WOW! for en natt! 

*trekker pusten og prøver og riste av meg tidenes mareritt* 

Underbevisstheten min jobber på spreng og på tross av at jeg holder alle følelser og tanker rundt operasjon på avstand så viser det seg igjen i helt elleville mareritt om alt som kan gå galt, jeg ser på det som ett sunt tegn selv om det er fryktelig ubehagelig.

Det er lenge siden jeg tok avgjørelsen om og gjennomføre operasjon om jeg fikk muligheten til det, jeg bestemte meg faktisk om å tviholde på den følelsen jeg hadde før jeg fikk noen valg, denne magefølelsen om at operasjon er den riktige avgjørelsen og tenker og ikke bakke unna nå. 

Det er mange følelser som suser rundt når det kommer til akkurat dette, det er 630 dager siden ulykken som kunne tatt livet mitt og først nå ser jeg en avslutning. Jeg har kjempet meg opp på beina igjen etter å ha knekt ryggen rett av, jeg har gått igjennom en heftig kur med steorider mot en blodsykdom og 4 cellegiftkurer, jeg har gått ifra og ta daglige blodprøver, flere beinmargsprøver og kontroller flere ganger i uka til og faktisk være friskmeldt. Fy faen for en reise! 

Jeg kjenner jeg blir helt på gråten når jeg tenker på at snart kan dette kapittelet lukkes for så og åpne ett helt nytt, og jeg ANER ikke hva jeg går til. Jeg bare kjenner på meg at dette er riktig, magefølelsen sier at jeg kommer til og bli smertefri i fremtiden og det er faktisk det eneste som betyr noe. 

Nå prøver jeg og riste av meg nattens dramatikk og gjøre meg klar for denne nye onsdagen! Jeg holder alle tanker på avstand til den dagen jeg står der klar for den store operasjonen og lever livet mitt i mellomtiden slik jeg alltid har drømt om og leve. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share