere dem med det samme.

Innlegget er her:

https://monicavederhus.blogg.no/usommelige-bilder-av-meg-selv-pa-avveie-jeg-tar-makten-tilbake.html

 

Det har aldri vært noen hemmelighet at jeg har rusa meg, det har jeg vært helt klar på ifra første stund, men slike bilder gjør alt veldig virkelig. Jeg har selv ikke postet bilder av meg selv i aktiv rus og den enkle forklaringen er at jeg ikke eier noen slike bilder selv, og egentlig er jeg litt glad for det i dag.

Slike bilder som blir tatt av deg når du ikke selv er klar over det kan gjøre store skader, nå tenker jeg ikke på meg selv fordi slike bilder bare konstaterer det jeg selv har sagt , men det finnes så mange der ute som får livene sine ødelagt på grunn av slike bilder og verre. 

 

Ryggen min er rak men selvsagt er det flaut og legge ut bilder av meg selv i den tilstanden jeg var i. Man kan jo se at dette ikke er ett friskt menneske og når jeg ser det nå i ettertid med edru øyner så ser jeg selv galskapen. Aldri igjen skal jeg synke så lavt at jeg krenker meg selv på den måten.

 

Bildet bare konstaterte for meg at jeg har gjort det riktige valget, jeg fikk faktisk bare rusen enda mer oppi halsen og jeg håper det varer for alltid. Det føles godt og ha kommet til ett punkt der jeg våger og ta disse oppgjørene, fordi det vil komme mange. Jeg har levd ett liv på kanten av hva som er “Normalt” men jeg akter og ikke la meg skremme lenger. 

 

Ønsker dere alle en fortreffelig torsdag! masse kjærlighet ifra meg til dere.

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Usømmelige bilder av meg selv på avveie – Jeg tar makten tilbake

Jeg ble oppmerksom på bildene på en facebookprofil til noen som har stått meg nær igjennom hele min ruskarriere og som jeg vet kommer til og bruke alt imot meg for og ødelegge, det er slik det alltid har vært og isteden for og gå og gnage og få angst så velger jeg herved og poste bildet selv. Jeg eiger min historie, jeg velger og ta kontrollen før den er utav mine hender og her er det. 

 

Jeg har valgt og være åpen og ærlig og jeg vet at det finnes masse bilder av meg der ute som har blitt tatt igjennom 18år med rusmisbruk, jeg vet dem finnes der ute men jeg frykter dem ikke. Her er jeg i kjent stil, ja faktisk så er jeg en “kabber” på fest, det verste med det hele er at jeg også pisset meg ut når jeg sov og det sier litt om hvor lite kontroll jeg selv hadde. Ikke en gang blæren klarte jeg og kontrollere. 

 

Isteden for og gå og være redd for at disse bildene skal komme ut på feil måte, velger jeg nå og poste dem selv. 

Jeg står for fortiden min, men den får ikke betegne hvem jeg er i dag. Den jenta dere ser på bildet var alvorlig syk. Dere ser rusmisbruk og hva det kan gjøre med mennesker, og aldri igjen skal jeg være den stakkarslige jenta der. Ikke lar jeg meg kontrollere av noen lenger heller, jeg tar tilbake makten. 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Rusen gjør deg blind, men nå kan jeg se alt helt klart og det er vakkert.

Nå er jeg hjemme etter tidenes gruppemøte med etterverngruppa våres! det er en mening med alt jeg gjør, det blir jeg bare mer og mer sikker på. På slike dager får jeg bekreftelsen jeg trenger. 

Dette har vært den rareste dagen på lenge, telefonen har holdt stille og jeg har fått tid til og gjøre alt jeg trenger for og ha det bra med meg selv, jeg har til og med laget meg frokost! helt til meg selv, etter og ha tatt meg en lang dusj før jeg “satt” meg på hjemmekontoret mitt og fikk jobbet masse. Alt går som det skal, og inni meg venter jeg bare på en smell. (katastrofetankene)

Det går lang tid mellom slike dager så nå bare nyter jeg at alt bare flyter, nyter at ingenting er anstrengt og lader opp til neste bølge av utfordringer, for jeg vet dem kommer. For meg handler livet om og være tilstede i nuet, nyte av alt vi har klart og ikke fokusere på disse tingene vi ikke kan forandre, det har gitt meg en sjelefred jeg ikke ønsker og bytte ut med noe annet i hele verden og har gitt meg en mening og en gnist jeg alltid har manglet.

I 18år har jeg hatet meg selv og alt jeg har stått for, i 18år har jeg prøvd og destruere alt rundt meg og meg selv, først etter at jeg la ansvaret der det hørte hjemme klarte jeg og ta grep og forandre meg selv, ansvaret var mitt i alle disse 18årene men jeg var ikke istand til og se det selv.

Å sitte i førersetet av mitt eget liv etter så mange år uten kontroll føles helt vanvittig, at jeg selv eier min egen rusfrihet, at jeg for første gang har noe jeg virkelig mestrer og får til, det gjør meg til ett komplett menneske igjen.

 

Rusen gjør deg blind, men nå kan jeg se alt helt klart og det er vakkert.

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Korona har ødelagt mange ord, også “hjemmekontor” vil alltid minne oss på pandemien

Det er mange ord som er “ødelagte” for alltid og vil i lang tid minne oss på denne perioden vi har vært og er igjennom. Jeg har aldri selv brukt ordene: karantene, isolasjon, pandemi, smittesporing før denne pandemien, nå er det en del av språket våres og mange av ordene vi til daglig bruker ligger det en negativ ladning bak.

