I dag har jeg brukt mye tid i bil kjørende og fikset ting, jeg har hatt god tid til og reflektere og ta innover meg helgen. I dag har det vært ekstremt deilig og bare være meg selv uten denne angsten og dette konstante presset, jeg har gått med det i flere uker nå og nå når det endelig er over så kjenner jeg hvor mye det har kostet meg. Jeg har tenkt på noe døgnet rundt og gruet meg.
I dag har det rett og slett bare vært godt og være meg! enkelt og greit!
Jeg gikk på lekteren i Måløy og tok noen bilder i det fine været og jeg kjente denne roen jeg alltid får der, etter at jeg mistet en nær venn på havet var dette en gang i tiden mitt fluktsted, jeg følte på en måte meg i kontakt med vennen min når jeg satt her og gråt og savnet han. Han ble aldri funnet dessverre.
Mange ganger har jeg brukt dette stedet til å finne freden men jeg har også ett titalls gode minner ifra dette stedet, der man ikke var edru for og si det slik. Det er rart hvordan slike steder bringer frem minner.
Etter at jeg hentet min kjære på jobb tok vi en real storhandel slik at vi slipper og handle hver dag, det er billigere slik og langt enklere! anbefaler alle og gjøre det samme.
Både start og slutt på samvær med barna mine har alltid vært det samme, vi har klemt hverandre av gleden av og se hverandre igjen etter lang tid og tatt farvel med en klem og visst i bakhodet at det blir en stund til neste gang. Klemmene har blitt en del av tilknytningen våres, våres bånd har blitt sterkere av denne fysiske delen, nå er det over 2år siden jeg fikk klemme mine egne barn og jeg kjenner at dette har gjort noe med forholdet våres.
Jeg er ingen klemmer og kaster meg ikke rundt halsen på hvem som helst, jeg merker også at denne avstanden har vært ett godt avbrekk for meg med sosial angst, denne avstanden har vært god fordi jeg ikke hele tiden må forklare meg selv når jeg ikke ønsker denne kontakten. Nå endrer tidene seg og alle disse restriksjonene blir lettet på, vi går smått om sen tilbake til slik vi hadde det før.
I morgen skal jeg møte barna mine igjen! det kribler i kroppen og jeg har sendt melding og spurt om det i morgen er lovlig og klemme hverandre, jeg føler jeg må spørre om slikt, jeg er jo ikke deres mor i den forstand lenger. Jeg føler at jeg må føye meg etter deres regler og vise respekten ved og spørre om slike ting.
Jeg så på tv da Norge åpnet igjen, galskapen i de store byene når tusenvis av mennesker samlet seg i trange rom igjen og det var som om pandemien med ett var glemt. Det eneste jeg tenkte på var at jeg kanskje får lov og klemme barna mine igjen, etter over 2år uten denne fysiske kontakten som er så viktig.
Vi har heldigvis fått lov og være sammen med barna under pandemien. Bare i starten ble samværene avlyst og jeg gikk ett halvt år uten barna.
Jeg tenker at jeg fortsetter og holde avstand, spriter hendene mine og tar hensyn til alle rundt meg, jeg tenker at jeg lever som om pandemien er like alvorlig som før, på tross av at Norge har åpnet opp igjen. Det er faktisk lov og bruke huet!
Det eneste jeg nå drømmer om er og få lov og klemme barna mine, være sammen med dem og knytte båndene slik vi har gjort i 13år. Å være mor på avstand under pandemien har preget livet, men det har vært viktig og ta hensyn til hverandre og sette sine egne behov etter andres, jeg har valgt og ikke klemme barna mine for og beskytte dem og familien deres, jeg har valgt og avstå ifra og kaste meg rundt dem og klemme dem hardt for og vise at jeg respekterer dem. Det har vært tøft og uvant, men jeg har gjort det av kjærlighet og i morgen håper jeg at jeg får lov og ha dem i armene mine igjen.
Å vise respekt for andre, ta hensyn og oppdatere seg på nye regler har vært viktig for oss. Vi føler at vi har gjort våres del for og være trygge. Det har kostet, men i morgen er det hele verdt strevet.
Jeg syns også det er flaut at det første folk gjør når Norge åpner er og feste løst, sloss som faen og oppføre seg som apekatter når så mange har blitt preget av denne pandemien og opplevd store tap!
Jeg føler jeg har tatt ett oppgjør med fortiden, jeg har lagt alt på bordet og jeg har måttet konfrontere det hele på en helt vanvittig måte. Jeg har laget ett foredrag om omsorgssvikt vold og utrygghet og fortalt alt høyt for første gang i mitt liv, nå er jeg en åpen person men før har jeg hatt en tykk vegg rundt meg og aldri sluppet noen inn, selvsagt er dette skummelt.
