Det er mange ord som er “ødelagte” for alltid og vil i lang tid minne oss på denne perioden vi har vært og er igjennom. Jeg har aldri selv brukt ordene: karantene, isolasjon, pandemi, smittesporing før denne pandemien, nå er det en del av språket våres og mange av ordene vi til daglig bruker ligger det en negativ ladning bak.
Jeg har også bitt meg merke i at ordet “hjemmekontor” også har fått denne negative undertonen når noen sier det, om dem sier at dem har sittet på hjemmekontor over lang tid eller jobber ifra hjemmekontoret sitt så merker man hvor slitne folk er av og ikke få lov og være så sosiale som vi pleier.
Pandemien har forandret oss, både i språk men også hvordan vi forholder oss til andre mennesker og jeg tror vi kommer til og sette ekstra pris på det sosiale liv når den endelig har sluppet taket i oss, det handler bare om å ha is i magen og klare og holde ut litt lenger.
I dag har jeg satt meg på mitt eget hjemmekontor midt i stuen, jeg har kaffekoppen foran meg og har tvunget meg selv til og sette meg ned og jobbe litt, jeg tenker at jeg aldri kunne sittet slik om jeg faktisk satt på ett vanlig kontor med mennesker rundt og prøver å plukke frem det positive med og sitte her på hjemmekontoret mitt. Egentlig er det litt kos og kunne jobbe hjemmefra og alt er faktisk ikke så negativt i denne pandemien.
Snart er dette over og vi kan gå tilbake til og klemme hverandre igjen, vi kan gå på de festene vi har lyst til og vi kan samles i gata igjen, alt dette kan vi gjøre snart så lenge vi bare holder roen en liten stund til. Tankene mine går til dem som er mer rammet enn meg selv, vi har faktisk ingen og miste.
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share