Jeg har også bitt meg merke i at ordet “hjemmekontor” også har fått denne negative undertonen når noen sier det, om dem sier at dem har sittet på hjemmekontor over lang tid eller jobber ifra hjemmekontoret sitt så merker man hvor slitne folk er av og ikke få lov og være så sosiale som vi pleier.

Mitt eget lille hjemmekontor! <3

Pandemien har forandret oss, både i språk men også hvordan vi forholder oss til andre mennesker og jeg tror vi kommer til og sette ekstra pris på det sosiale liv når den endelig har sluppet taket i oss, det handler bare om å ha is i magen og klare og holde ut litt lenger. 

I dag har jeg satt meg på mitt eget hjemmekontor midt i stuen, jeg har kaffekoppen foran meg og har tvunget meg selv til og sette meg ned og jobbe litt, jeg tenker at jeg aldri kunne sittet slik om jeg faktisk satt på ett vanlig kontor med mennesker rundt og prøver å plukke frem det positive med og sitte her på hjemmekontoret mitt. Egentlig er det litt kos og kunne jobbe hjemmefra og alt er faktisk ikke så negativt i denne pandemien.

Snart er dette over og vi kan gå tilbake til og klemme hverandre igjen, vi kan gå på de festene vi har lyst til og vi kan samles i gata igjen, alt dette kan vi gjøre snart så lenge vi bare holder roen en liten stund til. Tankene mine går til dem som er mer rammet enn meg selv, vi har faktisk ingen og miste.

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Dramatiske netter!

WOW! for en natt! 

*trekker pusten og prøver og riste av meg tidenes mareritt* 

Underbevisstheten min jobber på spreng og på tross av at jeg holder alle følelser og tanker rundt operasjon på avstand så viser det seg igjen i helt elleville mareritt om alt som kan gå galt, jeg ser på det som ett sunt tegn selv om det er fryktelig ubehagelig.

Det er lenge siden jeg tok avgjørelsen om og gjennomføre operasjon om jeg fikk muligheten til det, jeg bestemte meg faktisk om å tviholde på den følelsen jeg hadde før jeg fikk noen valg, denne magefølelsen om at operasjon er den riktige avgjørelsen og tenker og ikke bakke unna nå. 

Filteralarmen går amokk

Det er mange følelser som suser rundt når det kommer til akkurat dette, det er 630 dager siden ulykken som kunne tatt livet mitt og først nå ser jeg en avslutning. Jeg har kjempet meg opp på beina igjen etter å ha knekt ryggen rett av, jeg har gått igjennom en heftig kur med steorider mot en blodsykdom og 4 cellegiftkurer, jeg har gått ifra og ta daglige blodprøver, flere beinmargsprøver og kontroller flere ganger i uka til og faktisk være friskmeldt. Fy faen for en reise! 

Jeg kjenner jeg blir helt på gråten når jeg tenker på at snart kan dette kapittelet lukkes for så og åpne ett helt nytt, og jeg ANER ikke hva jeg går til. Jeg bare kjenner på meg at dette er riktig, magefølelsen sier at jeg kommer til og bli smertefri i fremtiden og det er faktisk det eneste som betyr noe. 

Nå prøver jeg og riste av meg nattens dramatikk og gjøre meg klar for denne nye onsdagen! Jeg holder alle tanker på avstand til den dagen jeg står der klar for den store operasjonen og lever livet mitt i mellomtiden slik jeg alltid har drømt om og leve. 

Loen i sommer <3 *drømmesegtilbake*

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Familietid og frivillig arbeide!

I dag har vi hatt familietid og laga middag og sett film med svigerfar ❤️ Jeg så nesten en hel film uten og sjekke telefonen! All fremgang er fremgang!

Jeg husker ikke sist jeg klarte og slappe av på denne måten!

Midt i seansen ble jeg ringt av Bakeriet på Bryggja og hentet en hel kasse med bakevarer som vi har vært rundt med ❤️

Alle disse mulighetene som har åpnet seg med rusfriheten ❤️ Jeg er så priviligert og heldig!


Å prioritere seg selv litt de siste dagene har vært som balsam for sjelen ❤️ Ha en riktig god natt kjære lesere ❤️

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

50/50 er prognosene – brakk ryggen rett av

I dag har jeg fått noen litt nedslående nyheter rundt ryggoperasjonen da jeg har lest meg opp og prøvd og finne ut hvordan det har gått med andre som har tatt samme operasjon, mange forteller at dem etter operasjon ble som før igjen men i dag snakket jeg med legen på Haukeland og han ga meg 50/50 sjanse for at det ville bli bedre. 

Han ba meg ikke planlegge livet rundt dette og fjerne disse 2 platene og 9 skruene men jeg skal ærlig innrømme at det er vanskelig og ikke tenke på det, det er tross alt bare min andre gang jeg gjør noe slikt og det verste jeg vet er sykehus. 

Jeg skulle med andre ord ikke ha for høye forventninger til og på mirakuløst vis bli helt fin igjen, smertefri slik jeg har drømt om lenge nå. Jeg prøver som alltid og ikke ta sorgene på forskudd men merker at jeg ble litt skuffet over innholdet i denne viktige samtalen jeg har ventet så lenge på. Neste blir operasjon og jeg håper så inderlig at jeg omsider kan leve livet mitt slik jeg ønsker det. 

 

 

Litt nedfor, litt skuffet og egentlig bare litt redd for det jeg skal igjennom om det ikke en gang fungerer. Jeg er glad min kjære kommer snart fra jobb! 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share