I dag våknet jeg med en merkelig følelse inni meg, denne engstelsen og nærvøsiteten var borte og for første gang på mange uker kunne jeg slappe av. Jeg er ikke vant med og ikke grue meg til dette foredraget og nå når det er overstått er kroppen fortsatt i beredskap.
ALT har handlet om dette foredraget, jeg har pustet og åndet det i flere uker og det har ikke gått helt opp for meg at det er overstått for denne gang. Det blir flere ganger men denne gangen vet jeg hva jeg går til, jeg kan gjøre justeringer på det jeg ikke ble fornøgd med og jeg kan plusse på det jeg ønsker og ta med.
I dag skal jeg prøve og komme på plass her hjemme igjen og ta innover meg dette jeg har vært med på! dagen er fullbooket og jeg gleder meg til morgendagen da jeg omsider kan klemme barna mine igjen!
Jeg ønsker dere alle en fin mandag og jeg vil takke dere for støtten og styrken dere gir meg! dere er helt uvurderlige for meg!
Det er søndag kveld i heimen og den faste tradisjonen om bingo har blitt brutt. For det første har jeg sove på sofaen siden vi kom hjem og for det andre tenker jeg vi har vunnet nok denne helgen! vi plasserte ut både ting jeg har fått og gevinstene vi kapret med oss hjem og som dere ser så kan det bli for mye av det gode!
Jeg tenker vi har fått maksimalt utav denne helgen, vi er proppa og holder oss godt plasserte her hjemme i sofaen i kveld, det har vel aldri vært så godt og komme hjem som denne gangen og da vet du at du har tatt det heeelt ut!
Det er som alltid etter disse reisene så mange inntrykk som skal inn og det vil ta meg en uke og komme til hektene igjen, men i morgen starter hverdagen igjen!
Denne uka blir spennende, og jeg føler at jeg sier det hele tiden. Det skjer store ting som jeg har sett frem til lenge og jeg gleder meg til og dele det med dere! jeg kan love at det aldri blir kjedelig og følge denne bloggen her. Jeg ønsker med dette dere en deilig søndagskveld!
Jeg er degradert til baksetet og tatt en underlig pause i kjøringen, jeg er vant til og sitte i førersetet men må også lære meg og miste kontrollen litt 😂
Hele gjengen i bilen er utslitte! I lange drag er vi fullstendig stille og sitter langt inni egne tanker, det pleier og bli slik etter disse reisene.
Det er alltid godt og komme hjem men denne gangen føler jeg at noe har endret seg med meg, jeg kommer hjem som ett rikere menneske ❤️
Etter at jeg startet prosessen med og lage dette foredraget, dette foredraget hele disse 3 ukene i forveien har handlet om har jeg funnet en tilgivelse i meg selv, ikke bare ovenfor andre men mest av alt for meg selv. Det har åpnet noen dører.
Ved og selv forstå min egen historie er jeg klar til og tilgi meg selv og det er dette jeg har vunnet denne helgen ❤️
Hodet føles som bomull og jeg er for trøtt til og klare og tenke… det er som en fyllesyke bare at man vet man ikke kan være det 😂 det er så mange inntrykk som skal inn på kort tid og det vil gå en uke før jeg har klart og tatt innover meg hvor stort dette har vært. ❤️
Natten har vært turbulent og jeg sovnet ikke før i 3-tiden! Min kjære har sprukket i drømmene i natt så vi er to stk trøtte mennesker på tur 😁
Frukost inntatt og styremøte står for tur før vi kaster oss hjemover! Jeg er helt sikker på at bilturen blir akkurat slik det pleier og være, fullstendig stille og alle sitter i egne dype tanker, for dette er en opplevelse for livet for alle. ❤️
FOR en helg! Og FOR en organisasjon vi er så heldige og få være med i! ❤️ Det er godt det ikke er lenge til neste gang!
Klokka er 1 om natten og det er vanskelig og falle til ro, det er vanskelig og ta innover seg opplevelsene og alle følelsene som har rast igjennom kroppen i hele dag. Det har vært den lengste og korteste dagen i hele mitt liv og jeg har aldri følt meg så lav og høy på samme tid, jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare denne strålingen i kroppen og denne berg og dalbanen jeg har vært med på i dag. Først og fremst kjenner jeg kjærlighet i hele hjertet mitt og på takknemligheten!
Jeg er virkelig verdens heldigste akkurat i dag! jeg har menneskene jeg elsker rundt meg, jeg har alt jeg trenger og på tirsdag får jeg møte barna mine igjen også. Jeg føler at livet byr på så mange goder, ting jeg overhode ikke er vant med og alt føles som ett sirkus! jeg føler jeg lever ett sirkusliv der man bare venter i spenning på neste ting som kommer til og skje.
På mange måter hadde jeg blitt gærn om jeg ikke hadde en blogg, ett sted og fortelle om alle disse helt vanvittige tingene som skjer! for hvem hadde trodd det den gangen jeg lå i en seng og drakk tuborg i mitt eget piss? hvem hadde trodd at det bodde så mye livsgnist i den jenta som holdt på og gi opp? hvem faen hadde trodd at jeg hadde våget og stå foran så mange mennesker og fortelle om mine dypeste hemmeligheter?
Verden er en syk plass og være akkurat nå, jeg kjenner adrenalinet pumper i kroppen, jeg kjenner at hjertet mitt slår og at jeg svever i sengen her, jeg er så glad for at jeg lever! jeg er så glad for alle og enhver som beriker livet mitt og jeg er så glad for at jeg har denne bloggen som jeg kan dele dette med dere på! fy fader jeg er ett heldig menneske!
Tårene henger løst her jeg ligger i sengen sammen med kjæresten min, etter og ha hatt den mest vanvittige dagen noensinne! tårene bare renner og renner og denne gangen av lykke. Jeg er så lykkelig at jeg nesten sprekker her (det er sikkert ikke lov og si når man er en rusavhengig på bedringens vei).
Poenget er at jeg er lykkelig og våger og la meg selv bare være det.
Eg har alltid følt meg så anderledes, heilt ulik andre men no går eg i ett med omgivelsene.
Eg har alltid kjent på en ensomhet og sjølv i ett rom fullt i folk har eg følt meg heilt fullstendig aleine i verden men no kan eg være i ett tomt rom og føle meg omringa av kjærlighet.
Eg har aldri følt meg verdig noke men no føle eg meg verdig nok til og ha det bra inni meg sjølv som igjen gjer at eg kan ta plass i rommet.
Dokke har endra noke i meg, gitt meg trua på meg sjøl og verden rundt og klart og vekke tilliten som har vært død i mange år. Eg er stolt over fellesskapet, eg e stolt over og være ettervernar og eg e stolt over livet eg har fått!
kvart på sju våknet jeg og tok ett blikk på klokken og forstod ingenting! Jeg har sovet bort 3 timer og husker ikke sist jeg sov så tungt. Denne dagen har kostet med andre ord. ❤️
Jeg våknet ett kvarter før middagen, kastet på meg klærne og kastet meg rett i festen og ett herremåltid! ❤️ Her er det ingen tid og sove bort men det gjor godt for kropp og sjel.
I kveld blir det basar! Og som dere ser er vi bekymret for og ikke ha nok gevinster! 😂 givergleden har vært stor og det er gøy og komme hit med fangsten ifra heimbygda ❤️
Jeg er helt nummen i hele kroppen og presset som har regjert meg i 3 hele uker har sluppet taket, jeg kan puste lettet ut, til neste gang. (for det blir en neste gang!)
Det første foredraget noensinne er unnagjort, sannheten er lagt ut der og jeg har aldri følt meg så sårbar og naken som i det øyeblikket jeg sa alle disse ordene høyt. Jeg har vokst noen cm i dag.
Å si at dette ikke var noe og grue seg til ville være å servere dere en saftig løgn, jeg er faktisk glad for at nervene tok meg og skjerpet meg. Jeg klarte og holde roen og felte ikke en eneste tåre igjennom disse 45 minuttene i fokus. Jeg har vel aldri vært lengre unna min egen komfortsone men jeg er klar til og gjøre det igjen!
Igjennom livet har jeg falt og reist meg så mange ganger at jeg har mistet tellingen, jeg har gjort så mange ting jeg angrer på men nå føler jeg en helt annen rus inni meg, jeg er ruset på livet og alt jeg kan få utav denne tilværelsen sammen med mennesker som vet hva jeg snakker om.
Først nå kan jeg begynne og nyte hotellet, nyte selskapet og nyte livet igjen! jeg føler at alt har stått på vent og jeg har aldri i mitt liv vært mer ødelagt av nerver som i dag, dette viser at man klarer akkurat det man vil så lenge man tråkker til og gjør sitt beste! Fy fader jeg er stolt!
